Jump to content
AnonymBruker

Blir ofte oppholdt på jobb av pårørende/pasienter og får ikke gjort oppg. mine. Hva gjør jeg?

Recommended Posts

AnonymBruker

Jeg jobber i helsevesenet. Har ofte problemer ifht tidspress. Det gjelder spesielt pårørende og pasienter. Mange kan spørre mye, dra samtalen langt ut, forstår ikke at jeg gjerne er opptatt og ikke kan stoppe opp for prat der og da. Vet kollegaer også opplever det slikt. 

Har forsøkt å finne måter å forklare på, men ikke alle forstår. Svarer av og til «du, beklager, men jeg er akkurat på vei for å ta en klokke, jeg kan kan komme tilbake om litt hvis du venter her». Men dette blir ikke alltid godtatt. Feks sier noen «ja, men jeg lurte bare på....». Noen ganger har jeg likevel stoppet opp, men «lurte bare på» blir til maaaange spørsmål. 

Samme gjelder pasienter. Jeg skulle gjerne stopper opp og slått av en prat og svsrt på masse spørsmål. Men når klokken ringer i et og jeg har oppgaver som må utføres så rekker jeg ikke alltid det. 

Hva ville dere gjort hvis dere var meg? Hva kan jeg si? Har du vært pårørende eller pasient selv? Hvordan ville du likt at jeg svarte, men samtidig forstod at jeg må løpe videre. 

Anonymkode: e9aad...998

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

AnonymBruker

Vennlig, men bestemt. Veldig, veldig viktig å være vennlig.. 

"Beklager, men nå MÅ jeg gå", så bare gå. Om de fortsetter å snakke, si igjen "beklager, jeg skulle gjerne svart deg, men akkurat nå har jeg ikke tid"; og fortsett å gå. Vær vennlig i stemmen og ansiktet, men vær bestemt. Du vet at alle som "skal bare" stjeler av tiden du ikke har i utgangspunktet, så du må jo rett og slett bare. 

Anonymkode: 1ef73...701

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Det brukeren over sier. Du kan eventuelt følge opp med at de kan ringe/prate med deg senere (når du har faktisk har tid) så du ikke avviser dem fullstendig. 

Anonymkode: f583a...bf9

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Det er jo litt av jobben din da...

Anonymkode: 3096e...48e

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guppy88

Da må du nesten spørre kolleger eller ledelse om hva du skal gjøre, og ikke her inne.

Share this post


Link to post
Share on other sites
007_008_007
3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg jobber i helsevesenet. Har ofte problemer ifht tidspress. Det gjelder spesielt pårørende og pasienter. Mange kan spørre mye, dra samtalen langt ut, forstår ikke at jeg gjerne er opptatt og ikke kan stoppe opp for prat der og da. Vet kollegaer også opplever det slikt. 

Har forsøkt å finne måter å forklare på, men ikke alle forstår. Svarer av og til «du, beklager, men jeg er akkurat på vei for å ta en klokke, jeg kan kan komme tilbake om litt hvis du venter her». Men dette blir ikke alltid godtatt. Feks sier noen «ja, men jeg lurte bare på....». Noen ganger har jeg likevel stoppet opp, men «lurte bare på» blir til maaaange spørsmål. 

Samme gjelder pasienter. Jeg skulle gjerne stopper opp og slått av en prat og svsrt på masse spørsmål. Men når klokken ringer i et og jeg har oppgaver som må utføres så rekker jeg ikke alltid det. 

Hva ville dere gjort hvis dere var meg? Hva kan jeg si? Har du vært pårørende eller pasient selv? Hvordan ville du likt at jeg svarte, men samtidig forstod at jeg må løpe videre. 

Anonymkode: e9aad...998

Sette tydelige grenser for deg selv i første omgang kan gjøre det enklere å sette grenser for andre.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

AnonymBruker
15 minutter siden, Guppy88 skrev:

Da må du nesten spørre kolleger eller ledelse om hva du skal gjøre, og ikke her inne.

Haha, hvorfor det? Høres ut som et typisk KG-svar fra en som mener helsepersonell ikke kan spørre om noe som helst om jobben sin her. 

Nå har jeg gjerne en del tid til å snakke med pasienter og pårørende i min jobb, men hvis jeg er opptatt henviser jeg til annet personal eller sier at jeg kan komme tilbake senere. Det har vært noen ganger at det ikke har blitt akseptert, men da må jeg gå. Da sier jeg igjen at jeg kommer tilbake når jeg er ferdig med det jeg skal gjøre, gjerne med et tidsestimat. Da nøler de, men godtar det som regel. Det er viktig å være tydelig. Man trenger ikke å være ettergivende for å være hyggelig og møte pasientenes behov. :) 

Anonymkode: 2204d...389

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guppy88
48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Haha, hvorfor det? Høres ut som et typisk KG-svar fra en som mener helsepersonell ikke kan spørre om noe som helst om jobben sin her. 

