Fostermor/biologisk mor

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har tatt det opp med saksbehandler i bv flere ganger,og hun sier de overkjører meg og at de ikke har lov til å avbryte samvær/flytte på samvær.Men så langt har det ikke blitt tatt det opp med fosterforeldrene, sikkert fordi de ikke anser det som viktig.Fosterforeldre er hellig for bv,det skal ganske mye til før de irettesetter de.

Ts.

Anonymkode: e6fd4...2ac

Jenta er 15. År, hun bestemmer selv hvem hun vil ha samvær med. 

Anonymkode: f49b0...d22

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Har du tenkt over at dtteren din har sterkere tilknytning til fosterfamilien enn til biologisk familie? 

Videre, når jenta er 18. År kan fosterfamilien faktisk adoptere henne uten at du har noe du skulle sag. Jenta selv må samtykke og ønske dette selv. 

Fremfor å sitte og være bitter så tenk over om ikke det er langt bedre at jenta er hos en så raus og inkluderende familie. Barnets beste ser jeg her blir mer enn godt ivaretatt, du trenger jo ikke gå inn på fostermorens facebook profil. 

Anonymkode: f49b0...d22

Du klarer vel å se ting fra hennes side også? Hennes følelser. Helt ok med råd osv, men hun trenger støtte også! Datteren har det bra, men det er ingenting som unnskylder at fostermor skal velge å ikke holde seg til avtalen. 

Men... Fostermor kan jo kanskje gjøre dette med overkjøring fordi datteren ønsker det.. Altså lager greier i stede for å kalle spa for en spa, slik at det er hun som blir det skyldige enn å si hvordan ting egentlig er. 

Anonymkode: fa6a9...e2a

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har barnet mitt boende i fosterhjem fordi hennes far er død og jeg er sterkt handikappet. Datteren min har bodd der i 10 år og er nå 15. Jeg ser henne ikke så ofte som jeg selvfølgelig skulle ønske og det er min livs sorg,men det er ikke så mye jeg kan gjøre med det. Datteren min har blitt så vant til å bo i fosterhjem at hun ikke ønsker å flytte tilbake til meg. Det som sårer meg noe ekstremt er at fosterforeldrene og spesielt fostermor ,legger ut bilder av datteren min på fb der hun skriver at hun er mor og kaller henne datteren min. Mange av fostermor sine fbvenner(hun har 1200 og ikke alle kjenner henne godt) tror dermed at det er hennes biologiske datter og  kommenterer deretter.Hva mener dere?

Anonymkode: e6fd4...2ac

Skjønner deg godt Ts, synd at de ikke ser på deg som en ressurs. Men jeg tror du vinner på å ikke lage noe drama, siden hun snart er 18 år og kan bestemme selv. Da vil det ordne seg av seg selv. 

Anonymkode: 6ccf7...9da

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du tenkt over at dtteren din har sterkere tilknytning til fosterfamilien enn til biologisk familie? 

Videre, når jenta er 18. År kan fosterfamilien faktisk adoptere henne uten at du har noe du skulle sag. Jenta selv må samtykke og ønske dette selv. 

Fremfor å sitte og være bitter så tenk over om ikke det er langt bedre at jenta er hos en så raus og inkluderende familie. Barnets beste ser jeg her blir mer enn godt ivaretatt, du trenger jo ikke gå inn på fostermorens facebook profil. 

Anonymkode: f49b0...d22

Jeg trenger ikke å gå inn på fostermor sin fb profil, når hun tagger datteren min kommer det jo opp på min profil.Jeg er venn med min datter på fb.

Ts.

Anonymkode: e6fd4...2ac

[AnonymBruker]

Det at de flytter på samvær ute å klarere med deg først er egoistisk av de,og enda verre at barnevernet ikke bryr seg.Barnevernet prioriterer vel de sakene som er alvorlige,og bryr seg ikke så lenge ting fungerer sånn noenlunde i fosterhjemmet.Barnevernet er til for fosterbarnet/fosterhjemmet og ikke de biologiske foreldrene dessverre.Det må være uforståelig vondt å ikke kunne oppdra sitt eget barn.Jeg har tre barn selv og hadde flippet ut (tror jeg)hvis fremmede hadde oppdratt barna mine på en måte jeg ikke likte,eller ikke ga de den omsorgen og oppfølgingen som jeg ønsket.

Alle gode ønsker til deg&datteren din.❤

Anonymkode: e6fd4...2ac

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det at de flytter på samvær ute å klarere med deg først er egoistisk av de,og enda verre at barnevernet ikke bryr seg.Barnevernet prioriterer vel de sakene som er alvorlige,og bryr seg ikke så lenge ting fungerer sånn noenlunde i fosterhjemmet.Barnevernet er til for fosterbarnet/fosterhjemmet og ikke de biologiske foreldrene dessverre.Det må være uforståelig vondt å ikke kunne oppdra sitt eget barn.Jeg har tre barn selv og hadde flippet ut (tror jeg)hvis fremmede hadde oppdratt barna mine på en måte jeg ikke likte,eller ikke ga de den omsorgen og oppfølgingen som jeg ønsket.

