Hva er galt med foreldre som lar barna bli overvektige allerede fra småbarnsalder?!?

[Olsen]

Det er mange ulike forklaringer og overlappende årsaker til overvekt. Jeg blir også oppgitt av enkelte foreldre, blant annet dem som ikke stopper matinntaket når det er unormalt høyt. Jeg har en bekjent som har et barn som begynner å bli vel stor. Barnet har stor apetitt. Foreldrene er "glad han spiser alt". Det gjør han- ikke kresen. Men han spiser like mye som en voksen mann.  

Andre igjen synes at kos betyr mat- helst chips, peanøtter, sjokolade og cola.

Atter andre er genetisk disponert, og vil krangle med energiintak og vekt hele livet.

Kombinert med mye stillesitting og kjøring til/fra alt mulig må energiintaket hope seg opp i kroppen.

Jeg synes det er trist med barn som er tunge tidlig i livet. Det er heldigvis litt større fokus på det, men man risikerer å fornærme noen foreldre. 

 

 

[AnonymBruker]

Just now, Olsen said:

Det er mange ulike forklaringer og overlappende årsaker til overvekt. Jeg blir også oppgitt av enkelte foreldre, blant annet dem som ikke stopper matinntaket når det er unormalt høyt. Jeg har en bekjent som har et barn som begynner å bli vel stor. Barnet har stor apetitt. Foreldrene er "glad han spiser alt". Det gjør han- ikke kresen. Men han spiser like mye som en voksen mann.  

Andre igjen synes at kos betyr mat- helst chips, peanøtter, sjokolade og cola.

Atter andre er genetisk disponert, og vil krangle med energiintak og vekt hele livet.

Kombinert med mye stillesitting og kjøring til/fra alt mulig må energiintaket hope seg opp i kroppen.

Jeg synes det er trist med barn som er tunge tidlig i livet. Det er heldigvis litt større fokus på det, men man risikerer å fornærme noen foreldre. 

 

 

Ja foreldre får bare bli krenket og fornærmet da, bryr meg null, men barna deres må få slippe å få ødelagt livene sine i verste fall, pga sine foreldre, akkurat på samme måte som barn må få slippe å få ødelagt livene sine pga psykisk/fysisk mishandling og seksuelle overgrep, og det finnes ingen unnskyldninger!

Anonymkode: b8a6c...d64

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har basert på standen og spørsmålet om hva som er galt med foreldre som lar barna spise seg feite, på utallige observasjoner av feite barn, ofte med ditto overvektige foreldre..

Alle foreldre?! Kun foreldre med overvektige barn, som sagt..

Artikkelen påpeker og understreker akkurat det samme som du og jeg kan se overalt på gata..

Anonymkode: b8a6c...d64

Alle foreldre som har erfaring what so ever. 

Anonymkode: cbf06...87c

[AnonymBruker]

Her var det mange på sin høye hest. Jeg har tre barn, to er helt normalvektige/slanke, og den mellomste har vært overvektig i flere år nå. Hva vi har gjort galt som foreldre? Tja, jeg vet ikke, for vi har alltid vært en sunn familie som går mye på turer i skogen, spiser grovbrød og sunne middager, handler kun inn en moderat mengde godteri på lørdager, og vi voksne er også normalvektige. Men barn er individer, ikke kun et produkt av foreldre, og vår sønn har alltid slitt mer sosialt enn de andre og hatt selvtillitsproblemer, til tross for mye kjærlighet og oppbacking hjemmefra. Han har en tendens til å bruke mat som trøst eller avkobling, og sliter med å slutte å spise når han er i gang. 

Det er veldig lett å si at "hadde det vært mitt barn hadde jeg nektet ham å spise", og noe helt annet når man er i situasjonen. Man må trå forsiktig, og ønsker ikke å påføre barnet enda mer skam og skyldfølelse slik at problemet bare blir verre. Man kan heller ikke kontrollere barnets inntak hele tiden, som når han kommer hjem en time før oss om hverdagene (da spiser han gjerne tre-fire brødskiver, mens søsknene spiser én), eller når han er i bursdagsbesøk eller hos kompiser. Overvekt er ofte et komplisert følelsesmessig problem, og ja, vi prøver å finne gode løsninger, men nei, det er ikke lett når det er et ganske sårbart barn det er snakk om.

