Hvorfor er det så vanlig at folk ikke svarer på meldinger?

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg forsøker å lære meg å akseptere det, men enn så lenge blir det for vanskelig for meg, så jeg kutter nok lett ut de som ikke svarer. Jobber med det hos traumeterapeut, så er i gode hender. 

For meg dreier det seg om at jeg aldri har betydd noe for noen, kun hatt rent overfladiske relasjoner, eller psykisk og fysisk voldelige. Og de siste relasjonene gjør jo noe med selvbildet. Blant annet bruker slike personer "silent treatment" som en flittig manipulasjonsteknikk, så jeg blir veldig usikker og redd for at jeg har skrevet noe feil, at jeg vil miste personen osv. når jeg ikke får svar. 

Jeg blir lett kjent med nye mennesker, og forteller de åpent om det jeg sliter med, slik at de kan velge meg bort hvis det blir for vanskelig å følge opp. Alle sier de skal følge opp, men klarer det likevel ikke og da blir det ekstra vanskelig å håndtere det. Man kan tross alt ikke gjøre bedre før man vet bedre, men når de vet at jeg går helt av skaftet av det og likevel lar være å svare kutter jeg de som sagt bare ut. 

Anonymkode: 1aab9...a85

Leit å høre at du har hatt det vanskelig. Hva gjør de når de mishandler deg psykisk og bruker silent treatment? Åssen folk er det? Det er ikke alltid folk klarer å svare på meld og snaps med engang, det kan ta timer. Det betyr ikke at de ikke bryr seg om deg. Men skjer det ofte med en person du har et nært forhold til som en kjæreste, og den aldri svarer på tlf, aldri har tid til deg og knapt sender en meld om dagen og ikke svarer, så skjønner jeg...

Anonymkode: c30e6...afb

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Godt å høre at du får god hjelp. Men du setter jo egentlig ikke grenser med å prøve kontrollere andre, gjør du vel?

For selv den beste vennen som alltid svarer deg, kan glemme å svare deg en/to/flere ganger.

Derfor er det alltid best å tenke på hva du selv kan kontrollere, og det er bare deg selv. Det å gi slipp på den kontrollen. For jeg tenker at det er et underbevisst kontrollbehov du har? Og anerkjennelse/bekrefteslesbehov. For når du kjenner din verdi, vil du kjenne den, uavhengig når, hvis eller om du får svar.

Anonymkode: 4a9e1...38d

Men er det å sette ord på at man har behov å kontrollere? Hun jeg har reagert på nå nylig, som sier hun skal huske på å gi en liten tommel opp når hun ser meldingen, men likevel lar det være, har jeg tatt i å lyve for meg flere ganger.

Eks. ble jeg invitert hjem til henne for å se Eurovision, og så ringte hun og sa hun var syk, men skulle sende melding hvis hun gikk på byen senere. To dager senere fikk jeg høre at hun var på fest hos en felles bekjent, og jeg hørte ikke fra henne i det hele tatt.

Og sånn har egentlig alle mine vennskap vært (med unntak av de psykisk og fysisk voldelige, det er mennesker som ofte idealiserer noe voldsomt i begynnelsen for å få det "hooket" (lar meg heldigvis ikke lure lenger), men etter en stund gir mindre og mindre oppmerksomhet, samtidig som de krever at du skal gi mer og mer.

Når det gjelder de som ikke har vært psykisk og fysisk voldelige har de liksom kommet og gått som det passer dem... Uff, nå gråter jeg, men er bare så jævelig lei meg over å aldri vært viktig for noen. Jeg skal bare gi og gi og gi, og det eneste jeg ber om tilbake er at de kan gi meg en respons på meldiger. Ellers har jeg vel ingen andre "krav" annet enn selvfølgelig å ha nulltoleranse for psykisk og fysisk vold. Men det har vel de fleste av oss. 

Traumeterapeuten min kommentere på noe jeg sist sa. Jeg fortalte jeg ikke hadde noe problem med å både synge/holde taler, om så det var flere tusen i salen, for det har jeg faktisk gjort flere ganger. Da sa hun: Men hvordan er du en til en, er du like trygg da? Og det er jeg jo absolutt ikke. 

Sånn sett blir veldig mye av min kontakt med omverdenen via meldinger, selv om jeg begrenser meg overfor de som har fullt opp og maks sender to-tre i uken, men stort sett ikke det engang. Det kommer an på om de har sagt de ønsker å være der for meg, for sender aldri meldinger til de som sier de ikke ønsker den type kontakt. 

Anonymkode: 1aab9...a85

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Leit å høre at du har hatt det vanskelig. Hva gjør de når de mishandler deg psykisk og bruker silent treatment? Åssen folk er det? Det er ikke alltid folk klarer å svare på meld og snaps med engang, det kan ta timer. Det betyr ikke at de ikke bryr seg om deg. Men skjer det ofte med en person du har et nært forhold til som en kjæreste, og den aldri svarer på tlf, aldri har tid til deg og knapt sender en meld om dagen og ikke svarer, så skjønner jeg...

Anonymkode: c30e6...afb

Ja, vil si noe om det. For denne tråden har glidd litt ut ser jeg.

Snakker her om et mønster ja, ikke at de glemmer seg bort en sjelden gang. Det kan vi jo alle gjøre. Jeg snakker om når det gjentar seg gang på gang, og man også gjør masse for den andre personen uten å bli verdsatt tilbake. 

Gjelder det et menneske jeg har møtt, og aldri gitt noe av meg selv til, bryr jeg meg ikke i nærheten så mye!

For å si noe om psykisk vold: Den siste gangen jeg opplevde dette er for over to år siden, gjennom frivillig arbeid. Han spilte med hodet mitt og var varm/kald/varm/kald/varm/kald hele tiden, og til slutt endte jeg opp med å jobbe 16 timer dagen/6 dager uken. Jeg var på arbeidsavklaring og hadde fått tillatelse av NAV til å trene meg "tilbake til arbeidslivet" gjennom frivillig arbeid. 

Når jeg da hadde samlet inn sponsorgaver for 500 000,- og gjort så mye bra for andre, husker jeg at jeg var så lei meg at jeg hadde fysisk vondt da årsrapporten hans kom at jeg ikke var nevnt med ett eneste ord. Faktisk sto det om mitt prosjekt at han hadde vært på eldresenteret og funnet frivillige og de hadde bygd opp tilbudet sammen. 

Etter det har jeg vært veldig syk igjen i to år nå og nettopp fått innvilget uføretrygd, fordi jeg har vært så mye suicidal. Er også veldig lei meg for det, for var så klar for å "begynne å leve igjen" våren 2016, og skulle ønske jeg den gangen hadde tatt et bedre valg ift arbeidspraksis.

Vil likevel legge til at dette ikke var i regi av NAV - det var en praksis jeg fant på egenhånd - siden mange klager på NAV, og selvfølgelig ikke uten grunn. Men for meg den siste tiden har de virkelig fulgt opp og senest i forrige uke kom de på hjemmebesøk fordi jeg er i prosessen med å søke startlån for å kjøpe bolig. 

 

Anonymkode: 1aab9...a85

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men er det å sette ord på at man har behov å kontrollere? Hun jeg har reagert på nå nylig, som sier hun skal huske på å gi en liten tommel opp når hun ser meldingen, men likevel lar det være, har jeg tatt i å lyve for meg flere ganger.

Eks. ble jeg invitert hjem til henne for å se Eurovision, og så ringte hun og sa hun var syk, men skulle sende melding hvis hun gikk på byen senere. To dager senere fikk jeg høre at hun var på fest hos en felles bekjent, og jeg hørte ikke fra henne i det hele tatt.

Og sånn har egentlig alle mine vennskap vært (med unntak av de psykisk og fysisk voldelige, det er mennesker som ofte idealiserer noe voldsomt i begynnelsen for å få det "hooket" (lar meg heldigvis ikke lure lenger), men etter en stund gir mindre og mindre oppmerksomhet, samtidig som de krever at du skal gi mer og mer.

Når det gjelder de som ikke har vært psykisk og fysisk voldelige har de liksom kommet og gått som det passer dem... Uff, nå gråter jeg, men er bare så jævelig lei meg over å aldri vært viktig for noen. Jeg skal bare gi og gi og gi, og det eneste jeg ber om tilbake er at de kan gi meg en respons på meldiger. Ellers har jeg vel ingen andre "krav" annet enn selvfølgelig å ha nulltoleranse for psykisk og fysisk vold. Men det har vel de fleste av oss. 

Traumeterapeuten min kommentere på noe jeg sist sa. Jeg fortalte jeg ikke hadde noe problem med å både synge/holde taler, om så det var flere tusen i salen, for det har jeg faktisk gjort flere ganger. Da sa hun: Men hvordan er du en til en, er du like trygg da? Og det er jeg jo absolutt ikke. 

Sånn sett blir veldig mye av min kontakt med omverdenen via meldinger, selv om jeg begrenser meg overfor de som har fullt opp og maks sender to-tre i uken, men stort sett ikke det engang. Det kommer an på om de har sagt de ønsker å være der for meg, for sender aldri meldinger til de som sier de ikke ønsker den type kontakt. 

Anonymkode: 1aab9...a85

Les det jeg har uthevet ts. Du skal ingenting, bortsett ifra å ta vare på deg selv og dine behov først. Det gjør du ikke nå når du skriver at du skal bare gi og gi, også ber du de som blåser i avtalene med deg om å gi respons på dine meldinger? Ser du ikke ditt eget selvdestruktive mønster her? Hvorfor er du så opptatt av ei som ga f... i avtalene hun hadde med deg? Du må bli tøffere ts. Dropp kontakt med mennesker som ikke prioriterer deg. Som ikke respekterer deg. Det er jo det dette egentlig handler om. Hun behandlet deg jo dårlig, allikevel er du der, og ber om hennes tilbakemeldinger...? Hallo!?! Sett ned foten! Det der er ikke greit i det hele tatt. Hun har løyet til deg mange ganger, hun holder ikke avtaler, hun sier at hun er syk, men går ut med andre...?

Også skriver du videre at alle dine vennskap har vært sånn...Og hvorfor tror du det ts? Fordi du ikke har funnet din verdi. Fordi du har akseptert dårlig oppførsel.

Jobb med å finne din verdi. Da vil du også finne deg nye venner som respekter deg på en annen måte, fordi du alltid respekterer deg selv. Det kan også være at disse vennene du her beskriver, vil se deg i et annet lys.  

Anonymkode: 4a9e1...38d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja, vil si noe om det. For denne tråden har glidd litt ut ser jeg.

Snakker her om et mønster ja, ikke at de glemmer seg bort en sjelden gang. Det kan vi jo alle gjøre. Jeg snakker om når det gjentar seg gang på gang, og man også gjør masse for den andre personen uten å bli verdsatt tilbake. 

Gjelder det et menneske jeg har møtt, og aldri gitt noe av meg selv til, bryr jeg meg ikke i nærheten så mye!

For å si noe om psykisk vold: Den siste gangen jeg opplevde dette er for over to år siden, gjennom frivillig arbeid. Han spilte med hodet mitt og var varm/kald/varm/kald/varm/kald hele tiden, og til slutt endte jeg opp med å jobbe 16 timer dagen/6 dager uken. Jeg var på arbeidsavklaring og hadde fått tillatelse av NAV til å trene meg "tilbake til arbeidslivet" gjennom frivillig arbeid. 

Når jeg da hadde samlet inn sponsorgaver for 500 000,- og gjort så mye bra for andre, husker jeg at jeg var så lei meg at jeg hadde fysisk vondt da årsrapporten hans kom at jeg ikke var nevnt med ett eneste ord. Faktisk sto det om mitt prosjekt at han hadde vært på eldresenteret og funnet frivillige og de hadde bygd opp tilbudet sammen. 

Etter det har jeg vært veldig syk igjen i to år nå og nettopp fått innvilget uføretrygd, fordi jeg har vært så mye suicidal. Er også veldig lei meg for det, for var så klar for å "begynne å leve igjen" våren 2016, og skulle ønske jeg den gangen hadde tatt et bedre valg ift arbeidspraksis.

Vil likevel legge til at dette ikke var i regi av NAV - det var en praksis jeg fant på egenhånd - siden mange klager på NAV, og selvfølgelig ikke uten grunn. Men for meg den siste tiden har de virkelig fulgt opp og senest i forrige uke kom de på hjemmebesøk fordi jeg er i prosessen med å søke startlån for å kjøpe bolig. 

 

Anonymkode: 1aab9...a85

Jeg svarte deg nettopp, men les det jeg har uthevet her også ts. Du snakker om : når det gjentar seg gang på gang uten å bli verdsatt tilbake. Og hvorfor blir du ikke verdsatt ts? Fordi du ikke verdsetter deg selv! 

For det første :

1.) Du lar "vennene "dine holde på sånn. Lyver, bryter avtaler, prioriterer deg ikke.

2.) Og det viktigste for deg er deres anerkjennelse! Hva forteller det om deg: jo at deres anerkjennesle er viktigere enn din egen anerkjennelse! Og det er her du må jobbe med deg selv. Du er god nok som du er, uten dem. Anerkjenn deg selv først, så vil du oppdage at andre behandler deg på en annen måte. Man må respektere seg selv hvis andre skal respektere deg. 

Si til deg selv hver eneste dag foran speilet, at du er verdifull.

