AnonymBruker Skrevet 19. juli 2019 #1 Del Skrevet 19. juli 2019 Håper noen kan holde seg for god til å kommentere dritt på denne tråden, da dette er et høyst reelt problem for meg. Jeg sliter i hverdagen pga alt jeg nå skal fortelle. Det blir langt dette, så håper noen av dere tar dere tid til å lese, og eventuelt komme med konstruktive tilbakemeldinger. Jeg er ei kvinne på 32. Har fast jobb, en mann som jeg elsker, hus og livet generelt på stell. Jeg skulle vært overlykkelig jeg nå. Det er jo dette jeg alltid har ønsket meg, hver gang jeg har vært singel; en god og stødig mann som elsker meg, en jeg kan stole på og som jeg har det bra med, en jobb med over snittet god inntekt, et fint hus, og ro rundt meg. (Les: ingen blodsugende venner, ingen mann som gjør meg urolig, ingenting som skal tilsi at jeg ikke skulle ha det bra). Likevel sitter jeg her og savner fortiden. Savner tiden som singel (selv om jeg savnet en partner mer enn noe annet når jeg faktisk var alene). Tiden da jeg fikk masse oppmerksomhet fra menn, da jeg postet masse på sosiale media og fikk oppmerksomhet derfra også. For det ga meg en rus på en måte, å vite at folk såg opp til meg. At folk beundret meg og det jeg gjorde. Følelsen av at jeg var noen. Så fort jeg postet noe på so-me, så rydde det inn med likes og kommentarer. Mange av disse folka var menn jeg ikke engang hadde sett en ekstra gang på i virkeligheten, men likevel så bare elsket jeg oppmerksomheten fra dem. Det er her jeg tror jeg begynner å få litt narsissistiske trekk; at beundringen fra folk jeg ikke engang kjenner, og fra folk jeg kjenner, betyr så mye at jeg begynner å sette spørsmålstegn ved det jeg har rundt meg. For jeg tenker nå, at hvis jeg gjør det slutt med typen, så kan jeg få et slikt liv igjen. Det er ikke bare mangelen på likes og kommentarer på so-me som gjør at jeg ikke klarer å nyte livet i nuet, men også nostalgian fra fortiden. Jeg bare klarer ikke slutte tenke på tiden før. Da jeg var alene og kunne gjøre hva jeg ville, når jeg ville. Jeg var et menneske folk snakket om, et menneske folk ville være med. Det var så godt å bare være meg. (Jeg var ofte deprimert på denne tiden også, og ville så sårt ha noen å dele livet med.) Det virker som om de få gangene jeg trivdes i livet og jeg hadde en god periode, drukner det faktum at jeg var oftere deppa enn jeg hadde det bra på denne tiden. Likevel har jeg et stort savn etter den. Både denne nostalgian, og savnet etter beundringen på so-me og generelt, gjør at jeg ofte er nedfor nå. Jeg ser for meg å ende forholdet mitt, for å få mitt gamle liv tilbake, men fornuften i meg sier at jeg kommer til å angre bittert om jeg gjør det. Og jeg vet at jeg hadde kommet til å hate meg selv etter en stund, hvis jeg gjorde det slutt. Han er en helt fantastisk mann, og vet jeg aldri kommer til å finne en maken med han. Han vet om disse tankene mine. Litt av de. Ikke alt. Han er likevel forståelsesfull, og står like standhaftig ved min side. Noen som kjenner seg igjen, eller er jeg helt alene om å være så forskrudd i hodet som jeg innser at jeg er?