Dumt å begynne å prøve når jeg vet jeg blir arbeidsledig?

[AnonymBruker]

Har endelig klart å få meg jobb, etter mye vansker og noe omskolering, men det er bare ett års engasjement. 

Er det veldig dumt å begynne å prøve når man ikke har noe fast? Det kommer jo aldri til å passe helt uansett.

Anonymkode: 13841...d31

[Pingvin1]

Det må du nesten føle på selv, hva som er rett for deg. 

Jeg ville ikke gjort det, men jeg var ekstremt opphengt i at alt skulle være på plass og sikkert før jeg ble gravid. Tror ikke det er helt sunt å tenke sånn heller 😂

[AnonymBruker]

Jeg gjorde det, og angrer ikke. Har utsatt barn i så mange år og ønsket ikke å utsette lenger. Selv om det er godt og trygt å ha en jobb så er det ikke verdens undergang å være arbeidsledig for en periode. Her i Norge så går det i det aller fleste tilfeller bra dersom man er en oppegående person. 

Anonymkode: b5d98...1a2

[AnonymBruker]

Du får føle på det selv. Jeg timet graviditeten til vikariatet mitt gikk ut (hadde uansett ikke lyst til å fortsette å jobbe på den arbeidsplassen grunnet lang pendlevei), men jeg hadde erfaring, referanser og utdannelse som passet godt til de jobbene jeg hadde planer om å søke på senere og hadde ikke problemer med å finne jobb etter graviditeten. 

Hvis jeg hadde vært i en situasjon der jeg var usikker på jobb videre og kanskje hadde hull i CV også videre så ville jeg kanskje prøvd å skaffe fast jobb først. Men igjen så spørs det på alder. Er man i midten av 20-årene har man jo sannsynligvis mange flere fruktbare år foran seg enn noen som er 10 år eldre...

Anonymkode: 99c65...781

[AnonymBruker]

Jeg gjorde det, fordi jeg hadde utsatt noen år pga arbeidsgiver/engasjementer/dårlig samvittighet.

Jeg fikk jobb etter permisjonen  

Dog kommer ikke barn nummer 2 etter 3 års prøving, så jeg angrer på den ventinga i starten kan du si. Men sånn er det når arbeidslivet er ustabilt. 

Anonymkode: 143fd...8d5

[Husholdning1]

Nei. Arbeidsledighet vil mange ansatte i det private oppleve i løpet av livet, og da passer det jo best når man skal ha permisjon uansett.

[AnonymBruker]

Ts her. Jeg er 34 så føler ikke jeg har all verden med tid, men samboer er ikke helt enig. Jeg har hatt vanskelig for å få jobb og er nok derfor jeg tenker at det kan være dumt å ta sjansen.

Denne stillingen er veldig studierelevant og en god fot inn så det blir veldig dumt å kaste bort den sjansen tenker jeg. Det blir jo hull i CVen hvis jeg ikke glir rett inn i noe nytt. Samtidig så vil jeg ikke kaste bort sjansen for å få barn heller.

Anonymkode: 13841...d31

[AnonymBruker]

Jeg hadde gjort det! Det er heller ingen garanti for at du blir gravid på første forsøk og årene går fort!

Anonymkode: 3d512...2f2

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. Jeg er 34 så føler ikke jeg har all verden med tid, men samboer er ikke helt enig. Jeg har hatt vanskelig for å få jobb og er nok derfor jeg tenker at det kan være dumt å ta sjansen.

Denne stillingen er veldig studierelevant og en god fot inn så det blir veldig dumt å kaste bort den sjansen tenker jeg. Det blir jo hull i CVen hvis jeg ikke glir rett inn i noe nytt. Samtidig så vil jeg ikke kaste bort sjansen for å få barn heller.

Anonymkode: 13841...d31

Altså, dere er faktisk alt for voksne til å vente særlig lengre.

Jeg hadde midlertidig stilling i 8 år - det var ikke akkurat sånn at den faste stillingen bare kom rekende fordi jeg ventet og utsatte barneønske.

Fikk fast stilling etter permisjonen  

Det skal noe til å bli stående fullstensig utenfor arbeidsivet for alltid om du har noe erfaring. Det skal derimot ikke så vanskelig gjøres at den biologiske klokka fyker avgårde.

Du er uansett ikke gravid, og aner ikke om du kan bli det. For alt du vet tar det noen år, og da har du jo rukket å jobbe en hel del. 

Anonymkode: 143fd...8d5

[AnonymBruker]

Jeg hadde fast jobb i mange og og droppet p-pillen. Men så ble det nedbemanning og noen år med usikre vikar oppdrag. Etter 2 år ble jeg gravid, da var jeg 31.

Jeg var "jobbsøker" i ca 6 mnd av svangerskapet og fikk et vikariat 4 mnd etter foreldrepermisjonen. Etter snart 14 år har jeg vært fast ansatt i det samme firmaet, men i ulik stilling som da jeg begynte.

Når det gjelder hull i Cv'en så har jeg skrevet en lenger periode på foreldrepermisjonen. Ingen har noen gang stilt spørsmål om det.

