Gå til innhold

Hva er galt med foreldre som lar barna bli overvektige allerede fra småbarnsalder?!?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Foreldere kan si at ingen elsker barnet mer og høyere enn dem, og det kan jeg tro på. De ville aldri skadet barnet sitt.. Med viten vilje, det kan jeg tro på. 

Barnet spiser og har ikke forsvarlig forhold til mat.. Det kan ligge mange grunner til hvorfor. Foreldre kan ha innvirning, skole, miljø, ect. 

Foreldrene har ikke tatt ansvar og engasjert i det dem faktisk kan gjøre, uavhengig om det er mye eller lite. 

De skjønner ikke at de har sviktet, fordi omsorgssvikt er mye mer alvorlig... De har verken slått eller misbrukt barnet sitt og de har bare gitt kjærlighet... 

Det er å fraskrive seg svikt i omsorgen. Omsorgssvikt forbinder vi med drøyer hendelser og vi liker ikke å høre ordet fordi en føler det ikke samsvarer med demmes avgjørelser og valg. Forståelig. 

Men det er en form omsorgsvikt uansett. 

 

 

Anonymkode: cbf06...87c

Kjærlighet handler også om å gjøre det som er best for barnet, selv om barnet selv ikke er enig. Å fore et barnehagebarn med usunn mat og godterier slik at det blir overvektig (med alt det kan bringe med seg!) er en svikt i omsorgen, selv om det er gjort av kjærlighet. Omsorg for et barn betyr at man skal møte barnets behov, enten det er fysisk, psykisk, medisinsk eller emosjonelt. 

Om du tror at omsorgssvikt alltid er med viten og vilje tar du svært feil!

Anonymkode: f0bdf...cb6

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjærlighet handler også om å gjøre det som er best for barnet, selv om barnet selv ikke er enig. Å fore et barnehagebarn med usunn mat og godterier slik at det blir overvektig (med alt det kan bringe med seg!) er en svikt i omsorgen, selv om det er gjort av kjærlighet. Omsorg for et barn betyr at man skal møte barnets behov, enten det er fysisk, psykisk, medisinsk eller emosjonelt. 

Om du tror at omsorgssvikt alltid er med viten og vilje tar du svært feil!

Anonymkode: f0bdf...cb6

Jeg er enig med deg, og mener det samme. Så mulig jeg har skrevet klumsete om du oppfattet alt motsatt, for det var dette jeg skulle frem til også. Ikke ord rett, men samme betydning. 

Anonymkode: cbf06...87c

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Da barnet mitt fikk leukemi måtte han gå på medisiner som gjorde at han blåste opp som en ballong. (Blant annet kortison) Vi ble stoppet på gaten og kjefta på fordi jeg «ikke kunne la barnet bli så tykt, det var omsorgssvikt»

Hele denne tråden er syk. Det er ikke alle barn som er overvektige bare fordi de tilsynelatende var tykke.

Anonymkode: 98666...4ff

Denne tråden handler ikke om barn som er syke❤️

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er enig med deg, og mener det samme. Så mulig jeg har skrevet klumsete om du oppfattet alt motsatt, for det var dette jeg skulle frem til også. Ikke ord rett, men samme betydning. 

Anonymkode: cbf06...87c

Åja, da misforstod jeg 😅. Men da er vi enige 👌🏻

Anonymkode: f0bdf...cb6

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har et overvektig barn, å for alle dere som kommenterer her og «vet» bedre og skriker omsorgssvikt i hytt og pine så vil jeg si at det er langt enklere å se ned på noen som du mener gjør noe galt enn å sette seg inn i situasjonen. 

Ja barnet mitt spiser for mye, langt mere enn mange barn på dets alder. Vi har gjort og gjør fortsatt grep i hverdagen for å redusere mengde, porsjoner og veilede til gode valg når det er borte eller på besøk hos venner. Vi forsøker å ha et positivt fokus på hva som er sunt og hva som hører til lørdagskosen. Men mitt barn har kommet i en alder der det er borte på besøk hos venner, jeg sender aldri med det penger, men hos venner får de enten mye snop, penger til å dra på butikken osv og ikke minst is. Alt dette er ting vi må begrense hjemme og det virker å være fri flyt hos mange andre. 