Så vær så snill, ro ned pekefingeren. Du aner ikke alltid hva som foregår i en familie, eller hvilke årsaker som ligger bak et barns overvekt. Å sammenligne det med seksuelt misbruk, er direkte stygt.

Anonymkode: 25989...e4c

[AnonymBruker]

Søsteren min sine barn er blitt overvektige. Det er veldig trist egentlig, fordi de har andre utfordringer i tillegg, som gjør at de er utsatt... Mobbeproblematikk, etc. 

Men her vil jeg si at det blir fanget opp! Både lege, helsesykepleier og andre fagfolk forsøker å veilede foreldrene og barna, og de gjør noen grep. I starten tok foreldrene det ikke på alvor, de var sinte og følte seg angrepet. Men når de roet seg litt, og fikk tenkt seg om så har de gjort grep. 

Jeg håper det ordner seg for barna. Det er nok porsjonsstørrelse og tilgang til snop i godteskuffe som er problemet. De har ikke helt konsept om hva en normal porsjon består av. Godteskuffe forsvinner ikke... For de kan jo ikke bare "kaste alt" (har handlet mye fra Sverige... Er vel heller en godtereol) inaktivitet i familien er også et problem. Liker ikke å være ute, glad i stillesittende aktiviteter. Begynner å bli tungt og vondt å bevege seg.... En Ond sirkel. 

Jeg som søster er kjempeglad for at de endelig skjønner, og at de har begynt å begrense litt. De får hjelp fra ernæringsenhet på sykehuset. Jeg føler jeg ikke har kunnet kommentere dette i det hele tatt før, fordi det har vært et sårt tema. Moren er også overvektig, og er nå begynt å ta grep sammen med barna. 

Anonymkode: b62c4...2a8

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er så utrolig mange fordommer her at jeg rett og slett blir litt uvel. Det fantes overvektige barn før også. Husker godt vi hadde noen veldig store barn da jeg gikk på skolen for ørten år siden. Forskjellen er vel at det har blitt flere av dem. I takt med at lek og utemoro er byttet ut med tv spill og data, og hjemmelagd mat er byttet ut med halvfabrikat og ferdigmat, har også antall overvektige økt. Vi er en familie på fire. Jeg er overvektig, mannen er på grensa til undervektig. Eldstemann er sånn som spiser likt hele året, men han vokser bare i perioder. Så derfor er han smålubben rett før han får et vokserapp. I de periodene ligger han akkurat på grensa til overvekt. Men så skyter han i været, med 4-6 cm i slengen, og blir en lang og slank unge igjen som er godt innenfor normal bmi. Minstemann er så tynn at du kan telle ribbena hans. De får samme maten, samme tilgang til alt som både er sunt og usunt. 

Pga ulike andre helseproblemer, har vi vært under tett oppfølging av helsestasjonen. Så fort eldstemann har nærmet seg overvektig på bmi, så gnåler de om kostholdsveiledning som er obligatorisk for alle foreldre med overvektige barn. Skulle tro de snart hadde lært seg hvordan han vokser nå. Her serveres ikke sjokoladepålegg feks. Mat først, søtsaker etterpå om man skal ha. Sjokoladepålegg er godteri, ikke mat. Vi elsker vegetarmat og grønnsaker, så maten er heller ikke usunn. Men helsestasjonen følger med og passer på, og sier fort fra om unger er overvektige. Så å si at de ikke bryr seg, stemmer ikke. Men de kan ikke tvinge folk til å endre seg heller. Og det er ikke alle som har noe å endre. Allerede da jeg fullammet, gnålte de om at babyen var overvektig liksom. Fikk beskjed om å nekte han pupp på nettene da han var tre mnd gammel. 

Anonymkode: 36217...9a4

Dette! Helsestasjonen reagerer helt omvendt mot meg når jeg tar det opp fordi jeg selv er nesten undervektig, helsepersonell er alt for farget av egne fordommer om at jeg er sunn fordi jeg er tynn og du er det ikke fordi du er tykk og lar det farge rådene sine. Vi får ingen tilbud om kostholdsveiledning, ikke for at det er der problemet ligger uansett for jeg kan faktisk mye om kosthold, men jeg føler jeg får hat mot meg om at jeg er en mobber som misliker overvektige omtrent når jeg vil ta tak i datterens overvekt...

