Gå til innhold

Bør jeg stå fast på det jeg har sagt til datteren?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Ser du skriver at hun ofte haler ut tiden og nekter å gjøre helt dagligdagse og nødvendige gjøremål. Jeg ville begynt å bare ta henne i hånden og leie henne på badet/rommet osv, og si at dersom hun ikke klarer følge beskjeder må du hjelpe henne sånn som man gjør med småbarn. Og at du deretter pusser tennene hennes, kler henne etc. Hun blir sikkert fort lei av at du gjør det, og forhåpentligvis gjør hun det selv etter kort tid. Ang i morgen ville jeg sagt at hun skal få reise, men at du heretter forventer at hun tar i mot beskjeder og gjør som hun blir bedt om. 

Anonymkode: 4ee0a...09f

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Sånn holder hun på med lekser, kle på seg til treninger, gre håret før hun skal ut og gjøre seg klar til skolen. Alt er en kamp. Vi har trodd at hun skal vokse det fra seg, men hun har holdt på sånn i flere år. Nå etter puberteten har det blitt verre.

Kjenner meg veldig igjen i dette, vi voksne står jo og river oss i håret på grunn av at vi har forstått de sosiale konsekvensene av å ikke holde avtaler eller å komme i tide til ting. Vi vet at det er kun oss selv det står på og at det er vårt ansvar, alene.

Så prøver vi å lære barna våre det samme, helst FØR konsekvensene kommer i form av at man lærer det på den harde måten, nemlig ved å komme for sent til avtaler/skole/jobb, eller ikke leverer lekser i tide og får anmerkninger eller dårlige karakterer, komme på skolen med et fuglereir på hodet eller lukte vondt og bli ledd av eller utfryst av de andre barna, eller at folk ikke vil være sammen med oss fordi vi aldri kommer i tide eller holder avtaler.

Så vi prøver å mase, presse og forklare, men ungene bryr seg egentlig ikke, fordi de ennå ikke har følt på kroppen hva konsekvensene er, de har bare blitt fortalt det av oss, og ikke minst så er de trygge på at vi ordner opp til slutt uansettt, og derfor er de ekte konsekvensene mest bare en skummel historie som de liksom ikke tror ordentlig på, de vet jo at det aldri skjer.

Det at det "aldri" skjer er jo fordi vi maser, tvinger, jobber og sørger for at de er forberedt, stelt, kledd og i tide, med makt om nødvendig, og vårt eneste håp er egentlig å bare fortsette med dette til de forstår det selv, og selv ønsker å være forberedt, stelt, kledd og i tide til avtalene sine...

Anonymkode: 30c9c...e35

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Datteren min på 11 år har sluttet å respektere meg og hører ikke på hva jeg sier. Hun har vært borte en uke på rideskole og i dag har det kun vært oss to hjemme. Vi har vært i byen og spist god mat, kjøpt inn masse godt som vi har kost oss med i kveld. Hun har sett på film på iPad og jeg har sett på TV. Hun ble så i løpet av kvelden invitert med av en venninne på en aktivitet i morgen som koster penger. Dette sa jeg ja til. På slutten av kvelden ble hun sur fordi jeg bestemte over tv-en og at hun ikke fikk se på det hun ville og startet en krangel. Jeg ba henne til slutt gå å pusse tenner og bruke gom noe hun nektet. Da var klokken 24.00. Til slutt så truet jeg med at om hun ikke gikk å pusset tenner fikk hun ikke dra på denne aktiviteten. Fremdeles så ignorerte hun meg. 

Nå er jeg litt rådløs for har jo lyst til at hun skal få dra med venninnene sine i morgen, men magefølelse min sier at hvis hun aldri får en ordentlig konsekvens vil dette bare vedvare. Kan nevne at hun sliter litt med at hun ofte er andrevalget til venninner og at det derfor var en veldig dum trussel fra min side. 

Anonymkode: 5232d...ad8

Jeg ville latt henne dra!

Etterpå ville jeg tatt en prat med henne og blitt enige om noen regler, og konsekvenser om de brytes.