Anonymkode: 4a9e1...38d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Les det jeg har uthevet ts. Du skal ingenting, bortsett ifra å ta vare på deg selv og dine behov først. Det gjør du ikke nå når du skriver at du skal bare gi og gi, også ber du de som blåser i avtalene med deg om å gi respons på dine meldinger? Ser du ikke ditt eget selvdestruktive mønster her? Hvorfor er du så opptatt av ei som ga f... i avtalene hun hadde med deg? Du må bli tøffere ts. Dropp kontakt med mennesker som ikke prioriterer deg. Som ikke respekterer deg. Det er jo det dette egentlig handler om. Hun behandlet deg jo dårlig, allikevel er du der, og ber om hennes tilbakemeldinger...? Hallo!?! Sett ned foten! Det der er ikke greit i det hele tatt. Hun har løyet til deg mange ganger, hun holder ikke avtaler, hun sier at hun er syk, men går ut med andre...?

Også skriver du videre at alle dine vennskap har vært sånn...Og hvorfor tror du det ts? Fordi du ikke har funnet din verdi. Fordi du har akseptert dårlig oppførsel.

Jobb med å finne din verdi. Da vil du også finne deg nye venner som respekter deg på en annen måte, fordi du alltid respekterer deg selv. Det kan også være at disse vennene du her beskriver, vil se deg i et annet lys.  

Anonymkode: 4a9e1...38d

Jeg har vært opptatt av det fordi jeg ikke har fått noe støtte i den kategorien du for eksempel gir nå, for jeg er enig med deg og har vært i mange år, men det er veldig vanskelig å komme dit når alle rundt mener jeg krever for mye av dem.

Jeg har møtt et hjelpeapparat som alltid har fått meg til å føle meg overfølsom og vanskelig når jeg har tatt opp de tingene jeg skriver om her. Så de har heller virket mot sin hensikt.

Men har som sagt endelig funnet en terapeut som virkelig forstår nå, så gleder meg til å fortsette å jobbe med henne. 

Da jeg møtte veggen for to år siden og var suicidal inntil mars i år, bestemte jeg meg for heller å være alene resten av livet enn å fortsette å være med folk som bare gjør meg sint eller lei meg. Hun jeg nevner har jeg i denne omgang kun kontakt med et par uker (har hatt henne av og på i livet mitt i 18 år).

Jeg opplevde dessverre vold for tre uker siden (ukjent person som ble tatt av politiet og er dømt for trusler med kniv), så da hadde jeg et svakt øyeblikk og kontaktet henne igjen fordi det ble for vondt å sitte alene i det.

Men sendte henne en melding nå for noen dager siden hvor det sto noe sånt som at jeg måtte vente med å ha kontakt med henne frem til jeg ikke brydde meg om at hun ikke svarte på meldinger lenger, fordi det ble for vondt. Sa jeg ikke ønsket svar, men at jeg tok kontakt når jeg var klar, og har derfor ikke hørt fra henne.

Sist jeg hadde kontakt med henne var jeg suicidal (for to år siden), men snakket lite om det for mener man skal ta sånt med profesjonelle, ellers sliter man ut menneskene rundt seg. Hun visste at jeg satt helt alene i det, og vi avtalte at hun skulle kontakte meg på Skype hver mandag kveld sommeren igjennom (hun ferierte kun i Norge det året), og det klarte hun kun følge opp én gang. Da var meldingen bare "tar kontakt om halvannen måned, håper det er greit for deg!" Så sånn er hun bare, og derfor ikke så god for meg å ha i livet mitt nå i hvert fall. 

Anonymkode: 1aab9...a85

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg har vært opptatt av det fordi jeg ikke har fått noe støtte i den kategorien du for eksempel gir nå, for jeg er enig med deg og har vært i mange år, men det er veldig vanskelig å komme dit når alle rundt mener jeg krever for mye av dem.

Jeg har møtt et hjelpeapparat som alltid har fått meg til å føle meg overfølsom og vanskelig når jeg har tatt opp de tingene jeg skriver om her. Så de har heller virket mot sin hensikt.

Men har som sagt endelig funnet en terapeut som virkelig forstår nå, så gleder meg til å fortsette å jobbe med henne. 

Da jeg møtte veggen for to år siden og var suicidal inntil mars i år, bestemte jeg meg for heller å være alene resten av livet enn å fortsette å være med folk som bare gjør meg sint eller lei meg. Hun jeg nevner har jeg i denne omgang kun kontakt med et par uker (har hatt henne av og på i livet mitt i 18 år).

Jeg opplevde dessverre vold for tre uker siden (ukjent person som ble tatt av politiet og er dømt for trusler med kniv), så da hadde jeg et svakt øyeblikk og kontaktet henne igjen fordi det ble for vondt å sitte alene i det.

