Sjefen min nektet meg fri/egenmelding da samboers familiemedlem døde brått

[Skiftenøkkel]

du kan vel ikke gjøre stort annet enn å ta med tillitsvalgte/verneombud og stå skolerett for sjefen. utrykk gjerne din misnøye med manglende forståelse og fleksibilitet, og husk det til neste gang når sjefen har behov for fleksibilitet hos deg.

[Gjest HarryDotter]

14 minutter siden, SoWhat? skrev:

Det spiller forsåvidt ingen rolle hva hverken du eller jeg ville gjort. Her sa sjefen ifra at Ts måtte komme på jobb. Da bør hun dra på jobb. Ikke ignorere og tro at hun kan overstyre sjefen ordre. Det var en stor dumhet. Enkelt og greit  

Det er vel ikke veldig mange her som applauderer det faktum at TS ignorerte sjefens ordre om å komme på jobb. Alle forstår at man ikke har krav på fri av den årsaken. Det flere av oss derimot reagerer på er hvor lite vett/empati/sund fornuft sjefen besitter. Sorg er ikke en kalkulert faktor som tilsier at etter så og så mange dager bør man komme over det eller at alle reagerer likt på tap av venner, bekjente eller familiemedlemmer.

Jobb er ikke allt i livet. Livet er ikke bare jobb. Jobb kan alltids innhentes og taes igjen. En god sjef omjusterer og får ting til å fungere, selv med underbemanning. Personlig hadde jeg gladelig jobbet 24 timer overtid for å støtte en god sjef eller kollega som brått opplever en traume og trenger en fridag. Jeg har selv gjort det for andre og vil gjøre det igjen. Så viser min sjef og mine kollegaer meg den samme respekten om jeg skulle havne i en krise. Det er slik man gjør for å hjelpe.

Og vet du hva? Av sånt får man en god arbeidsplass hvor de ansatte føler seg verdsatt og ivaretatt. Da får du ansatte som jobber hardere og som er dedikerte.

Sjefen til TS har retten på sin side, men oppførselen hennes viser meg at hun er et rasshøl totalt uegnet til å behandle og få det beste utav sine ansatte. Hadde jeg vært ts hadde jeg umiddelbart sett meg om etter ny jobb.

[SoWhat?]

2 minutter siden, HarryDotter skrev:

Det er vel ikke veldig mange her som applauderer det faktum at TS ignorerte sjefens ordre om å komme på jobb. Alle forstår at man ikke har krav på fri av den årsaken. Det flere av oss derimot reagerer på er hvor lite vett/empati/sund fornuft sjefen besitter. Sorg er ikke en kalkulert faktor som tilsier at etter så og så mange dager bør man komme over det eller at alle reagerer likt på tap av venner, bekjente eller familiemedlemmer.

Jobb er ikke allt i livet. Livet er ikke bare jobb. Jobb kan alltids innhentes og taes igjen. En god sjef omjusterer og får ting til å fungere, selv med underbemanning. Personlig hadde jeg gladelig jobbet 24 timer overtid for å støtte en god sjef eller kollega som brått opplever en traume og trenger en fridag. Jeg har selv gjort det for andre og vil gjøre det igjen. Så viser min sjef og mine kollegaer meg den samme respekten om jeg skulle havne i en krise. Det er slik man gjør for å hjelpe.

Og vet du hva? Av sånt får man en god arbeidsplass hvor de ansatte føler seg verdsatt og ivaretatt. Da får du ansatte som jobber hardere og som er dedikerte.

Sjefen til TS har retten på sin side, men oppførselen hennes viser meg at hun er et rasshøl totalt uegnet til å behandle og få det beste utav sine ansatte. Hadde jeg vært ts hadde jeg umiddelbart sett meg om etter ny jobb.

Jeg er ikke helt enig. Jobb er man forpliktet til å gjøre, og jeg skjønner ikke hvorfor sorg blir bedre av å sitte hjemme og føle på 24 timer i døgnet. Syns arbeidsmoral er viktig! 

