Planlagt ks m/narkose?

[AnonymBruker]

Jeg har det på samme måte som deg, pluss at jeg har sammevoksninger i ryggen etter 16 spinalpunksjoner som barn, pga kreft. Jeg har født 3 barn med keisersnitt, hvorav kun det siste var planlagt - gr tidligere snitt. Og når det ikke var andre muligheter enn narkose, beroliget kirurgene meg med at DET gjorde de hele tiden, var gode på det, og de visste hvilke forholdsregler de måtte ta. De måtte dog være en sykepleier og en lege ekstra ved inngrepet. 

 

Når det gjelder alle de som gjerne vil stille dømmende spørsmål om hvem som bør og ikke bør få barn, så kan jeg fortelle at egen fobi og redsel, jobbes det masse med for at det ikke skal overføres til egne barn - med suksess. Jobber dere like hardt i forhold til egne issues? Ingen er perfekt vet dere... 

Anonymkode: 603d5...2fe

[Oblivion]

3 minutter siden, addict said:

Det er ingenting som heter planlagt keisersnitt med narkose. Narkose er ne potensiell død og liv-tilstand for en nyfødt baby og barnet må være ute innen 6 minutter koste hva det koste vil. 

 

Jeg orket ikke lese innlegget ditt, men det så ganske voldsomt ut og jeg vil definitivt råde deg til å ta tak i deg selv før du utsetter et barn for issuesene dine. Du virker på langt nær klar for alt et barn medfører. 

Er nok en ting som heter det. Eks svigermor hadde to. 

Jeg har gått 3 år i behandling uten progress. Og det at jeg har en nesten ukurerlig fobi mot noe jeg kun trenger gå igjennom en gang har ikke noe med min evne som mor å gjøre. Jeg vet jeg ikke er klar for barn. Skal ikke prøve på flere år. Men ser etter erfaringer.  Har ikke planer om å slutte behandlingen heller. Men det et noe jeg må tenke på. 

[Fru Uperfekt]

1 minutt siden, Oblivion skrev:

Er nok en ting som heter det. Eks svigermor hadde to. 

Jeg har gått 3 år i behandling uten progress. Og det at jeg har en nesten ukurerlig fobi mot noe jeg kun trenger gå igjennom en gang har ikke noe med min evne som mor å gjøre. Jeg vet jeg ikke er klar for barn. Skal ikke prøve på flere år. Men ser etter erfaringer.  Har ikke planer om å slutte behandlingen heller. Men det et noe jeg må tenke på. 

Tror det enkleste og tryggeste for deg er surugat

[AnonymBruker]

Jeg har hatt to svært traumatiske fødsler og skal ha planlagt keisersnitt denne gangen. Fått valget om jeg vil ha narkose eller epidural. Ta en samtale med føden og forklar din situasjon

Anonymkode: 85f9e...b47

[AnonymBruker]

Du er klar over at narkose gjør så du slutter å puste? Hvordan tror du den dosen påvirker barnet ditt? 

Det er alltid egoisme som setter barn til verden, med dette topper kaka altså! 

Anonymkode: 058e1...ed0

[addict]

2 minutter siden, Oblivion skrev:

Er nok en ting som heter det. Eks svigermor hadde to. 

Jeg har gått 3 år i behandling uten progress. Og det at jeg har en nesten ukurerlig fobi mot noe jeg kun trenger gå igjennom en gang har ikke noe med min evne som mor å gjøre. Jeg vet jeg ikke er klar for barn. Skal ikke prøve på flere år. Men ser etter erfaringer.  Har ikke planer om å slutte behandlingen heller. Men det et noe jeg må tenke på. 

Jeg er 100% sikker på at du blir møtt i helsevesenet med beskjed om at det ikke er noe som heter det gitt. 

 

Det er ingen menneskerett å få barn, og det er ikke sånn at staten skal ut med flerfoldige hundrede tusen fordi du ikke engang gidder å ha instilling for å ta deg sammen. Enkelte ting må man faktisk bare igjennom. 

 

Og ja, jeg hadde også diagnose fobi mot sprøyter i mange mange år.

