Flere som sliter med forholdet i babytiden?

[AnonymBruker]

Jeg spyr nesten av mannen min i denne babytiden, og lurer på om det er flere som gjør det samme? 

Jeg har flere ganger revurdert hele forholdet og lurt på om det hadde vært enklere å vært alene. 
Kanskje det er den enorme søvnmangelen jeg har hatt kombinert en ekstremt krevende babytid med kolikk og diverse andre ting som snakker? 
Alt er i allefall så ekstremt urettferdig fordelt mtp. søvn og arbeidsoppgaver at jeg har mistet så ufattelig mye respekt for mannen min. Jeg syntes rett og slett han er ekstremt egoistisk og oppfører seg som en guttunge. 

Jeg trenger nok bare å ventilere litt, men kanskje det er flere som har følt på det samme der det har gått seg til når ting har roet seg? 

Anonymkode: 84192...66f

[AnonymBruker]

Var akkurat slik her også. Hvor gammel er babyen? Mannen min kom mye mer på banen når han overtok permisjonen, og tar hovedansvaret nå som jeg er høygravid med nr 2. Eldste er 14mnd, så det er travelt, og jeg gruer meg til ny babytid. Samtidig er vi inne i en mye bedre rutine nå, og ting vil nok falle på plass mye fortere og mer naturlig denne gangen. Men ja, de første 6mnd kunne du fått han gratis av meg😜.

Jeg kan fortsatt føle en sorg over babytiden, for jeg fikk ikke nok avlastning til å være den beste mammaen jeg kunne ha vært, og til å føle glede over den tiden. Vi har gått til parterapi litt sporadisk de siste månedene, og det hjelper på å snakke sammen på en rolig og fin måte. For meg var det følelsen av svik når jeg trengte han mest, som har skapt en avstand mellom oss. Fortsatt sliter jeg litt med at han ikke var den klippen jeg var vant til, gjennom ti års samliv før vi fikk barn. På den annen side er det aldri sunt å være så avhengig av en annen person, så jeg har blitt mye mer selvstendig, og vet at jeg fint klarer meg alene også.

Anonymkode: f1b48...4ae

[AnonymBruker]

🙋‍♀️ er der med deg! Pleier bare å tenke at jeg må holde ut året, for de sier at det er det verste😅

Men plutselig så ser jeg de sammen, så er alt glemt. Helt til jeg blir møkk lei hele mannen igjen. 

Anonymkode: 261e9...5a4

[AnonymBruker]

Hva med en tur på familievernkontoret? Ofte når man får barn må man for første gang lære seg å samarbeide. Babytiden er så kort, og det er kjedelig hvis det ender opp som en periode man i hovedsak minnes som en frustrerende periode.

Anonymkode: 856a4...7fb

[AnonymBruker]

Her har det vært tøft selv om mannen har stilt opp med alt han kan, tror selv ikke det beste forhold kan unngå å lide i babytiden. 

Men ser ofte tråder som handler om at mannen ikke bidrar, og det er lov å bli forbanna! Her har mannen tatt alle bleier når han er hjemme (inkludert om natten), står opp med baby om morgenen så jeg får sove en time uten forstyrrelser, er med på helsestasjonskontroller, trøster, leker, koser og triller. Kan ikke se for meg hvordan det hadde gått om jeg følte meg alene om omsorgen i tillegg til alle hormonene.

 

Anonymkode: cbdb0...968

[AnonymBruker]

Problemet med søvnmangel er at den fucker deg til fullstendig. Uansett hvor mye mannen min bidro i den verste perioden så var fortsatt faktumet at han ikke kunne amme, babyen tok ikke flaske og sov bare om han fikk ha puppen i munnen. Og selv om alt av rasjonelle sider forsto at dette var biologi hvor jeg var den tapende part, så hatet jeg at han sov, at han pusta, at han spurte hvordan det gikk osv. Du skjønner tegninga. Nå som lille sover og jeg dermed også sover, så skjønner jeg ikke hvordan jeg skulle kommet meg gjennom de verste periodene uten ham.. for nå ser jeg at han skifta alle bleier når han var hjemme - inkludert eventuelle nattbleier, at han stod opp kl seks hver eneste dag for å ta babyen og lot meg sove til fem på ni når han måtte gå for å rekke kjernetida, at han smurte mat, handla, gjorde alt husarbeid og fylte kjøleskapet med flasker med saft og vann som jeg bare kunne plukke med meg. Han var helt fantastisk og gjorde alt for å lette, men fordi jeg sov type de timene mellom seks og ni, så hadde jeg ikke sjanse til å se det. Det var bare reptilhjernen som var på jobb. Så mitt råd er; si ifra om du trenger mer hjelp, men ikke gå i krangel om du ikke må, og ta for all del ikke en eneste viktig beslutning før ungen har sovet minimum 9 timer i strekk i en hel uke 👌

Anonymkode: 57c3e...ce5

[AnonymBruker]

Følte det likt med begge barn. Kunne like gjerne verdt alenemor, gjorde jo alt selv, i tillegg til husarbeid og middag.