Når det sagt, så kan en utvise skjønn som sjef. Her fikk hn problemer med underbemanning, noe som gikk ut over andre ansatte. Det er ikke greit. Jeg har sympati med han som mistet familiemedlemmer, men det hadde ikke fått alvorlige konsekvenser om han var alene den dagen. Tungt ja, men han har sikkert andre familiemedlemmer han kunne kontaktet. Vi er mange som er single og alene om ting oppstår. Det klarer vi selv om det er tøft. Her handlet det om timer. Så Ts gjorde en stor bom her. Det må hun ta ansvar for. Syns arbeidsmoral er viktig, og en må tåle å stå i ting. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, HarryDotter skrev:

Det er vel ikke veldig mange her som applauderer det faktum at TS ignorerte sjefens ordre om å komme på jobb. Alle forstår at man ikke har krav på fri av den årsaken. Det flere av oss derimot reagerer på er hvor lite vett/empati/sund fornuft sjefen besitter. Sorg er ikke en kalkulert faktor som tilsier at etter så og så mange dager bør man komme over det eller at alle reagerer likt på tap av venner, bekjente eller familiemedlemmer.

Jobb er ikke allt i livet. Livet er ikke bare jobb. Jobb kan alltids innhentes og taes igjen. En god sjef omjusterer og får ting til å fungere, selv med underbemanning. Personlig hadde jeg gladelig jobbet 24 timer overtid for å støtte en god sjef eller kollega som brått opplever en traume og trenger en fridag. Jeg har selv gjort det for andre og vil gjøre det igjen. Så viser min sjef og mine kollegaer meg den samme respekten om jeg skulle havne i en krise. Det er slik man gjør for å hjelpe.

Og vet du hva? Av sånt får man en god arbeidsplass hvor de ansatte føler seg verdsatt og ivaretatt. Da får du ansatte som jobber hardere og som er dedikerte.

Sjefen til TS har retten på sin side, men oppførselen hennes viser meg at hun er et rasshøl totalt uegnet til å behandle og få det beste utav sine ansatte. Hadde jeg vært ts hadde jeg umiddelbart sett meg om etter ny jobb.

Men hva vet du egentlig om hvor langt TS sin leder prøvde å strekke seg? Vi vet ikke stort om hvilken type arbeidsplass dette er. Pga ferietid er det mye vanskeligere å få tak i folk, og for alt vi vet kan det være at lederen prøvde å kontakte alle h*n kunne for å få noen til å dekke TS sitt fravær. Og hvis man da ikke får tak i noen, så har ikke lederen annet valg enn å nekte TS permisjon.

Som jeg skrev tidligere i tråden så er de aller fleste arbeidsgivere velvillige i slike tilfeller, men noen ganger går det rett og slett ikke. Man kan ikke stenge en institusjon fordi noen sørger. Verden funker ikke slik.

Tenker pipen her inne hadde fått en annen lyd hvis noen hadde en pårørende som ikke fikk hjelpen hun trengte fordi avdelingen hun lå på var underbemannet. 

Og jo, jobben er nesten alt. Det er den som gir oss lønn til å leve, den sørger for at vi får pensjon å leve av når vi blir gamle, den gir andre helsehjelp, varer, tjenester, post, transport. At andre gjør jobben sin er ofte livsviktig for andre.

Anonymkode: a84b5...d7d

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hva vet du egentlig om hvor langt TS sin leder prøvde å strekke seg? Vi vet ikke stort om hvilken type arbeidsplass dette er. Pga ferietid er det mye vanskeligere å få tak i folk, og for alt vi vet kan det være at lederen prøvde å kontakte alle h*n kunne for å få noen til å dekke TS sitt fravær. Og hvis man da ikke får tak i noen, så har ikke lederen annet valg enn å nekte TS permisjon.

Som jeg skrev tidligere i tråden så er de aller fleste arbeidsgivere velvillige i slike tilfeller, men noen ganger går det rett og slett ikke. Man kan ikke stenge en institusjon fordi noen sørger. Verden funker ikke slik.

Tenker pipen her inne hadde fått en annen lyd hvis noen hadde en pårørende som ikke fikk hjelpen hun trengte fordi avdelingen hun lå på var underbemannet. 