 

 

[Oblivion]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har det på samme måte som deg, pluss at jeg har sammevoksninger i ryggen etter 16 spinalpunksjoner som barn, pga kreft. Jeg har født 3 barn med keisersnitt, hvorav kun det siste var planlagt - gr tidligere snitt. Og når det ikke var andre muligheter enn narkose, beroliget kirurgene meg med at DET gjorde de hele tiden, var gode på det, og de visste hvilke forholdsregler de måtte ta. De måtte dog være en sykepleier og en lege ekstra ved inngrepet. 

 

Når det gjelder alle de som gjerne vil stille dømmende spørsmål om hvem som bør og ikke bør få barn, så kan jeg fortelle at egen fobi og redsel, jobbes det masse med for at det ikke skal overføres til egne barn - med suksess. Jobber dere like hardt i forhold til egne issues? Ingen er perfekt vet dere... 

Anonymkode: 603d5...2fe

Probleme er ikke min trygghet på legene. Jeg bryr meg ikke om smerten. Ikke i det heletatt. Jeg har ikke problemer med blodprøver og kanyle før i det sekundet jeg ser nålen og intens panikk bryter ut. Første gangen jeg opplevde det fikk jeg en naturlig reaksjon å slo sykepleieren i tryne. Vi vet ikke helt hvor det startet. Vi vet ikke hva det et som skal til for å for andre det.

Vi tror det er en primitiv reaksjon som er forusjaker fordi når jeg har veldig veldig veldig ung var jeg syk mye og måtte bli nål pute. Noe som var okey til de måtte sette kanyle i foten. Jeg fikk ikke høre om det før for 3 år siden når legen leste igjennom journalen min. Og jeg hadde faktisk slitt med ubehag i foten relatert til sprøyte reaksjonen. 

Jeg har ikke lyst til å gå igjennom keisersnitt at all. Jeg kunne godt tenkt meg å gått igjennom naturlig fødsel. Men det er to grunner til at det ikke går lett over for meg. Nr.1 uansett hvor vondt jeg får. Uansett hvor mye jeg blir anbefalt bedøvelse blir det ikke å skje. Selv om det trengs for å få fødselen til å progressere. Jeg har hatt nyrestein og nektet morfin uansett om jeg lå å skrekk å rullet at og frem på gulvet før ambulanse folkene kom. Nr2 er om jeg revner. Uten epidural eller lokal bedøvelse så kjenner du hvert eneste sting. Og jeg er ikke villig til å få ei sprøyte her eller der. Hadde godt kunne gått igjennom gjentatte fødsler vis jeg hadde vist 100% sikkert at det ikke skjer. 

Det virker kanskje som små bagateller for folk og " lett " å jobbe seg igjennom. Men uansett hvor mye jeg jobber med ting på forhånd så blir alt glemt når jeg blir utsatt for det. Det skjer gang på gang. Det er en grunn til hvorfor jeg ikke kommer noen vei med behandlingen min. Trolig fordi det er en så primitivt fobi.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Oblivion skrev:

Inkludert medisiner. 

Mors instinktet slår sjeldent ordentlig inn før etter barnet er født pga hormonene som utløses under og etter fødsel. Og ja abort ekke det samme Men det er faen ikke mere vondt enn fødsel i full termin. Så veldig dårlig argument.

 

Og jeg er klar over at leger gjør tabber. Og det er synd at du har opplevd det. Men jeg har tilfeldigvis en av de beste, best utdannede fastlegene i landet. Folk står 5-7 år på venteliste for å få henne. Så tror ikke hun tok det valget lett. 

Jeg mente ikke bare smerten når jeg sammenlignet abort og fødsel. En abort gir deg ingenting annet enn smerter og sorg. En fødsel gir smerter ut av en annen verden, men du går gjennom det for en grunn! Hvis det kun sto om smerten ville ingen født vaginalt.

