Er det problematisk at barnet mitt vegrer seg for en del aktiviteter?

[AnonymBruker]

Hun er 13 år nå og er hos meg annenhver helg. Etter hvert skal det bli mer når jeg flytter til hjembyen hennes. Så mor har hovedansvar. Mor er en litt forsiktig person som aldri har vært spesielt interessert i aktiviteter utover løpetur i skog og mark..

Datteren vår behersker veldig godt de viktige aktivitetene som svømming og langrenn da. Og hun er aldri redd for å stupe fra høyder. Men fordi hun er mest hos mor og fordi mor aldri oppfordrer til vannsport på ferier, eller slalåm og snowboard om vinteren tør hun ikke prøve dette nå. Hun liker heller ikke tivoli. Ikke at tivoli er viktig , men hun skiller seg klart ut fra vennene. Jeg lurer på om dette vil bli problematisk i eldre og voksen alder? Hun danser ballett på fritiden så hun er en aktiv jente. Men vegrer seg for det som er nytt. 

Anonymkode: 277f4...c03

[Gjest WhisperingWind]

Det har vel ikke så mye med hva hun gjør hos mor...? Jeg har aldri hoppet fallskjerm, men ønsker å gjøre det. Ikke vokst opp i noe miljø der det er vanlig. Jeg trente kampsport, noe heller ingen i familien eller i klassen min gjorde.

 

[AnonymBruker]

Hva er det hun er redd for? Å dumme seg ut? De fleste tenåringer er redd for det.

Anonymkode: 5f3a6...e50

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært livredd karuseller, alt som innebærer å kjøre nedover en bakke på ski og andre ting som går fort uten at man har noe særlig kontroll. Aldri hatt noe problem med det i voksenlivet. Det var faktisk verst i tenårene når det var skoleturer til Tusenfryd eller skidager til slalåmbakken. Men sånne ting er ikke for alle. og det må man bare respektere. Jo mer jeg ble tvunget til å gjøre av disse tingene fra skolen, jo verre ble redselen og angsten. 

Anonymkode: c8142...1b8

[Jadzia]

Dette er ikke moren sin skyld. Dette er datteren din sin personlighet. Antaglig er hun ei jente som ikke liker fart og spenning noe særlig, men heller det trygge og sikre. Det er ikke noe du kan omvende eller noe som er et problem. 

[AnonymBruker]

Jeg hater langrenn, har aldri forstått vitsen. Hvorfor du anser det som en «viktig» sport syns jeg bare er rart. 

Jeg har aldri holdt på med vinteraktiviteter

jeg var en hestejente, det var den eneste aktiviteten jeg holdt på med. Så ikke vitsen i å være med på håndball, fotball, ekstremsport eller annet. Å veit du hva, jeg har klart meg helt ypperlig. 

Jeg syns ikke tivoli er noe gøy. Jeg liker ikke karuseller så jeg har vært den som har stått å sett på, helt uproblematisk siden jeg veit at folk er forskjellig. Hvorfor er det så viktig for deg at hun tørr/vil gjøre alt mulig? 

Anonymkode: 90c28...ba8

[XmXa7]

Hvilke problemer ser du at dette vil medføre i fremtiden..? Du har allerede en meget aktiv datter, som behersker mye.. Viktigste er vel at hun får holde på med aktiviteter hun liker..? 

 

[AnonymBruker]

Jeg har aldri likt vannsport. Er en kvinne på 35 år og kan ikke si at det har preget meg i voksen alder at jeg ikke liker vannsport og at jeg ikke tør å ta Berg og dalbaner. Vi er alle forskjellige på alle mulige områder. 

Anonymkode: 355f1...f38

[AnonymBruker]

Det hadde vært problematisk om hun ikke kunne sykle eller svømme. Dette er noe alle bør lære seg. 

De andre tingene du nevner gjør man ut fra interesse. Man klarer seg fint i livet uten å kjøre snowboard eller den største Berg-og-dal-banen.

Men det skal også sies. Man kan ha ddt veldig moro i slalåmbakken og på tivoli. Og ofte kan det være lurt å utfordre deg selv litt. Men hvis du liker disse aktivitetene, kan jo du forsøke å få med datteren din. Så blir det noe hyggelig dere gjør sammen. 