Nå har jeg gjerne en del tid til å snakke med pasienter og pårørende i min jobb, men hvis jeg er opptatt henviser jeg til annet personal eller sier at jeg kan komme tilbake senere. Det har vært noen ganger at det ikke har blitt akseptert, men da må jeg gå. Da sier jeg igjen at jeg kommer tilbake når jeg er ferdig med det jeg skal gjøre, gjerne med et tidsestimat. Da nøler de, men godtar det som regel. Det er viktig å være tydelig. Man trenger ikke å være ettergivende for å være hyggelig og møte pasientenes behov. :) 

Anonymkode: 2204d...389

Fordi jeg ville trodd at du hadde større interesse av å vite hva de andre med samme stilling eller dine overordnede mener...?

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Hvis det er generelle spørsmål bør dere ha et sted dere kan henvise til, som en brosjyre, nettsted e.l. Om det er spesifikt rundt en pasient bør det finnes noen man kan snakke med, eller få satt opp et tidspunkt hvor man kan spille spørsmål av hjertens lyst. Det hadde jeg satt pris på som pårørende. Å være pårørende kan være veldig stressende og det å ikke ha noen å spørre blir en tilleggsbelastning. 

Var jeg deg ville jeg bedt om et sted å vise de pårørende til, slik at du kan sende dem dit. Si at du gjerne skulle svart dem på det de lurer på, men det er bedre om de henvender seg til... Jeg liker ikke å bli avspist med "jeg har ikke tid" når jeg er pårørende. Det gjør noe med hvordan man blir møtt og følelsen av å bli tatt vare på. 

Anonymkode: 2304b...737

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
På 10.7.2019 den 11.22, AnonymBruker skrev:

Jeg jobber i helsevesenet. Har ofte problemer ifht tidspress. Det gjelder spesielt pårørende og pasienter. Mange kan spørre mye, dra samtalen langt ut, forstår ikke at jeg gjerne er opptatt og ikke kan stoppe opp for prat der og da. Vet kollegaer også opplever det slikt. 

Har forsøkt å finne måter å forklare på, men ikke alle forstår. Svarer av og til «du, beklager, men jeg er akkurat på vei for å ta en klokke, jeg kan kan komme tilbake om litt hvis du venter her». Men dette blir ikke alltid godtatt. Feks sier noen «ja, men jeg lurte bare på....». Noen ganger har jeg likevel stoppet opp, men «lurte bare på» blir til maaaange spørsmål. 

Samme gjelder pasienter. Jeg skulle gjerne stopper opp og slått av en prat og svsrt på masse spørsmål. Men når klokken ringer i et og jeg har oppgaver som må utføres så rekker jeg ikke alltid det. 

Hva ville dere gjort hvis dere var meg? Hva kan jeg si? Har du vært pårørende eller pasient selv? Hvordan ville du likt at jeg svarte, men samtidig forstod at jeg må løpe videre. 

Anonymkode: e9aad...998

Noen trenger meg» kan du si. Men når jeg er ledig kan jg komme tilbake. 

Anonymkode: d488b...ace

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guidet Kvinne

Gi dem et tidspunkt der du er ledig. Pasienter og deres pårørende er tross alt det du jobber med, høres nesten ut som om de er i veien for deg jo. 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Stjernerose

Du er kanskje ny faget?

Du lærer ettethvert. Vær høflig og bestemt når du snakker med pasient/pårørende og plutselig ser du at en annen pasient du har ansvar for ringer på alarmen. Du kan si "jeg må ta den klokken som ringer, det er min pasient. Jeg kommer tilbake til deg/dere for å prate mer. Ta dere en kopp kaffe i mens".

 

Smil, vær rolig og ha et positivt kroppspråk. Ikke virk stresset og sliten, dette kan gjøre pasienter og pårørende nervøse og redde for at helsepersonellet ikke har tid til å ta seg av dem. 

Du blir flinkere til å ha mange baller i lufta samtidig, men en trenger noen år med erfaring. 

 

Prioriter tiden din på jobb, ta alltid lunsj. Det er viktig med lunsjpause for da får du roet deg ned og hentet deg inn. 

Dokumentasjon skriver du fortløpende gjennom hele vakten din. Pass på at du ikke blir hengende etter. Mange går overtid pga dokumentasjon skrivingen. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Som pasient som har vært innlagt en del forstår jeg faktisk frustrasjonen. Legen har iallfall ikke tid til spørsmål! Hvem mener du man skal henvende seg til? Sist gang var priceless, da dukket det opp en sykepleier som bryskt lurte på hvorfor jeg fortsatt var der. Kjempeprofesjonelt og trivelig. Jeg var ikke blitt fortalt noe av noen, som vanlig. 

Anonymkode: 20f55...6ae

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Illuminatum
På 10.7.2019 den 11.22, AnonymBruker skrev:

Hva ville dere gjort hvis dere var meg? Hva kan jeg si? Har du vært pårørende eller pasient selv? Hvordan ville du likt at jeg svarte, men samtidig forstod at jeg må løpe videre. 

Anonymkode: e9aad...998

Hvem er jobben din til for?

Må innrømme at jeg ikke hadde skjønt noe om du sa,,,,, er på vei for å ta en klokke...

 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Svar på dette emnet

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Vi setter stor pris på at du deltar i debatten. Unngå personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Husk at du selv er ansvarlig for alt du skriver på nett. Takk for at du bidrar! Her finner du reglene.


Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...