Er forholdet over etter 18 år?

[AnonymBruker]

9 timer siden, Bigmullah skrev:

Hei. Jeg har fått beskjed om å holde avstand fra psykologen, da hun trenger rom... 

Nå har du fått beskjed om det ja, men før det, sendte du henne hjerter og gav henne bekreftelse og berøring da?

Anonymkode: b792a...615

[AnonymBruker]

13 timer siden, Bigmullah skrev:

Hei. Vi har vært sammen i 18 år, gift i 4 av de. Har 2 flotte barn på 9 og 14 år. Har hus , hytte, biler, og 2 gode jobber.

nå sliter vi. Fruen har fått en depresjon, det fant vi ut etter vi var til psykolog i vinter. Der har vi nå gått jevnlig noen ganger. Hun har hatt mye fysiske problemer med seg selv ( hode, nakke etc) familiært har d vært noe alvorlig sykdom, og selv har d vært noe økonomiske utfordringer. Mye optatt med barna, idrett etc. Vi har vel glemt oss selv.Summen av dette gjorde at hun trakk seg inn i seg selv. Vi har ikke hatt samliv på 6 mnd, dvs ikke sex, og heller ikke at hun berører meg eller gir meg bekreftelser. Jeg synes det er meget vanskelig dette. Er det noen som kan gi noen råd? Har vi glidd bort fra hverandre? Hun sier hun ønsker at hun skulle følt mer, så følelser har hun, men sikkert ikke nok på nåværende tidspunkt?

hjerter og emoijs har hun ikke sendt den siste tiden, da vi rett før vi gikk til psykolog, sa jeg maset om dette. Det var jo mitt behov for bekreftelser... etter det har hun aldri sendt, jeg har heller ikke spurt om det.

psykologen sier det er best jeg ikke legger meg inntil henne på natta og gir henne rom. Dette har jeg gjort i 2-3 mnd nå...

hva mener dere?

Lurer på om du mistolker dette, jeg ville tolket det som at hun faktisk ikke har følelser for deg. Dette er noe man sier når de ikke er der.

Anonymkode: b792a...615

[AnonymBruker]

Hvorfor fikk hun depresjon i det hele tatt? Da kan hun jo ikke være tilfreds i livet?

Du høres ut som en omtenksom mann, men det er ikke uvanlig at følelser går over etter så mange år, og som du sier, dere har glemt hverandre.

Kanskje får dere begge det bedre hver for seg.

Anonymkode: 8cdc7...66e

[Bigmullah]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Da jeg var syk for et par år siden var jeg på en måte helt følelsesmessig flat. Jeg spurte legen om det betydde at jeg var deprimert, og fikk til svar at det kunne være både en mild depresjon og at jeg rett og slett var så utslitt av å mestre smerter og sykdom at jeg ikke hadde overskudd til føle stort. 

Uansett, jeg synes det var vanskelig å forholde meg til følelser ovenfor min mann den tiden. Jeg så at han lengtet etter min bekreftelse, men jeg var bare helt tom. Følte ingenting, verken godt eller vondt. Likevel er jeg glad for at han våget å trekke meg inntil seg, og vise at han ønsket meg inntil seg. 

Jeg elsker mannen min, og så fort "tåken" lettet kunne jeg kjenne det igjen. Det var aldri at jeg hadde sluttet å elske ham, det var bare at der og da følte jeg ikke stort overhodet. Jeg bare eksisterte, i den tiden det tok meg å komme meg litt. 

Å ha fysiske plager koster veldig mye energi, og man blir sliten. Det påvirker også psyken, og så blir man gjerne "flat" følelsesmessig. Det betyr ikke at man har sluttet å elske man klarer bare ikke å føle det akkurat der og da. 

Anonymkode: c64c1...b35

Hei! Det er godt å høre at d ikke mest sannsynlig d er meg som er problemet... det jeg lurer på er hvor lenge dette potensielt kan pågå?

jeg har gitt henne beskjed om å ta mer vare på seg selv. Komme seg på trening, roe ned engasjement i idrettslag. Bruke tid på venner.

Det jeg lurer på er : når skal jeg trekke meg mot henne igjen? Er det dumt av meg å invitere til « date» en kveld no og da?

 

[AnonymBruker]

Gi blomster, still opp i husrt, hun må i k k e føle noe sexpress nå. La hwnne SE at du er der hos henne som en trygghet nå. Og husk for din egen skyld at dette er en overgang, vær tålmodig. Det har vi alle måttet være gjennom så mange år sammen. 💚💚💚

Anonymkode: f29f5...c46

[CamillaCollett]

1 time siden, Bigmullah skrev:

Hei! Det er godt å høre at d ikke mest sannsynlig d er meg som er problemet... det jeg lurer på er hvor lenge dette potensielt kan pågå?

jeg har gitt henne beskjed om å ta mer vare på seg selv. Komme seg på trening, roe ned engasjement i idrettslag. Bruke tid på venner.

