Mest slit eller fint å ha barn?

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det høres vel og bra ut det du skriver i siste avsnitt, men veldig mange foreldre sliter veldig med nettopp grensesetting og det å møte barnas følelser uten å bli overkjørt. Oppdragelse et det vanskeligste jeg har prøvd å lære meg å gjøre riktig. Ufattelig vanskelig til tider. Skulle ønske at helsestasjonene kunne veilede i oppdragelse allerede mens barna er spedbarn. Mange møter disse utfordringene helt uforberedt. Mannlig helt overlatt til seg selv som forelder hva angår oppdragelse. Det er forventet av samfunnet at dette skal alle og enhver ta på strak arm uansett bakgrunn og forutsetninger. 

Anonymkode: a132b...765

Jeg gikk på COS-kurs da barnet mitt var 8-9 mnd, og det var gull verdt. Og der sa de at det burde vært obligatorisk å arrangere slikt for alle nye foreldre på helsestasjonene. Det var jeg skjønt enig i. For ja, det ER fryktelig vanskelig med grensesetting, takle følelser (både barnets og ens egne), og alt oppi redselen for å gjøre feil og traumatisere barnet.. Det er feil uansett hva man gjør, føles det som. Enten er man curlingforelder, eller så er man kald og ufølsom og ungen vokser opp uten å føle seg elsket.. Det er utrolig vanskelig å vite hva man skal gjøre, for noen hyler opp uansett hva man gjør. 

Anonymkode: 284c2...6f3

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg gikk på COS-kurs da barnet mitt var 8-9 mnd, og det var gull verdt. Og der sa de at det burde vært obligatorisk å arrangere slikt for alle nye foreldre på helsestasjonene. Det var jeg skjønt enig i. For ja, det ER fryktelig vanskelig med grensesetting, takle følelser (både barnets og ens egne), og alt oppi redselen for å gjøre feil og traumatisere barnet.. Det er feil uansett hva man gjør, føles det som. Enten er man curlingforelder, eller så er man kald og ufølsom og ungen vokser opp uten å føle seg elsket.. Det er utrolig vanskelig å vite hva man skal gjøre, for noen hyler opp uansett hva man gjør. 

Anonymkode: 284c2...6f3

Veldig enig med deg. Vil gjerne gå på COS-kurs for å lære mer selv. 

Anonymkode: a132b...765

[AnonymBruker]

Det er mest slit og bekymring. Du blir ekstremt sårbar i tillegg, hvis noe skjer et av barna blir du ødelagt for alltid. 

Men man blir så himla glad i barna at det er verdt det. 

Anonymkode: 3e716...eb3

[AnonymBruker]

Barn er både slitsomt og kjekt. Akkurat som jobb. Eller ferie. Trening. Matlaging. Utdannelse. Rydding. Kjærlighet. Middagsselskap. Lån. Foreldre. 

Ingenting kommer gratis her i livet!

Spedbarnsperioden var midt på treet for å si det sånn 😂 I dag er det meste glemt fra den perioden! Fyttikatta så artig det er å ha en 4 åring i hus 🤩

 

Anonymkode: 66502...0d9

[AnonymBruker]

Barelstiden: slit, kolikk, søvnmangel, fødselsdepresjon

6 mnd - 2 år: 80% fint, 20% slit pga problemer med legging og søvn

2,5 år (nå): 50% slit pga jeksler, trass og fortsatt problemer med legging og søvn. 

 

Anonymkode: faecc...db1

[AnonymBruker]

For å være ærlig. Jeg var aldri innstilt på å omvelte livet mitt for barnet ved første svangerskap. Jeg nektet for at jeg måtte endre på livet slik jeg ønsket å leve det. Alle kalte meg naiv. Sa at jeg ville endre mening.

Barnet kom. Joda, glad i den puddingen, men det kjedet meg å bare være hjemme. Trenger mer stimuli.

Barn 2 kom. Fremdeles glad i puddingene.

Mye slit. Mye nattevåk. Mye glede. Men fortsatt ikke helt den der "nå er livet mitt komplett" følelsen.

Jeg er den mora som holder ungene sånn noenlunde i ørene, holder de mette og varme og sørger for at de kommer seg på skolen. Ut over det skal jeg innrømme at jeg har vært den første til å ta mot og også bruke barnepass flittig, jeg orker ikke aktivisere ungene hele tiden, jeg har ingen behov for å snakke om de til alle og jeg er ikke den mora som sitter på fotballtreningene eller i kiosken på dugnad i skirennet. Nå er det sommer og eldstepjokken er ute fra mårra til kvelds. Aner ikke helt hva han holder på med, men egentlig håper jeg at den gjengen driver med ett eller annet hyss som egentlig er morsomt - men som bør irrettesettes. Jaja, så lenge de ikke brenner ned hytter eller banker noen så går det vel helt fint tenker jeg. Yngste har "flyttet" i campingvogna til bestekompisen så han ser jeg heller ikke så ofte.

Mammapolitiet vil nok hyle og skrike opp om min manglende interesse og oppfølging av barn. Mulig det du, men dynamikken er helt super for oss.

Barn over 6 år er best.

 

Anonymkode: bd489...b4a

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For å være ærlig. Jeg var aldri innstilt på å omvelte livet mitt for barnet ved første svangerskap. Jeg nektet for at jeg måtte endre på livet slik jeg ønsket å leve det. Alle kalte meg naiv. Sa at jeg ville endre mening.

Barnet kom. Joda, glad i den puddingen, men det kjedet meg å bare være hjemme. Trenger mer stimuli.

Barn 2 kom. Fremdeles glad i puddingene.

Mye slit. Mye nattevåk. Mye glede. Men fortsatt ikke helt den der "nå er livet mitt komplett" følelsen.

Jeg er den mora som holder ungene sånn noenlunde i ørene, holder de mette og varme og sørger for at de kommer seg på skolen. Ut over det skal jeg innrømme at jeg har vært den første til å ta mot og også bruke barnepass flittig, jeg orker ikke aktivisere ungene hele tiden, jeg har ingen behov for å snakke om de til alle og jeg er ikke den mora som sitter på fotballtreningene eller i kiosken på dugnad i skirennet. Nå er det sommer og eldstepjokken er ute fra mårra til kvelds. Aner ikke helt hva han holder på med, men egentlig håper jeg at den gjengen driver med ett eller annet hyss som egentlig er morsomt - men som bør irrettesettes. Jaja, så lenge de ikke brenner ned hytter eller banker noen så går det vel helt fint tenker jeg. Yngste har "flyttet" i campingvogna til bestekompisen så han ser jeg heller ikke så ofte.

Mammapolitiet vil nok hyle og skrike opp om min manglende interesse og oppfølging av barn. Mulig det du, men dynamikken er helt super for oss.

Barn over 6 år er best.

 

Anonymkode: bd489...b4a

Sikkert deilig å ikke vite hva de driver med nå, men vent til de blir tenåringer, da er det ikke like kult å ikke vite.

Anonymkode: c2cce...99f

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

For å være ærlig. Jeg var aldri innstilt på å omvelte livet mitt for barnet ved første svangerskap. Jeg nektet for at jeg måtte endre på livet slik jeg ønsket å leve det. Alle kalte meg naiv. Sa at jeg ville endre mening.

Barnet kom. Joda, glad i den puddingen, men det kjedet meg å bare være hjemme. Trenger mer stimuli.

Barn 2 kom. Fremdeles glad i puddingene.

Mye slit. Mye nattevåk. Mye glede. Men fortsatt ikke helt den der "nå er livet mitt komplett" følelsen.

Jeg er den mora som holder ungene sånn noenlunde i ørene, holder de mette og varme og sørger for at de kommer seg på skolen. Ut over det skal jeg innrømme at jeg har vært den første til å ta mot og også bruke barnepass flittig, jeg orker ikke aktivisere ungene hele tiden, jeg har ingen behov for å snakke om de til alle og jeg er ikke den mora som sitter på fotballtreningene eller i kiosken på dugnad i skirennet. Nå er det sommer og eldstepjokken er ute fra mårra til kvelds. Aner ikke helt hva han holder på med, men egentlig håper jeg at den gjengen driver med ett eller annet hyss som egentlig er morsomt - men som bør irrettesettes. Jaja, så lenge de ikke brenner ned hytter eller banker noen så går det vel helt fint tenker jeg. Yngste har "flyttet" i campingvogna til bestekompisen så han ser jeg heller ikke så ofte.

Mammapolitiet vil nok hyle og skrike opp om min manglende interesse og oppfølging av barn. Mulig det du, men dynamikken er helt super for oss.

Barn over 6 år er best.

 

Anonymkode: bd489...b4a

Gratulerer, barna dine kommer sannsynligvis til å bli de mest (og eneste) selvstendige og kreative i hele Norge i fremtiden. 

Anonymkode: 726ce...6f4

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

For å være ærlig. Jeg var aldri innstilt på å omvelte livet mitt for barnet ved første svangerskap. Jeg nektet for at jeg måtte endre på livet slik jeg ønsket å leve det. Alle kalte meg naiv. Sa at jeg ville endre mening.

Barnet kom. Joda, glad i den puddingen, men det kjedet meg å bare være hjemme. Trenger mer stimuli.

Barn 2 kom. Fremdeles glad i puddingene.

Mye slit. Mye nattevåk. Mye glede. Men fortsatt ikke helt den der "nå er livet mitt komplett" følelsen.

Jeg er den mora som holder ungene sånn noenlunde i ørene, holder de mette og varme og sørger for at de kommer seg på skolen. Ut over det skal jeg innrømme at jeg har vært den første til å ta mot og også bruke barnepass flittig, jeg orker ikke aktivisere ungene hele tiden, jeg har ingen behov for å snakke om de til alle og jeg er ikke den mora som sitter på fotballtreningene eller i kiosken på dugnad i skirennet. Nå er det sommer og eldstepjokken er ute fra mårra til kvelds. Aner ikke helt hva han holder på med, men egentlig håper jeg at den gjengen driver med ett eller annet hyss som egentlig er morsomt - men som bør irrettesettes. Jaja, så lenge de ikke brenner ned hytter eller banker noen så går det vel helt fint tenker jeg. Yngste har "flyttet" i campingvogna til bestekompisen så han ser jeg heller ikke så ofte.

Mammapolitiet vil nok hyle og skrike opp om min manglende interesse og oppfølging av barn. Mulig det du, men dynamikken er helt super for oss.

Barn over 6 år er best.

 

Anonymkode: bd489...b4a

Gratulerer, barna dine kommer sannsynligvis til å bli de mest (og eneste) selvstendige og kreative i hele Norge i fremtiden. 

Anonymkode: 726ce...6f4

[Gjest hind]

Barseltiden er fryktelig slitsom, men så blir det bare bedre og bedre. En del slit er det alltid, men det er en type slit man får så uendelig mye igjen for at det ikke helt kan sammenlignes med andre typer. For meg er det fantastisk å ha barn og jeg synes litt synd på de som aldri får oppleve det.

[Rucula]

Jeg er faktisk usikker 

Tror 50/50

[Trøndere1]

95%slit og arbeid resten 5% et rent helvete og anger. 

[AnonymBruker]

Min baby er 8 mnd. Frem til 6 mnd var det 95% slit, nå er det 99% fint. 

Anonymkode: 3d2ec...707