😔 Jeg er så redd for å ødelegge noe ekte, for tanker og ideer om et liv jeg ser for meg, og som kanskje ikke har rot i virkeligheten lenger. Anonymkode: 7c7c8...8c7 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 19. juli 2019 #2 Del Skrevet 19. juli 2019 Sikker på at det er han du vil leve sammen med resten av livet? Du sier han elsker deg, er trofast, god økonomi osv men det sier jo ingenting om hva du føler for han. Elsker du han? Han kan være helt perfekt på papiret men likevel ikke være rett for deg. Kan det være der skoen trykker? Anonymkode: 01c89...78f 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 19. juli 2019 #3 Del Skrevet 19. juli 2019 Bør sette i gang å jobbe med dine personlige problemer. Anonymkode: 69767...8c2 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 19. juli 2019 #4 Del Skrevet 19. juli 2019 Ta en pause fra sosiale medier, evt. bare slett alle kontoene dine. Anonymkode: bb16b...059 5 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 19. juli 2019 #5 Del Skrevet 19. juli 2019 Just now, AnonymBruker said: Sikker på at det er han du vil leve sammen med resten av livet? Du sier han elsker deg, er trofast, god økonomi osv men det sier jo ingenting om hva du føler for han. Elsker du han? Han kan være helt perfekt på papiret men likevel ikke være rett for deg. Kan det være der skoen trykker? Anonymkode: 01c89...78f Jeg er ganske sikker, for jeg finner ingen andre menn verken attraktive eller tiltrekkende. Han jeg har nå har alt jeg ønsker hos en mann, og jeg elsker han virkelig. Jeg hadde blitt knust hvis forholdet tok slutt. Så jeg klarer ikke helt forstå hvorfor andres beundring og oppmerksomhet skal bety så mye. De betyr jo ingenting, og jeg betyr heller ikke noe for dem at the end of the day. Det må være noe riv ruskende galt i hodet mitt. Men jeg er for stolt og for flau til å skulle snakke med psykolog om dette. 😔 Anonymkode: 7c7c8...8c7 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
SoWhat? Skrevet 19. juli 2019 #6 Del Skrevet 19. juli 2019 Ok. Du er neppe narsissist, for det handler om mye mer enn å få oppmerksomhet. Det handler om å bruke andre for hva de er verdt. Har en veninne som er, og hun gjør meg til noe mye større og viktigere enn jeg er fordi det gir henne et pluss. Skjønner? Vi er fremdeles gode veninner, men jeg vet, og hun vet, og vi har iblant veldig givende prosjekter på gang, som passer til hver våre intensjoner. Bare for å si det. Du skal få 👍fra meg fordi du er så ærlig. Dermed gjør du deg også sårbar. Noe en narsissist ikke ville gjort 🙂 Du lider litt av det kjendiser kan lide av. Masse oppmerksomhet som gir deg "kick". Ikke verre enn det. Noen trenger det i mye større grad enn andre, og hva og hvorfor må en nesten finne ut av selv eller med hjelp fra andre. Hva du skal gjøre med det vet jeg ikke, men å gå fra kjæresten din tror jeg ikke er en god idé! Du trenger virkelig ikke være redd for å snakke med en psykolog om du vil det. De vil forstå, og kanskje du trenger noen samtaler om dette? De har hørt så mye, og ditt problem skjønner selv jeg. Så...:-) 5 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 19. juli 2019 #7 Del Skrevet 19. juli 2019 Kjenner litt på dette selv. Etter jeg fikk meg kjæreste har likes'ene minket. Er stort sett bare venninner, samboeren og familie som liker tingene mine nå. Savner også å føle meg ettertraktet selv om jeg er lykkelig. Tror det henger sammen med at jeg var singel leeeeeengeeeeeee Anonymkode: 16f82...ca6 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 19. juli 2019 #8 Del Skrevet 19. juli 2019 For å si det enkelt; en narsissist hadde nok ikke klart å se seg selv såpass klart, og hadde neppe stilt spørsmålstegn ved det heller. Så det skal du ikke bekymre deg for mye for. Jeg kjenner litt igjen noe av det du skriver, men mer på den måten at jeg opplever dette med forhold veldig nytt. Jeg er nylig blitt sammen med en mann, etter lang tid som singel. Har alltid vært en pen jente og fått