Det jeg lurer på er : når skal jeg trekke meg mot henne igjen? Er det dumt av meg å invitere til « date» en kveld no og da?

 

Hva legger du i «date»?

Hvor godt snakker dere sammen? Har du spurt henne hva hun ønsker seg av deg?

[Bigmullah]

Hei. Vi hadde en lengre samtale nå ikveld. Hun sier hun ikke vet om hun har følelser for meg lengre. Hun vil ikke jeg skal ligge inntil henne om kveldene og den biten der.

Samtidig sier hun at hun har mer enn nok med å komme seg igjennom dagene. Mye tenking, mye vondt i nakke/hode. Stress på jobb. Generelt den depresjonen hun er inne i. Lure på om depresjon fordriver følelsene?

[AnonymBruker]

Det å leve med et menneske med depresjon er kjempevanskelig. Man skal ta seg av alt hjemme, ta seg av partneren og det er lett å glemme seg selv. For de som ikke har personlig erfaring i dette har faktisk ikke mulighet til å sette seg inn i det heller.

Det er ikke noe rart at Ts virker selvsentrert. På hjemmebane er det for tiden ingenting som dreier seg om ham. Han ser at kona er syk og hører hun si at hun ikke vet om hun har følelser for ham lenger. Det gjør nok ganske vondt etter så mange år. 

Man strekker seg langt og lenger enn langt uten å få noenting tilbake. 

Jeg anbefaler deg Ts psykolog kun for deg selv. Slik har du en arena hvor du får hjelp til å takle det som kommer etterpå. Og bruk ikke hennes psykolog, men en annen en.

Jeg utslettet nesten meg selv i løpet av de 18 mnd depresjonen her i huset pågikk. Kanskje ville en del ting vært unngått eller jeg hadde vært bedre rustet til å takle det som skjedde i ettertid hvis jeg hadde hatt noen å snakke med.

Min mann ønsket heller ikke nærhet, men der var jeg veldig ærlig på at det var greit da sover jeg et annet sted. For jeg ble faktisk såret og lei meg av å bli avvist. Det gjorde at jeg ikke fikk sove og siden jeg stod med absolutt alt alene og han kun hadde seg selv så trengte jeg søvn. 

Det endte jo med at jeg sluttet å ta  initiativ til noe som helst. Ikke kos, kyss, samtaler etc. Det ble en evig runddans med mange såra følelser og unødvendige episoder.

vi er fortsatt sammen i dag, men det har krevd mye innsats. Hadde jeg hatt psykolog tidligere tror jeg at mye ville vært annerledes som sagt. Anbefaler deg det på det sterkeste.

Om forholdet er over er det ingen her som kan svare deg på dessverre.

Alle mennesker har behov for bekreftelse og anerkjennelse. Men vit at det er helt lov å føle som du gjør. Det er lov å si hva med meg. Å leve med noen med depresjon er ensomt.

Sender deg en klem og håper alt ordner seg for dere.

Anonymkode: 45c7d...dcb

[AnonymBruker]

På 15.6.2019 den 19.24, CamillaCollett skrev:

Jeg forstår at dette er tungt for deg. Men: Hun er syk. Les deg gjerne opp på hva en depresjon kan innebære. Apati og manglende energi er veldig vanlig. Det er også vanlig å føle seg helt flat i følelseslivet. Hun har sannsynligvis nok med å komme seg gjennom dagene på en grei måte.

I en sånn situasjon vil samlivet omtrent alltid lide. Det er ikke fasen for romantikk. De manglende bekreftelsene og kjærtegnene kan frustrere deg, men du gjort klokt å i være tålmodig. Å presse på vil bare gjøre alt vondt verre.

Enig.

Dersom du klarer å holde ut, Ts, så er det den sterkeste kjærlighetseeklæeingen du kan gi.

Men hun må jobbe med depresjonen sin, elles blir det håpløst at du skal støtte henne. Det er så slitsomt å være med et depremert menneske, at hun må vise at hun ønsker å gjøre noe med situasjonen hun også. 

 

Anonymkode: 8ec57...316

[AnonymBruker]

2 timer siden, Bigmullah skrev:

Hei. Vi hadde en lengre samtale nå ikveld. Hun sier hun ikke vet om hun har følelser for meg lengre. Hun vil ikke jeg skal ligge inntil henne om kveldene og den biten der.

Samtidig sier hun at hun har mer enn nok med å komme seg igjennom dagene. Mye tenking, mye vondt i nakke/hode. Stress på jobb. Generelt den depresjonen hun er inne i. Lure på om depresjon fordriver følelsene?