Mitt barn kan ikke spise 3 iser og vaffel, brus og kanskje potetgull på en tirsdag, og gjøre det samme torsdag, fredag og lørdag. Da går det opp i vekt, vi vet dette, jobber med det HELE tiden. Og ja jeg har snakket med foreldrene, barna deres har ikke mitt barns problem så da er det jaggu meg ikke enkelt. Det er ikke noe alternativ at barnet bare skal være hjemme heller.

Fokuserer vi på dette i den grad det foreslås i tråden her kommer vi til å få et spiseforstyrret barn, det kan slå begge veier: enten så spiser det mer eller begynner å kutte ut mat sånn at det også blir et problem. 

Så til alle dere som bruker ordet omsorgssvikt hva annet kan jeg gjøre, som fungerer og retter opp situasjonen? Å jeg vil ha konstruktive svar!

Anonymkode: ea1e5...95a

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har et overvektig barn, å for alle dere som kommenterer her og «vet» bedre og skriker omsorgssvikt i hytt og pine så vil jeg si at det er langt enklere å se ned på noen som du mener gjør noe galt enn å sette seg inn i situasjonen. 

Ja barnet mitt spiser for mye, langt mere enn mange barn på dets alder. Vi har gjort og gjør fortsatt grep i hverdagen for å redusere mengde, porsjoner og veilede til gode valg når det er borte eller på besøk hos venner. Vi forsøker å ha et positivt fokus på hva som er sunt og hva som hører til lørdagskosen. Men mitt barn har kommet i en alder der det er borte på besøk hos venner, jeg sender aldri med det penger, men hos venner får de enten mye snop, penger til å dra på butikken osv og ikke minst is. Alt dette er ting vi må begrense hjemme og det virker å være fri flyt hos mange andre. 

Mitt barn kan ikke spise 3 iser og vaffel, brus og kanskje potetgull på en tirsdag, og gjøre det samme torsdag, fredag og lørdag. Da går det opp i vekt, vi vet dette, jobber med det HELE tiden. Og ja jeg har snakket med foreldrene, barna deres har ikke mitt barns problem så da er det jaggu meg ikke enkelt. Det er ikke noe alternativ at barnet bare skal være hjemme heller.

Fokuserer vi på dette i den grad det foreslås i tråden her kommer vi til å få et spiseforstyrret barn, det kan slå begge veier: enten så spiser det mer eller begynner å kutte ut mat sånn at det også blir et problem. 

Så til alle dere som bruker ordet omsorgssvikt hva annet kan jeg gjøre, som fungerer og retter opp situasjonen? Å jeg vil ha konstruktive svar!

Anonymkode: ea1e5...95a

Der jeg har skrevet om omsorgssvikt, har jeg poengtert at det gjelder barnehagebarn eller barn generelt som blir servert junk og godterier.

Anonymkode: f0bdf...cb6

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

De fleste overvektige foreldre har vært overvektige som barn også. Det kan ligge generasjoner med dårlige matvaner som gjør at dårlig kosthold går på automatikk og de ikke forstår hva de gjør feil. Er egentlig glad for at vi i dag kan få så mye kunnskap om ernæring at vi kanskje kan snu denne trenden. 

Anonymkode: 50b34...7ef

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Plannergirl
20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har et overvektig barn, å for alle dere som kommenterer her og «vet» bedre og skriker omsorgssvikt i hytt og pine så vil jeg si at det er langt enklere å se ned på noen som du mener gjør noe galt enn å sette seg inn i situasjonen. 

Ja barnet mitt spiser for mye, langt mere enn mange barn på dets alder. Vi har gjort og gjør fortsatt grep i hverdagen for å redusere mengde, porsjoner og veilede til gode valg når det er borte eller på besøk hos venner. Vi forsøker å ha et positivt fokus på hva som er sunt og hva som hører til lørdagskosen. Men mitt barn har kommet i en alder der det er borte på besøk hos venner, jeg sender aldri med det penger, men hos venner får de enten mye snop, penger til å dra på butikken osv og ikke minst is. Alt dette er ting vi må begrense hjemme og det virker å være fri flyt hos mange andre. 

