Hvorfor er det så vanlig at folk ikke svarer på meldinger?

[AnonymBruker]

Jeg synes det er litt irriterende at det er forventet at man skal være tilgjengelig 24/7. Selv om jeg er hjemme så betyr ikke det at jeg vil skrive meldinger akkurat der og da. Noen ganger leser jeg, men tenker at jeg svarer senere fordi jeg er opptatt eller ikke ønsker å skrive akkurat da. Noen meldinger krever at man tenker gjennom hva man skal svare osv.

Men jeg har begynt å la være å lese meldinger hvis jeg ikke kan svare akkurat der og da. Enkelte maser og maser hvis man ikke svarer etter 5 minutter og jeg ble så lei av det.

Jeg svarer uansett, men noen ganger kan det være en time senere for eksempel. Tror folk må begynne å bli litt mer tålmodige eller tenke over at ikke alle er som en selv. Så hvis man ønsker å møtes for eksempel så er det ikke alltid at å spørre en halvtime før fungerer for alle.

Anonymkode: d843f...866

[AnonymBruker]

Av og til titter man kjapt på mobilen selv om man egentlig ikke har tid til å svare. Når jeg for eksempel er med andre synes jeg det er respektløst å skrive på telefonen. Men jeg kan finne på å titte på klokken og se en mld ha kommet inn.

Anonymkode: 2b1c7...1f6

[AnonymBruker]

Har alltid tlf på lydløst, er aldri noe som er så viktig at det må svares raskt.

Anonymkode: 6e219...7a5

[FrankDrebin]

Jeg synes det er bånn i bøtta å ikke svare, selv om det ikke er et spørsmål som blir stilt. Så utrolig vanskelig og krevende er det ikke å svare på en melding. Det kommer selvsagt at på, har man vekslet noen meldinger, og det siste svaret er på 2-3 ord, da er samtalen å betrakte som avsluttet. 

[AnonymBruker]

Fordi jeg synes telefonen er en distraksjon i hverdagen. Jeg vil bli kontaktet når JEG vil, ikke når DU vil. Hater å være tilgjengelig.

Jeg har alle varsler skrudd AV, og jeg sjekker telefonen bare 1-2 ganger i døgnet.

Anonymkode: fa5c4...bdc

[AnonymBruker]

Når folk skriver meldinger til meg antar jeg at det ikke er så viktig. Dersom det hadde vært viktig hadde de jo selvfølgelig ringt.

Men jeg pleier ikke å lese men ikke svare. Dersom jeg ikke er intr i å skrive meldinger, så lar jeg bare vær å lese. 

Anonymkode: 1a0ba...b23

[gullars]

On 7/13/2019 at 9:56 PM, AnonymBruker said:

Jeg synes det er så respektløst og irriterende. Om man har dårlig tid kan man i det minste gi en liten tommel opp, eller skrive at man må svare senere. Spesielt når man har tid til å gå inn å lese meldingen.

Jeg bryr meg ikke hvis jeg ser personen ikke har åpnet meldingen på messenger, men er den åpnet forstår jeg ikke hvorfor det har blitt så vanlig å la være å svare. Eller er det ikke så vanlig som jeg tror, og det kun er jeg som opplever dette mye med de jeg har rundt meg? 

Jeg lever med Kompleks Posttraumatisk Stress og for meg blir det derfor ekstra stressende, og jeg har sagt i fra til de jeg har kontakt med om det, og at det er fint de lar være åpne meldingen hvis de ikke har tid til å svare. Og så viser de forståelse for det og sier de skal la det være, men gjør det likevel etter kort tid. 

Blir veldig sliten av dette. Når det ikke går an å si i fra. Vil også legge til at jeg ikke skriver masse meldinger, kanskje 2-3 i uken til de jeg har kontakt med. De eneste jeg skriver mye med er de som alltid svarer og på den måten viser at de har tid til å chatte med meg. 

Jeg forstår også dette med forskjellige livssituasjoner og at jeg sikkert har mye her tid (jobber hjemmefra og har ingen barn) enn mange der ute, men igjen, når meldingen er åpnet bør man vel kunne forvente et svar?

 

Anonymkode: 1aab9...a85

Den tilgjengeligheten som kommer med mobilen fører til mye stress. Jeg synes vi burde være mye bedre til å la være med å svare folk med en gang med mindre vi har tid. Den som ikke svarer deg sitter kanskje på jobb, i samtale med en annen, eller passer et barn -- også ville det jo være respektløst å prioritere mobilen over å være tilstede. Hvorfor har de så lest beskjeden? Tja, det kan jo være at de ville sjekke om det var noe viktig. Eller var nysgerrig. Eller gjorde det per automatikk før de tok seg sammen. Men jeg tror ikke du skal legge noe i det. Det handler sannsynligvis slett ikke om deg.

[AnonymBruker]

På 17.7.2019 den 17.50, AnonymBruker skrev:

Har alltid tlf på lydløst, er aldri noe som er så viktig at det må svares raskt.

Anonymkode: 6e219...7a5

Hvorfor har du tlf på lydløs?Er du 16 år?Da får du ikke varsel hvis noen ringer deg,eller så må du sjekke tlf ofte for å finnet om noen har kontaktet deg.

Anonymkode: e2a76...a1e

[AnonymBruker]

Jeg bruker å si i fra om at jeg chatter aldri på morgenen eller dagtid, det blir også ignorert, dermed kan det være jeg ser meldingen, fordi det står åpent, men jeg svarer ikke. Jeg kan ikke la meg distrahere i eget liv når som helst når andre har tid, behov og ønske om det. 

Anonymkode: ecfd2...cb2

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor har du tlf på lydløs?Er du 16 år?Da får du ikke varsel hvis noen ringer deg,eller så må du sjekke tlf ofte for å finnet om noen har kontaktet deg.

Anonymkode: e2a76...a1e

Jeg er ikke den du svarer, men jeg har hatt telefonen på lydløs da jeg satt på stille lesesal på fakultetet. Det er ikke over alt man kan la det plinge og ringe i vei. 

Anonymkode: ecfd2...cb2

[AnonymBruker]

På 17.7.2019 den 17.56, FrankDrebin skrev:

Jeg synes det er bånn i bøtta å ikke svare, selv om det ikke er et spørsmål som blir stilt. Så utrolig vanskelig og krevende er det ikke å svare på en melding. Det kommer selvsagt at på, har man vekslet noen meldinger, og det siste svaret er på 2-3 ord, da er samtalen å betrakte som avsluttet. 

Du ser jo ikke de 4-8 andre som også melder personen. Du er som oftest ikke den eneste. Jeg har vært helt svett enkelte ganger av alt maset som kommer inn fra alle kanter. 

Anonymkode: ecfd2...cb2

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres ut som dette er et mye mer sammensatt problem enn at folk ikke svarer på meldinger. 

Jeg har også hatt en vanskelig oppvekst med mye traumer. Jeg har kommet mye lenger enn deg i bearbeidingen, og lever i dag et helt vanlig liv, uten å plages av senvirkninger.

Selv om tiggerne er helt anderledes, kan jeg kjenne meg igjen i det du skriver. Følelsen av at det burde virkelig ikke være vanskelig vanskelig for folk rundt å forstå og ta hannsyn, og følelsen av å være helt verdiløs når folk ikke gjorde det. Likevel kan jeg i dag se tilbake og forstå at jeg nok i en periode opplevdes slitsom og selvsentrert for omverden, og at jeg ikke alltid forsto hva det var jeg krevde av folk. Som når du svarer en annen her at du ikke setter regler for folk, du bare sier de må svare med en gang. Da setter du jo en regel, regelen er at når det gjelder dine meldinger skal man svare med en gang, eller la vær å lese meldingen før man har tid. Det kan kanskje virke som en liten ting å gjøre, men for de som ikke forholder seg sånn til meldinger vanligvis, så ber du dem om å endre en innarbeidet vane. En innarbeidet vane er gjerne vanskelig å endre, ikke av vond vilje, men fordi man ikke tenker gjennom hva man gjør, man bare gjør. 

Ut fra både egen erfaring, og det jeg har observert av andre som bearbeider overgrep, så tror jeg at bearbeiding for mange kan ses på litt som en pendel. Man har i utgangspunktet hatt en selvutslettende adferd, hvor man har gitt og gitt, uten å hverken forvente eller få noe tilbake. Så blir man på et tidspunkt oppmerksom på dette, også tar man mot til seg, og begynner å sette grenser. Og da setter man gjerne grenser så det synger. Pendelen svaier over i motsatt ende. I noen tilfeller får man da så dårlig respons på dette at man trekker seg tilbake på den andre siden igjen, før man kanskje prøver på nytt. Slik kan pendelen svinge fram og tilbake, og så finner man forhåpentligvis fram til midten til slutt. I midten, der pendelen henger rett ned. Der man setter de grensene man trenger å sette, men samtidig har rom for at ndre kan gjøre feil. Der man setter de grensene man har behov for å sette, men har en trygghet i seg selv på at man er verdt noe, uansett hvordan omverden reagerer på de grensene man setter. Der man setter de grensene man trenger, men har rom for å forhandle om nøyaktig hvor grensen skal gå.

Jeg synes det er litt vanskelig å be noen som er midt i en bearbeidelsesprosess om å tenke på hvordan de oppleves av andre. Jeg tror nemlig det å på et punkt ha satt grensene kjempehardt, er en viktig del av det hele. Det å kjenne på den styrken det er å sette klare grenser. Likevel vet jeg nå, nå som jeg er på "den andre siden" og er omverden selv, at det er veldig slitsomt å være omverden når noen har pendelen sin ut mot grensesetting. Jeg tolererer det i en periode, fordi jeg forstår prosessen, men dersom folk blir sittende på den siden over lang tid, så blir det for slitsomt, og jeg må ta vare på meg selv. Det betyr ikke at jeg ikke bryr meg om vedkommende, men at jeg ikke har overskudd. 

En annen ting som jeg nok ikke har forstått før etterpå, er at de aller fleste har noe de strever med. Ikke nødvendigvis noe som kvalifiserer til ptsd, og gir behov for traumebehandling, men likevel har de fleste et eller annet som i større eller mindre grad kan være vanskelig, og som kan gi ulike behov. Noen ganger kan behov en person har pga en vanske, krasje med behovet en annen person har pga en annen vanske. Når behovene krasjer sånn, så må man forhandle. Men det kan være ganske vanskelig hvis man er den som kommuniserer sitt behov sist, særlig dersom den andre har en større vanske. Dette ble kanskje litt abstrakt. La oss ta meldingene dine som et eksempel. Jeg skjønner at din historie gjør at det er viktig for deg å få raskt svar på meldinger. Samtidig kan det for en person som har opplevd kontrollerende adferd være vanskelig når noen stiller krav om nettopp det. Hvis man har måttet være tilgjengelig til enhver tid, så kan kravet ditt rett og slett være en trigger for den andre. 

Når det gjelder det opprinnelige spørsmålet ditt så pleier jeg å svare meldinger når det passer. Jeg leser dem ofte når de kommer, selv om jeg ikke alltid har tid til å svare, fordi jeg er nysgjerrig. Noen ganger svarer jeg med en gang, andre ganger går det tid, enten fordi jeg er opptatt, eller fordi jeg må tenke på hva jeg skal svare. Noen ganger kan jeg komme til å glemme en melding helt vekk, uten at det betyr at jeg ikke bryr meg om den som sendte den. Jeg hadde opplevd et krav om svar med en gang meldingen ble lest som kontrollerende. Det er forskjell på å kontrollere folk, og å sette genser. "Du må svare med en gang, fordi ellers blir jeg trigget" er kontrollerende, fordi det er snakk om at du bestemmer, eller prøver å bestemme, hva jeg skal gjøre. "Nei, jeg svarer når  det passer" er en grense, fordi det er snakk om hva jeg er villig til å gjøre. Det stiller ikke noe krav til deg, det forteller bare hvordan jeg vil forholde meg.  Ser du forskjellen? Jeg tror det er viktig å finne måter å ta vare på seg selv uten å prøve å kontrollere andre. For det første er det innmari slitsomt å måtte kontrollere andre hele tiden, og for det andre er det de ferreste som ønsker å bli kontrollert. Dermed tenker jeg ar du kanskje også kan se på om det er en måte du selv kan forholde deg som gjør at du ikke blir trigget. Hva med å sende meldingene som tekstmelding, så du ikke kan se om de er lest? Hadde det vært lettere å vente på svar da? Eller eventuelt la vær å sende meldinger, og heller ringe når det er noe? Samtidig må du ikke la pendelen svinge for langt motsatt vei. Hvis meldingsproblemene er det eneste, eller vertfall det største, som er vanskelig i en relasjon, så synes jeg du bør vurdere å løse det problemet fra din side. Dersom det er en del av et større bilde, der du føler deg tråkket på i relasjonen, så kan det hende det riktige er å vurdere hele relasjonen. 

Til slutt, hvor mange relasjoner man har spiller liten rolle for livskvalitet, det er kvaliteten på de relasjonene man har som er viktig. Du sier at du har noen som du sender meldinger frem og tilbake med, og som liker å fjase med deg. Ta vare på de relasjonene, og la det være de som påvirker selvbildet ditt. Jeg regner med dette er folk du liker. Tror du de ville likt å fjase med deg hvis de ikke likte deg? 

 

Anonymkode: 10e39...d49

[FrankDrebin]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du ser jo ikke de 4-8 andre som også melder personen. Du er som oftest ikke den eneste. Jeg har vært helt svett enkelte ganger av alt maset som kommer inn fra alle kanter. 

Anonymkode: ecfd2...cb2

Ah, vel, så populær har jeg aldri vært.  

[Alida1]

Har ikke lest hele tråden. Men har lest hovedinnlegget. 

Jeg er av den typen som kan lese en melding på messanger, men vente litt med å svare. Årsaken er at jeg gjerne er på jobb, eller holder på med noe annet viktig. Jeg kunne skrevet at jeg svarer senere, men jeg har iblant ikke mulighet til annet enn å lese, grunnet at jeg har fortløpende kunder på jobben osv. Men jeg svarer alltid så fort som jeg har annledning.

Liker ikke å la en melding stå å vente. Men jeg er nyskjerrig på om det er noe veldig viktig, og derfor åpner jeg å leser den mens jeg holder på med noe annet viktig, og dermed rekker jeg ikke å skrive noe som helst før jeg faktisk får tid. ( høres nok ut som en dårlig unnskyldning, men fakta) . Noen ganger er jeg redd for å åpne, fordi jeg vet at jeg ikke har tid til å svare med det første, og dermed unnlater jeg iblant å åpne før jeg har mulighet til å svare. Men det er greit å vite om det er en livsviktig beskjed eller ikke.

Men du har et godt poeng. Det beste er å gi et svar som: "Jeg skriver senere" osv... 

Endret 19. juli 2019 av Alida1

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor har du tlf på lydløs?Er du 16 år?Da får du ikke varsel hvis noen ringer deg,eller så må du sjekke tlf ofte for å finnet om noen har kontaktet deg.

Anonymkode: e2a76...a1e

Det kan jo være at det er nettopp det at man vil sjekke telefonen når man ønsker det som gjør at man har den på lydløs. Man har kanskje ikke på lydløs om man venter en viktig telefon, men ellers så ser ikke jeg problemet med det.

Det at noen har kontaktet en betyr ikke at man må få svar med en eneste gang. Jeg synes i hvert at jeg sjekker telefonen mer med lyden på. Noen ganger ønsker jeg å fokusere på helt andre ting enn hva som skjer på telefonen.

Anonymkode: d843f...866