Jeg er i bunn og grunn livredd for å føde. Sterke smerter, ingen kontroll, ukjent situasjon. Men da vet jeg det. Alt kan skje, det er umulig for meg å planlegge. Siden det uansett er utenfor min kontroll, kan jeg likesågodt slappe av og la det som skjer skje. Jeg vil ha høyt kompentente mennesker rundt meg under en fødsel, som vil hjelpe meg både fysisk og mentalt. Jeg har akseptert at det kan skje alle mulige jævlige ting, og det er greit. Barnet kommer ut til slutt, og vi vil mest sannsynlig overleve begge to.

Men det virker jo som du har bestemt deg for at fobien skal få styre deg for alltid. Jeg ser hvordan du tenker, det er "hvis, om og at". Dine redsler har all makten. Jeg tenkte sånn selv før, katastrofetanker heter det. Løsningen er ikke nødvendigvis å utsette seg for akkurat den ene fobien eller den andre. Mange får best hjelp av å utfordre sitt eget tankesett og lære seg å tenke annerledes. Sykdommen din er ikke kronisk, du er kurerbar du og.

 

Anonymkode: 21a7a...f74

[Oblivion]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har hatt to svært traumatiske fødsler og skal ha planlagt keisersnitt denne gangen. Fått valget om jeg vil ha narkose eller epidural. Ta en samtale med føden og forklar din situasjon

Anonymkode: 85f9e...b47

Takk for et svar jeg faktisk trengte. Et svar som faktisk er rettet mot posten. 

Jeg beklager at du har gått igjennom det og jeg har planer om å snakke med lege og folk fra fødende på det sykehuset jeg blir å havne på. Men ikke før etter jeg er gift og begynner tenke på det. Er mulig jeg kan komme frem til en plan om å gjøre det naturlig til jeg får nok eller til det er nødvendig å gjøre keisersnitt eller at jeg faktisk kommer igjennom det. Men jeg vil ikke overtale megselv til at jeg klarer det fordi jeg er veldig flink til å lyve til meg selv. Så havner jeg i situasjonene og helvetet Brakerløs og jeg ende opp mere traumatisert enn jeg burde blitt. 

[Oblivion]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg mente ikke bare smerten når jeg sammenlignet abort og fødsel. En abort gir deg ingenting annet enn smerter og sorg. En fødsel gir smerter ut av en annen verden, men du går gjennom det for en grunn! Hvis det kun sto om smerten ville ingen født vaginalt.

Jeg er i bunn og grunn livredd for å føde. Sterke smerter, ingen kontroll, ukjent situasjon. Men da vet jeg det. Alt kan skje, det er umulig for meg å planlegge. Siden det uansett er utenfor min kontroll, kan jeg likesågodt slappe av og la det som skjer skje. Jeg vil ha høyt kompentente mennesker rundt meg under en fødsel, som vil hjelpe meg både fysisk og mentalt. Jeg har akseptert at det kan skje alle mulige jævlige ting, og det er greit. Barnet kommer ut til slutt, og vi vil mest sannsynlig overleve begge to.

Men det virker jo som du har bestemt deg for at fobien skal få styre deg for alltid. Jeg ser hvordan du tenker, det er "hvis, om og at". Dine redsler har all makten. Jeg tenkte sånn selv før, katastrofetanker heter det. Løsningen er ikke nødvendigvis å utsette seg for akkurat den ene fobien eller den andre. Mange får best hjelp av å utfordre sitt eget tankesett og lære seg å tenke annerledes. Sykdommen din er ikke kronisk, du er kurerbar du og.

 

Anonymkode: 21a7a...f74

Fint at du er så sterk. Men som jeg skriver ovenfor. Jeg har prøvd å være optimal og jeg kan snakke meg til å gjøre ting. Men med en gang jeg mistet kontrollen er det som om jeg drukner. Jeg har innsett at uansett hvor mye kontroll jeg prøver ta. Uansett hvor mye kontroll jeg tror jeg har så går det ut dørra. Men som jeg skrev i sta nå. Jeg kan snakke med lege og fødne om en mellom ting. 