Ja. Som hun over skriver; les deg opp på depresjon. Ikke pin deg selv med desse følelsene dine. Ikke tving frem samtaler som sprer seg enda mer. Og et annet rpt du fikk; få deg psykolog. Så kan du snakke med psykologen om alle de tingene du har lyst å snakke med konen din om. For jeg frykter du gjør vondt verre. Og det er helt forferdelig å skrive, for du har det tøft akkurat nå. 

Anonymkode: 8ec57...316

[AnonymBruker]

På 15.6.2019 den 20.20, AnonymBruker skrev:

Fy inn i helvete for et idiotisk svar. Du har tydeligvis ikke vært sammen med noen i så lang tid. 

TS, du vet svaret selv tipper jeg. Du kan leve et dobbeltliv med elskerinne og beholde fasaden med kona, godta at dette er loddet i livet for uoverkommelig fremtid, gjøre det slutt og finne deg ei som er interessert i deg. 

Anonymkode: 9cf8b...514

Synes dette her vant prisen for trådens mest idiotiske innlegg.. 

Anonymkode: a9ac2...c9d

[Bigmullah]

Hei igjen, og takk for engasjementet. 

Hvilke råd bør hun søke? Hun går 1 gang i mnd t psykolog, er det nok? Hun er jo helt innestengt, og i går kveld lurte hun fælt på hvorfor hun ikke hadde lyst mer?! Så tenker jeg, nærhet avler nærhet. Er man mye unna hverandre, blir det ivertfall ikke mer?! Noen som kan mene noe om dette? Hun vil ikke jeg skal ligge inntil henne eller noe. Det er så rart det etter så mange år😫

[AnonymBruker]

10 timer siden, Bigmullah skrev:

Hei igjen, og takk for engasjementet. 

Hvilke råd bør hun søke? Hun går 1 gang i mnd t psykolog, er det nok? Hun er jo helt innestengt, og i går kveld lurte hun fælt på hvorfor hun ikke hadde lyst mer?! Så tenker jeg, nærhet avler nærhet. Er man mye unna hverandre, blir det ivertfall ikke mer?! Noen som kan mene noe om dette? Hun vil ikke jeg skal ligge inntil henne eller noe. Det er så rart det etter så mange år😫

Jeg tror hun trenger mer hjelp, en gang i mnd høres lite ut.. Hva med en liten innleggelse? Kanskje du kan rådføre deg med en psykolog.. ❤️

Anonymkode: f29f5...c46

[CamillaCollett]

16 timer siden, Bigmullah skrev:

Hei igjen, og takk for engasjementet. 

Hvilke råd bør hun søke? Hun går 1 gang i mnd t psykolog, er det nok? Hun er jo helt innestengt, og i går kveld lurte hun fælt på hvorfor hun ikke hadde lyst mer?! Så tenker jeg, nærhet avler nærhet. Er man mye unna hverandre, blir det ivertfall ikke mer?! Noen som kan mene noe om dette? Hun vil ikke jeg skal ligge inntil henne eller noe. Det er så rart det etter så mange år😫

En gang i måneden høres litt lite ut.

Men det siste du skriver forstår jeg ikke hva du vil med. Vi kan ikke mene noe om nærhet. Du kan heller ikke argumentere med at "nærhet avler nærhet". Hun vil ikke. Det eneste du får gjort da er å håpe at hun får lyst igjen.

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror hun trenger mer hjelp, en gang i mnd høres lite ut.. Hva med en liten innleggelse? Kanskje du kan rådføre deg med en psykolog.. ❤️

Anonymkode: f29f5...c46

Innleggelse får man bare hvis man er veldig, veldig syk.

[AnonymBruker]

På 15.6.2019 den 19.29, Bigmullah skrev:

Hei. Det gjør godt å få et slikt svar. Jeg blir jo selvbebreidende når d gjelder dette, og tror d er meg selv det er noe galt ved..

jeg tar mye tak i det daglige, barna, husarbeid og alt mulig. Gjør mitt beste. Så får vi se om det blir nok....

men det med at hun aldri sender hjerter noe mer, hva kan dere damer si til det? Synes d er merkelig men... hun kysser meg når vi skal dra fra hverandre et par dager eller noe..

Jeg skjønner dette virker litt dumt - men jeg ser ikke hva som skal velte ekteskapet? Dere har jo helt normale utfordringer?

Altså; jeg vet (av erfaring) at det er tungt, men så lenge det kun er gått 6 mnd med lite sex og hun ikke har uttrykt at hun ønsker seg ut så tenker jeg du må gi henne litt space og la henne få tid til å bli bedre.

Jeg ser ikke noe her enda som tilsier skilsmisse og dype spor i ekteskapet som ikke kan repareres og bedres over tid.