mye oppmerksomhet fra menn, og det gjør jeg jo fortsatt, på den måten at jeg ser de kikker. Men når jeg er sammen med kjæresten (en kjekk mann på 1,90) så er menn rundt veldig reserverte, mer diskré med blikkene, og helt blottet for en flørtende tone i samtaler. Det irriterende er at det ikke fungerer sånn for kvinner - kjæresten min har jo et "kvalitetsstempel" ved å ha dame (attrakiv og yngre i tillegg) på armen, og jeg merker at jenter som jobber i serviceyrker kan være like flørtende med ham som om han hadde vært singel. Dette irriterer meg - at mitt valg om å gå inn i forhold så til de grader fjerner meg fra singelbassenget av kvinner mens han som mann kan 'melke' oppmerksomheten like mye (men selvsagt ikke ta det videre). Bare en liten utblåsning. Det er irritasjoner selv ved gode forhold 😅 Anonymkode: bd106...c68 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 19. juli 2019 #9 Del Skrevet 19. juli 2019 Jeg merker ingen forskjell i oppmerksomheten fra andre menn i forhold til om jeg er singel eller ikke. Noe som gjorde eksen min sprø til tider. Håper han finner lykka med ei grå mus. Anonymkode: d41b2...30b 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 20. juli 2019 #10 Del Skrevet 20. juli 2019 16 hours ago, SoWhat? said: Ok. Du er neppe narsissist, for det handler om mye mer enn å få oppmerksomhet. Det handler om å bruke andre for hva de er verdt. Har en veninne som er, og hun gjør meg til noe mye større og viktigere enn jeg er fordi det gir henne et pluss. Skjønner? Vi er fremdeles gode veninner, men jeg vet, og hun vet, og vi har iblant veldig givende prosjekter på gang, som passer til hver våre intensjoner. Bare for å si det. Du skal få 👍fra meg fordi du er så ærlig. Dermed gjør du deg også sårbar. Noe en narsissist ikke ville gjort 🙂 Du lider litt av det kjendiser kan lide av. Masse oppmerksomhet som gir deg "kick". Ikke verre enn det. Noen trenger det i mye større grad enn andre, og hva og hvorfor må en nesten finne ut av selv eller med hjelp fra andre. Hva du skal gjøre med det vet jeg ikke, men å gå fra kjæresten din tror jeg ikke er en god idé! Du trenger virkelig ikke være redd for å snakke med en psykolog om du vil det. De vil forstå, og kanskje du trenger noen samtaler om dette? De har hørt så mye, og ditt problem skjønner selv jeg. Så...:-) Tusen takk😊 ja, man får et slags kick som du sier. Og det kicket kan det se ut som at jeg har blitt avhengig av. Nå har det gått så langt at jeg tenker på det 24/7, og jo mer jeg tenker, jo mer savner jeg det, og derav blir også min kjæreste et irritasjonsmoment som står iveien mellom meg og denne oppmerksomheten. Jeg føler meg så fæl bare ved å skrive dette😔 jeg burde egentlig bare gå fra han, slik at han kan finne seg noen han fortjener, for en sånn dame som jeg fortjener han iallefall ikke. Huff. Bare gråter og gråter og aner ikke hvordan jeg skal gripe dagen😔 Anonymkode: 7c7c8...8c7 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
SoWhat? Skrevet 20. juli 2019 #11 Del Skrevet 20. juli 2019 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Tusen takk😊 ja, man får et slags kick som du sier. Og det kicket kan det se ut som at jeg har blitt avhengig av. Nå har det gått så langt at jeg tenker på det 24/7, og jo mer jeg tenker, jo mer savner jeg det, og derav blir også min kjæreste et irritasjonsmoment som står iveien mellom meg og denne oppmerksomheten. Jeg føler meg så fæl bare ved å skrive dette😔 jeg burde egentlig bare gå fra han, slik at han kan finne seg noen han fortjener, for en sånn