Men sendte henne en melding nå for noen dager siden hvor det sto noe sånt som at jeg måtte vente med å ha kontakt med henne frem til jeg ikke brydde meg om at hun ikke svarte på meldinger lenger, fordi det ble for vondt. Sa jeg ikke ønsket svar, men at jeg tok kontakt når jeg var klar, og har derfor ikke hørt fra henne.

Sist jeg hadde kontakt med henne var jeg suicidal (for to år siden), men snakket lite om det for mener man skal ta sånt med profesjonelle, ellers sliter man ut menneskene rundt seg. Hun visste at jeg satt helt alene i det, og vi avtalte at hun skulle kontakte meg på Skype hver mandag kveld sommeren igjennom (hun ferierte kun i Norge det året), og det klarte hun kun følge opp én gang. Da var meldingen bare "tar kontakt om halvannen måned, håper det er greit for deg!" Så sånn er hun bare, og derfor ikke så god for meg å ha i livet mitt nå i hvert fall. 

Anonymkode: 1aab9...a85

Tusen takk for at du svarer på inngående, det betyr veldig mye 💛

Jeg skrev noe på et engelsk forum her for noen dager siden som sier litt om hva jeg tenker ift hvorfor det blir så vanskelig for traumeutsatte å få tilbake selvrespekten. Man trenger å bonde med sunne mennesker for selv å bli sunn, i tillegg til de andre tingene du nevner, men det å være med mennesker som behandler meg fint er - i hvert fall for meg - det aller mest effektive. 

You need a healthy attachment to let go of the traumabonding you're in, that's why you keep on attracting narcissists. Being around and connecting with healthy individuals will speed up the process of shifting from one way of bonding to another. Do you have any of those attachments in your life? A family member, a friend (without benefits), a therapist etc.? I do. Finally. A therapist. 
Since having no attachment at all is impossible (unless being a narcissist), you will attach to what is available to you, also when it comes to love.
Will also add, everytime you don't give a s..., you're also breaking the bond, thread by thread, until you one day find yourself on a first "playdate" with someone who truly respects you. Many people though do not understand that to break one habit you need to replace it with another, and truly believe if only they love themselves or put up their boundaries everything will turn at well. That's not always to case. At least it has not been for me.  

Anonymkode: 1aab9...a85

[AnonymBruker]

Jeg leser meldinger på Messenger for å se om det er noe viktig jeg må svare på der og da, hvis ikke så venter jeg til jeg har tid. Verre er det ikke. 

Anonymkode: c7c48...c67

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for at du svarer på inngående, det betyr veldig mye 💛

Jeg skrev noe på et engelsk forum her for noen dager siden som sier litt om hva jeg tenker ift hvorfor det blir så vanskelig for traumeutsatte å få tilbake selvrespekten. Man trenger å bonde med sunne mennesker for selv å bli sunn, i tillegg til de andre tingene du nevner, men det å være med mennesker som behandler meg fint er - i hvert fall for meg - det aller mest effektive. 

You need a healthy attachment to let go of the traumabonding you're in, that's why you keep on attracting narcissists. Being around and connecting with healthy individuals will speed up the process of shifting from one way of bonding to another. Do you have any of those attachments in your life? A family member, a friend (without benefits), a therapist etc.? I do. Finally. A therapist. 
Since having no attachment at all is impossible (unless being a narcissist), you will attach to what is available to you, also when it comes to love.
Will also add, everytime you don't give a s..., you're also breaking the bond, thread by thread, until you one day find yourself on a first "playdate" with someone who truly respects you. Many people though do not understand that to break one habit you need to replace it with another, and truly believe if only they love themselves or put up their boundaries everything will turn at well. That's not always to case. At least it has not been for me.  

Anonymkode: 1aab9...a85

 Bare hyggelig❤️Du virker veldig oppegående. Skriv ned affirmations/mantra til deg selv daglig, ting som er bra med deg og hva du er takknemlig over i livet ditt. Ha fokus på sånne ting hver dag. Da vil du etterhvert finne en god ro i det, og ikke bry deg på samme måte om disse "vennene" dine. Du vil ønske bedre relasjoner, fordi du kjenner deg sterkere i deg selv, blir mer glad i deg selv, føler at du fortjener bedre. Gjør også gjerne ting som gjør deg godt : f.eks gå turer i naturen, være i bevegelse er bra for psyken, spise sunt og næringsrikt, gjøre ting som gjør deg godt: en god film, ei god bok, gjøre noe selv med egne talenter : skrive, tegne, male, musikk, dans, idrett osv. 

Sjekk også ut meditasjonsøvelser på youtube. Det vil få deg i bedre kontakt med deg selv og den du ønsker å være.

Anonymkode: 4a9e1...38d

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

 Bare hyggelig❤️Du virker veldig oppegående. Skriv ned affirmations/mantra til deg selv daglig, ting som er bra med deg og hva du er takknemlig over i livet ditt. Ha fokus på sånne ting hver dag. Da vil du etterhvert finne en god ro i det, og ikke bry deg på samme måte om disse "vennene" dine. Du vil ønske bedre relasjoner, fordi du kjenner deg sterkere i deg selv, blir mer glad i deg selv, føler at du fortjener bedre. Gjør også gjerne ting som gjør deg godt : f.eks gå turer i naturen, være i bevegelse er bra for psyken, spise sunt og næringsrikt, gjøre ting som gjør deg godt: en god film, ei god bok, gjøre noe selv med egne talenter : skrive, tegne, male, musikk, dans, idrett osv. 

Sjekk også ut meditasjonsøvelser på youtube. Det vil få deg i bedre kontakt med deg selv og den du ønsker å være.

Anonymkode: 4a9e1...38d

Tusen takk for gode påminnelser 💛

Jeg får høre av psykologer (hvis jeg møter de i en annen setting enn terapirommet) at de føler de snakker med en kollega, så kunnskaper skorter det ikke på ☺️ Tror det har mye med bonding som sagt å gjøre, og hva jeg er vant til. Vokste opp i en familie som aldri reflekterte over livet sitt eller hvordan de virker på andre, og ble alltid latterligjort når jeg ble "dyp". Men så er det den bonding jeg har hatt, og forsøker derfor nå å jobbe målrettet mot å bonde meg opp mot andre mennesketyper, for da vil jeg få det bedre.

Frem til det var det godt med en påminnelse om hva jeg skal gjøre for å ta vare på meg selv, for har både portabel infrarød sauna (veldig godt for å gjenoppnå sinnsro) og glemmer lett bort alle de fine meditasjonene som finnes på YouTube 🙂

 

Anonymkode: 1aab9...a85

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg leser meldinger på Messenger for å se om det er noe viktig jeg må svare på der og da, hvis ikke så venter jeg til jeg har tid. Verre er det ikke. 

Anonymkode: c7c48...c67

Takk for svar 🙂

Anonymkode: 1aab9...a85

[AnonymBruker]

Hva spør du om på meldingene? Det er ikke alltid jeg svarer om folk skriver noe som egentlig ikke er viktig, fks at de vil sende et morsomt bilde eller fortelle om noe som har skjedd. Det er ikke alltid jeg har tid.

Er det derimot spørsmål om en avtale, eller personen spør om vi skal treffes, eller noe annet viktig, da svarer jeg alltid.

Anonymkode: 24830...779

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg leser meldinger på Messenger for å se om det er noe viktig jeg må svare på der og da, hvis ikke så venter jeg til jeg har tid. Verre er det ikke. 

Anonymkode: c7c48...c67

Jeg har det veldig likt. Jeg åpner noen ganger selv om jeg har det veldig travelt, for å se om det er noe jeg må forholde meg til der og da. Hvis det viser seg å være noe som kan vente, så kan det også hende jeg venter med å svare. Jeg er kanskje rar, men jeg synes på en måte det er like frekt å forvente at noen skal slippe alt de har i hendene for at jeg har sendt de en melding, som det er å vente å med å svare noen timer eller til neste dag. Jeg vet at folk er travle og har mange jern i ilden - det er helt greit å svare når det passer, særlig hvis det ikke er noe viktig som trenger svar samme dag. 

Jeg hadde nok prøvd hardere hvis jeg visste at dette trigget PTSD hos en venn, men sånn generelt synes jeg folk må tåle å ikke få svar med en gang, selv om vedkommende har lest meldingen. 

Etter å ha lest tråden får jeg inntrykk av at dette handler om noe mer enn bare å ikke få svar på meldinger. Det høres ut som du TS har hatt mange dårlige venner og blitt behandlet dårlig. Det med meldingene hadde sikkert ikke vært så stressende og viktig hvis du ble behandlet godt av de rundt deg! Bra du får hjelp, og jeg håper du klarer å erstatte usunne relasjoner med fine mennesker i livet ditt ❤️ 

Anonymkode: 9c713...0bc

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært opptatt av det fordi jeg ikke har fått noe støtte i den kategorien du for eksempel gir nå, for jeg er enig med deg og har vært i mange år, men det er veldig vanskelig å komme dit når alle rundt mener jeg krever for mye av dem.

Jeg har møtt et hjelpeapparat som alltid har fått meg til å føle meg overfølsom og vanskelig når jeg har tatt opp de tingene jeg skriver om her. Så de har heller virket mot sin hensikt.

Men har som sagt endelig funnet en terapeut som virkelig forstår nå, så gleder meg til å fortsette å jobbe med henne. 

Da jeg møtte veggen for to år siden og var suicidal inntil mars i år, bestemte jeg meg for heller å være alene resten av livet enn å fortsette å være med folk som bare gjør meg sint eller lei meg. Hun jeg nevner har jeg i denne omgang kun kontakt med et par uker (har hatt henne av og på i livet mitt i 18 år).

Jeg opplevde dessverre vold for tre uker siden (ukjent person som ble tatt av politiet og er dømt for trusler med kniv), så da hadde jeg et svakt øyeblikk og kontaktet henne igjen fordi det ble for vondt å sitte alene i det.

Men sendte henne en melding nå for noen dager siden hvor det sto noe sånt som at jeg måtte vente med å ha kontakt med henne frem til jeg ikke brydde meg om at hun ikke svarte på meldinger lenger, fordi det ble for vondt. Sa jeg ikke ønsket svar, men at jeg tok kontakt når jeg var klar, og har derfor ikke hørt fra henne.

Sist jeg hadde kontakt med henne var jeg suicidal (for to år siden), men snakket lite om det for mener man skal ta sånt med profesjonelle, ellers sliter man ut menneskene rundt seg. Hun visste at jeg satt helt alene i det, og vi avtalte at hun skulle kontakte meg på Skype hver mandag kveld sommeren igjennom (hun ferierte kun i Norge det året), og det klarte hun kun følge opp én gang. Da var meldingen bare "tar kontakt om halvannen måned, håper det er greit for deg!" Så sånn er hun bare, og derfor ikke så god for meg å ha i livet mitt nå i hvert fall. 

Anonymkode: 1aab9...a85

Det er ikke et vennskap dere har. Du gir henne arbeidsoppgaver og regler du mener hun MÅ følge, så gir du henne dårlig samvittighet når hun ikke følger reglene du har satt. Hun føler seg sikker utslitt og lei av at det alltid skal handle om deg og dine behov og ønsker 

Anonymkode: 4aa2e...6cf

[Gjest hind]

Hvis folk ikke gidder å svare skriver man kanskje for mange meldinger? Prøv å kutte ned og se om det hjelper.

[Cata]

Jeg svarer, men jeg gjør det når det passer. På samme måte forventer ikke jeg at vennene mine skal slippe alt de har i hendene pga. jeg har sendt en melding. Er det krise så ringer jeg. 

Det er jo nettopp det som gjør meldinger så mye mer avslappende å forholde seg til en den $!#$! telefonen som krever svar NÅ uansett hva man ellers holder på med. 

[AnonymBruker]

14 hours ago, AnonymBruker said:

Men er det å sette ord på at man har behov å kontrollere? Hun jeg har reagert på nå nylig, som sier hun skal huske på å gi en liten tommel opp når hun ser meldingen, men likevel lar det være, har jeg tatt i å lyve for meg flere ganger.

Eks. ble jeg invitert hjem til henne for å se Eurovision, og så ringte hun og sa hun var syk, men skulle sende melding hvis hun gikk på byen senere. To dager senere fikk jeg høre at hun var på fest hos en felles bekjent, og jeg hørte ikke fra henne i det hele tatt.

Og sånn har egentlig alle mine vennskap vært (med unntak av de psykisk og fysisk voldelige, det er mennesker som ofte idealiserer noe voldsomt i begynnelsen for å få det "hooket" (lar meg heldigvis ikke lure lenger), men etter en stund gir mindre og mindre oppmerksomhet, samtidig som de krever at du skal gi mer og mer.

Når det gjelder de som ikke har vært psykisk og fysisk voldelige har de liksom kommet og gått som det passer dem... Uff, nå gråter jeg, men er bare så jævelig lei meg over å aldri vært viktig for noen. Jeg skal bare gi og gi og gi, og det eneste jeg ber om tilbake er at de kan gi meg en respons på meldiger. Ellers har jeg vel ingen andre "krav" annet enn selvfølgelig å ha nulltoleranse for psykisk og fysisk vold. Men det har vel de fleste av oss. 

Traumeterapeuten min kommentere på noe jeg sist sa. Jeg fortalte jeg ikke hadde noe problem med å både synge/holde taler, om så det var flere tusen i salen, for det har jeg faktisk gjort flere ganger. Da sa hun: Men hvordan er du en til en, er du like trygg da? Og det er jeg jo absolutt ikke. 

Sånn sett blir veldig mye av min kontakt med omverdenen via meldinger, selv om jeg begrenser meg overfor de som har fullt opp og maks sender to-tre i uken, men stort sett ikke det engang. Det kommer an på om de har sagt de ønsker å være der for meg, for sender aldri meldinger til de som sier de ikke ønsker den type kontakt. 

Anonymkode: 1aab9...a85

Du syns det altså er lettere å ha et vennskap der dere kan sende mye meldinger, men når du er med en venn face to face, så syns du det er litt vanskeligere? 

Jeg har stort sett venner hvor det eneste vi sender melding om, er når vi skal treffes. Så treffes vi, og prater om ting da. Vi vet at det viktigste er de gangene vi møtes fysisk, og ingen av oss bryr seg altså om noen sender en melding og spør hva som skjer, sender bilde av en kjole og spør om den var fin osv osv, og den andre ikke svarer umiddelbart. Jeg tror nok mange tenker sånn. Det viktigste er at avtaler blir holdt, og at man møtes fysisk. Jeg har venner som jeg ikke kan ha kontakt med på to måneder, men så sender en av oss melding og spør om vi kan finne på noe. Jeg syns ikke det er noe unormalt, når man har fullt opp med jobb/ skole/ familie osv, og spesielt om man bor litt langt fra hverandre. 

Hadde jeg vært venn med noen som har behov for å sende meldinger ofte, hadde jeg ikke klart å gjengjelde det. Om jeg hadde fått beskjed om å i hvert fall svare med en tommel opp, bare for å bevise at jeg ikke driver med silent treatment, hadde jeg syntes var litt merkelig for å være helt ærlig. Jeg hadde tenkt at denne personen er litt for avhengig av bekreftelse fra meg. Jeg hadde blitt redd for å miste personen som venn, fordi jeg ikke klarer å følge hennes behov. 

Jeg har en venninne som kan være noe kontrollerende i enkelte situasjoner pga traumer. Hun har blitt stressa, blitt lei seg eller sint, om jeg ikke har klart å ta hensyn. Når grunnen bare er at jeg ikke har tid e.l. Eller så har jeg faktisk glemt det, fordi hennes krav er så uvanlige. På den ene siden, er det ikke så lett for meg å forstå, og på den andre siden er det ikke lett for henne å forstå meg heller. Det er fort gjort at hun tar ting i verste mening, tar ting personlig, selv om jeg ikke mente det sånn. 

 

Anonymkode: 24830...779

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg svarte deg nettopp, men les det jeg har uthevet her også ts. Du snakker om : når det gjentar seg gang på gang uten å bli verdsatt tilbake. Og hvorfor blir du ikke verdsatt ts? Fordi du ikke verdsetter deg selv! 

For det første :

1.) Du lar "vennene "dine holde på sånn. Lyver, bryter avtaler, prioriterer deg ikke.

2.) Og det viktigste for deg er deres anerkjennelse! Hva forteller det om deg: jo at deres anerkjennesle er viktigere enn din egen anerkjennelse! Og det er her du må jobbe med deg selv. Du er god nok som du er, uten dem. Anerkjenn deg selv først, så vil du oppdage at andre behandler deg på en annen måte. Man må respektere seg selv hvis andre skal respektere deg. 

Si til deg selv hver eneste dag foran speilet, at du er verdifull.

Anonymkode: 4a9e1...38d

Det er ikke helt sånn det fungerer.

Anonymkode: c30e6...afb

[AnonymBruker]

12 hours ago, AnonymBruker said:

Hva spør du om på meldingene? Det er ikke alltid jeg svarer om folk skriver noe som egentlig ikke er viktig, fks at de vil sende et morsomt bilde eller fortelle om noe som har skjedd. Det er ikke alltid jeg har tid.

Er det derimot spørsmål om en avtale, eller personen spør om vi skal treffes, eller noe annet viktig, da svarer jeg alltid.

Anonymkode: 24830...779

Det er alltid noe viktig, har allerede noen jeg chatter mye med som jeg kan sende tulleting til, og fra de får jeg alltid svar.

Anonymkode: 1aab9...a85

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er alltid noe viktig, har allerede noen jeg chatter mye med som jeg kan sende tulleting til, og fra de får jeg alltid svar.

Anonymkode: 1aab9...a85

Da fokuserer du på de. Hvis de andre faktisk sjeldent svarer på viktige meldinger, så er det mennesker du ikke trenger i livet ditt. 

Anonymkode: 24830...779