Alle gode ønsker til deg&datteren din.❤

Anonymkode: e6fd4...2ac

Jeg er ikke uenig med deg, men vi må kanskje ta stilling til at fostermor kanskje dekker over ønsker fra datteren også.

Jeg ser på sønnen min og han synes det ikke er lett å være ærlig mot sin far når han egentlig ikke vil, jeg synes også det er vanskelig å si ting som det er rett ut. Vi avlyser ikke eller avbryter uten å høre med far, men vi går en del rundt grøten for å ikke såre eller virke egoistiske ut. 

Anonymkode: fa6a9...e2a

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke uenig med deg, men vi må kanskje ta stilling til at fostermor kanskje dekker over ønsker fra datteren også.

Jeg ser på sønnen min og han synes det ikke er lett å være ærlig mot sin far når han egentlig ikke vil, jeg synes også det er vanskelig å si ting som det er rett ut. Vi avlyser ikke eller avbryter uten å høre med far, men vi går en del rundt grøten for å ikke såre eller virke egoistiske ut. 

Anonymkode: 

De flytter ofte på samværet fordi de trenger barnevakt,og tenker vel at det er ett fett for meg om jeg må sitte og vente en uke eller to ekstra.Andre ganger ringer de jentungen mens hun er hos meg og ber henne komme hjem og passe barn senere den dagen. Sist påske reiste de til Syden uten å gi beskjed om at de ble borte mens jeg skulle ha samvær.Datteren min er alltid den som må være budbringeren,og det er ikke riktig.Har spurt henne om hun ikke føler for å være med meg, men hun sier hun har lyst å være med meg men at det ikke bestandig er så viktig for henne at hun kommer akkurat da vi skal være sammen,og at hun takler at samværet blir flyttet på bedre enn meg.Det forstår jeg godt, hun er i en alder der venninner og håndball tar mye tid.

Ts

Anonymkode: e6fd4...2ac

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

De flytter ofte på samværet fordi de trenger barnevakt,og tenker vel at det er ett fett for meg om jeg må sitte og vente en uke eller to ekstra.Andre ganger ringer de jentungen mens hun er hos meg og ber henne komme hjem og passe barn senere den dagen. Sist påske reiste de til Syden uten å gi beskjed om at de ble borte mens jeg skulle ha samvær.Datteren min er alltid den som må være budbringeren,og det er ikke riktig.Har spurt henne om hun ikke føler for å være med meg, men hun sier hun har lyst å være med meg men at det ikke bestandig er så viktig for henne at hun kommer akkurat da vi skal være sammen,og at hun takler at samværet blir flyttet på bedre enn meg.Det forstår jeg godt, hun er i en alder der venninner og håndball tar mye tid.

Ts

Anonymkode: e6fd4...2ac

Har du prøvd å si at datteren din skal gi telefonen til deg hvis fosterforeldre ringer og vil ha henne hjem? Så kan du si at det passer ikke at hun skal være barnevakt nå, da hun er på samvær hos deg til kl/dag som har vært avtalt lenge. 

Uten å være frekk eller vanskelig i tonen.

Anonymkode: 74cdb...8d3

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

De flytter ofte på samværet fordi de trenger barnevakt,og tenker vel at det er ett fett for meg om jeg må sitte og vente en uke eller to ekstra.Andre ganger ringer de jentungen mens hun er hos meg og ber henne komme hjem og passe barn senere den dagen. Sist påske reiste de til Syden uten å gi beskjed om at de ble borte mens jeg skulle ha samvær.Datteren min er alltid den som må være budbringeren,og det er ikke riktig.Har spurt henne om hun ikke føler for å være med meg, men hun sier hun har lyst å være med meg men at det ikke bestandig er så viktig for henne at hun kommer akkurat da vi skal være sammen,og at hun takler at samværet blir flyttet på bedre enn meg.Det forstår jeg godt, hun er i en alder der venninner og håndball tar mye tid.

Ts

Anonymkode: e6fd4...2ac

Vil snakket med fosterforeldrene aleine men vil tråd varsomt. Barnet er 15 år og klare meste sannsynlig å tilpasse samværet selv. Bor der langt unna? Noen spesielle grunn til barnet ikkje kommer på besøke utenom? 

Anonymkode: c8468...871

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt at det er sårt ts, men det er slett ikke sikkert det er fosterforeldrene som er den stygge ulven her. Det kan godt være de tar på seg skylden så datteren din slipper. Jeg kjenner to som har vokst opp med fostersøstre, og ila ungdomstiden ønsket ingen av dem lenger å ha noe fast samvær med biologisk mor. Hun ene ville kunne avtale når det passet ifht til skole, fritidsaktiviteter, venner og andre planer, hun andre ville ikke ha samvær i det hele tatt. I begge sakene var det fosterforeldrene som ble ansett som den som nektet barnet å dra, når det i realiteten var heftige forhandlinger på hjemmebane for å få barnet til å dra på samvær, og barnet ikke hadde lyst. Unnskyldinger som ferie, kamp, leker, passe hunden o.l. ble innimellom brukt der også som unnskyldning, men realiteten var at barnet ikke ville dra og heller ville noe annet. Hun som ikke ville ha samvær i det hele tatt fikk avsluttet det da hun var 16 etter ny runde i retten, hun andre reduserte det da hun ble myndig. Det kan rett og slett være en mulighet for at datteren din faktisk heller vil andre ting enn å ha samvær med deg, og at barnepass er en unnskyldning. Å bli ringt etter minner om det man gjorde i barndommen når jeg var hos venner jeg egentlig ikke likte så godt, og mor ringte for å si at vi skulle på beøk, spise middag e.l så jeeg måtte komme hjem. Ganske vanlig måte å gjøre det på. 

Neste gang datteren din ringer for å endre samværet så kan du be om å få snakke med fostermor, si at du blir lei deg over å ikke ha samvær som avtalt, og be om at de neste avtalene følges. Hvis du tør kan du jo spørre om det egentlig er datteren som ikke vil. Selv om det er sårt for deg så vil jo datteren være mest rettet mot den familien hun har vært en del av i ti år,og det er jo utrolig bra at de har et godt forhold. 

Anonymkode: 707b1...04c

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vil snakket med fosterforeldrene aleine men vil tråd varsomt. Barnet er 15 år og klare meste sannsynlig å tilpasse samværet selv. Bor der langt unna? Noen spesielle grunn til barnet ikkje kommer på besøke utenom? 

Anonymkode: c8468...871

Det siste året har hun stukket innom meg av og til utenom samvær,men hun er vant til å være hos meg hver fjerde langhelg siden det var bestemt da hun var liten.

Anonymkode: e6fd4...2ac

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det siste året har hun stukket innom meg av og til utenom samvær,men hun er vant til å være hos meg hver fjerde langhelg siden det var bestemt da hun var liten.

Anonymkode: e6fd4...2ac

Du kan jo spørre fostermor om datteren din synes samværet er for ofte eller på feil tid? At du ønsker hvis det er noen rundt samværet, at de skal være ærlige slik at dere kan finne en bedre løsning. Da gir du dem i hvertfall mulighet til å legge kortene på bordet hvis de ha noen på hånd. 

Anonymkode: fa6a9...e2a

[HerKommerMummi]

Skjønner at det er sårt, men her må barnets beste settes først. Høres ut som datteren din blir inkludert i sin nye familie og ingenting er bedre enn det. Vil råde deg til å legge egne følelser til side her. Hvis du lager noe bråk angående dette kan det føre til mer avstand mellom deg og din datter. Snart er hun voksen og hvis hun er heldig så har hun fremdeles to mødre da. Du har ingenting å vinne på å ta opp dette med datter eller fostermor.

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det at de flytter på samvær ute å klarere med deg først er egoistisk av de,og enda verre at barnevernet ikke bryr seg.Barnevernet prioriterer vel de sakene som er alvorlige,og bryr seg ikke så lenge ting fungerer sånn noenlunde i fosterhjemmet.Barnevernet er til for fosterbarnet/fosterhjemmet og ikke de biologiske foreldrene dessverre.Det må være uforståelig vondt å ikke kunne oppdra sitt eget barn.Jeg har tre barn selv og hadde flippet ut (tror jeg)hvis fremmede hadde oppdratt barna mine på en måte jeg ikke likte,eller ikke ga de den omsorgen og oppfølgingen som jeg ønsket.

Alle gode ønsker til deg&datteren din.❤

Anonymkode: e6fd4...2ac

Og der ble du tatt . Hvorfor svarer du deg selv og støtter deg selv.

