Er forholdet over etter 18 år?

[Bigmullah]

Hei. Vi har vært sammen i 18 år, gift i 4 av de. Har 2 flotte barn på 9 og 14 år. Har hus , hytte, biler, og 2 gode jobber.

nå sliter vi. Fruen har fått en depresjon, det fant vi ut etter vi var til psykolog i vinter. Der har vi nå gått jevnlig noen ganger. Hun har hatt mye fysiske problemer med seg selv ( hode, nakke etc) familiært har d vært noe alvorlig sykdom, og selv har d vært noe økonomiske utfordringer. Mye optatt med barna, idrett etc. Vi har vel glemt oss selv.Summen av dette gjorde at hun trakk seg inn i seg selv. Vi har ikke hatt samliv på 6 mnd, dvs ikke sex, og heller ikke at hun berører meg eller gir meg bekreftelser. Jeg synes det er meget vanskelig dette. Er det noen som kan gi noen råd? Har vi glidd bort fra hverandre? Hun sier hun ønsker at hun skulle følt mer, så følelser har hun, men sikkert ikke nok på nåværende tidspunkt?

hjerter og emoijs har hun ikke sendt den siste tiden, da vi rett før vi gikk til psykolog, sa jeg maset om dette. Det var jo mitt behov for bekreftelser... etter det har hun aldri sendt, jeg har heller ikke spurt om det.

psykologen sier det er best jeg ikke legger meg inntil henne på natta og gir henne rom. Dette har jeg gjort i 2-3 mnd nå...

hva mener dere?

[AnonymBruker]

Kanskje en av dere skulle dratt på ferie alene ei uke eller to. Fått litt avstand og ro 

Anonymkode: 3f9b8...a57

[CamillaCollett]

4 minutter siden, Bigmullah skrev:

Hei. Vi har vært sammen i 18 år, gift i 4 av de. Har 2 flotte barn på 9 og 14 år. Har hus , hytte, biler, og 2 gode jobber.

nå sliter vi. Fruen har fått en depresjon, det fant vi ut etter vi var til psykolog i vinter. Der har vi nå gått jevnlig noen ganger. Hun har hatt mye fysiske problemer med seg selv ( hode, nakke etc) familiært har d vært noe alvorlig sykdom, og selv har d vært noe økonomiske utfordringer. Mye optatt med barna, idrett etc. Vi har vel glemt oss selv.Summen av dette gjorde at hun trakk seg inn i seg selv. Vi har ikke hatt samliv på 6 mnd, dvs ikke sex, og heller ikke at hun berører meg eller gir meg bekreftelser. Jeg synes det er meget vanskelig dette. Er det noen som kan gi noen råd? Har vi glidd bort fra hverandre? Hun sier hun ønsker at hun skulle følt mer, så følelser har hun, men sikkert ikke nok på nåværende tidspunkt?

hjerter og emoijs har hun ikke sendt den siste tiden, da vi rett før vi gikk til psykolog, sa jeg maset om dette. Det var jo mitt behov for bekreftelser... etter det har hun aldri sendt, jeg har heller ikke spurt om det.

psykologen sier det er best jeg ikke legger meg inntil henne på natta og gir henne rom. Dette har jeg gjort i 2-3 mnd nå...

hva mener dere?

Jeg forstår at dette er tungt for deg. Men: Hun er syk. Les deg gjerne opp på hva en depresjon kan innebære. Apati og manglende energi er veldig vanlig. Det er også vanlig å føle seg helt flat i følelseslivet. Hun har sannsynligvis nok med å komme seg gjennom dagene på en grei måte.

I en sånn situasjon vil samlivet omtrent alltid lide. Det er ikke fasen for romantikk. De manglende bekreftelsene og kjærtegnene kan frustrere deg, men du gjort klokt å i være tålmodig. Å presse på vil bare gjøre alt vondt verre.