Mitt barn kan ikke spise 3 iser og vaffel, brus og kanskje potetgull på en tirsdag, og gjøre det samme torsdag, fredag og lørdag. Da går det opp i vekt, vi vet dette, jobber med det HELE tiden. Og ja jeg har snakket med foreldrene, barna deres har ikke mitt barns problem så da er det jaggu meg ikke enkelt. Det er ikke noe alternativ at barnet bare skal være hjemme heller.

Fokuserer vi på dette i den grad det foreslås i tråden her kommer vi til å få et spiseforstyrret barn, det kan slå begge veier: enten så spiser det mer eller begynner å kutte ut mat sånn at det også blir et problem. 

Så til alle dere som bruker ordet omsorgssvikt hva annet kan jeg gjøre, som fungerer og retter opp situasjonen? Å jeg vil ha konstruktive svar!

Anonymkode: ea1e5...95a

Hva med å ta foreldrene til side og snakke litt strengt til de ang snop til ditt barn. Send med han/ hun noe sunnere snacks som ser spennende ut, men har færre kalorier. La sukkerholdig brus snikforvandles til feks Pepsi max hvis brus er et problem. Ellers kan det hende dere må ta med barnet på en form for trening/ gåturer eller en annen form for aktivitet. Selvfølgelig vil barnet skjønne at noe er annerledes spesielt ang hans/ hennes vekt, men det vil sette pris på tiltakene du gjorde om et par år. Å være overvektig kan være tøft i mange sosiale miljøer. Reduksjon av porsjoner sier ikke så mye om hvor mye barnet får i seg. Jeg anbefaler at du spør lege om dere kan få en henvisning til ernæringsfysiolog eller fysikalsk klinikk som kan sette opp et program for dere med jevnlig oppfølging. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har et overvektig barn, å for alle dere som kommenterer her og «vet» bedre og skriker omsorgssvikt i hytt og pine så vil jeg si at det er langt enklere å se ned på noen som du mener gjør noe galt enn å sette seg inn i situasjonen. 

Ja barnet mitt spiser for mye, langt mere enn mange barn på dets alder. Vi har gjort og gjør fortsatt grep i hverdagen for å redusere mengde, porsjoner og veilede til gode valg når det er borte eller på besøk hos venner. Vi forsøker å ha et positivt fokus på hva som er sunt og hva som hører til lørdagskosen. Men mitt barn har kommet i en alder der det er borte på besøk hos venner, jeg sender aldri med det penger, men hos venner får de enten mye snop, penger til å dra på butikken osv og ikke minst is. Alt dette er ting vi må begrense hjemme og det virker å være fri flyt hos mange andre. 

Mitt barn kan ikke spise 3 iser og vaffel, brus og kanskje potetgull på en tirsdag, og gjøre det samme torsdag, fredag og lørdag. Da går det opp i vekt, vi vet dette, jobber med det HELE tiden. Og ja jeg har snakket med foreldrene, barna deres har ikke mitt barns problem så da er det jaggu meg ikke enkelt. Det er ikke noe alternativ at barnet bare skal være hjemme heller.

Fokuserer vi på dette i den grad det foreslås i tråden her kommer vi til å få et spiseforstyrret barn, det kan slå begge veier: enten så spiser det mer eller begynner å kutte ut mat sånn at det også blir et problem. 

Så til alle dere som bruker ordet omsorgssvikt hva annet kan jeg gjøre, som fungerer og retter opp situasjonen? Å jeg vil ha konstruktive svar!

Anonymkode: ea1e5...95a

Enig med deg, det er ikke svikt når en jobber med en sak. Derfor hadde jeg flippet om noen hadde kommentert vekten på min bror for de har ikke peiling og kan spare seg! 

Foreldrene mine gjorde en god jobb med utgangspunktet de hadde og det gjør også dere. Det er beinhardt og sårt når mat er utfordrende. Siste mann trenger er bedrevitende menneske uten peiling til å peke med fingeren.

Ja, problemet finnes, men iom at tråden startet på en slik måte av HI så har jeg stort behov å støtte de som sliter og blir misstenkt. Det er så dårlig av andre og ufortjent. 

Heier på dere! 

Anonymkode: cbf06...87c

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du har ikke tenkt tanken at noen, både voksne og barn, veier mer enn andre fordi de har sykdommer eller bruker medisiner som gjør dem større enn andre på egen alder. Sist men ikke minst at du med ditt uhyre stigmatiserende hovedinnlegg og din tankegang legger sten til byrden for syke mennesker? 

