Blir ofte oppholdt på jobb av pårørende/pasienter og får ikke gjort oppg. mine. Hva gjør jeg?

[AnonymBruker]

Jeg jobber i helsevesenet. Har ofte problemer ifht tidspress. Det gjelder spesielt pårørende og pasienter. Mange kan spørre mye, dra samtalen langt ut, forstår ikke at jeg gjerne er opptatt og ikke kan stoppe opp for prat der og da. Vet kollegaer også opplever det slikt. 

Har forsøkt å finne måter å forklare på, men ikke alle forstår. Svarer av og til «du, beklager, men jeg er akkurat på vei for å ta en klokke, jeg kan kan komme tilbake om litt hvis du venter her». Men dette blir ikke alltid godtatt. Feks sier noen «ja, men jeg lurte bare på....». Noen ganger har jeg likevel stoppet opp, men «lurte bare på» blir til maaaange spørsmål. 

Samme gjelder pasienter. Jeg skulle gjerne stopper opp og slått av en prat og svsrt på masse spørsmål. Men når klokken ringer i et og jeg har oppgaver som må utføres så rekker jeg ikke alltid det. 

Hva ville dere gjort hvis dere var meg? Hva kan jeg si? Har du vært pårørende eller pasient selv? Hvordan ville du likt at jeg svarte, men samtidig forstod at jeg må løpe videre. 

Anonymkode: e9aad...998

[AnonymBruker]

Vennlig, men bestemt. Veldig, veldig viktig å være vennlig.. 

"Beklager, men nå MÅ jeg gå", så bare gå. Om de fortsetter å snakke, si igjen "beklager, jeg skulle gjerne svart deg, men akkurat nå har jeg ikke tid"; og fortsett å gå. Vær vennlig i stemmen og ansiktet, men vær bestemt. Du vet at alle som "skal bare" stjeler av tiden du ikke har i utgangspunktet, så du må jo rett og slett bare. 

Anonymkode: 1ef73...701

[AnonymBruker]

Det brukeren over sier. Du kan eventuelt følge opp med at de kan ringe/prate med deg senere (når du har faktisk har tid) så du ikke avviser dem fullstendig. 

Anonymkode: f583a...bf9

[AnonymBruker]

Det er jo litt av jobben din da...

Anonymkode: 3096e...48e

[Guppy88]

Da må du nesten spørre kolleger eller ledelse om hva du skal gjøre, og ikke her inne.

[Gjest 007_008_007]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg jobber i helsevesenet. Har ofte problemer ifht tidspress. Det gjelder spesielt pårørende og pasienter. Mange kan spørre mye, dra samtalen langt ut, forstår ikke at jeg gjerne er opptatt og ikke kan stoppe opp for prat der og da. Vet kollegaer også opplever det slikt. 

Har forsøkt å finne måter å forklare på, men ikke alle forstår. Svarer av og til «du, beklager, men jeg er akkurat på vei for å ta en klokke, jeg kan kan komme tilbake om litt hvis du venter her». Men dette blir ikke alltid godtatt. Feks sier noen «ja, men jeg lurte bare på....». Noen ganger har jeg likevel stoppet opp, men «lurte bare på» blir til maaaange spørsmål. 

Samme gjelder pasienter. Jeg skulle gjerne stopper opp og slått av en prat og svsrt på masse spørsmål. Men når klokken ringer i et og jeg har oppgaver som må utføres så rekker jeg ikke alltid det. 

Hva ville dere gjort hvis dere var meg? Hva kan jeg si? Har du vært pårørende eller pasient selv? Hvordan ville du likt at jeg svarte, men samtidig forstod at jeg må løpe videre. 

Anonymkode: e9aad...998

Sette tydelige grenser for deg selv i første omgang kan gjøre det enklere å sette grenser for andre.

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Guppy88 skrev:

Da må du nesten spørre kolleger eller ledelse om hva du skal gjøre, og ikke her inne.

Haha, hvorfor det? Høres ut som et typisk KG-svar fra en som mener helsepersonell ikke kan spørre om noe som helst om jobben sin her. 

