Hvorfor blir man helt utslitt av at ungene har ferie?

[Majott]

Mange gleder seg til ferien er over, og de kan ha ungene på skole, sfo og i barnehage. De er helt utslitte etter ferien, og noen har grått flere ganger om dagen. Hva er det som skjer???

I tidligere tider fantes ikke barnehage, folk hadde enda flere unger, og samtidig måtte de streve for å få endene til å møtes økonomisk. Svigermor hadde 6 unger, født i løpet av 10 år, som hun klarte med alene mens mannen jobbet borte. Dette var på 50-tallet, og de hadde hverken vaskemaskin eller støvsuger. De bodde langt ute på landet, og fikk ikke strøm før på 60-tallet. Hun får et litt merkelig ansiktsuttrykk når hennes barnebarn klager over at det er så slitsomt med 2-3 unger, som de har i barnehage.

Jeg hadde småbarn på 90-tallet. Der vi bodde hadde vi kun korttidsbarnehage, som var åpen 4 timer 3 ganger i uka. Foreldre som jobbet fulltid, brukte ofte dagmamma. Jeg jobbet 85% stilling på natt, og brukte delvis dagmamma og korttidsbarnehagen.

Likevel opplevde jeg aldri å være så veldig sliten, eller at det var så slitsomt å ha barn. Ungene fikk det de trengte av både oppmerksomhet og kjærlighet, men de måtte lære seg å aktivisere seg selv. Det var vanlig. Mine unger lekte seg selv i timevis, og det kan jeg huske at jeg og min søster også gjorde da vi var små. Ofte var det lekeprosjekter på gulvet som ikke kunne ryddes bort, for det skulle fortsettes neste dag. 

Mine foreldre lekte sjelden med oss barna. Vi lekte med hverandre, eller var ute sammen med andre barn. Samme med mine barn, vi foreldre lekte sjelden med dem. Og ofte måtte de aktivisere seg selv. Men foreldre og barn gjorde ting sammen likevel. Vi var ofte på turer eller hadde andre opplevelser sammen. Jeg ble lest for, lærte meg å svømme og gå på ski, tenne bål. Måtte delta i hagearbeid, husarbeid, slåttonn på gård, lage middag. Ettersom begge mine foreldre var godt utdannet og i full jobb, og samtidig tok utdanning ved siden av, lærte jeg viktigheten av å ta utdanning. Dette var på 70-80-tallet.

Jeg har et veldig nært forhold til mine foreldre, og synes jeg har hatt en fantastisk barndom. De ga meg all den trygghet og selvtillit jeg trengte. I tillegg hadde jeg en barndom full av opplevelser og lærdom, selv om ikke mine foreldre lekte med meg. De tok meg bare med på alt som skulle gjøres, og lot oss barna leke selv.

Nå er mine foreldre blitt oldeforeldre, og de passer det ene oldebarnet (3 år) en dag i uka. Etter eget ønske. Da er hun med på alt som skjer der. Baker, plukker bær, vasker litt, mater fugler, lager mat osv. Så leker hun litt alene, og sover en dupp. Hun får en masse gode minner og lærdom fra dem, og de storkoser seg med å ha henne en dag i uka. De sier de ikke blir slitne av å ha henne, og VIL absolutt ha henne den dagen. Men det er klart de tilpasser sin dag etter henne. Ellers i uka er hun i barnehage. 

Det ser ut som foreldre i dag lever på barnas premisser og ønsker hele døgnet. Og da er det ikke rart man blir sliten. Man skal ha tid til å være voksen, og bare være seg selv også. Jeg tror mange foreldre savner akkurat det. Det virker som at foreldre er barnas slaver, og må tilpasse seg barnas ønsker og vilje hele tiden. 

Om barnet klager over å kjede seg, så må visst foreldre finne på noe så barnet skal være aktivisert. Hvorfor det? Hva er galt med å kjede seg litt?