Anonymkode: 1e4d3...70b

[AnonymBruker]

Til de som roper "ikke la barna overspise på vanlig mat, da vel". 

Har dere barn selv? Barn gamle nok til å smøre sin egen mat? 

For jeg har tre barn. Tre slanke barn. Noen ganger kan et barn spise et halvt knekkebrød til frokost og det samme barnet kan spise en enorm lunsj i barnehagen. Vi henter barnet og de ojer seg over tre porsjoner med fiskegrateng. Hjemme til middag vil ikke barnet ha noe, og spiser bare litt og forsvinner fra bordet. Barnet spør ikke om mat før til kveldsmat og må har sulten slått inn og barnet spør om mer mat, mer mat, mer mat. 

Ut fra størrelse, vekt og aktivitet så skjønner jeg at jeg har et barn med både varierende apetitt og god aktivitet. Så skal jeg si "Nei, det er nok" etter det jeg anser som nok til en porsjon? Skal barnehagen begrense også, når de ikke vet hva barnet spiste til frokost? 

Er det slik man er en supermamma, fordi dersom jeg ikke gjør noe med dette som tilsynelatende fungerer godt (med har ofte store og  mange porsjoner) så har jeg feilet hvis barnet en dag legger på seg, fordi porsjonskontroll er en del av å være god mor? 

Enn så lenge så velger jeg å gi brødskive nr 4 til frokost med dagens andre store glass melk, selv om jeg vet barnet spiste godt til kvelds. Og selv om jeg vet at er ingen automatikk i om det vil bli spist mye eller lite til lunsj i barnehagen. Søt jeg vet etter å ha fulgt litt med er at det jevner seg ut over en uke. Men det er ikke lett å beholde den oversikten når barnet begynner å besøke venner mer og mer, går alene til fotballplassen med venner (forbi butikker), flere ansatte på Sfo, skole og alt kan gjør det mer vrient å følge med om barnet øker totalmengde eller ei. 

Så når svikter jeg, mor til slank og periodevis superoverspiser? Hver gang jeg gir brødskive nr 4 eller pannekake nr 5? Hver gang han får skål nr 3 med gryterett eller skraper tallerken for ovnspakt laks og stekte grønnsaker for tredje gang? Eller hver gang jeg lar ham gå bra bordet etter p ha spist tre halve munnfuller og sagt at han er mett, de gangene han ikke vil ha frokost, de gangene jeg ikke skjeller ut personalet som sier at han nektet å spise noe til lunsj i dag i barnehagen? 

Eller svikter jeg ikke før ungen er synlig lubben? 

Er det da barnevernet må komme, er det nå det kan skrives på lista over "omsorgssvikt" hos hver tredje person i denne tråden? 

Anonymkode: f6395...971

[AnonymBruker]

Dette er vel livsstilsorientert.

Feite foreldre med dårlige vaner får feite barn. Jeg mener det er omsorgssvikt. At voksne lar seg selv være sykelig overvektig er et eget valg, å utsette barna for det burde de hindres i.

Anonymkode: 9bec5...edb

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har et overvektig barn, å for alle dere som kommenterer her og «vet» bedre og skriker omsorgssvikt i hytt og pine så vil jeg si at det er langt enklere å se ned på noen som du mener gjør noe galt enn å sette seg inn i situasjonen. 

Ja barnet mitt spiser for mye, langt mere enn mange barn på dets alder. Vi har gjort og gjør fortsatt grep i hverdagen for å redusere mengde, porsjoner og veilede til gode valg når det er borte eller på besøk hos venner. Vi forsøker å ha et positivt fokus på hva som er sunt og hva som hører til lørdagskosen. Men mitt barn har kommet i en alder der det er borte på besøk hos venner, jeg sender aldri med det penger, men hos venner får de enten mye snop, penger til å dra på butikken osv og ikke minst is. Alt dette er ting vi må begrense hjemme og det virker å være fri flyt hos mange andre. 