Anonymkode: 3e3a7...4dd

[AnonymBruker]

På 16.6.2019 den 7.10, AnonymBruker skrev:

Det er en bok som heter Lykketyvene, det kan hende den kan hjelpe deg litt. Den gir mer forståelse og kunnskap kan gjøre det lettere å se hva som er uttrykk for sykdommen. Da føles det forhåpentligvis mindre personlig, selv om ting kan være vonde. Den gir (om jeg husker rett) også råd til hvordan pårørende kan forholde seg til forskjellige utfordringer de gjerne møter.

Manglende hjerter fra en som er deprimert sier ingenting.

Alt godt til hele familien deres.

Anonymkode: f63c5...c98

Jeg vil også anbefale deg å lese den boka (Tror det er Lykke tyven og ikke - tyvenE den heter). Jeg er samboer med en man som tidvis er deprimert, og den boka hjalp meg til å forstå bedre hva han gikk gjennom. Han leste den også, og sier boka beskriver godt hvordan det er. 

Jeg syns det er bra du også går til psykolog, det er tungt å leve med en som er syk på den måten, man føler seg ikke elsket. 

Han ville alltid ligge naken inntil meg hver kveld, men vi hadde lite sex. JEG syns det var vanskelig å ligge inntil ham slik, fordi jeg alltid syns det er vanskelig å være naken-intim i perioder vi ikke er psykisk-intime. Altså at jeg føler at vi ikke 'når hverandre' mentalt. Men vi la oss slik hver kveld, og jeg tror han hvilte og sov bedre på den måten, fikk en slags ro og trøst og forhåpentligvis gjorde det ham fortere frisk. Han hadde ikke fysiske smerter da, som din kone. 

Hvis hun har slitt med fysisk helse lenge, kan det i seg selv være årsaken til depresjonen. Det er slitsom å ha mye smerter, og kanskje begrenser det livet hennes. 

Anonymkode: d5af2...928

[AnonymBruker]

På 17.6.2019 den 17.13, Bigmullah skrev:

 Hun går 1 gang i mnd t psykolog, er det nok? 

Det er veldig lite. 1 gang i uka er det vanlige.

Anonymkode: 5f930...071

[artigmedsex]

Depresjon er et symptom med mange årsaker. Nå må du hjelpe kona de å komme til bunns i hva som forårsaker hennes depresjon. Å hjelpe kan være at du tar over mer av ansvaret for barna, huset, økonomien osv,  og lar henne reise bort, gå til psykolog, trene, eller hva enn fastlege og psykolog finner ut er best. Når hun kommer til bunns, så kan det hende at det er forholdet som suger, og da kan dere fikse det sammen eller avikle det. Før det så hjelp henne.

[Bigmullah]

Hei! Vi hadde møte i parterapi i går... der kom det frem at den sirkelen vi har havnet i har blitt forsterket, da hun føler jeg prioriterer mine hobbyer mer enn henne og familien, da spesielt i vår. Psykologen sier sånne ting blir forsterket når hun er deprimert.... jeg føler jeg gjør mye bra og, tar ansvar, ordner middag, henter og bringer unger hit og dit, så det føltes ikke 100% rettferdig, men jeg er enig med henne på mye, da hun har latt meg få lov og jeg har tatt det for gitt.

terapeuten mener hun oftere må ha timer enn en gang i mnd, og det håper jeg det blir.... tror dette vil ta tid. Men jeg vil ta kampen, selv om jeg akkurat nå ikke føler meg elsket på noe som helst vis...

[Bigmullah]

På 18.6.2019 den 18.47, AnonymBruker skrev:

Jeg vil også anbefale deg å lese den boka (Tror det er Lykke tyven og ikke - tyvenE den heter). Jeg er samboer med en man som tidvis er deprimert, og den boka hjalp meg til å forstå bedre hva han gikk gjennom. Han leste den også, og sier boka beskriver godt hvordan det er. 

Jeg syns det er bra du også går til psykolog, det er tungt å leve med en som er syk på den måten, man føler seg ikke elsket. 

Han ville alltid ligge naken inntil meg hver kveld, men vi hadde lite sex. JEG syns det var vanskelig å ligge inntil ham slik, fordi jeg alltid syns det er vanskelig å være naken-intim i perioder vi ikke er psykisk-intime. Altså at jeg føler at vi ikke 'når hverandre' mentalt. Men vi la oss slik hver kveld, og jeg tror han hvilte og sov bedre på den måten, fikk en slags ro og trøst og forhåpentligvis gjorde det ham fortere frisk. Han hadde ikke fysiske smerter da, som din kone. 

Hvis hun har slitt med fysisk helse lenge, kan det i seg selv være årsaken til depresjonen. Det er slitsom å ha mye smerter, og kanskje begrenser det livet hennes. 

Anonymkode: d5af2...928

Ja, jeg tror den smerten i nakken virkelig hemmer henne, for det er etter det skjedde alt sammen ble som d ble...