Om barnet kjeder seg, så sett det i gang med noe som ikke er så altfor lystbetont. Avvis barnet på alle ønsker om å gjøre noe annet inntil det er gjort, og ikke lov at noe gøy skal skje etterpå. Så lærer barnet at om det ikke finner på noe selv (og får utvikle sin fantasi), så må det gjøre noe som foreldre har bestemt, og som kanskje ikke er gøy. Det skal være litt straff å klage over at man kjeder seg.

Når det er sagt, så er det mange unger som synes at husarbeid er helt topp når de får gjøre det sammen med foreldre (opp til en viss alder), da vil de hjelpe til. Ta de med på det, bruk gjerne litt ekstra tid for at ungen skal lære seg. Ungen skal tross alt bli voksen, og kunne alt det der, og trenger å lære! Senere blir sånn læring litt tvang, så utnytt det mens de er så små at de synes det er gøy!

 

 

 

 

 

[AnonymBruker]

Jeg syns egentlig hverdagen er mer slitsom enn ferien, for det er så mye organisering og så mye som MÅ gjøres. I ferien kan vi gjøre hva vi vil, og når vi vil og ingenting haster. Jeg er alene med tre barn under ti år.

Anonymkode: 14e58...d40

[AnonymBruker]

Tidene har endret seg voldsomt. Nå er foreldre så opptatt av å gjøre alt så pedagogisk at det blir et evig stress.

Anonymkode: 7b232...764

[AnonymBruker]

Foreldre greier jo til å med å stresse med å ikke aktivisere barna, ikke trøste når de griner, ikke blande seg inn i lek med andre barn. Ikke rart det blir slitsomt 😁

Anonymkode: 45252...7fb

[AnonymBruker]

Fordi alle setter så store krav til seg sjøl og streber etter status hele tida. Om å gjøre å reise på ferie så ungene har noe å skryte av og så de voksne har noe å skryte av på sosiale medier. FÅ reiser dit de har lyst, for kanskje det ikke er kult nok. Folk akker og ojer seg hvis det er noen som aldre er på utenlandsferie, da får man ikke " uutvida sin horisont". Men hva om Norgesferie eller hjemmeferie er det som skal til for å gjøre familien din glad og få lada opp i stedet for å bli sliten av å ha ferie? 

Anonymkode: b4775...721

[AnonymBruker]

Vi er hjemme i ferien, og storkoser oss.

 

Gjør en ting sammen som familie hver dag, som bowling, bibliotek, plukke bær eller annet. Ellers er det som hverdagen med klesvask, husarbeid men kanskje litt mer skjermtid, skal jeg innrømme... 

 

Jeg har vel dårlig samvittighet for lite tid til samtaler i hverdagen, det kommer mye viktige ting når vi tilbringer tid sammen!

Anonymkode: 853da...2ff

[Gjest loveli]

Mange stresser fordi ting skal være så perfekte hele tiden. Man skal være en perfekt kone, mamma, elsker, venn, forelder, FAU, natteravn, og barna skal delta på 17000 aktiviteter som igjen fører med seg dugnadsarbeid, frivillig arbeid osv osv.

Barna skal ha perfekte og nye klær som må kjøpes, hjemmet skal være ryddig og nytt, bilen skal være ny, mor må være fin på håret, gaver til bursdager må kjøpes, ting må se bra ut fordi det skal dokumenteres for alle folka man har som "venner" på face, Snap og IG. Folk man så vidt husker fra barneskolen.

Det er ikke bare barna som har problemer med å kjede seg, men voksne folk som kjeder seg gjør bare saken verre ved at de henger på sosiale medier i alle døgnets ledige sekunder. Der får de andres perfekte liv i trynet og ikke minst får man høre at man skal dyrke seg selv og ikke "bare være mamma".

Og man skal ha karriere, ikke "bare være mamma". 

Det er et press utenfra som er enormt for de som ikke klarer å drite i det.