Slike samtaler bør tas i "fredstid" og ikke når begge er slitne og gretne!

Lykke til.

Anonymkode: ebe3e...c3a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor sjeldent ønsker hun selv å dusje? Jeg synes forsåvidt at en 11-åring selv må bestemme litt slike ting.. Vil hun ikke gre håret, neivel, la hun gå ut med bustete hår. Hun er 11 år, bryr hun seg om utseendet så vil hun fort endre seg. 

I den alderen er min erfaring at jo mer vi forsøker å "bestemme og kreve", jo mindre ønsker de å gjøre det som er forventet. Men så lenge hun dusjer 1-2 ganger i uken, så bør hun bestemme det selv. Spør hun om å gå ut om hun lukter vondt, så sier du bare enkelt at ja, hun kan gå ut, etter hun har dusjet. Velger hun da å bli hjemme uten å dusje, så overse. Det er ikke så lenge det varer før hun ser nytten av det selv. 

Anonymkode: 3d4fd...55f

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde begynt å pusset tennene hennes, vasket håret hennes osv å forklart at om hun oppfører seg som en baby så vil hun bli behandlet som en baby. Så ville jeg brukt mobiltelefon, TV og igrunn alt av skjerm som konsekvenser å ikke venner. Kanskje kreve at hun er ekstra tidlig hjemme om hun er vrang før. 

Anonymkode: 10356...fe9

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En god regel, også til større barn, er å ikke true med en konsekvens som ikke er gjennomførbar eller som ligger langt frem i tid. Det bør være en der-og-da-konsekvens. 

Så i teorien burde du ha gjennomført det du truet med, men akkurat i dette tilfelle blir det ikke riktig å ikke la henne møte venninnen sin likevel. Det blir jo ikke bare datteren din du straffer, men også venninnen hennes som helt sikkert har gledet seg til dette og som ikke har sett venninnen sin på lenge. 

Men, det er lov for foreldre å gjøre feil! Og jeg tror faktisk at barna får økt respekt for foreldrene sine hvis foreldrene faktisk kan si unnskyld til de når foreldrene har gjort en feil. Så snakk med jenta i dag, si at du overreagerte og at du beklager. Men fortell henne også hvorfor du overreagerte, at du er lei av at hun ikke hører etter og ignorerer beskjeder, at det var den berømmelige dråpen som fikk det til å renne over. 

Jenta er i den såkalte pree-teen fasen nå, oppvarming til tenåringslivet. Så at hun lukker ørene og krangler på det meste er helt normalt. Så det er bare til å stålsette seg, det varer heldigvis ikke evig :) 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Og en annen ting; jeg ville fått henne i seng lenge før midnatt. 

Selv om det er ferie så har ikke barn godt av å snu døgnet på hodet. De trenger søvn, blir det for store skiplinger og for lite søvn så kan de bli ganske så uspiselige. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldi dumt å gi konsekvenser som involverer andre. Venninne har jo også planlagt morgendagen og gleder seg sikkert.

Og man bruker ikke straff på barn, men handlinger kan få følger eller gi konsekvenser. 

Anonymkode: 02fd3...00e

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville spurt hva hun selv synes er en passende straff...

Anonymkode: 0cdb9...973

Lenke til kommentar
Del på andre sider

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Veldi dumt å gi konsekvenser som involverer andre. Venninne har jo også planlagt morgendagen og gleder seg sikkert.

Og man bruker ikke straff på barn, men handlinger kan få følger eller gi konsekvenser. 