Mitt barn kan ikke spise 3 iser og vaffel, brus og kanskje potetgull på en tirsdag, og gjøre det samme torsdag, fredag og lørdag. Da går det opp i vekt, vi vet dette, jobber med det HELE tiden. Og ja jeg har snakket med foreldrene, barna deres har ikke mitt barns problem så da er det jaggu meg ikke enkelt. Det er ikke noe alternativ at barnet bare skal være hjemme heller.

Fokuserer vi på dette i den grad det foreslås i tråden her kommer vi til å få et spiseforstyrret barn, det kan slå begge veier: enten så spiser det mer eller begynner å kutte ut mat sånn at det også blir et problem. 

Så til alle dere som bruker ordet omsorgssvikt hva annet kan jeg gjøre, som fungerer og retter opp situasjonen? Å jeg vil ha konstruktive svar!

Anonymkode: ea1e5...95a

Det går ikke an å legge skylda på andre for at ungen din er feit. Det som påvirker vekta mest, er ikke de gangene barnet er vekke på besøk til noen, men hva dere gjør til daglig, hjemme.

 

Har selv en perifer bekjent som stadig legger ut bilder av barna og matbilder på sosiale media. Der er det is og smågodt nesten daglig. Er det middag, er det som regel biff, burger eller lasagne eller pizza. Aldri noe sunn mat. Og alltid med chips og saus til. Vedkommende legger til kommentar til sine egne matbilder med "sunn i dag" om det er med en teskje salat på tallerkenen med burger, chips og cola. Når barna får den måten daglig, samt is hver eneste dag, så kan du bare forestille deg hvordan barna ser ut. Iallefall det ene barnet er så overvektig at er blitt kalvbeint og ansikter har forsvunnet helt i alt flesket. Deres mor slet med kraftig overvekt og tok slankeoperasjon, men hjelper lite det når kostholdet er helt forkastelig. Det ER synd på barn som må bruke klær i voksenstørrelse og bli mobbet pga at de er så overvektige og har dumme foreldre som ikke evner å gi barna ordentlig og sunn mat. 

Anonymkode: 2c520...d0a

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Til de som roper "ikke la barna overspise på vanlig mat, da vel". 

Har dere barn selv? Barn gamle nok til å smøre sin egen mat? 

For jeg har tre barn. Tre slanke barn. Noen ganger kan et barn spise et halvt knekkebrød til frokost og det samme barnet kan spise en enorm lunsj i barnehagen. Vi henter barnet og de ojer seg over tre porsjoner med fiskegrateng. Hjemme til middag vil ikke barnet ha noe, og spiser bare litt og forsvinner fra bordet. Barnet spør ikke om mat før til kveldsmat og må har sulten slått inn og barnet spør om mer mat, mer mat, mer mat. 

Ut fra størrelse, vekt og aktivitet så skjønner jeg at jeg har et barn med både varierende apetitt og god aktivitet. Så skal jeg si "Nei, det er nok" etter det jeg anser som nok til en porsjon? Skal barnehagen begrense også, når de ikke vet hva barnet spiste til frokost? 

Er det slik man er en supermamma, fordi dersom jeg ikke gjør noe med dette som tilsynelatende fungerer godt (med har ofte store og  mange porsjoner) så har jeg feilet hvis barnet en dag legger på seg, fordi porsjonskontroll er en del av å være god mor? 

Enn så lenge så velger jeg å gi brødskive nr 4 til frokost med dagens andre store glass melk, selv om jeg vet barnet spiste godt til kvelds. Og selv om jeg vet at er ingen automatikk i om det vil bli spist mye eller lite til lunsj i barnehagen. Søt jeg vet etter å ha fulgt litt med er at det jevner seg ut over en uke. Men det er ikke lett å beholde den oversikten når barnet begynner å besøke venner mer og mer, går alene til fotballplassen med venner (forbi butikker), flere ansatte på Sfo, skole og alt kan gjør det mer vrient å følge med om barnet øker totalmengde eller ei. 

Så når svikter jeg, mor til slank og periodevis superoverspiser? Hver gang jeg gir brødskive nr 4 eller pannekake nr 5? Hver gang han får skål nr 3 med gryterett eller skraper tallerken for ovnspakt laks og stekte grønnsaker for tredje gang? Eller hver gang jeg lar ham gå bra bordet etter p ha spist tre halve munnfuller og sagt at han er mett, de gangene han ikke vil ha frokost, de gangene jeg ikke skjeller ut personalet som sier at han nektet å spise noe til lunsj i dag i barnehagen? 