dame som jeg fortjener han iallefall ikke. Huff. Bare gråter og gråter og aner ikke hvordan jeg skal gripe dagen😔 Anonymkode: 7c7c8...8c7 Men du gjør jo ikke noe galt! Hva da med å fortjene noe bedre enn deg? Du skal ikke straffes for tanker og følelser, det skulle tatt seg ut! Du må nesten vurdere hva du ønsker mest. Om ting ble som før, så er det virkelig ikke sikkert at det ville føles som den gang. Men du trenger ikke gråte og ha dårlig samvittighet. Vi mennesker kan være komplekse, og jeg ser ikke noe sted at du er en dårlig kjæreste? Tror det hadde vært lurt å snakke med noen som kunne hjulpet deg med å sortere tanker osv. 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Cat92 Skrevet 20. juli 2019 #12 Del Skrevet 20. juli 2019 Jeg er i helt samme posisjon som deg bare uten at det er likes på sosiale medier jeg savner. Jeg er nok skada på andre måter, men savner det å bo alene og bare ha meg selv å tenke på, men er også redd for at om jeg går så angrer jeg. Han vet om at jeg ikke er fornøyd i forholdet, så jeg snakker med han slik som du snakker med din. Om du ønsker å snakke så send meg gjerne en pm, har ikke lyst til å legge ut om alt her. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
taylor Skrevet 20. juli 2019 #13 Del Skrevet 20. juli 2019 Hvordan er det med selvfølelsen din? Føler du at du har det bra med deg selv uahengig av andre? Eller er det sånn at den oppmerksomheten du får fra andre, er det som får deg til å føle deg bra? Hvis det er noe i dette, er det selvfølelsen din du bør jobbe med. Ellers blir du helt avhengig av andre for å ha det bra. Livet blir et jag etter oppmerksomhet, eller kortvarig lykke om du vil. Men det som virker som et gode for deg på kort sikt, er noe som skader deg på lang sikt. 4 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 20. juli 2019 #14 Del Skrevet 20. juli 2019 4 hours ago, SoWhat? said: Men du gjør jo ikke noe galt! Hva da med å fortjene noe bedre enn deg? Du skal ikke straffes for tanker og følelser, det skulle tatt seg ut! Du må nesten vurdere hva du ønsker mest. Om ting ble som før, så er det virkelig ikke sikkert at det ville føles som den gang. Men du trenger ikke gråte og ha dårlig samvittighet. Vi mennesker kan være komplekse, og jeg ser ikke noe sted at du er en dårlig kjæreste? Tror det hadde vært lurt å snakke med noen som kunne hjulpet deg med å sortere tanker osv. Akkurat det tenker jeg også; det trenger ikke føles som før, hvis jeg nå skulle blitt singel igjen. Mange av kompisene jeg danket med og fant på alt mulig med, har fått kjærester. Folk har flyttet osv. Jeg er ganske sikker på at etter 2-3 mnd som singel, hadde jeg savnet kjæresten min noe grusomt. Jeg føler selv jeg er en dårlig kjæreste når jeg tenker som jeg gjør. Men også fordi tankene gjør at jeg blir lett irritert og noen ganger ufin til han😔 men snill som han er, så forstår han. Gir meg space, og kommer å trøster når han ser det passer seg. Blir aldri sint eller irritert på meg, samme hvor irritabel jeg selv er. Han er så god, denne mannen😔 så sitter jeg her, utakknemligheten selv, og ser for meg livet i en helt annen setting. Anonymkode: 7c7c8...8c7 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