Det kan finnes bedre måter å gjøre det på ( Ikke at noen her faktisk har kommet med noen ). Jeg har sittet å tenkt på det at. Om de er villige til å gjøre det med narkose planlagt bør det ikke være et problem å sette opp et system. Jeg gjør det naturlig, kanskje jeg klarer epidural, kanskje ikke. Om jeg får nok og får for mye panikk og det ikke er noen vei tilbake til rolig så kan vi bruke et kode ord. Og kanskje det er mulig at etter fødselen om jeg trenger å sys om de kan gi meg noe for å hjelpe med stresset, smerten eller får meg til å sovne etter litt. Sånn at jeg kan bli sydd. Siden det da ikke er fare for at barnet får det i seg. 

Ja råmelk hadde nok ikke vært aktuelt men det er ingen golden key til dette. Det er enten eller. Jeg skulle ønske jeg har ei av de som elsket tanken på fødsel og graviditet. Noen som kan nyte hvert sekund av det. Noen som ser frem til å se barne sitt mere enn å fokusere på fødselen..  😕

[Oblivion]

1 minutt siden, Oblivion said:

Fint at du er så sterk. Men som jeg skriver ovenfor. Jeg har prøvd å være optimal og jeg kan snakke meg til å gjøre ting. Men med en gang jeg mistet kontrollen er det som om jeg drukner. Jeg har innsett at uansett hvor mye kontroll jeg prøver ta. Uansett hvor mye kontroll jeg tror jeg har så går det ut dørra. Men som jeg skrev i sta nå. Jeg kan snakke med lege og fødne om en mellom ting. 

Det kan finnes bedre måter å gjøre det på ( Ikke at noen her faktisk har kommet med noen ). Jeg har sittet å tenkt på det at. Om de er villige til å gjøre det med narkose planlagt bør det ikke være et problem å sette opp et system. Jeg gjør det naturlig, kanskje jeg klarer epidural, kanskje ikke. Om jeg får nok og får for mye panikk og det ikke er noen vei tilbake til rolig så kan vi bruke et kode ord. Og kanskje det er mulig at etter fødselen om jeg trenger å sys om de kan gi meg noe for å hjelpe med stresset, smerten eller får meg til å sovne etter litt. Sånn at jeg kan bli sydd. Siden det da ikke er fare for at barnet får det i seg. 

Ja råmelk hadde nok ikke vært aktuelt men det er ingen golden key til dette. Det er enten eller. Jeg skulle ønske jeg har ei av de som elsket tanken på fødsel og graviditet. Noen som kan nyte hvert sekund av det. Noen som ser frem til å se barne sitt mere enn å fokusere på fødselen..  😕

Lage en A, B, C plan istede for å gå til c. 

[AnonymBruker]

Du trenger å legge alt av barneplaner på hylla TS. 

For noen få dager siden opprettet du en tråd om at du ALDRI skulle gå gravid/føde egne barn, fordi du er bipolar, og ikke ønsket å videreføre genene dine til et barn. Du skrev side opp og side ned om hvor redd du er for svangerskap/fødsel, og at du ønsket å sterilisere deg i veldig ung alder. Du ønsket informasjon om du kunne adoptere når du er bipolar. 

Når du bare fikk negative tilbakemeldinger i den tråden, så har du altså snudd helt om, og nå skal du absolutt bli gravid...

Ser du ikke hvor vilt dette er? At du den ene dagen vil unngå graviditet/fødsel for alt i verden, og den neste (når du ikke fikk positive svar angående adopsjon) så SKAL du bli gravid, men du skal tvinge barnet ditt til å bli født under narkose. 

Du trenger å jobbe mye mer med deg selv før du i det hele tatt kan tenke på å ha ansvaret for et barn, adoptert eller «eget». 

Anonymkode: 7aee7...02b

[AnonymBruker]

37 minutter siden, Oblivion skrev:

Rart at mora til eksen har fått det to ganger da. Det er ikke noe du kan bedømme. Imindre du har lege utdanning og tilfeldigvis har mine papirer. 

Hva moren til eksen gjorde for 30 år siden er ikke nødvendigvis forenelig med dagens kunnskap. En gang i tiden trodde man nyfødte ikke kjente smerter og opererte dem uten bedøvelse, det gjør man ikke i dag. 