Selv sto jeg aldri slalåm i oppveksten eller ungdomstida, og syntes dette var leit fordi jeg ble litt utenfor på skidager etc. Men kom fra en familie som ikke drev med slikt. Først etter at jeg hadde passert 40 prøvde jeg for første gang, og det er jo kjempegøy. Aldri for seint, og ihvertfall ikke for en tenåring. 

Anonymkode: 485b0...645

[AnonymBruker]

Er vanlig at foreldre bekymrer seg for nesten alt, men spekteret normal er veldig bredt og alle er ulike. Hun svømmer, stuper, går på ski og danser ballett. Da gjør hun jo faktisk mye. Men hvis du er aktiv med vannsport utover svømming, slalåm og snowboard så har du vel hatt jenta med på dine aktiviteter gjennom hele oppveksten? 
 

Anonymkode: 4929a...91d

[AnonymBruker]

Kommer veldig an på. Det kan være alt fra litt usikkerhet til angst eller begynnende angst. Jeg var 11 da jeg begynte vegre meg for gym og reise på besøk på ukjente steder, og det slo ut i full angst som tenåring. Da ble jeg sittende hjemme hele tiden, til og med å gå på kino med en venn var for skummelt. Klarte heller ikke konsentrere meg på skolen

Moren min sin engstelige personlighet påvirket meg for øvrig. Til og med som 27-åring meket jeg at jeg unngikk å kjøre en viss vei fordi den var "vanskelig", selv om den var raskere. Noe jeg plukket opp på at moren min gjorde. Da jeg merket at jeg kopierte oppførselen hennes, begynte jeg kjøre der regelmessig. Skal sies at angsten var borte da, men jeg hadde noen ting jeg unngikk gjøre alikevel. Tenker nok at moren min sin angst preget andre ting da jeg var barn. 

Anonymkode: 2c4b4...acc

[AnonymBruker]

De to største mine har aldri vært særlig interessert i å drive med organisert idrett, men på egenhånd har de gått på ski, kjørt terrengmotorsykkel ( for barn), fjellturer, fisking, dra i bassenget osv..

Jeg var litt bekymret over denne motstanden mot organisert idrett o.l. da de var barn, men nå som de er voksne, ser det ut til at de faktisk er minst like spreke og tøffe som andre. 

For deres del tror jeg at de følte at dette organiserte opplegget forstyrret hverdagen deres, der de har drevet med mye skruing, mekking, snekring, kunst, friluftsliv, bygging av datamaskiner osv.. De er fortsatt veldig selvgående og begge lever av ting de drev mye på med som barn.

Tror neppe at dette blir et problem for barnet ditt i voksen alder. 

Anonymkode: a74d0...c8a

[AnonymBruker]

Jeg er en førti år gammel dame, og vegrer meg for nye ting, både mat og aktiviteter. Har ikke opplevd dette som et problem i voksen alder, vennene mine ler litt godmodig av meg, og pusher meg litt dersom de synes det må til. Det er heller ikke noe problem å gå på Tusenfryd og holde seg på bakken. Jeg liker fart og spenning da, dersom jeg bare kommer meg over kneika. 

Anonymkode: 7a1f7...916

[snoren]

Jenta di er fornuftig, ikke noe galt i det. Kanskje du heller kan være takknemlig over at hun tenker seg om før hun utsetter seg selv for fare, kanskje hun allerede har skånet deg for mange potensielle ulykker som andre foreldre allerede har vært gjennom (kutt, fall, brudd osv.)

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun er 13 år nå og er hos meg annenhver helg. Etter hvert skal det bli mer når jeg flytter til hjembyen hennes. Så mor har hovedansvar. Mor er en litt forsiktig person som aldri har vært spesielt interessert i aktiviteter utover løpetur i skog og mark..

