Skal jeg gi opp kjærlighet?

[AnonymBruker]

"Skal jeg gi opp kjærlighet?" spør jeg, og jeg vet egentlig at svaret på det er nei. Det er kanskje det jeg håper dere skal si. Kjærlighet kommer når man minst venter det, sies det jo.

Men jeg synes det er vanskelig. Jeg er 45 år og har opplevd stor kjærlighet som tok slutt og en enda større kjærlighet som aldri fikk bli langvarig. Det er de to gangene jeg har vært forelsket siden jeg var 15 år.

Hvordan får dere til å unngå å bli triste og bitre? Jeg sliter med begge deler, og jeg skulle ønske at jeg i steden for det enten kunne bli en kjærlighetsoptimist eller klare å legge drømmen om kjærligheten på hylla. Jeg vil være glad og rolig inni meg. Jeg klarer meg helt fint alene og har stort nettverk, så jeg er ikke avhengig av en kjæreste for å få hverdagen til å bli ålreit. Men jeg har fortsatt litt kjærlighetssorg igjen, og jeg husker hvor fint det var mens alt fungerte, men så har jeg også klart for meg at jeg som singel i en alder av 45 nødvendigvis ikke har fikset kjærligheten særlig bra.

Noen råd?

Anonymkode: c25f7...ab2

[AnonymBruker]

Hvilket kjønn har du? 

Anonymkode: b83e8...697

[AnonymBruker]

Jeg er i tjueårene, vurderer å gi opp selv. Har ikke begynt å lete engang... Men jeg ser ikke for meg noen partner som er trofast her. Alle ligger rundt, og det er helt uaktuelt for meg.. Kanskje jeg er for idealistisk om hvordan jeg ser for meg noen. Skal ikke være enkelt.

Anonymkode: a779e...e19

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvilket kjønn har du? 

Anonymkode: b83e8...697

Kvinne

Anonymkode: c25f7...ab2

[Loff77]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er i tjueårene, vurderer å gi opp selv. Har ikke begynt å lete engang... Men jeg ser ikke for meg noen partner som er trofast her. Alle ligger rundt, og det er helt uaktuelt for meg.. Kanskje jeg er for idealistisk om hvordan jeg ser for meg noen. Skal ikke være enkelt.

Anonymkode: a779e...e19

Man skal høre mye dumt her i livet det er sikkert.Og da fra en i tyve årene?

Nei alle ligger ikke rundt, finnes bra kvinner og menn!

Endret 27. juni 2019 av Loff77

[AnonymBruker]

38 minutter siden, Loff77 skrev:

Man skal høre mye dumt her i livet det er sikkert.Og da fra en i tyve årene?

Nei alle ligger ikke rundt, finnes bra kvinner og menn!

Jaha? Hvor finner man disse da?

Anonymkode: a779e...e19

[Loff77]

Som regel der du minst kunne tenke deg😀

[AnonymBruker]

På tide å senke kravene til en kjedelig å snill mann?

skjønner ikke helt problemstillingen. Jeg er 30 og aldri opplevd kjærlighet. (Gjensidig fra begge parter)

og vet at hadde jeg vært 35 heller funnet meg en mindre pen jente. (Har endel krav som at løssluppenhet er uaktuelt og er lite aktiv på den fronten å forventer at damen skal komme å banke på døren, noe som kun har skjedd 2 ganger på 1 år) 

 

Anonymkode: a0705...0de

[AnonymBruker]

Nja, litt i same båt som deg og har til slutt funnet ut at dette gidder jeg ikke bruke mere energi på! Da sier det jo seg selv at man har brukt litt energi på dette og syntes det var litt slitsomt. Men må vell komme dit av egen maskin eller tankegang. Har bare ordnet og funnet ut av hveragen for å få den til å bli bra for meg , om du skjønner? 😊

Anonymkode: 358e4...369

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

På tide å senke kravene til en kjedelig å snill mann?

skjønner ikke helt problemstillingen. Jeg er 30 og aldri opplevd kjærlighet. (Gjensidig fra begge parter)

og vet at hadde jeg vært 35 heller funnet meg en mindre pen jente. (Har endel krav som at løssluppenhet er uaktuelt og er lite aktiv på den fronten å forventer at damen skal komme å banke på døren, noe som kun har skjedd 2 ganger på 1 år) 

 

Anonymkode: a0705...0de

Sånn taus og kjedelig mener du? Sånn som er totalt blottet for ideer om ting å finne på? Kanskje en fjell eller fisketur?

uaktuelt.

ingenting er positivt med sjenanse...

Anonymkode: e0e50...41e

[SunnivaOslo]

Føler deg samme. Er i begynnelsen av 30 årene og alle bare skal ligge med alle. Klamydia test tas like ofte som man skifter sengetøy og ingen er trofaste.

Tinder er bare søppel og mennene der tror de er på en eller annen eskorte side, så det er dødfødt.

Byen er de bare kåte og fulle så der er også dødfødt.

Hvor er liksom alle disse ordentlige snille mennene? Ikke de som kaller seg snille når de egentlig bare er psykiske mishandlere som mener hele verden skylder dem noe, men hvor er de flotte kjernekarene?

[AnonymBruker]

Ikke gi opp kjærlighet. 

Og du må ikke sammenligne kommende muligheter med de to du nettopp fortalte om. 