Og jo, jobben er nesten alt. Det er den som gir oss lønn til å leve, den sørger for at vi får pensjon å leve av når vi blir gamle, den gir andre helsehjelp, varer, tjenester, post, transport. At andre gjør jobben sin er ofte livsviktig for andre.

Anonymkode: a84b5...d7d

Den trenger ikke være underbemannet for at de syke ikke får hjelp. Har selv jobbet på sykehus og sykehjem for endel år siden og det var mye henging og stenging fremfor jobb. Tror det er få steder at sykepleiere løper beina av seg som de så gjerne vil at alle skal tro. Leger har mye å gjøre og jobber lange dager, ikke sykepleiere eller helsefagarbeidere.

Og leder har ikke strukket seg noe. Hun kunne faktisk stilt opp selv.

Anonymkode: 9f09b...860

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men hadde du hadde vært komfortabel med å la deg befordre eller bli operert av en person som hadde vært våken i 24 timer +, og grått sammenhengene i kanskje åtte av dem?

Anonymkode: 339a8...0b1

Tror du Ts er kirurg? 

Anonymkode: 1228e...71b

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Først: kondolerer til TS. Det mener jeg virkelig. 

For det andre: når ble det norske folk slike persilleblad som hele tiden skal sette seg selv først? Regner med at jeg får et ras av hat nå, men det får så være. Samboers familiemedlem er en "perifer" og ikke noe som kvalifiserer til velferdspermisjon. Skoft går utover alle på arbeidsplassen, og siden det også sto at leder ikke ønsket underbemanning er tanken på at dette for eksempel er en helseinstitusjon. Skoft vil da altså gå utover for eksempel pasienter. Og kollegaer som må slite ræva av seg for å klare å gi adekvat behandling. Er det en annen type arbeidsplass - for eksempel en serviceinstitusjon, går det utover kunder. De vet jo ikke at årsaken til den treige servicen er at en ansatt har skoftet arbeid og derfor vil arbeidsplassen få dårlig rykte.

Jeg er oppdratt til at man strekker seg langt for arbeidsplassen. Man skulker ikke jobb fordi man har ligget og grått en natt. Skulle alle gjort det hadde ikke samfunnet gått rundt. Man må ta seg i nakken og gjennomføre. Arbeidsgivere flest viser som regel velvilje i slike tilfeller, hvis de har mulighet. I ferietid er det ikke alltid mulighet.

Anonymkode: a84b5...d7d

Er så utrolig enig med deg!

Anonymkode: 1228e...71b

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Den trenger ikke være underbemannet for at de syke ikke får hjelp. Har selv jobbet på sykehus og sykehjem for endel år siden og det var mye henging og stenging fremfor jobb. Tror det er få steder at sykepleiere løper beina av seg som de så gjerne vil at alle skal tro. Leger har mye å gjøre og jobber lange dager, ikke sykepleiere eller helsefagarbeidere.

Og leder har ikke strukket seg noe. Hun kunne faktisk stilt opp selv.

Anonymkode: 9f09b...860

Vel, jeg er sammen med en sykepleier, og kjenner mange, så jeg har grei kunnskap om hvordan arbeidsdagen deres er, så den kan du dra lenger ut på landet med. Dette er uansett en avsporing.

Kunne hun det? Hva hvis hun var i Spania på ferie? Hvordan vet du hva leder kunne og ikke kunne gjøre annet enn i din egen fantasi?

Anonymkode: a84b5...d7d

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror du Ts er kirurg? 

Anonymkode: 1228e...71b

Kirurg er den eneste yrkesgruppen du ikke ville benyttet deg av tjenestene til etter 24 timers våk og aktiv sørging?

Anonymkode: 339a8...0b1

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Først: kondolerer til TS. Det mener jeg virkelig. 