[Tears in heaven]

13 minutter siden, Bigmullah skrev:

Hei. Vi har vært sammen i 18 år, gift i 4 av de. Har 2 flotte barn på 9 og 14 år. Har hus , hytte, biler, og 2 gode jobber.

nå sliter vi. Fruen har fått en depresjon, det fant vi ut etter vi var til psykolog i vinter. Der har vi nå gått jevnlig noen ganger. Hun har hatt mye fysiske problemer med seg selv ( hode, nakke etc) familiært har d vært noe alvorlig sykdom, og selv har d vært noe økonomiske utfordringer. Mye optatt med barna, idrett etc. Vi har vel glemt oss selv.Summen av dette gjorde at hun trakk seg inn i seg selv. Vi har ikke hatt samliv på 6 mnd, dvs ikke sex, og heller ikke at hun berører meg eller gir meg bekreftelser. Jeg synes det er meget vanskelig dette. Er det noen som kan gi noen råd? Har vi glidd bort fra hverandre? Hun sier hun ønsker at hun skulle følt mer, så følelser har hun, men sikkert ikke nok på nåværende tidspunkt?

hjerter og emoijs har hun ikke sendt den siste tiden, da vi rett før vi gikk til psykolog, sa jeg maset om dette. Det var jo mitt behov for bekreftelser... etter det har hun aldri sendt, jeg har heller ikke spurt om det.

psykologen sier det er best jeg ikke legger meg inntil henne på natta og gir henne rom. Dette har jeg gjort i 2-3 mnd nå...

hva mener dere?

Først vil jeg si at det er trist at dere har det sånn❤vanskelig å si hva som er rett å gjøre.18 år sammen er lang tid og dere har utfordringer som krever innsats fra begge,ønsker dere lykke til❤

Endret 15. juni 2019 av Tears in heaven

[Bigmullah]

Hei. Det gjør godt å få et slikt svar. Jeg blir jo selvbebreidende når d gjelder dette, og tror d er meg selv det er noe galt ved..

jeg tar mye tak i det daglige, barna, husarbeid og alt mulig. Gjør mitt beste. Så får vi se om det blir nok....

men det med at hun aldri sender hjerter noe mer, hva kan dere damer si til det? Synes d er merkelig men... hun kysser meg når vi skal dra fra hverandre et par dager eller noe..

[AnonymBruker]

Kan bare snakke for meg selv, men manglende hjerter og kjærlighetserklæringer når jeg har vært deprimert har kun betydd at det som er inni hodet mitt (depresjonen) har tatt all plass. Ikke at jeg ikke elsker mannen min, for det gjør jeg - 12år+ sammen. 

 

Jeg er uendelig glad for at han har holdt ut, selv om jeg vet han har savnet den bekreftelsen som du sier du savner. 

Forstår deg veldig godt, men det er likevel utrolig vanskelig, ut av depresjonen først, så kommer forhåpentligvis hjertene og kjærestetankene tilbake.

 

Gode tanker til deg og kona. 

Anonymkode: d71aa...0bb

[visp]

Har hun en tung depresjon vil dette antageligvis ta lang tid. Du skriver at dere går til psykologen begge to, men hvorfor? Det beste du kan gjøre for henne er å gjøre mye av de praktiske tingene, men jeg syns det må være tungt for deg å måtte være med til psykologen hver gang. Er det ikke bare for henne eller er det parterapi? Du må nok belage deg på å leve ved siden av henne i en lengre periode istedenfor å leve sammen med henne. Det er ikke så mye mer du kan gjøre.

[Virrevirrevapp]

Vanskelig å si om forholdet er over, eller ikke. Uansett er hun mor til dine barn og trenger hjelp nå. Ha fokus på å være den tilstedeværende forelderen. Forklar ungene at mamma er blitt syk men får hjelp. Ikke glem deg selv oppi det hele. Mental Helse eller Pårørendealliansen er steder å starte. 

[AnonymBruker]

Etter 18 år tenker jeg det er rett og rimelig at det er over.