Anonymkode: 02fd3...00e

Dette. Du kan ikke først si ja og så trekke tilbake, når andre også har lagt planer. Du ødelegger for den andre og risikerer samtidig at datteren din blir enda mer utafor, hun er jo ikke til å stole på. Du lærer henne også at det er greit å bryte avtaler. Ikke greit i det hele tatt med sånne «konsekvenser»

Anonymkode: 20f51...2a6

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Datteren min på 11 år har sluttet å respektere meg og hører ikke på hva jeg sier. Hun har vært borte en uke på rideskole og i dag har det kun vært oss to hjemme. Vi har vært i byen og spist god mat, kjøpt inn masse godt som vi har kost oss med i kveld. Hun har sett på film på iPad og jeg har sett på TV. Hun ble så i løpet av kvelden invitert med av en venninne på en aktivitet i morgen som koster penger. Dette sa jeg ja til. På slutten av kvelden ble hun sur fordi jeg bestemte over tv-en og at hun ikke fikk se på det hun ville og startet en krangel. Jeg ba henne til slutt gå å pusse tenner og bruke gom noe hun nektet. Da var klokken 24.00. Til slutt så truet jeg med at om hun ikke gikk å pusset tenner fikk hun ikke dra på denne aktiviteten. Fremdeles så ignorerte hun meg. 

Nå er jeg litt rådløs for har jo lyst til at hun skal få dra med venninnene sine i morgen, men magefølelse min sier at hvis hun aldri får en ordentlig konsekvens vil dette bare vedvare. Kan nevne at hun sliter litt med at hun ofte er andrevalget til venninner og at det derfor var en veldig dum trussel fra min side. 

Anonymkode: 5232d...ad8

Viktig å være konsekvent :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns straff er helt tåpelig å bruke, det er veldig få barn det har en positiv effekt på, så straff skaper jo bare dårlig stemning og løser ikke noe som helst. 

Hvis du angrer på at du truet med en idiotisk straff er det lov å være ærlig om det. Si at du angrer på det du sa, og at du ikke ønsker å straffe henne. Forklar hvorfor du sa det, at du blir sliten og frustrert du også, og ta en prat om det. 

Jeg forstår sååå godt lysten til å "straffe" når man er sliten og lei og barnet ikke vil lytte, men prøv å motstå fristelsen. Hun er lei av kjeft, hun er lei av at både mamma og venninner stadig bekrefter at hun ikke er god nok (det er sånn kjeft virker) - enda mer negativt fokus hjelper faktisk ikke. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg hadde begynt å pusset tennene hennes, vasket håret hennes osv å forklart at om hun oppfører seg som en baby så vil hun bli behandlet som en baby. Så ville jeg brukt mobiltelefon, TV og igrunn alt av skjerm som konsekvenser å ikke venner. Kanskje kreve at hun er ekstra tidlig hjemme om hun er vrang før. 

Anonymkode: 10356...fe9

Tror du seriøst fysisk maktmisbruk vil løse situasjonen??? For det er jo det du faktiske foreslår, skal man tvangsvaske håret til en 11-åring må man bruke makt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Har ikke lest hele tråden, men synes at den situasjonen som oppsto ikke krever en så streng konsekvens som du ga.

Det hadde holdt om du satte ned foten der og da og sendte barnet i seng. Hvis klokka var 24 må hun ha vært overtrøtt, og det har nok eskalert situasjonen. 

Det er lov som foreldre å ombestemme seg, bare man forklarer hvorfor. Tipper du vil få mer respekt fra datter i det lange løp om du gjør det i dette tilfellet.

La henne dra på venninnetur. Personlig ville jeg valgt om en gjentjeneste, feks hjelp til noe i huset- slik at hun kunne «tjene opp» penger til aktiviteten. Synes det er nok reaksjon på konflikt over TV bruken. Verre ting vil nok komme framover, og du er tjent med å oppmuntre til dialog og respekt fra tidligst mulig :)

Endret av Kitcat
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Jr.Garcon skrev:

Skjønner. Men da gjorde hun det jo til slutt - så syns i alle fall ikke du skal ta vekk turen hennes. Du kan jo heller si at hun må bli flinkere til å gjøre som hun får beskjed om uten så mye "om og men, og nekting". At du hadde satt stor pris på det og det vil gjøre ting  lettere både for  henne og deg - å du ber henne jo kun om ting som er nødvendige/ viktige fordi du er glad i henne og det er visse ting alle må lære seg å gjøre.