For det andre: når ble det norske folk slike persilleblad som hele tiden skal sette seg selv først? Regner med at jeg får et ras av hat nå, men det får så være. Samboers familiemedlem er en "perifer" og ikke noe som kvalifiserer til velferdspermisjon. Skoft går utover alle på arbeidsplassen, og siden det også sto at leder ikke ønsket underbemanning er tanken på at dette for eksempel er en helseinstitusjon. Skoft vil da altså gå utover for eksempel pasienter. Og kollegaer som må slite ræva av seg for å klare å gi adekvat behandling. Er det en annen type arbeidsplass - for eksempel en serviceinstitusjon, går det utover kunder. De vet jo ikke at årsaken til den treige servicen er at en ansatt har skoftet arbeid og derfor vil arbeidsplassen få dårlig rykte.

Jeg er oppdratt til at man strekker seg langt for arbeidsplassen. Man skulker ikke jobb fordi man har ligget og grått en natt. Skulle alle gjort det hadde ikke samfunnet gått rundt. Man må ta seg i nakken og gjennomføre. Arbeidsgivere flest viser som regel velvilje i slike tilfeller, hvis de har mulighet. I ferietid er det ikke alltid mulighet.

Anonymkode: a84b5...d7d

Jeg er også oppdratt til å strekke meg for arbeidsgiveren min. Jeg skal ta mitt ansvar, gjøre jobben min bra og ikke ta avgjørelser som går utover arbeidsgiver. Jeg skal gi mye. Samtidig har jeg blitt oppdratt til å forvente at dette går begge veier. Gi og ta. Hvis jeg setter arbeidsgiver først til daglig har jeg opparbeidet meg retten til å en sjelden gang sette familie, venner, eller meg selv, foran arbeidsgiver. Forstår ikke arbeidsgiver det, så er det bare å finne seg en ny jobb.

Med mindre jeg beint frem bryter loven, altså at bemaninngen blir så lav at det er fare for liv og helse, så hadde jeg gjort det samme som ts. Jeg hadde ikke gått inn i det møtet med halen mellom beina, men med klar beskjed om at jeg er skuffet, og har mistet tillit til dem. 

Anonymkode: 51603...acb

[Gjest HarryDotter]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men hva vet du egentlig om hvor langt TS sin leder prøvde å strekke seg? Vi vet ikke stort om hvilken type arbeidsplass dette er. Pga ferietid er det mye vanskeligere å få tak i folk, og for alt vi vet kan det være at lederen prøvde å kontakte alle h*n kunne for å få noen til å dekke TS sitt fravær. Og hvis man da ikke får tak i noen, så har ikke lederen annet valg enn å nekte TS permisjon.

Som jeg skrev tidligere i tråden så er de aller fleste arbeidsgivere velvillige i slike tilfeller, men noen ganger går det rett og slett ikke. Man kan ikke stenge en institusjon fordi noen sørger. Verden funker ikke slik.

Tenker pipen her inne hadde fått en annen lyd hvis noen hadde en pårørende som ikke fikk hjelpen hun trengte fordi avdelingen hun lå på var underbemannet. 

Og jo, jobben er nesten alt. Det er den som gir oss lønn til å leve, den sørger for at vi får pensjon å leve av når vi blir gamle, den gir andre helsehjelp, varer, tjenester, post, transport. At andre gjør jobben sin er ofte livsviktig for andre.

Anonymkode: a84b5...d7d

I ferietid skal man som leder sørge for at bedriften har ringehjelper eller ansatte som kan stille raskt. Ferieavvikling skal være planlagt måneder i forveien.

Selvfølgelig er jobb viktig. Jeg har aldri ment annet. Man skal alltid møte på jobb og gi 100% hver dag. Jeg snakker ikke om å skippe jobb fordi man ikke gidder. Men jobb løser seg. Selv med underbemanning en hel dag. Man må sørge for som leder at bedriften har nok bein å stå på dersom sykemelding eller egenmeldinger tikker inn. Og er man ikke i beredskap for det så er det for dårlig system på arbeidsplassen. Mennesker er i arbeid. Mennesker blir syke og noen ganger dør de.

Hvis en avdeling går under pga underbemanning én dag, ja da har man ikke lagt opp oppgavefordelingen godt nok. Jeg vet faktisk allt om dette da jeg har hatt personalansvar selv. En dyktig og organisert leder har løsninger klare dersom noe uheldig inntreffer.