Anonymkode: 52057...495

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje en av dere skulle dratt på ferie alene ei uke eller to. Fått litt avstand og ro 

Anonymkode: 3f9b8...a57

Fy inn i helvete for et idiotisk svar. Du har tydeligvis ikke vært sammen med noen i så lang tid. 

TS, du vet svaret selv tipper jeg. Du kan leve et dobbeltliv med elskerinne og beholde fasaden med kona, godta at dette er loddet i livet for uoverkommelig fremtid, gjøre det slutt og finne deg ei som er interessert i deg. 

Anonymkode: 9cf8b...514

[AnonymBruker]

1 time siden, Bigmullah skrev:

Hei. Vi har vært sammen i 18 år, gift i 4 av de. Har 2 flotte barn på 9 og 14 år. Har hus , hytte, biler, og 2 gode jobber.

nå sliter vi. Fruen har fått en depresjon, det fant vi ut etter vi var til psykolog i vinter. Der har vi nå gått jevnlig noen ganger. Hun har hatt mye fysiske problemer med seg selv ( hode, nakke etc) familiært har d vært noe alvorlig sykdom, og selv har d vært noe økonomiske utfordringer. Mye optatt med barna, idrett etc. Vi har vel glemt oss selv.Summen av dette gjorde at hun trakk seg inn i seg selv. Vi har ikke hatt samliv på 6 mnd, dvs ikke sex, og heller ikke at hun berører meg eller gir meg bekreftelser. Jeg synes det er meget vanskelig dette. Er det noen som kan gi noen råd? Har vi glidd bort fra hverandre? Hun sier hun ønsker at hun skulle følt mer, så følelser har hun, men sikkert ikke nok på nåværende tidspunkt?

hjerter og emoijs har hun ikke sendt den siste tiden, da vi rett før vi gikk til psykolog, sa jeg maset om dette. Det var jo mitt behov for bekreftelser... etter det har hun aldri sendt, jeg har heller ikke spurt om det.

psykologen sier det er best jeg ikke legger meg inntil henne på natta og gir henne rom. Dette har jeg gjort i 2-3 mnd nå...

hva mener dere?

Har du gitt henne det da?

Anonymkode: b792a...615

[AnonymBruker]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fy inn i helvete for et idiotisk svar. Du har tydeligvis ikke vært sammen med noen i så lang tid. 

TS, du vet svaret selv tipper jeg. Du kan leve et dobbeltliv med elskerinne og beholde fasaden med kona, godta at dette er loddet i livet for uoverkommelig fremtid, gjøre det slutt og finne deg ei som er interessert i deg. 

Anonymkode: 9cf8b...514

Og dette var ikke et idiotisk svar?

Anonymkode: 475b2...82d

[AnonymBruker]

2 timer siden, Bigmullah skrev:

Hei. Det gjør godt å få et slikt svar. Jeg blir jo selvbebreidende når d gjelder dette, og tror d er meg selv det er noe galt ved..

jeg tar mye tak i det daglige, barna, husarbeid og alt mulig. Gjør mitt beste. Så får vi se om det blir nok....

men det med at hun aldri sender hjerter noe mer, hva kan dere damer si til det? Synes d er merkelig men... hun kysser meg når vi skal dra fra hverandre et par dager eller noe..

Jeg syns du skal lese deg opp på depresjon - og så lurer jeg på hvor mange hjerter du sender henne? Du virker fryktelig selvsentrert. 

Anonymkode: 676ef...d3a

[Bigmullah]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan bare snakke for meg selv, men manglende hjerter og kjærlighetserklæringer når jeg har vært deprimert har kun betydd at det som er inni hodet mitt (depresjonen) har tatt all plass. Ikke at jeg ikke elsker mannen min, for det gjør jeg - 12år+ sammen. 

 

Jeg er uendelig glad for at han har holdt ut, selv om jeg vet han har savnet den bekreftelsen som du sier du savner. 

Forstår deg veldig godt, men det er likevel utrolig vanskelig, ut av depresjonen først, så kommer forhåpentligvis hjertene og kjærestetankene tilbake.