Spørsmålet er om TS ba henne legge seg i kampens hete eller etter at ting hadde roet seg. Hvis det var det første, skjønner jeg hvorfor 11-åringen satte seg i mot. 

Anonymkode: ca32f...304

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Les eller lytt til Foreldremagi av Hedvig Montgomery. 

Meld dere på et COS-kurs gjennom kommunen. 

Jeg og mannen har gjort begge deler, og synes kommunikasjon og oppdragelse er enklere nå. 

Spesielt Foreldremagi ga meg flere aha-opplevelser. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skal snakke med henne i morgen, helt klart at hun mange ganger bare er 4 år. Hun er veldig på å svare tilbake for tiden. Veldig slitsomt. 

Hun vet hun må dusje og vet hvor fint det lange tykke håret hennes blir når det er glatt og skinnende. Allikevel er det en kamp å få henne i dusjen og så kommer sånne dumme trusler i ren frustrasjon fordi man til slutt blir rådløs over at hun ikke bare går i dusjen men trekker tiden helt til hun kommer for sent til avtaler osv. Sånn holder hun på med lekser, kle på seg til treninger, gre håret før hun skal ut og gjøre seg klar til skolen. Alt er en kamp. Vi har trodd at hun skal vokse det fra seg, men hun har holdt på sånn i flere år. Nå etter puberteten har det blitt verre. 

Anonymkode: 5232d...ad8

Har du tenkt over om du / dere kanskje gnåler for mye på henne?

Anonymkode: cb285...a21

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skal gjøre dette i morgen. Tror det kan være fint å snakke med henne når vi er rolige og hun er åpen for å høre. Jeg er nok for dårlig på det. Orker liksom ikke å dra opp ting igjen fordi det blir så mye, men da får vi jo ikke snakket om det utenom i kampens hete hvor hun ikke er lydhør. Jeg snakker selvfølgelig med henne i ettertid om noe, men bør nok gjøre det oftere. Vi kan bli veldig sinte på henne og så få dårlig samvittighet og gi veldig etter. Hun er nok også veldig klar over dette og bruker det og fremprovoserer det. Men vi er de voksne og må ta ansvar. 

Anonymkode: 5232d...ad8

Skaff hjelp! Det er ikke noe galt med datteren deres, det er dere som gjør henne forvirret når dere ikke oppdrar henne på en god måte. 

Anonymkode: 67cfe...fdf

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor kjefter dere? Og hva skal straff hjelpe? Hun har allerede et anstrengt forhold til dere, og så vil dere straffe henne?

Hvorfor ikke prøve kommunikasjon. La henne bli hørt. Sett dere ned rundt bordet, ikke bare en gang med mange ganger. 

Anonymkode: ce26c...741

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde begynt å pusset tennene hennes, vasket håret hennes osv å forklart at om hun oppfører seg som en baby så vil hun bli behandlet som en baby. Så ville jeg brukt mobiltelefon, TV og igrunn alt av skjerm som konsekvenser å ikke venner. Kanskje kreve at hun er ekstra tidlig hjemme om hun er vrang før. 

Anonymkode: 10356...fe9

Jenta er 11 ÅR!!!! Man tvinger ikke en jente i den alderen til å tvangspusse tennene sine, eller vaske håret hennes mot hennes vilje. Ville du ha likt det, kanskje? Tviler på det, nei.

 

Til TS: 

Vet du hva jeg leser mellom linjene? At det skjedde en eller annen form for endring hos jenta da forespørselen fra venninnen kom. Dere to hadde det så koselig sammen, og plutselig så blir hun invitert på en aktivitet som innebærer at hun må forholde seg til sin gamle venninne som hun kanskje ikke har sett på veldig lenge. Et eller annet har skjedd, føler jeg, og jeg vet ikke om hun spurte om å få et ja fra deg, eller om du sa ja til at hun kunne gå før hun rakk å spørre.

Dette ødela den fine "kjemien" dere to imellom. 

 

 

Anonymkode: 9977e...1df

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...