Er arbeidsgiver smart så strekker man seg ekstremt langt i slike saker. Man finner raskt ut om den ansatte er lat og ikke bryr seg eller om noe kritisk plutselig dukker opp. Og har man happy ansatte så har man som regel effektiv og god arbeidsplass også.

Endret 22. juli 2019 av HarryDotter

[AnonymBruker]

Du var jo litt dum som forklarer sånt da, man vet jo nogelunde reglene. Du burde bare ringt deg inn syk..

Anonymkode: 4e18f...c76

[Gagaen]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dersom det går ut over bedriften så må man faktisk sette den først. Leit, men sånn er det. Vi kjenner ikke bedriften det er snakk om.

Anonymkode: 4cb6d...cc5

Det hjelper ikkje, man kan ikkje gløyme at det er mennesker med følelser. eg hadde naturligvis tatt fri samme kva sjefen sa. Og fikk eg reprimande for det så var ikke bedriften et blivende sted. Ingen er uunværlig. 

 

Endret 22. juli 2019 av Gagaen

[Gagaen]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Først: kondolerer til TS. Det mener jeg virkelig. 

For det andre: når ble det norske folk slike persilleblad som hele tiden skal sette seg selv først? Regner med at jeg får et ras av hat nå, men det får så være. Samboers familiemedlem er en "perifer" og ikke noe som kvalifiserer til velferdspermisjon. Skoft går utover alle på arbeidsplassen, og siden det også sto at leder ikke ønsket underbemanning er tanken på at dette for eksempel er en helseinstitusjon. Skoft vil da altså gå utover for eksempel pasienter. Og kollegaer som må slite ræva av seg for å klare å gi adekvat behandling. Er det en annen type arbeidsplass - for eksempel en serviceinstitusjon, går det utover kunder. De vet jo ikke at årsaken til den treige servicen er at en ansatt har skoftet arbeid og derfor vil arbeidsplassen få dårlig rykte.

Jeg er oppdratt til at man strekker seg langt for arbeidsplassen. Man skulker ikke jobb fordi man har ligget og grått en natt. Skulle alle gjort det hadde ikke samfunnet gått rundt. Man må ta seg i nakken og gjennomføre. Arbeidsgivere flest viser som regel velvilje i slike tilfeller, hvis de har mulighet. I ferietid er det ikke alltid mulighet.

Anonymkode: a84b5...d7d

Eg er der at eg strekker meg lengst for mine nærmast, jobben kjem på andre plass om familien treng meg og ting har skjedd som er tragiske. Slik er det og det får folk leve med 

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dessverre så varer ikke ærlighet lengst, det har du erfart. Hadde vært bedre å bare ringt deg inn syk. Noen ledere mangler all evne til empati og skal bare utøve makt. Hun kunne fint gitt deg fri men skulle selvfølgelig vise makt.

Anonymkode: 9f09b...860

Ikke bare ledere, les svarene i tråden..

Anonymkode: 65c74...092

[Gjest HarryDotter]

1 time siden, SoWhat? skrev:

Jeg er ikke helt enig. Jobb er man forpliktet til å gjøre, og jeg skjønner ikke hvorfor sorg blir bedre av å sitte hjemme og føle på 24 timer i døgnet. Syns arbeidsmoral er viktig! 

Når det sagt, så kan en utvise skjønn som sjef. Her fikk hn problemer med underbemanning, noe som gikk ut over andre ansatte. Det er ikke greit. Jeg har sympati med han som mistet familiemedlemmer, men det hadde ikke fått alvorlige konsekvenser om han var alene den dagen. Tungt ja, men han har sikkert andre familiemedlemmer han kunne kontaktet. Vi er mange som er single og alene om ting oppstår. Det klarer vi selv om det er tøft. Her handlet det om timer. Så Ts gjorde en stor bom her. Det må hun ta ansvar for. Syns arbeidsmoral er viktig, og en må tåle å stå i ting. 