 

Gode tanker til deg og kona. 

Anonymkode: d71aa...0bb

Hei. Takk for gode og omtenksomme ord. Er det mulig at vi kan sende meldinger direkte til hverandre, eller må det inn via dette innlegget?

 

det er på et vis beroligende det du skriver. Det er nesten like vanskelig for min del, da min kjære åpner seg lite, og snakker ikke mye om situasjonen... jeg håper bare vi kommer oss igjennom det...

[Bigmullah]

3 timer siden, visp skrev:

Har hun en tung depresjon vil dette antageligvis ta lang tid. Du skriver at dere går til psykologen begge to, men hvorfor? Det beste du kan gjøre for henne er å gjøre mye av de praktiske tingene, men jeg syns det må være tungt for deg å måtte være med til psykologen hver gang. Er det ikke bare for henne eller er det parterapi? Du må nok belage deg på å leve ved siden av henne i en lengre periode istedenfor å leve sammen med henne. Det er ikke så mye mer du kan gjøre.

Hei! Vi har vært der sammen en gang. Ellers har vi vært der to ganger hver. Jeg synes det er godt å snakke litt med han fir å få råd hvordan jeg skal være i situasjonen..

[Bigmullah]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syns du skal lese deg opp på depresjon - og så lurer jeg på hvor mange hjerter du sender henne? Du virker fryktelig selvsentrert. 

Anonymkode: 676ef...d3a

Hei! Jeg var kanskje masete i vinter når jeg ikke fikk mye bekreftelser. Det var hun som tok initiativ til parterapi. Det var psykologen som satte en diagnose på mild depresjon.. etter da har det ikke vært hjerter nei....

[Bigmullah]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har du gitt henne det da?

Anonymkode: b792a...615

Hei. Jeg har fått beskjed om å holde avstand fra psykologen, da hun trenger rom... 

[CamillaCollett]

1 time siden, Bigmullah skrev:

Hei. Jeg har fått beskjed om å holde avstand fra psykologen, da hun trenger rom... 

Men hva foregår inni deg da, vurderer du å gjøre det slutt?

[AnonymBruker]

Da jeg var syk for et par år siden var jeg på en måte helt følelsesmessig flat. Jeg spurte legen om det betydde at jeg var deprimert, og fikk til svar at det kunne være både en mild depresjon og at jeg rett og slett var så utslitt av å mestre smerter og sykdom at jeg ikke hadde overskudd til føle stort. 

Uansett, jeg synes det var vanskelig å forholde meg til følelser ovenfor min mann den tiden. Jeg så at han lengtet etter min bekreftelse, men jeg var bare helt tom. Følte ingenting, verken godt eller vondt. Likevel er jeg glad for at han våget å trekke meg inntil seg, og vise at han ønsket meg inntil seg. 

Jeg elsker mannen min, og så fort "tåken" lettet kunne jeg kjenne det igjen. Det var aldri at jeg hadde sluttet å elske ham, det var bare at der og da følte jeg ikke stort overhodet. Jeg bare eksisterte, i den tiden det tok meg å komme meg litt. 

Å ha fysiske plager koster veldig mye energi, og man blir sliten. Det påvirker også psyken, og så blir man gjerne "flat" følelsesmessig. Det betyr ikke at man har sluttet å elske man klarer bare ikke å føle det akkurat der og da. 

Anonymkode: c64c1...b35

[AnonymBruker]

Det er en bok som heter Lykketyvene, det kan hende den kan hjelpe deg litt. Den gir mer forståelse og kunnskap kan gjøre det lettere å se hva som er uttrykk for sykdommen. Da føles det forhåpentligvis mindre personlig, selv om ting kan være vonde. Den gir (om jeg husker rett) også råd til hvordan pårørende kan forholde seg til forskjellige utfordringer de gjerne møter.

Manglende hjerter fra en som er deprimert sier ingenting.

Alt godt til hele familien deres.

Anonymkode: f63c5...c98