Nå har jeg gjerne en del tid til å snakke med pasienter og pårørende i min jobb, men hvis jeg er opptatt henviser jeg til annet personal eller sier at jeg kan komme tilbake senere. Det har vært noen ganger at det ikke har blitt akseptert, men da må jeg gå. Da sier jeg igjen at jeg kommer tilbake når jeg er ferdig med det jeg skal gjøre, gjerne med et tidsestimat. Da nøler de, men godtar det som regel. Det er viktig å være tydelig. Man trenger ikke å være ettergivende for å være hyggelig og møte pasientenes behov.  

Anonymkode: 2204d...389

[Guppy88]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Haha, hvorfor det? Høres ut som et typisk KG-svar fra en som mener helsepersonell ikke kan spørre om noe som helst om jobben sin her. 

Nå har jeg gjerne en del tid til å snakke med pasienter og pårørende i min jobb, men hvis jeg er opptatt henviser jeg til annet personal eller sier at jeg kan komme tilbake senere. Det har vært noen ganger at det ikke har blitt akseptert, men da må jeg gå. Da sier jeg igjen at jeg kommer tilbake når jeg er ferdig med det jeg skal gjøre, gjerne med et tidsestimat. Da nøler de, men godtar det som regel. Det er viktig å være tydelig. Man trenger ikke å være ettergivende for å være hyggelig og møte pasientenes behov.  

Anonymkode: 2204d...389

Fordi jeg ville trodd at du hadde større interesse av å vite hva de andre med samme stilling eller dine overordnede mener...?

[AnonymBruker]

Hvis det er generelle spørsmål bør dere ha et sted dere kan henvise til, som en brosjyre, nettsted e.l. Om det er spesifikt rundt en pasient bør det finnes noen man kan snakke med, eller få satt opp et tidspunkt hvor man kan spille spørsmål av hjertens lyst. Det hadde jeg satt pris på som pårørende. Å være pårørende kan være veldig stressende og det å ikke ha noen å spørre blir en tilleggsbelastning. 

Var jeg deg ville jeg bedt om et sted å vise de pårørende til, slik at du kan sende dem dit. Si at du gjerne skulle svart dem på det de lurer på, men det er bedre om de henvender seg til... Jeg liker ikke å bli avspist med "jeg har ikke tid" når jeg er pårørende. Det gjør noe med hvordan man blir møtt og følelsen av å bli tatt vare på. 

Anonymkode: 2304b...737

[AnonymBruker]

På 10.7.2019 den 11.22, AnonymBruker skrev:

Jeg jobber i helsevesenet. Har ofte problemer ifht tidspress. Det gjelder spesielt pårørende og pasienter. Mange kan spørre mye, dra samtalen langt ut, forstår ikke at jeg gjerne er opptatt og ikke kan stoppe opp for prat der og da. Vet kollegaer også opplever det slikt. 

Har forsøkt å finne måter å forklare på, men ikke alle forstår. Svarer av og til «du, beklager, men jeg er akkurat på vei for å ta en klokke, jeg kan kan komme tilbake om litt hvis du venter her». Men dette blir ikke alltid godtatt. Feks sier noen «ja, men jeg lurte bare på....». Noen ganger har jeg likevel stoppet opp, men «lurte bare på» blir til maaaange spørsmål. 

Samme gjelder pasienter. Jeg skulle gjerne stopper opp og slått av en prat og svsrt på masse spørsmål. Men når klokken ringer i et og jeg har oppgaver som må utføres så rekker jeg ikke alltid det. 

Hva ville dere gjort hvis dere var meg? Hva kan jeg si? Har du vært pårørende eller pasient selv? Hvordan ville du likt at jeg svarte, men samtidig forstod at jeg må løpe videre. 

Anonymkode: e9aad...998

Noen trenger meg» kan du si. Men når jeg er ledig kan jg komme tilbake. 

Anonymkode: d488b...ace

[Guidet Kvinne]

Gi dem et tidspunkt der du er ledig. Pasienter og deres pårørende er tross alt det du jobber med, høres nesten ut som om de er i veien for deg jo. 

 

[Stjernerose]

Du er kanskje ny faget?