Eller svikter jeg ikke før ungen er synlig lubben? 

Er det da barnevernet må komme, er det nå det kan skrives på lista over "omsorgssvikt" hos hver tredje person i denne tråden? 

Anonymkode: f6395...971

Slutt å heng deg oppi ordet omsorgssvikt. Alt svikt i omsorgen er omsorgssvikt, men ordet forbindes med drøyer hendelser for de fleste. 

Anonymkode: cbf06...87c

[AnonymBruker]

Moren min var ganske bekymret for at vi skulle bli overvektige som barn. Men hennes metoder for å håndtere dette på, var nok temmelig rævva - for å si det mildt. For eksempel fikk vi bare halv brødskive til frokost, og den andre halvparten av brødskiven fikk vi med oss til lunsj på skolen. Så fra vi stod opp om morgenen og frem til vi kom hjem igjen om ettermiddagen, så hadde jeg bare spist EN hel brødskive. Enkelte elever i klassen la jo selvfølgelig merke til at jeg ble ferdig med å spise min lunsj på skolen temmelig kjapt, sammenlignet med andre elever i klassen. De hadde jo selvfølgelig med seg MINST to eller tre brødskiver hver, og kanskje en banan, eple eller noe slikt også.

Hadde vi for eksempel pannekaker til middag en dag, så fikk vi bare spise en eller to stykker hver. Samtidig som vi aldri fikk lov til å forlate spisebordet før mamma også var helt ferdig med å spise. Så vi måtte sitte der og titte på at mamma stappe inne kanskje 8 eller 10 pannekaker, samtidig som vi ungdommene aldri fikk noen flere selv. I tillegg likte hun ikke noe særlig at vi spiste kveldsmat ett par timer før vi skulle legge oss til å sove om kvelden. Da begynte hun å mase om at vi fikk i oss alt for mye kalorier, og kjeft for hvor "usunne" hun mente at vi var. Bare å spise to eller tre knekkebrød med brunost til kveldsmat kunne føre til temmelig sure miner fra henne. Hun hadde jo egentlig NULL peiling på hva slags mat som var usunn eller ikke, så hun gjorde bare noe hun TRODDE var korrekt. Eller kanskje hun rett og  slett ikke brydde seg noe særlig. 

I tillegg ga hun faktisk blanke pokker i trening. Hvis vi som barn / ungdommer ønsket å for eksempel delta i en ungdomsklubb. Men treninger eller fotballkamper / håndballkamper foregikk for langt unna der vi bodde, så gadd ikke mamma å kjøre oss til eller fra trening. Etter at hun kom hjem fra jobb, og var ferdig med middagen, så satte hun seg foran TV-apparatet, hørte på radio, leste bøker eller andre ting. Hun hadde NULL interesse av å for eksempel gå en tur, eller finne på noe som helst aktivitet.

Anonymkode: 32ce8...bf7

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Moren min var ganske bekymret for at vi skulle bli overvektige som barn. Men hennes metoder for å håndtere dette på, var nok temmelig rævva - for å si det mildt. For eksempel fikk vi bare halv brødskive til frokost, og den andre halvparten av brødskiven fikk vi med oss til lunsj på skolen. Så fra vi stod opp om morgenen og frem til vi kom hjem igjen om ettermiddagen, så hadde jeg bare spist EN hel brødskive. Enkelte elever i klassen la jo selvfølgelig merke til at jeg ble ferdig med å spise min lunsj på skolen temmelig kjapt, sammenlignet med andre elever i klassen. De hadde jo selvfølgelig med seg MINST to eller tre brødskiver hver, og kanskje en banan, eple eller noe slikt også.