Anonymkode: f167d...485

Du...slapp av a.

Skal vi ikke anerkjenne at overvekt blant barn har blitt et stort samfunnsproblem fordi noen få har en sykdom?

#krenka

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er klart det finnes unntak, men det finnes i dag alt for mange med dårlig kosthold. Ungene får jo dårlige vaner når måltidene består av usunn junk food. Jeg jobber på et sted der vi selger en del usunn mat, og det virker som det er mange som mer eller mindre lever av burgere, pølser, is osv. Og ja, det er klart at det må være lovt til å kose seg av og til, men trenger man å kjøre full pakke med burger, brus, is, smågodt, sjokolade osv? Hadde det ikke holdt med en usunn ting? Har en overnattingsbedrift i nærheten, og i sommer har jeg nesten fått inntrykk av at enkelte familier har tilbrakt det meste av ferien inne hos oss for å kjøpe is, slush, pølser osv. Blir virkelig oppgitt av enkelte. 

Det verste er når ungene i utgangspunktet ikke virker så interesserte, men foreldrene styrer på og mer eller mindre presser på dem godteri: Er du sikker på at du ikke skal ha sjokolade? Hva med denne da?

 

Anonymkode: a0828...bc5

Ja, ikke bra. En må se utrolig mye når en jobber på gatekjøkken, og hvem som kommer innom gjevnlig.

Det forstår jeg at får tankene til å spinne, mye mer forståelig enn den ansatte i bhg. 

Anonymkode: cbf06...87c

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har et overvektig barn, å for alle dere som kommenterer her og «vet» bedre og skriker omsorgssvikt i hytt og pine så vil jeg si at det er langt enklere å se ned på noen som du mener gjør noe galt enn å sette seg inn i situasjonen. 

Ja barnet mitt spiser for mye, langt mere enn mange barn på dets alder. Vi har gjort og gjør fortsatt grep i hverdagen for å redusere mengde, porsjoner og veilede til gode valg når det er borte eller på besøk hos venner. Vi forsøker å ha et positivt fokus på hva som er sunt og hva som hører til lørdagskosen. Men mitt barn har kommet i en alder der det er borte på besøk hos venner, jeg sender aldri med det penger, men hos venner får de enten mye snop, penger til å dra på butikken osv og ikke minst is. Alt dette er ting vi må begrense hjemme og det virker å være fri flyt hos mange andre. 

Mitt barn kan ikke spise 3 iser og vaffel, brus og kanskje potetgull på en tirsdag, og gjøre det samme torsdag, fredag og lørdag. Da går det opp i vekt, vi vet dette, jobber med det HELE tiden. Og ja jeg har snakket med foreldrene, barna deres har ikke mitt barns problem så da er det jaggu meg ikke enkelt. Det er ikke noe alternativ at barnet bare skal være hjemme heller.

Fokuserer vi på dette i den grad det foreslås i tråden her kommer vi til å få et spiseforstyrret barn, det kan slå begge veier: enten så spiser det mer eller begynner å kutte ut mat sånn at det også blir et problem. 

Så til alle dere som bruker ordet omsorgssvikt hva annet kan jeg gjøre, som fungerer og retter opp situasjonen? Å jeg vil ha konstruktive svar!

Anonymkode: ea1e5...95a

Som en som var et overvektig barn selv. (Har noen innlegg tidligere i tråden.) Vet dere noe om hvorfor han spiser for mye? Er det noe som plager han? Er det knyttet til følelsesliv eller liknende? 

Ikke sikkert det er det for alle altså, men det var det for meg. Og hvis det er sånn blir kostholdsregulering bare symptombehandling. 

Det er mitt fremste råd: Snakk med barna om hvordan de har det og ser om du ser mønstre i hvordan og hvorfor de spiser for mye. 

Anonymkode: 92acf...d1b

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vil jo tro at barnehagen reagerer på usunne matpakker? Helsestasjonen må også reagere på de faste kontrollene. 

Anonymkode: cd1fa...ac0

Sunne matpakker hjelper ikke når det de får hjemme er grillpølser med masse ketchup, iskrem til dessert og potetgull til barnetv. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

2 minutter siden, BiancaWhite skrev:

Sunne matpakker hjelper ikke når det de får hjemme er grillpølser med masse ketchup, iskrem til dessert og potetgull til barnetv. 

