Pappa bruker alltid fortiden min mot meg. Har sagt at det er sårende, men det blir bare verre

[AnonymBruker]

Jeg har gått noen år til psykolog og i perioder vert innlagt grunnet psykisk sykdom. I forbindelse med dette har jeg gjort mye jeg angrer på om som jeg aldri ville gjort igjen. Nesten hver gang jeg snakker med pappa bruker han disse tingene mot meg, spesielt dersom vi diskuterer. Han kan si ting som "du er jo alvorlig psykisk syk, du skjønner ingenting selv" og "det er ikke normalt, det tror du bare fordi du er psykisk syk".
Nesten uansett hva vi snakker om så blander han inn min psykiske diagnose og ting jeg har gjort tidligere på grunn av den.

Han tror også at jeg lyver til han selv om jeg aldri har gjort det tidligere. Jeg har forståelse for at det kan være tungt og vanskelig å være pårørende til noen som er psykisk syk, men det er også veldig sårende for meg at han er på denne måten og at han sier slike ting. Dette har jeg sagt til han, men det har egentlig bare forverret seg fra hans side til tross for at jeg fungerer veldig godt i hverdagen og på jobb. Det virker som at han ikke klarer å komme seg videre og har tatt på seg som oppgave å minne meg på alt det grusomme jeg har vært igjennom tidligere. 

Hva kan jeg gjøre og si videre nå når det ikke hjelper å snakke med han og prøve å forklare at det sårer?

Anonymkode: 4bed3...9ba

[Antoinette]

Begrens kontakten. Noen folk vil bare ikke skjønne og din far tar deg ikke på alvor.  Det er dessverre lite å gjøre med sånne folk.

[Gjest AthenaRavenLuna]

Gjør deg selv en tjeneste og kutt ham ut av livet ditt, jeg gjorde det med min far aldri angret ett sekund.

[AnonymBruker]

Han psyker deg ut bevisst. Ikke rart at du ble psyk hvis det er dette du har vokst opp med.

Anonymkode: c15df...2a9

[AnonymBruker]

Kutt han ut. Det blir så mye bedre.

Anonymkode: 7db21...edf

[AnonymBruker]

Smell i med at han har med å lese seg opp litt om psykdommen din, og forklar at hans måte å snakke til deg på ikke gjør den bedre. Vil han være den som blir skyld i at du blir dårlig igjen? 

Så sier du at om han ikke slutter ønsker du ikke å snakke mer med ham. Vær deretter konsekvent med å gå bort fra samtalen om han gjentar seg.

Anonymkode: 182c1...1bd

[AnonymBruker]

Den eldre generasjonen kan ikke like mye om psykisk sykdom som de som er unge i dag. Jeg husker da en venninne ble lagt inn på psykreatisk, og min mor prøvde å hjelpe meg å takle det. Hun sa at jeg måtte støtte, men at jeg aldri måtte tro at man kunne bli frisk, blandet annet 🙄 Det tok litt tid før jeg skjønte at både hun og andre voksne (50 år +) rundt meg kunne svært lite om dette. 

Dersom du fortsatt har kontakt med tidligere behandler, ville jeg kanskje avtalt møte med den og din far, slik at dere sammen kan forklare mer. Sannsynligheten for at din far kan for lite er stor. Ev. snakke sammen med fastlegen din (ofte har de respekt for leger, og lytter bedre til dem enn barna sine, som de gjerne glemmer at er blitt voksne). 

Ønsker deg lykke til! 

Anonymkode: ab187...1fb

[Silva Pluvialis]

Vil anbefale å ta han med til psykologen om du fortsatt går i behandling 😊

[Sunnys]

Kan jeg spørre hvor gammel du er? Kanskje du kan invitere han med til psykologen din, så kan dere snakke om dette? Det er ikke greit at han snakker slik til deg. Du er ikke diagnosen din.