SoWhat? Skrevet 20. juli 2019 #15 Del Skrevet 20. juli 2019 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Akkurat det tenker jeg også; det trenger ikke føles som før, hvis jeg nå skulle blitt singel igjen. Mange av kompisene jeg danket med og fant på alt mulig med, har fått kjærester. Folk har flyttet osv. Jeg er ganske sikker på at etter 2-3 mnd som singel, hadde jeg savnet kjæresten min noe grusomt. Jeg føler selv jeg er en dårlig kjæreste når jeg tenker som jeg gjør. Men også fordi tankene gjør at jeg blir lett irritert og noen ganger ufin til han😔 men snill som han er, så forstår han. Gir meg space, og kommer å trøster når han ser det passer seg. Blir aldri sint eller irritert på meg, samme hvor irritabel jeg selv er. Han er så god, denne mannen😔 så sitter jeg her, utakknemligheten selv, og ser for meg livet i en helt annen setting. Anonymkode: 7c7c8...8c7 Det ser ut som om du har en fin kjæreste! Tenk litt at det nok er fortjent, selv om det ikke alltid er for gitt! 🙂 du er jo en ærlig sjel, og du viser at du har samvittighet . Det er jo to veldig gode egenskaper, så ikke vær så hard mot deg selv. Noen ganger savnet vi ting, og så når vi er der igjen, så føles det ikke som det var. Tror også at du ville ha savnet kjæresten din! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 20. juli 2019 #16 Del Skrevet 20. juli 2019 3 hours ago, taylor said: Hvordan er det med selvfølelsen din? Føler du at du har det bra med deg selv uahengig av andre? Eller er det sånn at den oppmerksomheten du får fra andre, er det som får deg til å føle deg bra? Hvis det er noe i dette, er det selvfølelsen din du bør jobbe med. Ellers blir du helt avhengig av andre for å ha det bra. Livet blir et jag etter oppmerksomhet, eller kortvarig lykke om du vil. Men det som virker som et gode for deg på kort sikt, er noe som skader deg på lang sikt. Selvfølelsen min har vært så langt nede på bunnen som den kan komme. Dette var værst fra tidlig 20’årene. Det gikk mest på utseende, selv om jeg hadde skikkelig draget på menn, en flott kropp, og en herlig personlighet (ifølge andre). Jeg såg ikke dette selv, og gjør det delvis enda ikke. Jeg kunne være skikkelig nedfor, så postet jeg et bilde på f.eks instagram, og selvfølelsen gikk opp igjen for en liten periode. De siste åra har jeg begynt å gi litt mere faen, og ikke så fokusert på eget utseende lenger. Snarere tvert imot, jeg begynner å innse at jeg kanskje ikke er så stygg likevel, og nyter derfor livet litt mer i den forstand at jeg ikke kaster det bort ved å sitte forran speilet å gråte fordi jeg synes jeg selv er for stygg til å gå ut. Jeg er ikke avhengig av andres komplimenter eller bekreftelse for å føle meg bra, nei. Så jeg skjønner virkelig ikke hvorfor det skulle bety så mye 😔 kjæresten min er jo kjempeflink med komplimenter og bekreftelse. Han forteller meg hver dag hvor fin jeg er, hvor glad han er i meg osv. Men likevel er det ikke nok😔 Anonymkode: 7c7c8...8c7 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 20. juli 2019 #17 Del Skrevet 20. juli 2019 2 minutter siden, SoWhat? said: Det ser ut som om du har en fin kjæreste! Tenk litt at det nok er fortjent, selv om det ikke alltid er for gitt! 🙂 du er jo en ærlig sjel, og du viser at du har samvittighet . Det er jo to veldig gode egenskaper, så ikke vær så hard mot deg selv. Noen ganger savnet vi ting, og så når vi er der igjen, så føles det ikke som det var. Tror også at du ville ha savnet kjæresten din! Han er en veldig fin kjæreste🙂 Dette har jeg smertelig fått erfart før i livet, og er stygt redd for at det ville vært tilfelle denne gangen også. Jeg har bestemt meg for å søke hjelp nå. Kan ikke risikere at tanker skal få ødelegge mellom meg og dette fine mennesket jeg har vært så heldig å få inn i livet mitt. Tusen takk for at du tok deg tid til å skrive til meg😊 Anonymkode: 7c7c8...8c7 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