Dette er ts kode Anonymkode: e6fd4...2ac og du har den samme... Om det ikke er trolling så har du ihvertfall null respekt for de som svarer når du svarer deg selv

Anonymkode: 4bac3...17c

[AnonymBruker]

6 minutter siden, HerKommerMummi skrev:

Skjønner at det er sårt, men her må barnets beste settes først. Høres ut som datteren din blir inkludert i sin nye familie og ingenting er bedre enn det. Vil råde deg til å legge egne følelser til side her. Hvis du lager noe bråk angående dette kan det føre til mer avstand mellom deg og din datter. Snart er hun voksen og hvis hun er heldig så har hun fremdeles to mødre da. Du har ingenting å vinne på å ta opp dette med datter eller fostermor.

ts sitter og svarer seg selv

 

Anonymkode: 4bac3...17c

[AnonymBruker]

Akkurat nå, HerKommerMummi skrev:

Skjønner at det er sårt, men her må barnets beste settes først. Høres ut som datteren din blir inkludert i sin nye familie og ingenting er bedre enn det. Vil råde deg til å legge egne følelser til side her. Hvis du lager noe bråk angående dette kan det føre til mer avstand mellom deg og din datter. Snart er hun voksen og hvis hun er heldig så har hun fremdeles to mødre da. Du har ingenting å vinne på å ta opp dette med datter eller fostermor.

Men det er helt innafor å spørre hvordan de opplever henne med samværsordningen. Om de føler den fungerer eller ikke, og heller svelge tungt om man ikke får svaret en ønsker. Kommunikasjon er viktig. 

Det er ganger jeg tar opp ting med far som angår samværet som jeg egentlig ikke har lyst, men føler er nødvendig. Jeg gjør det for barnet slik at barnet blir hørt av begge uten at barnet selv må lide hvis ingen av oss gjør noe eller må ta opp ting selv, som oftest ikke skjer da. 

Flere ganger har jeg tenkt at far er helt idiot, men jeg har ikke utrykket dette. Jeg har hørt han, svelget og fordøyd det. Så hvis jeg har en løsning jeg føler er bedre så har jeg lagt det frem og så er det til slutt opp til han å ta en avgjørelse. Noen ganger vil jeg skrike tilbake og andre ganger avslutter vi med å være enige om å være uenig eller best av alt, vi finner en løsning, og far sikkert vil skrike kjerring til meg om han egentlig ikke har lyst, men velger å la være. 

 

Anonymkode: fa6a9...e2a

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

ts sitter og svarer seg selv

 

Anonymkode: 4bac3...17c

Ja, som jeg sa. Hun trenger også støtte. Jeg kan forstå henne, det betyr ikke at det er riktig å gjøre, men med så mange som er enig i motparten så forstår jeg at hun kan velge å gi ett støttende innlegg til seg selv.

Selv om en sak har flere sider og barnet skal være i fokus så er det menneskelig og helt forståelig at HI opplever det som urettferdig. Hun er i en veldig sårbar situasjon som hun ikke kan kontrollere. Det må være så sinnsykt vanskelig. 

Flere ganger jeg har kommet til min mor utkjørt i frustrasjon og jeg bare trenger støtten, og ikke hva som er moralsk riktig. Man er avhengig av begge deler. Råd for å velge riktig, samtidig få trøst av en som kan si det en ønsker å høre. 

Anonymkode: fa6a9...e2a

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ja, som jeg sa. Hun trenger også støtte. Jeg kan forstå henne, det betyr ikke at det er riktig å gjøre, men med så mange som er enig i motparten så forstår jeg at hun kan velge å gi ett støttende innlegg til seg selv.

Selv om en sak har flere sider og barnet skal være i fokus så er det menneskelig og helt forståelig at HI opplever det som urettferdig. Hun er i en veldig sårbar situasjon som hun ikke kan kontrollere. Det må være så sinnsykt vanskelig. 

Flere ganger jeg har kommet til min mor utkjørt i frustrasjon og jeg bare trenger støtten, og ikke hva som er moralsk riktig. Man er avhengig av begge deler. Råd for å velge riktig, samtidig få trøst av en som kan si det en ønsker å høre. 

Anonymkode: fa6a9...e2a

Du ser vel at hele tråden mister sin verdi når ts ikke får svar hun ønsker så lager hun et støtte svar til seg selv ? Så kan en jo lure på denne brukeren også som støtter det . Fortsatt ts ??

Anonymkode: 4bac3...17c

[AnonymBruker]

Tenker at hvis hun hadde vært totalt ute å kjørte og ikke var mottagelig for fornuft så hadde nok det avslørt henne i det innlegget som skulle være støttende til seg selv. Synes det var godt gjort å skrive innlegget såpass lite krasst og angripende mot den andre parten, når hun trodde hun skrev anonym. 

Anonymkode: fa6a9...e2a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du ser vel at hele tråden mister sin verdi når ts ikke får svar hun ønsker så lager hun et støtte svar til seg selv ? Så kan en jo lure på denne brukeren også som støtter det . Fortsatt ts ??

Anonymkode: 4bac3...17c

Jeg er ikke ts, jeg har svart flere innlegg her siden tråden kom.

Anonymkode: fa6a9...e2a