Hadde vi for eksempel pannekaker til middag en dag, så fikk vi bare spise en eller to stykker hver. Samtidig som vi aldri fikk lov til å forlate spisebordet før mamma også var helt ferdig med å spise. Så vi måtte sitte der og titte på at mamma stappe inne kanskje 8 eller 10 pannekaker, samtidig som vi ungdommene aldri fikk noen flere selv. I tillegg likte hun ikke noe særlig at vi spiste kveldsmat ett par timer før vi skulle legge oss til å sove om kvelden. Da begynte hun å mase om at vi fikk i oss alt for mye kalorier, og kjeft for hvor "usunne" hun mente at vi var. Bare å spise to eller tre knekkebrød med brunost til kveldsmat kunne føre til temmelig sure miner fra henne. Hun hadde jo egentlig NULL peiling på hva slags mat som var usunn eller ikke, så hun gjorde bare noe hun TRODDE var korrekt. Eller kanskje hun rett og  slett ikke brydde seg noe særlig. 

I tillegg ga hun faktisk blanke pokker i trening. Hvis vi som barn / ungdommer ønsket å for eksempel delta i en ungdomsklubb. Men treninger eller fotballkamper / håndballkamper foregikk for langt unna der vi bodde, så gadd ikke mamma å kjøre oss til eller fra trening. Etter at hun kom hjem fra jobb, og var ferdig med middagen, så satte hun seg foran TV-apparatet, hørte på radio, leste bøker eller andre ting. Hun hadde NULL interesse av å for eksempel gå en tur, eller finne på noe som helst aktivitet.

Anonymkode: 32ce8...bf7

Helt forferdelig trist og hårreisende!

Og dette dristrer meg til å lure på om de som hyler at usunn kost og for mye fôring ikke kan sammenlignes med omsorgssvikt vs. det å drive med sult i hverdagen. 

Om å svelte barna i mangel på omsorg og følelser er verre enn å fôre barna på kjærlighet og latskap. Er kun det ene omsorgssvikt her? 

Sist nevnte er i det minste mette, men etter min mening er begge deler hårreisende når det går for langt og det ER omsorgssvikt. Begge deler! 

Anonymkode: cbf06...87c

[AnonymBruker]

Helt enig med deg. Har ei venninne som har latt ungen sin drikke COLA fra ettårsalderen, hva er poenget med det?! I tillegg har hun alltid latt hen få spise masse is, kaker og godis hver gang det er familiemiddag osv. Greit at barnet kan smake på ting, men å bokstavelig talt dytte nedpå med kaker og annet usunt når barnet er ett år er helt sykt synes jeg. Hver gang vi har hatt besøk av de maser ungen om is HELE tiden!!! Hvis barnet får èn is maser og maser hen om enda en til. Og hvis vi er dumme og gir etter for is nr 2 skal hen ha enda mer, helt vilt. Og når de drar sier barnet «jeg vil ha iiiis» og da sier de «ja du skal få is når du kommer hjem». Barnet er nå 3 år gammelt og større enn jevnaldrende er. Ser heller ikke vitsen med å gi barnet cola med sukker, kunne heller gitt ungen sukkerfri cola for barnet hadde ikke merket forskjell.

Det er jo IKKE bra!!

Anonymkode: 2666d...64c

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Helt enig med deg. Har ei venninne som har latt ungen sin drikke COLA fra ettårsalderen, hva er poenget med det?! I tillegg har hun alltid latt hen få spise masse is, kaker og godis hver gang det er familiemiddag osv. Greit at barnet kan smake på ting, men å bokstavelig talt dytte nedpå med kaker og annet usunt når barnet er ett år er helt sykt synes jeg. Hver gang vi har hatt besøk av de maser ungen om is HELE tiden!!! Hvis barnet får èn is maser og maser hen om enda en til. Og hvis vi er dumme og gir etter for is nr 2 skal hen ha enda mer, helt vilt. Og når de drar sier barnet «jeg vil ha iiiis» og da sier de «ja du skal få is når du kommer hjem». Barnet er nå 3 år gammelt og større enn jevnaldrende er. Ser heller ikke vitsen med å gi barnet cola med sukker, kunne heller gitt ungen sukkerfri cola for barnet hadde ikke merket forskjell.

Det er jo IKKE bra!!

Anonymkode: 2666d...64c

Jeg hadde en crazy nabo som gav datteren på sju mnd en firkløver sjokoladeplate. Galskap, kan settes fast i halsen mm. Sjokkerende at hun jobber/jobba i barnehage. Uskikket til både det ene og det andre. 