SoWhat? Skrevet 20. juli 2019 #18 Del Skrevet 20. juli 2019 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Han er en veldig fin kjæreste🙂 Dette har jeg smertelig fått erfart før i livet, og er stygt redd for at det ville vært tilfelle denne gangen også. Jeg har bestemt meg for å søke hjelp nå. Kan ikke risikere at tanker skal få ødelegge mellom meg og dette fine mennesket jeg har vært så heldig å få inn i livet mitt. Tusen takk for at du tok deg tid til å skrive til meg😊 Anonymkode: 7c7c8...8c7 Så bra 🙂 det var bare hyggelig! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 20. juli 2019 #19 Del Skrevet 20. juli 2019 4 hours ago, Cat92 said: Jeg er i helt samme posisjon som deg bare uten at det er likes på sosiale medier jeg savner. Jeg er nok skada på andre måter, men savner det å bo alene og bare ha meg selv å tenke på, men er også redd for at om jeg går så angrer jeg. Han vet om at jeg ikke er fornøyd i forholdet, så jeg snakker med han slik som du snakker med din. Om du ønsker å snakke så send meg gjerne en pm, har ikke lyst til å legge ut om alt her. Jeg sender deg gjerne en pm litt senere😊 tusen takk😊 Anonymkode: 7c7c8...8c7 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
ToMan Skrevet 22. juli 2019 #20 Del Skrevet 22. juli 2019 Du er nok neppe noen narsissist. En narsissist ville ikke klart å reflektere så klart over seg selv som det virker som at du gjør. Du virker å være bevisst på dine tanker og følelser, selv om de tidvis virker kaotiske og forstyrrende. Jeg tror kanskje det kan være flere, både kvinner og menn, som savner oppmerksomhet fra andre, bekreftelser og "likes" når de er i forhold. Tror kanskje det med å være kun seg selv og kjenne på at enn kan gjøre alt enn vil når enn vil for mange er en frihetsfølelse som de savner når de er i forhold. På samme måte så er det jo slik at når man er singel og alene så er det ingenting annet enn savner mer enn å kunne hatt en partner. Motsetninger og savn etter å være i den andre fasen kan være veldig krevende. Tror det er viktig å kjenne på de gledene man har ved det man har, både når enn er i forhold og når enn er singel. Higet og savnet etter noe annet hele tiden vil fort kunne være slitsomt. For deg som er i et forhold er det viktig å kunne kjenne på de gledene som det gir deg. Tryggheten, samholdet og det å være elsket. Gleden av å ha noen som er nær og som vil ha deg nær. Nyt livet og de gledene som det å være i et forhold med en som roser deg og gir deg komplimenter. Trenger man egentlig å være en viktig person og attraktiv for flere andre og for "SoMe- verden" ? Er ikke bekreftelsene fra den som kjenner deg aller best og som du har aller nærmest det viktigste? Min opplevelse er også den at hyppige bemerkninger og bekreftelser mot min partner fra andre utenfor forholdet kan gjør meg stolt av min partner. men det kan også gjør meg usikker og redd, dersom du skjønner hva jeg mener. Jeg stoler fullt ut på min partner men kan også oppleve andre utenforstående som en trussel mot meg selv. Jeg kan bli redd for at andre utenforstående og deres responser oppleves mer berusende og at dette i seg selv gjør meg som mindre viktig for min partner. Litt merkelig i grunn, men jeg må være ærlig på det at jeg ikke vil like det dersom det er andre som beundrer min partner FOR mye, selv om jeg vet at hun har valg meg og ønsker å være min. Vet ikke om det er andre som kjenner på de samme tingene? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå