Dårlige egenskaper til tross for vanskelig barndom

[AnonymBruker]

Om en person har hatt en barndom hvor de ikke er blitt så mye anerkjent. Ikke fått hjelp til lekser. Foreldrene har slit med alkohol , men barnevernet har sviktet. Vedkommende har måttet bli voksen i ung alder. Selvmordsforsøk f eks hvor tenåringen har måttet avverge dette 

Jeg forteller ikke mye.

Hvordan dårlige egenskaper kan man forvente at denne personen vil få ? Er det ett valg om man får det , eller ikke..? Jeg har blitt kjent med ett menneske som jeg nå etter flere års kjennskap viser seg å ikke ha empati for andre i den grad jeg har sett på som normalt. Takler ikke mennesker i mengder, holder seg unna tradisjonelle dager , eller gleder seg ikke over dem,til tross for å ha barn selv. 

Er det pga. barndommen ? Vil personen kunne forstå dette om jeg forteller at jeg ser det ? Har prøvd til nå , men da er det rett i forsvar. 

Anonymkode: cc33a...c97

[AnonymBruker]

Som å lese om meg selv dette. Nei mann velger ikke disse egenskapene selv, de kommer automatisk som et resultat av opplevelsene. 

Anonymkode: 0bd3c...75b

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Som å lese om meg selv dette. Nei mann velger ikke disse egenskapene selv, de kommer automatisk som et resultat av opplevelsene. 

Anonymkode: 0bd3c...75b

Men jeg kjenner flere som har hatt slike erfaringer, uten å være "slemme" mot andre. Man kan faktisk velge å endre seg.

Jeg har sett at personen har begynt å manipulere, eller hva jeg kan kalle det. Ser strengt på personene vedkommende snakker med, sier litt spesielle ting som "nå må vi gå!" Ler og mobber hvordan noen går. Kan le ondskapsfullt av ting. Evner ikke å sette seg inn i andres følelser.

Anonymkode: cc33a...c97

[AnonymBruker]

Traumer i barndommen kan føre til forskjellig i oppveksten og i voksen alder. En som ikke har det godt med seg selv, vil ikke ha det godt med andre heller. Om man har starta livet med å ha det jævlig, så vil det prege deg veldig.

Noen klarer seg bedre enn andre i voksen alder. De er sterke og tøffe psykisk og finner gleden. 

Anonymkode: d3849...dd5

[AnonymBruker]

Det er jo svært individuelt. Jeg har selv en svært traumatisk barndom bak meg, kom meg ikke vekk før jeg var 16 år. Men jeg har hele livet mitt, hatt mye empati og omsorg. Og kunne ikke finne på å behandle noen dårlig, da jeg vet så godt hvor vondt det er. Jeg ble vegetarianer i ung alder, fordi jeg ikke kunne tenke meg å spise dyr. Jeg er en fantastisk mor, og en god venninne. 

Men behandler andre meg dårlig, så kutter jeg de ut av livet mitt, jeg finner meg ikke i tull fra andre.

Anonymkode: 0da42...73d

[AnonymBruker]

On 7/17/2019 at 10:28 PM, AnonymBruker said:

Om en person har hatt en barndom hvor de ikke er blitt så mye anerkjent. Ikke fått hjelp til lekser. Foreldrene har slit med alkohol , men barnevernet har sviktet. Vedkommende har måttet bli voksen i ung alder. Selvmordsforsøk f eks hvor tenåringen har måttet avverge dette 

Jeg forteller ikke mye.

Hvordan dårlige egenskaper kan man forvente at denne personen vil få ? Er det ett valg om man får det , eller ikke..? Jeg har blitt kjent med ett menneske som jeg nå etter flere års kjennskap viser seg å ikke ha empati for andre i den grad jeg har sett på som normalt. Takler ikke mennesker i mengder, holder seg unna tradisjonelle dager , eller gleder seg ikke over dem,til tross for å ha barn selv. 

Er det pga. barndommen ? Vil personen kunne forstå dette om jeg forteller at jeg ser det ? Har prøvd til nå , men da er det rett i forsvar. 

Anonymkode: cc33a...c97

Har datet en nå med å en sånn barndom og oppvekst, han er en fullblods egoist, tar ikke noen hensyn til andre, kun til seg selv og sine egne behov, null empati eller forståelse for andre, mye sinne og frustrasjon osv..

Har selv hatt samme barndom, er empatisk,følsom og stiller bare i alt for stor grad opp for andre, utsletter meg selv for andres behov og har blitt grovt utnyttet pga det osv..

Så det kan slå ut på mange måter, stort sett er så skadede mennesker svært vanskelige å forholde seg til, på den ene eller andre måten..

Det meste galt er ofte pga barndommen og traumer!

Anonymkode: adbef...62a

[AnonymBruker]

Man blir jo født med forskjellig evne til å utvikle empati, så med lik bakgrunn kan den ene bli svært følsom på andres vegne, mens en annen utvikler lite empati. 

Anonymkode: cfbfd...98f

[AnonymBruker]

På 18.7.2019 den 8.08, AnonymBruker skrev:

Men jeg kjenner flere som har hatt slike erfaringer, uten å være "slemme" mot andre. Man kan faktisk velge å endre seg.

Jeg har sett at personen har begynt å manipulere, eller hva jeg kan kalle det. Ser strengt på personene vedkommende snakker med, sier litt spesielle ting som "nå må vi gå!" Ler og mobber hvordan noen går. Kan le ondskapsfullt av ting. Evner ikke å sette seg inn i andres følelser.

Anonymkode: cc33a...c97

Normalt å ikke fungere sammen med andre etter en grusom barndom. Man stagnerer på enkelte områder, hvis man opplever mye traumer av foreldre og andre i familien. Det vet jeg av erfaring.

Anonymkode: 53dad...d66

[AnonymBruker]

På 18.7.2019 den 10.15, AnonymBruker skrev:

Det er jo svært individuelt. Jeg har selv en svært traumatisk barndom bak meg, kom meg ikke vekk før jeg var 16 år. Men jeg har hele livet mitt, hatt mye empati og omsorg. Og kunne ikke finne på å behandle noen dårlig, da jeg vet så godt hvor vondt det er. Jeg ble vegetarianer i ung alder, fordi jeg ikke kunne tenke meg å spise dyr. Jeg er en fantastisk mor, og en god venninne. 

Men behandler andre meg dårlig, så kutter jeg de ut av livet mitt, jeg finner meg ikke i tull fra andre.

Anonymkode: 0da42...73d

Fint! Bra du ikke spiser dyr, eller tar imot tull! Lykke til. Kjenner meg igjen, men jeg fungerer ikke så godt sosialt.

Anonymkode: 53dad...d66

[AnonymBruker]

Det er vel ikke til tross for, men heller på grunn av? 

Anonymkode: ffee8...70b

[AnonymBruker]

Noen vil bli merket for livet, andre ikke. Måtene det gir seg utslag på er også forskjellig. Det er så mange faktorer i sving her at jeg tipper selv psykologer sliter med å grave seg ned i lagene som utgjør et menneskes personlighet og psyke, traumer og erfaringer.

For de fleste vil nok en traumatisk barndom sette livsvarige spor, på den ene eller andre måten, siden barndommen legger grunnlaget for livet videre. Men det må ikke. Min bestefar ble grovt mishandlet som barn, både psykisk og fysisk, og var hele voksenlivet en glad og stabil mann med et godt ekteskap og barn han aldri la sin hånd på. 

Noen mennesker kan også være fulle av dårlige egenskaper som ikke er et resultat av traumene de har opplevd. De bare er slik. Det er mange sider av vår personlighet vi ikke velger selv, og kanskje ikke er klar over en gang.

Anonymkode: ac58f...a0f

[AnonymBruker]

Tilknyttningsvansker.. Anbefaler deg å lese litt om det:) 

Anonymkode: 3c869...343