Men mannen kom mer på banen da barna ble rundt 2 år. Nå er han super og jeg får igjen all den tapte tiden.

Bare godta det, menn er skrudd sammen annerledes enn kvinner. Hold ut, det blir bedre!

Anonymkode: 961e1...e9c

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Følte det likt med begge barn. Kunne like gjerne verdt alenemor, gjorde jo alt selv, i tillegg til husarbeid og middag.

Men mannen kom mer på banen da barna ble rundt 2 år. Nå er han super og jeg får igjen all den tapte tiden.

Bare godta det, menn er skrudd sammen annerledes enn kvinner. Hold ut, det blir bedre!

Anonymkode: 961e1...e9c

Jeg kommer aldri til å forstå de som sier man skal holde ut fordi mannen ofte kommer mer på banen når barnet blir bedre. Han blir ikke pappa først når barnet er 2 år. Hvor finner dere disse mannfolka som ikke tar ansvar for sine egne barn???

Anonymkode: cbdb0...968

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Følte det likt med begge barn. Kunne like gjerne verdt alenemor, gjorde jo alt selv, i tillegg til husarbeid og middag.

Men mannen kom mer på banen da barna ble rundt 2 år. Nå er han super og jeg får igjen all den tapte tiden.

Bare godta det, menn er skrudd sammen annerledes enn kvinner. Hold ut, det blir bedre!

Anonymkode: 961e1...e9c

Jeg er enig i at man bør forsøke å holde ut, for barnas del. Sannsynligvis blir ting bedre etterhvert. Men jeg er totalt uenig i at det må godtas! De er like mye foreldre som vi er, og det er helt latterlig at de skal slippe unna den kjedelige jobben bare fordi de er menn.

Krev at mannen stiller opp, bestill time på familievernkontoret e.l. Og jobb aktivt for at mannen skal delta på lik linje som deg, ts. 

Anonymkode: f1b48...4ae

[AnonymBruker]

Her er det slutt mellom meg og samboer. Bare to måneder til jeg skal føde!

Anonymkode: 0076a...1aa

[AnonymBruker]

Det er alltid kritisk i forholdet det første året, og man skal ikke ta avgjørelser da sies det. Min mann bidrar ikke så mye med baby. Han har aldri tatt en eneste natt og jeg tar di fleste morningen uansett om han har fri og at baby tar flaske. Det har jo resultert i at baby liker seg bedre hos meg enn hos far som gjør at jeg må ta legging og når baby gråter for han klarer ikke trøste. 

Men, pappaen tar da husarbeidet og lager middag og går med søpla og gjør mye av klesvasken. Noenganger vil jeg gjøre det selv bare for å ha litt avlastning fra baby så da lager feks jeg mat og han tar baby. 

Kommer nok til å kreve mer når baby nr 2 kommer, men per nå takler jeg slik det er, denne perioden går over og jeg vil ikke la denne korte tiden ødelegge forholdet, for jeg vet hvor flott vi har det sammen når vi er uthvilt og ikke slitne🙂

Anonymkode: ccb13...c82

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Her har det vært tøft selv om mannen har stilt opp med alt han kan, tror selv ikke det beste forhold kan unngå å lide i babytiden. 

Men ser ofte tråder som handler om at mannen ikke bidrar, og det er lov å bli forbanna! Her har mannen tatt alle bleier når han er hjemme (inkludert om natten), står opp med baby om morgenen så jeg får sove en time uten forstyrrelser, er med på helsestasjonskontroller, trøster, leker, koser og triller. Kan ikke se for meg hvordan det hadde gått om jeg følte meg alene om omsorgen i tillegg til alle hormonene.

 

Anonymkode: cbdb0...968

Er enig med deg. Blir også sint av mange tråder med ubrukelige menn her inne. Her er også mannen helt fantastisk. Avspaserer fra jobb så jeg får sove, tar husarbeid, lager middag og triller tur så jeg får slappe av.

 

Det skal sies at forholdet vårt blomstrer nå i babytiden og vi har aldri vært mer forelska 🙈 Hadde sex en uke etter fødsel og alt er bare på en rosa sky når det kommer til meg og han, til tross for søvnmangel og at huset set bomba ut. Bare sånn for å si at det KAN være bra også. 

Anonymkode: 9b3ee...b18

[Tanuki]

On 6/17/2019 at 8:32 AM, AnonymBruker said:

Jeg kan fortsatt føle en sorg over babytiden, for jeg fikk ikke nok avlastning til å være den beste mammaen jeg kunne ha vært, og til å føle glede over den tiden.

Det beskriver akkurat det jeg føler om babytiden vi/jeg opplevde også. Faktisk vet jeg ikke om jeg vil ha flere barn, med mindre jeg kan være sikker på at mannen bidrar mye mer de første månedene.