Du lærer ettethvert. Vær høflig og bestemt når du snakker med pasient/pårørende og plutselig ser du at en annen pasient du har ansvar for ringer på alarmen. Du kan si "jeg må ta den klokken som ringer, det er min pasient. Jeg kommer tilbake til deg/dere for å prate mer. Ta dere en kopp kaffe i mens".

 

Smil, vær rolig og ha et positivt kroppspråk. Ikke virk stresset og sliten, dette kan gjøre pasienter og pårørende nervøse og redde for at helsepersonellet ikke har tid til å ta seg av dem. 

Du blir flinkere til å ha mange baller i lufta samtidig, men en trenger noen år med erfaring. 

 

Prioriter tiden din på jobb, ta alltid lunsj. Det er viktig med lunsjpause for da får du roet deg ned og hentet deg inn. 

Dokumentasjon skriver du fortløpende gjennom hele vakten din. Pass på at du ikke blir hengende etter. Mange går overtid pga dokumentasjon skrivingen. 

[AnonymBruker]

Som pasient som har vært innlagt en del forstår jeg faktisk frustrasjonen. Legen har iallfall ikke tid til spørsmål! Hvem mener du man skal henvende seg til? Sist gang var priceless, da dukket det opp en sykepleier som bryskt lurte på hvorfor jeg fortsatt var der. Kjempeprofesjonelt og trivelig. Jeg var ikke blitt fortalt noe av noen, som vanlig. 

Anonymkode: 20f55...6ae

[Illuminatum]

På 10.7.2019 den 11.22, AnonymBruker skrev:

Hva ville dere gjort hvis dere var meg? Hva kan jeg si? Har du vært pårørende eller pasient selv? Hvordan ville du likt at jeg svarte, men samtidig forstod at jeg må løpe videre. 

Anonymkode: e9aad...998

Hvem er jobben din til for?

Må innrømme at jeg ikke hadde skjønt noe om du sa,,,,, er på vei for å ta en klokke...

 

 

[student86]

Jeg tenker som helsepersonell at man kan ikke gjøre alle til lags. Det er som regel en travel jobb. Pasienter og pårørende kan ikke vite hvor mye du har å gjøre, og du må bare gjøre dine vurderinger for om det passer å snakke med dem der og da eller foreslå et annet tidspunkt. Så lenge du er høflig, har du ditt på det rene. 

[AnonymBruker]

Helsevesenet er sånnt.

jeg slet med sure og grettene pasienter til jeg fant ut at oi dette her er en del av jobben min.

du må bare innse sannheten! 

Anonymkode: a2809...942

[AnonymBruker]

Plage ledelsen, henvise til leder. Plage ledelsen mer, be om retningslinjer, og evalueringer. Plage ledelsen. Følge ledelsen. 

Anonymkode: 10e4c...08c

[Sliten&kjørt52]

På 10.7.2019 den 11.26, AnonymBruker skrev:

"Beklager, men nå MÅ jeg gå", så bare gå. Om de fortsetter å snakke, si igjen "beklager, jeg skulle gjerne svart deg, men akkurat nå har jeg ikke tid"

TS, -DETTE...

-Har du planer om å jobbe i helsevesenet særlig lenge, -må du lære deg dette.

Seff, -ingen regel uten unntak, -les... Døende kunder, dødsfall o.l. ...

Men, -du må lære deg å sette grenser...  Eller bli ¨tygd opp¨ ...

a.

Endret 27. juli 2019 av Sliten&kjørt52

[Nuttery]

Jeg sier f.eks, «akkurat nå har jeg andre oppgaver som må gjøres først.», også foreslår jeg et tidspunkt jeg har bedre tid, og gir en tidsramme. Et eksempel kan være å si at klokken 12 har du mulighet til å sette av 20 minutter, og at du kommer inn da. Også kan du oppfordre dem til å tenke på det de lurer på og eventuelt skrive ned, slik at de får svar på det de lurer mest på.  

[AnonymBruker]

Hadde det ikke vært for pasienter, så hadde du vært arbeidsledig. 

Anonymkode: 10e4c...08c