Har du hatt sorg? Dyp sorg? Først da forstår man at det er umulig å flytte tankene bort fra sorgen og over på "meningsløse oppgaver". Jeg skriver meningsløs, ikke fordi en jobb er meningsløs, men sett i perspektiv med sorg, så minsker allt annet betraktelig.

Som jeg påpekte tidligere, vet jeg litt om hva som kan oppstå raskt på en arbeidsplass. Sykdom og kriser kan oppstå. Hva om TS faktisk spydde blod og hadde diaré den morgenen? Da måtte sjefen klart seg uten TS uansett. Man skal alltid alltid alltid ha backup plan på arbeidsplassen dersom noe skjer akutt.

[SoWhat?]

1 minutt siden, HarryDotter skrev:

Har du hatt sorg? Dyp sorg? Først da forstår man at det er umulig å flytte tankene bort fra sorgen og over på "meningsløse oppgaver". Jeg skriver meningsløs, ikke fordi en jobb er meningsløs, men sett i perspektiv med sorg, så minsker allt annet betraktelig.

Som jeg påpekte tidligere, vet jeg litt om hva som kan oppstå raskt på en arbeidsplass. Sykdom og kriser kan oppstå. Hva om TS faktisk spydde blod og hadde diaré den morgenen? Da måtte sjefen klart seg uten TS uansett. Man skal alltid alltid alltid ha backup plan på arbeidsplassen dersom noe skjer akutt.

Ja, jeg har nok opplevd det. Det var helt forferdelig pga omstendighetene også. De første dagene er en jo mer eller mindre i sjokk og i en slags unntakstilstand. Men jeg sørger deretter for å holde meg opptatt med jobb og annet. Det var terapi å ha noe å gjøre  

[Gjest HarryDotter]

7 minutter siden, SoWhat? skrev:

Ja, jeg har nok opplevd det. Det var helt forferdelig pga omstendighetene også. De første dagene er en jo mer eller mindre i sjokk og i en slags unntakstilstand. Men jeg sørger deretter for å holde meg opptatt med jobb og annet. Det var terapi å ha noe å gjøre  

For noen er det terapi å ha annet å tenke på. For andre er det motsatt. De klarer ikke gjøre andre oppgaver når de er i sorg. Sånt bør en sjef forstå syntes jeg.

[AnonymBruker]

12 minutter siden, HarryDotter skrev:

Har du hatt sorg? Dyp sorg? Først da forstår man at det er umulig å flytte tankene bort fra sorgen og over på "meningsløse oppgaver". Jeg skriver meningsløs, ikke fordi en jobb er meningsløs, men sett i perspektiv med sorg, så minsker allt annet betraktelig.

Som jeg påpekte tidligere, vet jeg litt om hva som kan oppstå raskt på en arbeidsplass. Sykdom og kriser kan oppstå. Hva om TS faktisk spydde blod og hadde diaré den morgenen? Da måtte sjefen klart seg uten TS uansett. Man skal alltid alltid alltid ha backup plan på arbeidsplassen dersom noe skjer akutt.

Ut fra TS sitt startinnlegg høres det ikke ut som hun er i «dyp sorg», men at det hovedsakelig er mangel på søvn og samboerens dype sorg som begrunner behovet for fri.

Selvfølgelig kan sykdom og kriser oppstå på en arbeidsplass. Men det er umulig å alltid ha en backupløsning hvis terskelen for å bli hjemme bare blir lavere og lavere. Hvis de ansatte blir hjemme ikke bare fordi det er noe akutt, men også ved lett hodepine, fyllesyke, vrangvilje, dødsfall langt ute i slekten, dårlig vær og så videre vil ikke lenger arbeidsplassen gå rundt. 

Anonymkode: f767b...d59

[SoWhat?]

2 minutter siden, HarryDotter skrev:

For noen er det terapi å ha annet å tenke på. For andre er det motsatt. De klarer ikke gjøre andre oppgaver når de er i sorg. Sånt bør en sjef forstå syntes jeg.

Nå var det jo samboeren som var i sorg her, og som ba Ts bli hjemme...