28 minutter siden, Oblivion skrev:

Du er klar over at du må ha bedøvelse sprøyte for å bli sydd sammen etterpå? Om jeg ikke klarer sprøyte i ryggen skal jeg love deg at jeg ikke blir å la noen stikke en i fitta mi. 

Og som du sier selv fødsels angst og overgrep. Ikke tokofobi. Det er et gigantisk hoppimellom angst og fobi. Fobi krever en lege diagnose for å gjelde som en faktisk fobi i øynene til leger og sykehus. Fordi det er så seriøst. 

Hvis du har angst for sprøyter så bør du vite at etter en operasjon som keisernitt så må du ha blodfortynnende sprøyter 1-2 ganger om dagen i en periode etterpå. 

26 minutter siden, Oblivion skrev:

Oksygen nivået er ikke påvirket på forhånd. Ikke er det noen navlestreng rundt hodet på barnet. De må ikke bare kaste deg inn på et operasjons bord og kutte deg opp. De rekker å planlegge. De rekker å ta stegene før mye roligere. Gjøre seg klar mye bedre. Det gjør det mindre stressende. Det står ikke på liv før mor får narkosen. Det gjør det mindre farlig. Ikke selve kuttet og å dra ut barnet. 

Narkosen er like farlig enten det er planlagt eller ikke når du er gravid, faren for barnet er like stor. Det er heller ikke bare å dra ut barnet, det er faktisk ganske mye som skal gjøres før barnet kommer ut, ungen ligger ikke rett under huden. 

Anonymkode: bf867...27b

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er du legen min? Nei. Spurte jeg om jeg får narkose under planlagt keiser snitt? Nei. Jeg vet folk får det. Jeg vet legen min kan si nei. Jeg er ute etter erfaringer ikke folk som tror de vet bedre enn legen min så gå å lek høy på pæra en annen plass. 

Anonymkode: a8c1d...402

Legen din har ingenting med hvordan fødsel du får. 

Det er ingen her i landet som får narkose ved planlagt keisersnitt. Ingen. Det er bare når det oppstår komplikasjoner hvor babyen må ut NÅ at mor legges under narkose. 

Anonymkode: fa732...ede

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du har angst for sprøyter så bør du vite at etter en operasjon som keisernitt så må du ha blodfortynnende sprøyter 1-2 ganger om dagen i en periode etterpå.

Anonymkode: bf867...27b

Jepp, jeg kan skrive under på dette.

Jeg har vært igjennom to (ikke-selvvalgte) keisersnitt. På grunn av faren for blodpropp etter en slik operasjon, har jeg måttet satt sprøyter på meg selv (i magen) hver kveld i seks uker. Altså til sammen tolv uker med daglige sprøyter. 

Anonymkode: 7aee7...02b

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jepp, jeg kan skrive under på dette.

Jeg har vært igjennom to (ikke-selvvalgte) keisersnitt. På grunn av faren for blodpropp etter en slik operasjon, har jeg måttet satt sprøyter på meg selv (i magen) hver kveld i seks uker. Altså til sammen tolv uker med daglige sprøyter. 

Anonymkode: 7aee7...02b

Dette!

Folk som tror at keisersnitt er den enkle utveien, har virkelig ikke lest seg opp. Når man har alvorlig fobi for sprøyter, så er definitivt verken svangerskap eller keisersnitt noe man burde utsette seg for. 

Anonymkode: fa732...ede

[Oblivion]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Du trenger å legge alt av barneplaner på hylla TS. 

For noen få dager siden opprettet du en tråd om at du ALDRI skulle gå gravid/føde egne barn, fordi du er bipolar, og ikke ønsket å videreføre genene dine til et barn. Du skrev side opp og side ned om hvor redd du er for svangerskap/fødsel, og at du ønsket å sterilisere deg i veldig ung alder. Du ønsket informasjon om du kunne adoptere når du er bipolar. 

Når du bare fikk negative tilbakemeldinger i den tråden, så har du altså snudd helt om, og nå skal du absolutt bli gravid...

Ser du ikke hvor vilt dette er? At du den ene dagen vil unngå graviditet/fødsel for alt i verden, og den neste (når du ikke fikk positive svar angående adopsjon) så SKAL du bli gravid, men du skal tvinge barnet ditt til å bli født under narkose. 

Du trenger å jobbe mye mer med deg selv før du i det hele tatt kan tenke på å ha ansvaret for et barn, adoptert eller «eget». 

Anonymkode: 7aee7...02b

Sorry for at jeg snakket med typen min og han hjalp meg til å innse at vi kan klare ting sammen. 

Og som jeg sier gjentatte ganger bådde her og der. Så er ikke dette noe som skal skje på 5-10 år. Å du kan egentlig ikke bedømme om jeg er klar for barn eller ikke basert på to forum innlegg? For alt jeg vet var du en 12 år gammel mor med en unge som fikk en pedofil stefar som voldtok det. Vet jo aldri ei? 

Dere må slutte dømme folk basert på få ting dere leser.. Dere danner bilder i hode deres om hvem jeg er utenfor her. Jeg er bare noen som vil oppleve å bli mor. Som har få veier å gå. Som jeg skrev på adopsjon så hadde jeg elsket å fostret eller adoptert eller begge dele. Jeg elsker tanken på å kunne gi noen et bedre liv som de barna faktisk fortjener. Men fordi jeg har en mild psykisk lidelse som gjør meg litt ekstra trist og litt ekstra glad noen ganger ( Ikke nå lengere pga medisiner og terapi ) så betyr ikke det at jeg ikke er klar for barn. Det betyr bare at jeg ikke lever et A4 liv og at jeg må sloss litt hardere for å få et normalt liv. Det gjør meg ikke uverdig et barn. Det gjør meg sterk. 

Kunne gitt opp. Kunne sterilisert meg ved å ta opp et lån. Kunne funnet meg en partner som ikke vil ha barn. Kunne nektet gå på medisiner og ikke går til terapi. Jeg er i det minste ikke så barnslig at jeg bedømmer andres evner til å ta vare på barna demmes ut ifra et par setninger på nettet. 

Om jeg blir en så jævlig mor som dere tror så blir den tatt av barnevernet. Og det påvirker ikke noen av dere. Elle jeg kan være den mest støttende, forståelse fulle, livserfarte moren noen av dere noen gang har møtt. 

Dere vet ikke noen ting om meg. Og jeg ba aldri om å bli dømt verken her eller der. Jeg synes virkelig syn på det faktumet at flere av dere er mødre og sitter her å trykker et annen kvinnfolk nede. Jeg håper barna deres lærer at den oppførselen dere viser her inne ikke er snilt. Verden trenger mindre dømmende folk og mere positive mennesker som er villige til å finne en løsning istede for å dømme en fremmed på nettet.

Jeg har sagt mitt. Jeg ser at dette bare bringer mere og mere negativitet. Og det gir meg nesten litt lyst til å vente hvertfall 20 år før jeg får barn så de slipper vokse opp med mennesker som dere rundt dem når de er voksne nok til å spørre om hjelp selv. Dere er seriøst et av de mest giftigete miljøene jeg har opplevd i hele mitt liv. Ha en fantastisk fin dag vidre. Og prøv å tenk litt mere positivt. Det gir for et bedre liv. Og et bedre hjerte. 

[AnonymBruker]

Om du er redd for og ta en sprøyte, så iallefall ikke skaff deg noen barn heller....

Hva skal du si til din unge når han skal ta sprøyte "NEI IKKE GJØR DET DET ER LIVSFARLIG"?

fikk livet ditt før du eventuelt tenker på ha barn.

Anonymkode: 9fb36...bb8

[AnonymBruker]

og vil du ikke at folk skal bedømme deg så ikke skriv på et forum, Du nevner jo bare halvparten av tingene jo, hvordan kan du forvente og få ordentlig svar? ta deg sammen dame...

Anonymkode: 9fb36...bb8

[AnonymBruker]

Du må ha veneflon før KS og du må ta blodfortynnende i flere uker etterpå.  Jeg ser du skriver du har jobbet med det i 3 år, men det er kort tid i en slik sammenheng. Jeg ville fortsatt å jobbe med det, kanskje det blir bedre 😊 

Anonymkode: d4dea...d02