Anonymkode: 2c520...d0a

[Anonymburker]

Hadde jeg hatt barn hadde jeg kjørt Gjert Ingebrigtsen-regime fra dag èn. Ut i naturen, løpe, være i aktivitet hele tiden. 

Ikke søren om barna skulle fått sitte inne og spille spill, knaske godteri eller dra på McDonalds i ukedagene. Det er ekstremt viktig å legge grunnlag for et sunt kosthold fra så tidlig alder som mulig, fordi det er disse vanene barna tar med seg videre.

[AnonymBruker]

25 minutter siden, Fornuftig-mann skrev:

Hadde jeg hatt barn hadde jeg kjørt Gjert Ingebrigtsen-regime fra dag èn. Ut i naturen, løpe, være i aktivitet hele tiden. 

Ikke søren om barna skulle fått sitte inne og spille spill, knaske godteri eller dra på McDonalds i ukedagene. Det er ekstremt viktig å legge grunnlag for et sunt kosthold fra så tidlig alder som mulig, fordi det er disse vanene barna tar med seg videre.

Hadde jeg hatt barn.. Åh, den er fin. 

Jeg har ett barn med flere diagnoser og jeg får meg ikke til å tenke høyt alt jeg skulle gjort hvis barnet mitt var som "alle" andre, og vi kunne følgt "vanlig" oppdragelse o.l, når jeg møter mennesker som gjør ting jeg ikke hadde gjort med mitt barn, hvis han hadde vært som alle "andre". 

Men det er bare meg som synes å høre/lese hva andre hadde gjort i en situasjon de aldri har vært i, bare er så .....   ................... ........ ......  ......... Innholdsfattig. 

Anonymkode: cbf06...87c

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hadde jeg hatt barn.. Åh, den er fin. 

Jeg har ett barn med flere diagnoser og jeg får meg ikke til å tenke høyt alt jeg skulle gjort hvis barnet mitt var som "alle" andre, og vi kunne følgt "vanlig" oppdragelse o.l, når jeg møter mennesker som gjør ting jeg ikke hadde gjort med mitt barn, hvis han hadde vært som alle "andre". 

Men det er bare meg som synes å høre/lese hva andre hadde gjort i en situasjon de aldri har vært i, bare er så .....   ................... ........ ......  ......... Innholdsfattig. 

Anonymkode: cbf06...87c

Vi er da flere i tråden her som har både to og tre barn, jeg blant annet. 

Anonymkode: 2c520...d0a

[AnonymBruker]

13 timer siden, Fornuftig-mann skrev:

Hadde jeg hatt barn hadde jeg kjørt Gjert Ingebrigtsen-regime fra dag èn. Ut i naturen, løpe, være i aktivitet hele tiden. 

Ikke søren om barna skulle fått sitte inne og spille spill, knaske godteri eller dra på McDonalds i ukedagene. Det er ekstremt viktig å legge grunnlag for et sunt kosthold fra så tidlig alder som mulig, fordi det er disse vanene barna tar med seg videre.

Det burde jo selvfølgelig finnes en mellomting! 

Det er vel ikke noe galt i at noen bruker en del tid på for eksempel dataspill, lese bøker, ser på TV eller gjør andre stillesittende ting. Så lenge man ikke er helt stillesittende nærmest 100 % av tiden. 

Går man for eksempel en lenge tur (ett par timer) en dag, pluss kanskje en liten kveldstur seinere på dagen, så spiller det vel ingen rolle om man også tilbringer en del tid foran blant annet bøker, TV-skjermen / dataskjermen eller noe sånn. 

Man er selvfølgelig ikke nødt til å løpe, løpe, løpe, løpe , løpe hele dagen lang hver eneste dag, bare for å leve en sunn tilværelse. 

Anonymkode: 32ce8...bf7

[AnonymBruker]

På 11.8.2019 den 22.03, AnonymBruker skrev:

Dømmende?!? Er det dømmende at mange barn i realiteten sliter med seriøs overvekt allerede i barnehagen?!?

Og det skyldes KUN at de får for mye å spise/feil mat..

Nei, jeg står opp for disse barna som har foreldre som ikke klarer å gi dem et godt og sunt kosthold, det finnes absolutt ingen unnskyldninger for å ødelegge sine barn med overvekt!!