Endret 30. juli 2019 av loveli

[Gjest loveli]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fordi alle setter så store krav til seg sjøl og streber etter status hele tida. Om å gjøre å reise på ferie så ungene har noe å skryte av og så de voksne har noe å skryte av på sosiale medier. FÅ reiser dit de har lyst, for kanskje det ikke er kult nok. Folk akker og ojer seg hvis det er noen som aldre er på utenlandsferie, da får man ikke " uutvida sin horisont". Men hva om Norgesferie eller hjemmeferie er det som skal til for å gjøre familien din glad og få lada opp i stedet for å bli sliten av å ha ferie? 

Anonymkode: b4775...721

De fleste drar på all inclusive til Hellas, Spania eller Tyrkia. Man snakker engelsk med servitørene, ellers norsk med andre turister rundt bassenget... 🤣

Endret 30. juli 2019 av loveli

[AnonymBruker]

Det er nettopp det. Man skal aktivisere ungene og holde fokus på de hele tiden. Sy puter under armene. Før i tiden måtte ungene aktivisere seg selv. Tror nok de fikk oppmerksomhet lell. 

Anonymkode: 8fc2e...ad8

[AnonymBruker]

Tror mye ligger i at foreldrene hele tiden må aktivisere barna, og ikke klarer å lære de å leke selv. Flere i min omgangskrets sier at det er noe de angrer på da de hver gang barnet skal leke så må en av de være med. Kan ikke lese en avis eller gjøre husarbeid mens barnet leker. Jeg vokste opp med en mor som sa at det å kjede seg ikke var farlig, og etterhvert fikk man utviklet ganske god fantasi under lek. 

Anonymkode: 52614...a1c

[Antoinette]

Dagens foreldre er for opptatte av å underholde/aktivisere barna sine. Og alt skal være så økologisk, pedagogisk og instavennlig.

Legg til dårlig logistikk og planlegging i hverdagen så er krisen komplett. 

[Majott]

For å ikke lage et enda lengre innlegg enn det første var, så fortsetter jeg litt her. 

Da jeg traff min andre mann i 2001, så følte jeg at jeg var ferdig med å få barn. Han var veldig fornøyd med det, ettersom han aldri hadde ønsket seg barn. Likevel har tanken om et barn kommet opp hos oss begge oppover årene. Og dermed har jeg fulgt med på den endring som har skjedd siden jeg fikk barn på 90-tallet.

Nå er både jeg og mannen 52, og mine barn er 31 og 27. Det jeg har sett at har endret seg på denne tida er at foreldre i mye større grad er på barnas nivå. Både på godt og vondt.

Jeg sier ikke at alt var ok da jeg vokste opp for 40-50 år siden, selv om jeg hadde en barndom som mange barn av i dag bare kunne drømme om. Men jeg tror at foreldre i dag lar barna sine styre litt for mye. Og det handler vel mye om hva omverdenen deres også gjør.

Nå skal barna være med på så mye. De skal være med på alt mulig fra de er helt små. Og dette skal skje etter arbeidstid, og da skal foreldre ikke bare kjøre fram og tilbake, de skal også være der og se på. Det er vel sånn at foreldre først skal være på jobb, og så skal de kjøre til og fra, samt være tilskuer til sitt barn på sporten. Samt kjøre til og fra i helger, og være der når det skjer. 

Når skal en mamma eller pappa kunne være bare seg selv?

 

 

[AnonymBruker]

VI hadde noen sommerferier som var fryktelig lange. Det var i perioden 4-7 år. Da kranglet barna så mye at jeg holdt på å bli sprø. Ikke bare kranglet de, men de sloss. Alt var så fryktelig irriterende med den andre. Uansett hva vi gjorde så endte det opp med krangling. Jeg er så glad for at den tiden er over. 

Sommerferien er lang for skolebarna. Jeg kan forstå at det kan bli for mye om man har veldig høye forventninger. Det er viktig å senke skuldrene og la barna gjøre noe på egenhånd. 

Her er problemet at det ikke er folk hjemme. De er på så mange forskjellige ferier som til sammen varer nesten hele sommeren. Uten venner så blir det mange lange uker.