Anonymkode: 1230c...581

[Hartroa]

Jeg tar imot alt det gode i livet med takknemlighet. Kjærligheten er en av disse gode tingene og jeg har fått oppleve den. Men den tok slutt, vi fikk det ikke til. Det betyr ikke at jeg angrer på det. Jeg ser tilbake på det med glede og som gode minner. Jeg har et håp og tror også at jeg kan oppleve den igjen. Selvsagt er det det vondt å bli såret og kjenne på savn, men den som intet våger, intet vinner. Det som kanskje er mest slitsomt er ikke kjærligheten, men å jakte på den. Tenk så heldige de er, de som får oppleve det gode flere ganger.

[Engel]

Jeg er 42, og har også opplevd et sønderrivende samlivsbrudd, samt trodd jeg har funnet kjærligheten på nytt, for så å bli kraftig såret en gang til. men i motsetning til deg/dere så klarer jeg likevel å beholde et håp jeg da. Kanskje fordi jeg har et så stort ønske om kjærlighet. Og jeg fant jo noe som var bra i lang tid, hvorfor skal jeg ikke finne det igjen? Jeg er helt enig i at det ikke er så lett å finne det da. Men det er i alle fall helt umulig hvis man på forhånd bestemmer seg for at det er umulig. Man må være åpen for kjærligheten for å finne den. Joda, det blir noen bommer underveis, noen nedturer. Men også positive opplevelser, selv der det ikke blir noe varig. Jeg tar med meg noen nye venner på veien videre, og mange erfaringer. Og nye fritidsinteresser faktisk, som gir meg mye glede. Jeg vet det er bra menn der ute, og jeg vet at jeg er verdt å elske. Så får man bare ta tiden til hjelp, og være aktiv og åpen for kjærligheten!

Jeg gleder meg til date i kveld jeg. 4. date med en mann jeg foreløpig liker veldig godt. Men hvor det vil ende er umulig å vite. Kanskje er det over om en uke. Eller et år, eller 10 år, eller kanskje varer det livet ut. Det eneste jeg vet er at om noe skal vare livet ut så må man tørre å satse. Reisen er høyst usikker. Men det er lov å prøve å nyte den uansett.😉 Det er mye sant i det at man må oppleve noen skikkelige nedturer for å virkelig kunne sette pris på det gode i livet når det er der.

[AnonymBruker]

4 timer siden, SunnivaOslo skrev:

Føler deg samme. Er i begynnelsen av 30 årene og alle bare skal ligge med alle. Klamydia test tas like ofte som man skifter sengetøy og ingen er trofaste.

Tinder er bare søppel og mennene der tror de er på en eller annen eskorte side, så det er dødfødt.

Byen er de bare kåte og fulle så der er også dødfødt.

Hvor er liksom alle disse ordentlige snille mennene? Ikke de som kaller seg snille når de egentlig bare er psykiske mishandlere som mener hele verden skylder dem noe, men hvor er de flotte kjernekarene?

Du finner kjernekarene på bygda. True story! 

Anonymkode: 78149...58c

[AnonymBruker]

På 28.6.2019 den 9.51, Engel skrev:

Jeg er 42, og har også opplevd et sønderrivende samlivsbrudd, samt trodd jeg har funnet kjærligheten på nytt, for så å bli kraftig såret en gang til. men i motsetning til deg/dere så klarer jeg likevel å beholde et håp jeg da. Kanskje fordi jeg har et så stort ønske om kjærlighet. Og jeg fant jo noe som var bra i lang tid, hvorfor skal jeg ikke finne det igjen? Jeg er helt enig i at det ikke er så lett å finne det da. Men det er i alle fall helt umulig hvis man på forhånd bestemmer seg for at det er umulig. Man må være åpen for kjærligheten for å finne den. Joda, det blir noen bommer underveis, noen nedturer. Men også positive opplevelser, selv der det ikke blir noe varig. Jeg tar med meg noen nye venner på veien videre, og mange erfaringer. Og nye fritidsinteresser faktisk, som gir meg mye glede. Jeg vet det er bra menn der ute, og jeg vet at jeg er verdt å elske. Så får man bare ta tiden til hjelp, og være aktiv og åpen for kjærligheten!

Jeg gleder meg til date i kveld jeg. 4. date med en mann jeg foreløpig liker veldig godt. Men hvor det vil ende er umulig å vite. Kanskje er det over om en uke. Eller et år, eller 10 år, eller kanskje varer det livet ut. Det eneste jeg vet er at om noe skal vare livet ut så må man tørre å satse. Reisen er høyst usikker. Men det er lov å prøve å nyte den uansett.😉 Det er mye sant i det at man må oppleve noen skikkelige nedturer for å virkelig kunne sette pris på det gode i livet når det er der.

Jeg er så enig med deg! Sitter her med en stor fersk kjærlighetssorg, men jeg gir ikke opp håpet om ny kjærlighet igjen etter bearbeidelse og tid alene. Selv om det er grusomt nå, så velger jeg å se på det som en positiv læring. Jeg tror på det samme som deg. Hvis man er åpen for å finne kjærligheten så er mulighetene store!

Anonymkode: a2bed...e56

[AnonymBruker]

På 27.6.2019 den 18.59, AnonymBruker skrev:

Jeg er i tjueårene, vurderer å gi opp selv. Har ikke begynt å lete engang... Men jeg ser ikke for meg noen partner som er trofast her. Alle ligger rundt, og det er helt uaktuelt for meg.. Kanskje jeg er for idealistisk om hvordan jeg ser for meg noen. Skal ikke være enkelt.

Anonymkode: a779e...e19

Er da mange monogame, lojale og snille folk her ute, i alle aldre og kjønn.

Er i slutten av 20 åra, gift med drømmedama/bestevennen min, og tror jeg er verdens lykkeligste. (bodd ilag i litt over 10 år). Aldri vært utro, aldri tenkt tanken.

Anonymkode: 53fa6...44a