Anonymkode: b8a6c...d64

Jeg er enig med deg på generelt grunnlag, veldig trist at fedme blant barn har økt så mye. Jeg ser på det som en form for omsorgssvikt. Men vit at noen få av disse barna har andre grunner enn feil mat bak fedmen. Vi er tre søsken, jeg og yngste søster var veldig tynne hele barndommen. Eldste var overvektig helt fra hun var 4-5 år. Veldig overvektig. Vi fikk samme kosthold. Men hun var veldig stillesittende og foretrakk alltid bøker, film og andre aktiviteter fremfor å være i bevegelse. Foreldrene våre burde tatt grep og meldt henne på en organisert aktivitet og etterhvert utredet fedmen. Idag er hun fremdeles veldig overvektig selv om hun spiser sunt og har en jobb der hun er i bevegelse hele dagen. Så det er klart at i hennes tilfelle er det noe feil, stoffskifte, insulinresistanse vet ikke. Men jeg er sint på foreldrene våre! Hvorfor tok de henne ikke med til fastlegen? Alle undersøkelser viser at når man er overvektig som barn er det veldig få som ikke er det som voksne. Foreldre har et ansvar!

Anonymkode: 2135e...925

[AnonymBruker]

På 12.8.2019 den 18.02, AnonymBruker skrev:

Vi har et barn som er litt større. Vi har sett det helt siden barnet var 6 år. Barnet er 10 år og veier 46kg. Er heit gj.snitt høydemessig. Storesøsteren har alltid vært slank. Evner å stoppe å spise når hun er mett. Noe ikke vår yngste klarer. Er alltid plass til mer.

Vi har kuttet ut kjeks, frukt, is, kosemat, nugatti, frokostblandinger, syltetøy osv (hadde kun i helgene før men nå kommer det ikke inn i huset lengre) men ser ingen forbedring på vekten til barnet. 

Jeg har derimot gått ned 10kg siden vi begynte å være nazi mtp kosthold. (Vi foreldre ble overvektig i 20-årene.) Vi har mye overvekt i familien på begge sider. Hos kvinnene i familien min sitter all overvekt på rumpe og lår. På mannfolka på magen. I min manns familie sitter all overvekt på mage både hos kvinner og men.

Barnet vårt ser ikke kjempe tjukk ut. Men ser heller ikke slank ut. Vekten er gjevnt fordelt på rompe, lår og mage. Barnet vårt er aktiv 2-3 ganger i uken. Vi stresset masse med dette de første årene, men nå er vi litt lei av maset fra helsesøster og kommunens «helse team». De forteller oss ikke ting vi ikke vet. Barnet vårt skriker av sinne hver gang ord som fett, sukker, usunt og kalorier blir nevnt. Det har absolutt fått med seg «problemet» selv om vi har prøvd å maskere det. Og vi synes det er trist. Vi ønsker egentlig bare å leve livet vårt i fred uten å gå på masse møter som handler om hva vi gjør «feil». Vi sitter der og ramser opp matvarer vi har i huset. Ingenting godt skal vårt barn smake. Vi har feks fått beskjed om å fortelle barnet at det kun får lov å spise 1 kakestykke i bursdager og kun 1 stk pøse/pizza fra det var 7 År. 

Forteller vi om 1 tur til McDonald’s på 60 dager pga jobb/idrett-krasj og liten sjanse til å lage middag den dagen, får vi beskjed om å gjøre bedre neste gang. Sånn har vi holdt på i 3 år og vi er drit lei. 

Barnet vårt har begynt å smugspise og blitt skikkelig vrang når det feks ikke får is når resten av idrettslaget får det som belønning et par ganger i året. Vi holder barnet borte fra avslutninger og overnattinger og klassefester pga risikoen for godteri og kosemat. 

Alt for at barnet en gang i fremtiden skal få havne innenfor «normal» aksen mtp vekt+høyde.

Barnet kommer helt sikkert til å takke oss for dette når det blir voksen.... 

Anonymkode: b9960...d1e

Dette høres ikke greit ut. 

Det er ikke hva som skjer på cuper og en eller to ganger i året som teller, men hva man gjør hjemme. 

Anonymkode: c9fde...356