Anonymkode: e6751...d2f

[AnonymBruker]

Før gikk barna ut og lekte med andre barn. Nå kan ikke barn gjøre noe alene lenger, helst ikke før de er fylt 18.

Anonymkode: 469e4...29d

[AnonymBruker]

Dagens foreldre er altfor sarte. De tåler jo ikke å være sammen med ungene lengre. Neste blir vel at de trenger psykolog etter sommerferien pga stress som oppstår når de har ansvar for barna sine.

Anonymkode: 02fc3...147

[Gjest RødeFare]

Jeg grubler på om all klagingen egentlig er mest en måte å prate på, og litt å vise fram at man på en måte gjør masse. (Underforstått: hvis man ikke er sliten, er man litt lat.) 

For min del blir jeg mer sliten av å høre på voksnes klaging enn å være med unger. 😅

[AnonymBruker]

Jeg har to barn med litt aldersforskjell.  Den ene har høytfugerene autisme . Det barnet er faktisk det letteste å ha med å gjøre. Pga jeg har Stresset ned veldig med å være perfekt . Barnet orker jo ikke være med på hundre og ørten ting. Vil helst være hjemme på ferie.  Og siden barnet har en diagnose er det helt ok for omverden at vi er hjemme. Den elste ble mye roligrer når vi slapp taket på søken av  det perfekte . Og bare akseptere at vi trenger ikke være perfekte. Og det er her mange foreldre og mamma politiet tenker feil. 

Anonymkode: 6d7c9...99c

[AnonymBruker]

Jeg har ikke barn, men er meget sikker på at jeg hadde blitt utslitt med tanke på kronisk sykdom med påfølgende utmattelse. Kroppen min tåler ikke mye. 

Anonymkode: 27156...a6a

[AnonymBruker]

1 time siden, loveli skrev:

Mange stresser fordi ting skal være så perfekte hele tiden. Man skal være en perfekt kone, mamma, elsker, venn, forelder, FAU, natteravn, og barna skal delta på 17000 aktiviteter som igjen fører med seg dugnadsarbeid, frivillig arbeid osv osv.

Barna skal ha perfekte og nye klær som må kjøpes, hjemmet skal være ryddig og nytt, bilen skal være ny, mor må være fin på håret, gaver til bursdager må kjøpes, ting må se bra ut fordi det skal dokumenteres for alle folka man har som "venner" på face, Snap og IG. Folk man så vidt husker fra barneskolen.

Det er ikke bare barna som har problemer med å kjede seg, men voksne folk som kjeder seg gjør bare saken verre ved at de henger på sosiale medier i alle døgnets ledige sekunder. Der får de andres perfekte liv i trynet og ikke minst får man høre at man skal dyrke seg selv og ikke "bare være mamma".

Og man skal ha karriere, ikke "bare være mamma". 

Det er et press utenfra som er enormt for de som ikke klarer å drite i det.

Jeg tror presset kommer innenfra. De som føler på alt dette har jo en følelse av at det er slik det må være, og den følelsen kommer innenfra. 

Anonymkode: 27156...a6a

[AnonymBruker]

Folk, barn og familier er forskjellige. Min mormor var hjemmeværende med 4 barn og har mer enn en gang betrodd meg at hun syntes det var et slit. Hun var ikke en som lekte eller aktivisere barna heller. Det kan jo være mye som gjør ferie med barn slitsomt, da spesielt kanskje småbarn eller søsken som krangler mye. Min venninne har to som er konstant i tottene på hverandre, så de kan ikke bare overlates til å leke selv uten videre feks. Har selv 2 småbarn og de er overalt, hjemme er en ting, men nå har vi vært på ferie i 3 uker og da er det mye fotfølging for å forhindre små og større katastrofer. Min eldste var spesielt ram da han var mindre, selv i barnehagen hadde de ofte et ekstra par øyne på han fordi han var vannvittig oppfinnsom og vågal. 

Anonymkode: eb7e1...1a1