Ja, det er vi nok alle e enige om. 

 

Anonymkode: cbf06...87c

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er problemet at den forelderen barnet bor mest hos, ikke «ser» hvor stort barnet har blitt og heller ikke ser problemene i det kostholdet/aktivitetsnivået vedkommende legger opp til.

(Forelderen er selv overvektig.)

Barnet var hos meg i 4 uker i sommer, og endte opp som ca normalvektig. Var så 3 uker hos den andre forelderen igjen, og da var det rett tilbake til utgangspunktet.

Anonymkode: e8bd5...cd5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har barn selv og har stilt meg det samme spørsmålet. Vi kjenner jo folk med overvektige barn.

Våre barn spiser kanskje også godteri på lørdag, men de overvektige har 5x så mye i posen. Våre barn får 1/2l brus hver som varer hele kvelden. Hos andre går det i 1.5l flasker og lite kontroll på mengden som går ned. Det er også litt for mange unnskyldninger for å kose seg. Kommer andre barn på besøk, skal det alltid vafler eller boller på bordet. Jeg sier ikke at det er feil med vafler på en søndag formiddag, men når det alltid er et eller annet på hverdager blir det mye. Er det en biltur på 2-3 timer må man ha i seg en stor godtepose. Barna faller utenfor i fysisk aktivitet, så det blir en ond sirkel.

Føler meg litt slem som skriver dette om foreldre som ellers er så snille og omsorgsfulle som man bare kan bli. Det er ikke folk som gir blaffen i barna, men de har et feil bilde av hva som er normale mengder av godteri, brus og snacks.

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

3 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har et overvektig barn, å for alle dere som kommenterer her og «vet» bedre og skriker omsorgssvikt i hytt og pine så vil jeg si at det er langt enklere å se ned på noen som du mener gjør noe galt enn å sette seg inn i situasjonen. 

Ja barnet mitt spiser for mye, langt mere enn mange barn på dets alder. Vi har gjort og gjør fortsatt grep i hverdagen for å redusere mengde, porsjoner og veilede til gode valg når det er borte eller på besøk hos venner. Vi forsøker å ha et positivt fokus på hva som er sunt og hva som hører til lørdagskosen. Men mitt barn har kommet i en alder der det er borte på besøk hos venner, jeg sender aldri med det penger, men hos venner får de enten mye snop, penger til å dra på butikken osv og ikke minst is. Alt dette er ting vi må begrense hjemme og det virker å være fri flyt hos mange andre. 

Mitt barn kan ikke spise 3 iser og vaffel, brus og kanskje potetgull på en tirsdag, og gjøre det samme torsdag, fredag og lørdag. Da går det opp i vekt, vi vet dette, jobber med det HELE tiden. Og ja jeg har snakket med foreldrene, barna deres har ikke mitt barns problem så da er det jaggu meg ikke enkelt. Det er ikke noe alternativ at barnet bare skal være hjemme heller.

Fokuserer vi på dette i den grad det foreslås i tråden her kommer vi til å få et spiseforstyrret barn, det kan slå begge veier: enten så spiser det mer eller begynner å kutte ut mat sånn at det også blir et problem. 

Så til alle dere som bruker ordet omsorgssvikt hva annet kan jeg gjøre, som fungerer og retter opp situasjonen? Å jeg vil ha konstruktive svar!

Anonymkode: ea1e5...95a

Prøvd å ta det opp med foreldrene barnet besøker som som tydeligvis overforer ditt barn?! Snakket med helsesøster? Snakket med lege? Bedt om råd fra ernæringsfysiolog? Og hvordan er ditt eget kosthold?

Anonymkode: b8a6c...d64

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

35 minutter siden, Isambard said:

Jeg har barn selv og har stilt meg det samme spørsmålet. Vi kjenner jo folk med overvektige barn.

Våre barn spiser kanskje også godteri på lørdag, men de overvektige har 5x så mye i posen. Våre barn får 1/2l brus hver som varer hele kvelden. Hos andre går det i 1.5l flasker og lite kontroll på mengden som går ned. Det er også litt for mange unnskyldninger for å kose seg. Kommer andre barn på besøk, skal det alltid vafler eller boller på bordet. Jeg sier ikke at det er feil med vafler på en søndag formiddag, men når det alltid er et eller annet på hverdager blir det mye. Er det en biltur på 2-3 timer må man ha i seg en stor godtepose. Barna faller utenfor i fysisk aktivitet, så det blir en ond sirkel.