Hullene jeg fikk av ikke å være i jobb før fødsel har jeg "tettet" med at jeg tok noen nettkurs på den tiden. Nå er det uansett så lenge siden at det spiller ingen rolle.

Jeg hadde prøvd.

Anonymkode: 660b1...122

[Alvea]

Jeg gjorde det. Var i et vikariat. Men jeg var heldig, sjefen min ringte underveis i permisjonen og kunne tilby meg fast jobb  

Bodde veldig billig den gangen, hadde høy lønn så vi hadde mye til overs. Så var ikke nervøs når det gjaldt økonomien, mer redd for å være kvinnelig jobbsøker med baby.. 

[Gjest Nilsen32]

Moren min var 18 år, omskolerte seg. Tok utdanning og jobbet ved siden av og klarte seg helt fint! Pappa hjalp masse til så jeg har hatt den beste barndommen noen kan ønske seg selv om vi ikke hadde flust av penger😊

[Mynlen]

Når du er 34 ville jeg ikke ventet.

[Antoinette]

Ja, det synes jeg. Fast og jobb fullt opparb. rettigheter er det beste utgangspunktet for å starte familie. I tillegg til en partner som også ønsker barn selvfølgelig.

Regner med at du allerede leter etter ny jobb. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Antoinette skrev:

Ja, det synes jeg. Fast og jobb fullt opparb. rettigheter er det beste utgangspunktet for å starte familie. I tillegg til en partner som også ønsker barn selvfølgelig.

Regner med at du allerede leter etter ny jobb. 

Spørsmålet er vel like mye om det er dummere å risikere å bli barnløs fordi den faste jobben kom litt senere enn tenkt.

Ifølge deg kan jo ingen lærere, ferske leger, hjelpepleiere eller sykepleiere få barn. 

Fast jobb kan ryke imorgen. 

Anonymkode: 143fd...8d5

[AnonymBruker]

På 11.8.2019 den 14.53, AnonymBruker skrev:

Har endelig klart å få meg jobb, etter mye vansker og noe omskolering, men det er bare ett års engasjement. 

Er det veldig dumt å begynne å prøve når man ikke har noe fast? Det kommer jo aldri til å passe helt uansett.

Anonymkode: 13841...d31

Sliter du med å få jobb i tillegg til å vite at du blir arbeidsledig så bør mannen din klare å forsørge dere alle på sin inntekt. Ekstremt dumt. Sliter du med å få jobb blir det ikke lettere av å ha baby. 

"Det passer aldri " er ikke ment helt slik. Det er ment som at man ikke trenger å ha alt på stell. Penger til å ta vare på barnet er jo et minimumskrav..  

Fast jobb et års tid først. Så baby. 

Anonymkode: 69430...51a

[Gjest Nilsen32]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Spørsmålet er vel like mye om det er dummere å risikere å bli barnløs fordi den faste jobben kom litt senere enn tenkt.

Ifølge deg kan jo ingen lærere, ferske leger, hjelpepleiere eller sykepleiere få barn. 

Fast jobb kan ryke imorgen. 

Anonymkode: 143fd...8d5

Helt enig. Jeg er selvstendig næringsdrivende og har ingen rettigheter pluss at samboeren min er student😅 Bare godt oppsparte midler og masse kjærlighet. Jeg er 34 så tar ingen sjanse på å vente lenger på at han skal få fast jobb.

[Kontorotta]

Tenker at det ikke er så dumt å prøve nå. Du har et års engasjement, noe som betyr at du opparbeider deg rett til lønnet foreldrepermisjon.

Skulle du bli gravid, begynn tidlig å søk på jobber.

Selv sa jeg opp en jobb jeg ikke trivdes i, rett etter fødsel av nummer to. Søkte jobber og gikk rett ut i jobb etter endt permisjon.

Som arbeidsgiver ville jeg ikke sett på foreldrepermisjon som et hull i CV, så sant det ikke varer i flere år.

[AnonymBruker]

Spørsmålet du bør stille deg er hvordan du tar det psykisk om du står i en usikker jobbsituasjon, eller en økonomisk ustabil situasjon, på toppen av hormoner, vondter og etterhvert våkennetter. 

De jeg kjenner som har valgt å få barn i usikre jobbsituasjoner, eller noe slikt har skjedd i løpet av svangerskap/permisjon, har ofte hatt det veldig tøft. Og det har vært mange tårer på grunn av usikkerheten. Selv om det økonomiske og praktiske har ordnet seg til slutt, har de uttrykt at det var ekstremt tøft at graviditet og første leveår, som egentlig skal være fullt av glede og positivitet, ble ødelagt av dette. 

Anonymkode: 8de6e...e58

[AnonymBruker]

Jeg fikk første barn mot slutten av studenttiden, og det var helt supert. Hadde god tid til barnet, var hjemme en stund ekstra. Fikk min første faste jobb noen måneder etterpå. Arbeidsgiver syns det var positivt at jeg hadde barn. 

Anonymkode: a861a...11d