Datteren vår behersker veldig godt de viktige aktivitetene som svømming og langrenn da. Og hun er aldri redd for å stupe fra høyder. Men fordi hun er mest hos mor og fordi mor aldri oppfordrer til vannsport på ferier, eller slalåm og snowboard om vinteren tør hun ikke prøve dette nå. Hun liker heller ikke tivoli. Ikke at tivoli er viktig , men hun skiller seg klart ut fra vennene. Jeg lurer på om dette vil bli problematisk i eldre og voksen alder? Hun danser ballett på fritiden så hun er en aktiv jente. Men vegrer seg for det som er nytt. 

Anonymkode: 277f4...c03

Jenta di behersker både svømming og langrenn og hun danser ballet. Å vegre seg for å prøve nye ting er noe mange sliter med, og kanskje spesielt i ungsomssårene. Jeg er nok litt som henne - har aldri turt å prøve slalåm, snowboard og jeg liker heller ikke tivoli/karuseller. Men har hatt andre hobbyer jeg synes er spennende og som jeg har trivdes med. Det er nok ikke foreldrene mine sin «feil» at jeg er slik, det handler nok mer om personlighet. Noen er mer forsiktige av seg. 

Jeg synes hun høres helt normal ut. Så lenge hun ikke er så forsiktig at hun aldri vil være sammen med venner, aldri vil finne på noe osv, så er ikke dette et problem. Gir hun utrykk for at hun har lyst til å prøve vannsport, snowboard og de tingene, men at hun ikke tørr? I så fall kan du jo prøve å hjelpe henne til å tørre. Hvis hun ikke har lyst - så er det også helt greit. 

Anonymkode: df075...4d8

[Gjest RødeFare]

Helt greit å ha preferanser på hva man liker og ikke. Men også en fin ting å kunne utfordre seg selv til å prøve nye ting og være utenfor komfortsonen. Snakk med henne, og prøv å finne en balanse.

[AnonymBruker]

På 9.7.2019 den 11.22, AnonymBruker skrev:

Hun er 13 år nå og er hos meg annenhver helg. Etter hvert skal det bli mer når jeg flytter til hjembyen hennes. Så mor har hovedansvar. Mor er en litt forsiktig person som aldri har vært spesielt interessert i aktiviteter utover løpetur i skog og mark..

Datteren vår behersker veldig godt de viktige aktivitetene som svømming og langrenn da. Og hun er aldri redd for å stupe fra høyder. Men fordi hun er mest hos mor og fordi mor aldri oppfordrer til vannsport på ferier, eller slalåm og snowboard om vinteren tør hun ikke prøve dette nå. Hun liker heller ikke tivoli. Ikke at tivoli er viktig , men hun skiller seg klart ut fra vennene. Jeg lurer på om dette vil bli problematisk i eldre og voksen alder? Hun danser ballett på fritiden så hun er en aktiv jente. Men vegrer seg for det som er nytt. 

Anonymkode: 277f4...c03

Nei, ikke alle liker ski, snowboard og tivoli. Det gjør ikke min sønn på 14 heller. Det er heller ikke slik at man skiller seg ut om man ikke prøver alt av aktiviteter. Hun driver jo med ting hun liker. Det er bra nok. 

Anonymkode: e7dd4...d0d

[AnonymBruker]

Har du spurt datteren din hvorfor hun ikke vil prøve aktivitetene? Ikke alle liker fart og spenning. Jeg er glad i vannsport, snowboard osv men tivoli likte jeg aldri. Jeg ble fort kvalm og da er ikke tivoli tingen. I tillegg til at jeg har høydeskrekk. Så lenge datteren din ikke bare sitter inne ser jeg ikke problemet i det hele tatt. 

Anonymkode: b5116...f36

[tussi84]

Jeg har aldri hatt interessen av noen som helst sport, ikke mestret jeg ulike ting i gym gjennom oppveksten heller. Langrenn, og skøyter var ingenting for meg, og ballsport slet jeg med. Svømming var ok så lenge jeg slapp å være under vann.

Jeg har alltid mer foretrukket mer roligere aktiviteter som korsang, tegning.. osv..tivoli likte jeg derimot godt. Gå turer i skogen likte jeg også.

Den dag i dag, så har jeg 0 interesse av sport. Jeg trener noe  pga helsa, men jeg liker det ikke. Mine interesser er fortsatt rolige aktiviter men det er bytttet ut med feks  gaming, se film, lese, reising, matlaging etc.