Føler meg litt slem som skriver dette om foreldre som ellers er så snille og omsorgsfulle som man bare kan bli. Det er ikke folk som gir blaffen i barna, men de har et feil bilde av hva som er normale mengder av godteri, brus og snacks.

Ja ofte tenker de ikke på at barn gjerne veier 1/4 del eller enda mindre, enn dem selv! Og at en stor sjokolade plate da dekker hele dagsbehovet i kalorier for barnet..

Anonymkode: b8a6c...d64

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Disse barna vil med all sannsynlighet slite med overvekt og fedme for resten av sitt liv, har stor sjanse for å bli mobbet og utestengt, få ødelagt sin selvtillit pga sin vekt/utseendet, hva svikter så fundamentalt i barneoppdragelsen og kostholdet i disse familiene?! Og hvorfor får det ingen konsekvenser for foreldrene som svikter sine barn fullstendig, ved å la dem spise seg feite, allerede i barnehagen?!? 

Er det noen her som syns dette er greit?!

Anonymkode: b8a6c...d64

Overvekt kan ha mange årsaker. Det finnes ikke noe fasitsvar på det. 

Det blir som å spørre hvordan kunne du la barnet ditt bli så lite intelligent? 

Anonymkode: 37f3e...5d8

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har et barn som er litt større. Vi har sett det helt siden barnet var 6 år. Barnet er 10 år og veier 46kg. Er heit gj.snitt høydemessig. Storesøsteren har alltid vært slank. Evner å stoppe å spise når hun er mett. Noe ikke vår yngste klarer. Er alltid plass til mer.

Vi har kuttet ut kjeks, frukt, is, kosemat, nugatti, frokostblandinger, syltetøy osv (hadde kun i helgene før men nå kommer det ikke inn i huset lengre) men ser ingen forbedring på vekten til barnet. 

Jeg har derimot gått ned 10kg siden vi begynte å være nazi mtp kosthold. (Vi foreldre ble overvektig i 20-årene.) Vi har mye overvekt i familien på begge sider. Hos kvinnene i familien min sitter all overvekt på rumpe og lår. På mannfolka på magen. I min manns familie sitter all overvekt på mage både hos kvinner og men.

Barnet vårt ser ikke kjempe tjukk ut. Men ser heller ikke slank ut. Vekten er gjevnt fordelt på rompe, lår og mage. Barnet vårt er aktiv 2-3 ganger i uken. Vi stresset masse med dette de første årene, men nå er vi litt lei av maset fra helsesøster og kommunens «helse team». De forteller oss ikke ting vi ikke vet. Barnet vårt skriker av sinne hver gang ord som fett, sukker, usunt og kalorier blir nevnt. Det har absolutt fått med seg «problemet» selv om vi har prøvd å maskere det. Og vi synes det er trist. Vi ønsker egentlig bare å leve livet vårt i fred uten å gå på masse møter som handler om hva vi gjør «feil». Vi sitter der og ramser opp matvarer vi har i huset. Ingenting godt skal vårt barn smake. Vi har feks fått beskjed om å fortelle barnet at det kun får lov å spise 1 kakestykke i bursdager og kun 1 stk pøse/pizza fra det var 7 År. 

Forteller vi om 1 tur til McDonald’s på 60 dager pga jobb/idrett-krasj og liten sjanse til å lage middag den dagen, får vi beskjed om å gjøre bedre neste gang. Sånn har vi holdt på i 3 år og vi er drit lei. 

Barnet vårt har begynt å smugspise og blitt skikkelig vrang når det feks ikke får is når resten av idrettslaget får det som belønning et par ganger i året. Vi holder barnet borte fra avslutninger og overnattinger og klassefester pga risikoen for godteri og kosemat. 

Alt for at barnet en gang i fremtiden skal få havne innenfor «normal» aksen mtp vekt+høyde.

Barnet kommer helt sikkert til å takke oss for dette når det blir voksen.... 

Anonymkode: b9960...d1e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...