Gå til innhold

Synes synd på partneren min


Sukkerbit

Anbefalte innlegg

Hei! Jeg er nå snart 14 uker gravid for første gang, og har begynt å føle meg ganske skyldig for alt jeg får kjæresten min til å gjøre. Det har vært ganske tunge uker med konstant kvalme, mageknip og hyppige migreneanfall, så jeg har som regel ligget rett ut på sofaen eller senga med en bøtte. I tillegg har jeg fremdeles ekstrem matvegring, og hva jeg klarer å få ned uten å spy endrer seg hele tiden.

Jeg føler at jeg må jo være et mareritt å bo med. Han kan kanskje sitte stille i to timer maks før jeg spør om han kan hente en spybøtte eller lage noe mat eller ta kattedoen.

Det hjelper ikke at han er verdens snilleste mann og gjør absolutt alt for meg uten å klage. Han kjøper inn dyre matvarer og ofrer andre ting han har lyst på. Han koser med meg i en time mens jeg ligger nede med migrene. Han holder håret mitt mens jeg spyr og får meg til å smile og le. Han drar ut til butikken for å hente ting jeg har lyst på. Og han gjør så og si alt husarbeidet og matlagingen. Selv når jeg prøver å hjelpe får jeg ofte ikke lov fordi han ser at jeg er dårlig.

Han vet jo at jeg hadde gjort det samme for han hvis han var dårlig, men når dette nå har pågått i tre måneder begynner jeg å føle meg mer som en ubrukelig potetsekk med vanskelige behov. Føler at han fortjener bedre og at jeg akkurat nå bare er en ulempe i livet hans.

Flere som har følt det sånn? Vet ikke om det er vanlig eller om jeg faktisk bare er uendelig ubrukelig og irriterende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Høres ut som han har riktig fokus her. Du holder tross alt på å gro en liten kopi av dere ❤️ Han setter nok svært stor pris på det og skjønner at det er midlertidig. Du vil føle deg bedre etterhvert, og plutselig har dere blunket og barnet er 4 år. 

Anonymkode: 2c636...d3b

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han får bare sitte stille i 2 timer? Hadde det vært ti minutter så hadde jeg skjønt det, men 2 timer er jo lenge!

Det er du som tar belastningen her, og så lenge du viser at du setter pris på at han gjør alt for deg så går dette kjempefint. 

Om et år så kommer du og samboeren din til å DRØMME om å få sitte på ræva 2 timer i strekk :P

Anonymkode: 41928...75e

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Hei! 

Jeg har hatt akkurat de samme tankene som deg. Jeg er nå i uke 23 og et forsatt veldig plaget av kvalme, matvegring og trøtthet. I tillegg har jeg forliggende morkake og småblødninger omtrent hver dag, så jeg får ikke lov til å gjøre "noe som helst". Noen dager fungerer jeg helt fint, men da har jeg en tendens til å skulle ta igjen det tapte og blir dårligere neste dag på grunn av det. Mannen min gjør alt jeg ber ham om og mer til ❤️

Jeg har løst det sånn at jeg passer på å takke for alt han gjør for meg så ofte jeg kan. Det er jo "normal folkeskikk" å si takk når noen serverer deg noe og han gjør jo faktisk en kjempejobb, han også. Mange jeg snakker med sier at det bare skulle mangle og at jeg burde forlange alt mellom himmel og jord til enhver tid, men jeg tenker at det skader da ikke å vise takknemlighet. Det skal sies at jeg har hatt mine utbrudd om mangel på husvask, som resulterte i vaskehjelp annenhver uke 😂

Akkurat nå er han på ferie. En siste tur før babyen kommer, som vi var enige om at han kunne dra på. Jeg har tatt meg ferie selv og klarer meg helt fint. Det er også en måte for min del å vise at han har stått på i fem måneder og fortjener en liten pause før det langvarige hardkjøret begynner. 

Dette ble langt, men det var litt godt å se at andre har tenkt de samme tankene som jeg. Fortell ham at du setter pris på ham og innsatsen hans, og du får helt sikkert tilbake at det bare skulle mangle. Noe som for så vidt er helt sant 😉

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en herlig mann du har☺️ Ut fra det du forteller om det han gjør for deg så vil jeg anta at han ikke føler det som urimelig på noen måte🙂 Han skjønner nok at du uansett har det mye verre enn ham, og han er sikkert superglad for at du går gjennom alt det for å bære fram barnet hans. Så prøver han å lette byrden så mye han kan. Man skal ikke undervurdere en manns positive følelser overfor kvinnen som bærer hans ufødte barn, det kan være sterke greier 🙂 Jeg hører også om uengasjerte menn som ikke bryr seg så mye, men din er tydeligvis i andre enden av skalaen 😊 Bare fortell ham passe jevnlig hvor mye du setter pris på måten han tar vare på deg og babyen på 🙂 Det går også helt fint å si at du får litt dårlig samvittighet for å være syk selv om du vet at det er tullete, bare fortell ham om tankene dine og at du er glad for at du valgte en så bra mann. 

Anonymkode: c2815...1b5

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skal ikke ha dårlig samvittighet. Du jobber med det viktigste prosjektet du noen gang har gjort. Han støtter deg, du er heldig, han er heldig. Dere jobber sammen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Sitte stille i to timer kan han bare drømme om når babyen har blitt litt større, så trøst (?!) dere med at det blir langt verre. :ler:

Fortell mannen din hvor god han er og hvor stor pris du setter på han. Han kommer nok til å bli en fantastisk pappa, og det er flott for forholdet deres at han viser en sånn omsorg allerede nå. Du kan ikke noe for dette, så prøv å legge vekk samvittigheten. Nyt at dere er et godt team allerede!

Etter babyen har kommet KAN det hende det plutselig er han som får dårlig samvittighet, fordi han ikke kan amme, eller fordi babyen bare roer seg hos mamma, eller fordi han må gå på jobb mens du er utslitt hjemme. Trenger ikke bli sånn altså, men i et langt liv vil det ofte skifte litt på hvem av partene som har det tyngst i hverdagen, og plutselig en dag er ungene store og flytter ut og dere lurer på hva i all verden som skjedde. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh, hallo, hvem er det mest synd på: den som spyr og er kvalm, eller den som henter spybøtte..? Og det er i tillegg 50% hans skyld at du er dårlig? 

Jeg skjønner overhodet ikke at kvinner har dårlig samvittighet for at graviditeten "går ut over" mennene. Altså, man er TO om å få barn! Da skulle det bare mangle at han ble litt påvirket han også! Det er kvinnen som er kvalm, utslitt, dårlig, risikerer bekkenløsning, strekkmerker, ligamentsmerter, kynnere, vondt her og der, humørsvingninger, spark, søvnløshet grunnet både vondter, kvalme, sparking, og bekymringer, som må føde, som risikerer mest karrieremessig (min mann fikk blomster, jeg fikk en skjennepreken av en annen verden), og ikke minst FØDE, og så ta seg av barsel, og den verste permisjonstiden og ammehelvete..  Og så skal vi liksom ha dårlig samvittighet for at HAN må hente en spybøtte og vaske badet selv om det var vår tur..? HAHA, nei, vet du hva!

Anonymkode: 50eec...18b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...