Ned 12 kg på 12 måneder

[Trolltunge]

5 minutter siden, RoNo skrev:

Ja, slik har jeg det også. Mamma sa plutselig at nå hadde jeg gått ned, og da hadde jeg gått opp et par kg. Merkelig det der. Akkurat nå føler jeg meg tykk. Tror det er for brystene har krympet noe. Så proporsjonene har endret seg (marginalt).

Godt å høre at jeg ikke er den eneste! Jeg har av og til tenkt om dette at det jammen ikke er rart anorektikere kan få forvrengt selvbilde, for jeg klarer jo ikke alltid å se ting riktig. 

Ser du også er inne på dette med at proposisjoner endrer seg litt, og at det kan være årsaken. Det kan jo absolutt være årsaken, men det er ganske frustrerende. Setter litt spørsmål ved meg selv når jeg føler meg tykkere av å gå ned. Eller tynnere ved å gå opp. 

[Gjest Plannergirl]

Har hatt pause fra KG så har glemt å oppdatere. Men fra 5.8 til 02.09 har jeg gått ned 1,4 kg 😊

[Trolltunge]

Nei nå er jeg litt ute og kjører her. Føler at jeg er sulten hele tiden, og selvkontrollen er helt elendig. Skjerper meg i morgen igjen, lurer jeg meg hele tiden med, dag etter dag. 

Forstår nå at min trigger på dårlige valg er smerter. Jeg har problemer med rygg og nakke (med mer, men nakken som nå er det verste) og har hatt mye vondt siste uka. Tydelig at jeg da synes litt synd på meg selv, og unner meg å skli ut. Takler liksom ikke å være flink og strukturert, når jeg hele tiden kjenner på smerter. Jeg fortjener liksom noe godt, ganske ofte. I tillegg klarer jeg ikke å trene hardt, så både trening og kosthold har tatt et stup. 

Folk kan ikke se noe på meg når jeg sliter, for jeg er for stolt til å vise at jeg har smerter, og bruker mye mental energi på å skjule det. 

Jeg er min egen verste fiende når ting ikke går så greit. Egentlig vet jeg ikke hvorfor det er så utrolig viktig at ingen skal se at jeg har vondt, for "alle" vet jo egentlig at jeg har noen helseutfordringer. Jeg bare klarer ikke å la dem SE det. Det er liksom ydmykende. Så jeg smiler og later som ingenting, mens jeg innvendig furter litt, synes alt er dumt og vanskelig, og trøster meg selv med dårlige valg. 

Nå velger jeg å innrømme det her, for å nærmest se selv, svart på hvitt, hvor dumt dette er. 

Jeg må begynne å våge å være ærligere, for det å bruke så mye mental energi på å late som at alt er bra gjør at jeg takler situasjonen enda dårligere, egentlig. Differansen mellom hvordan jeg faktisk har det og hvordan jeg fremstår blir stor og vanskelig å håndtere, og så blir jeg så selvbebreidende i forhold til trøsten jeg tyr til, som ikke er bra for meg. 

Jeg bare synes det er så forbanna vanskelig å være ærlig om dette. Som om jeg da blir det svake og skadede offeret som peker seg ut om jeg innrømmer at ting er vanskelig. Helt idiotisk egentlig, siden jeg ikke er en gaselle, omgitt av sultne løver, men et menneske omgitt av mennesker som absolutt ikke ville angripe meg for å innrømme svakhet.

Likevel... jeg forstår ikke hvorfor det er så vanskelig å innrømme, og la andre SE at jeg har smerter, men det er det.

Kan ha litt med at jeg selv synes det er anstrengende med folk som alltid klager på noe, og hvor plager og alt negativt er det de helst vil prate om, men det er da stor forskjell på å prate om slikt konstant, og å ikke engang kunne innrømme noe, men tvert imot skjule alt som er vondt og vanskelig.

Nå planlegger jeg en koselig helg for å muntre meg selv opp litt, og så håper jeg at jeg blir bedre snart. Skal slappe godt av og være grei mot meg selv. 

Godt vi har langsiktig plan, for da er det jo rom for en dårlig periode i ny og ne. Akkurat nå tror jeg at å holde vekten, iallefall ikke ødelegge for mye, må være fokus. 

Det vil bli bedre og lettere! 

 

 

Endret 12. september 2019 av Trolltunge

[Gjest Plannergirl]

9 timer siden, Trolltunge skrev:

Nei nå er jeg litt ute og kjører her. Føler at jeg er sulten hele tiden, og selvkontrollen er helt elendig. Skjerper meg i morgen igjen, lurer jeg meg hele tiden med, dag etter dag. 

Forstår nå at min trigger på dårlige valg er smerter. Jeg har problemer med rygg og nakke (med mer, men nakken som nå er det verste) og har hatt mye vondt siste uka. Tydelig at jeg da synes litt synd på meg selv, og unner meg å skli ut. Takler liksom ikke å være flink og strukturert, når jeg hele tiden kjenner på smerter. Jeg fortjener liksom noe godt, ganske ofte. I tillegg klarer jeg ikke å trene hardt, så både trening og kosthold har tatt et stup. 

Folk kan ikke se noe på meg når jeg sliter, for jeg er for stolt til å vise at jeg har smerter, og bruker mye mental energi på å skjule det. 

Jeg er min egen verste fiende når ting ikke går så greit. Egentlig vet jeg ikke hvorfor det er så utrolig viktig at ingen skal se at jeg har vondt, for "alle" vet jo egentlig at jeg har noen helseutfordringer. Jeg bare klarer ikke å la dem SE det. Det er liksom ydmykende. Så jeg smiler og later som ingenting, mens jeg innvendig furter litt, synes alt er dumt og vanskelig, og trøster meg selv med dårlige valg. 

Nå velger jeg å innrømme det her, for å nærmest se selv, svart på hvitt, hvor dumt dette er. 

Jeg må begynne å våge å være ærligere, for det å bruke så mye mental energi på å late som at alt er bra gjør at jeg takler situasjonen enda dårligere, egentlig. Differansen mellom hvordan jeg faktisk har det og hvordan jeg fremstår blir stor og vanskelig å håndtere, og så blir jeg så selvbebreidende i forhold til trøsten jeg tyr til, som ikke er bra for meg. 

Jeg bare synes det er så forbanna vanskelig å være ærlig om dette. Som om jeg da blir det svake og skadede offeret som peker seg ut om jeg innrømmer at ting er vanskelig. Helt idiotisk egentlig, siden jeg ikke er en gaselle, omgitt av sultne løver, men et menneske omgitt av mennesker som absolutt ikke ville angripe meg for å innrømme svakhet.

Likevel... jeg forstår ikke hvorfor det er så vanskelig å innrømme, og la andre SE at jeg har smerter, men det er det.

Kan ha litt med at jeg selv synes det er anstrengende med folk som alltid klager på noe, og hvor plager og alt negativt er det de helst vil prate om, men det er da stor forskjell på å prate om slikt konstant, og å ikke engang kunne innrømme noe, men tvert imot skjule alt som er vondt og vanskelig.

Nå planlegger jeg en koselig helg for å muntre meg selv opp litt, og så håper jeg at jeg blir bedre snart. Skal slappe godt av og være grei mot meg selv. 

Godt vi har langsiktig plan, for da er det jo rom for en dårlig periode i ny og ne. Akkurat nå tror jeg at å holde vekten, iallefall ikke ødelegge for mye, må være fokus. 

Det vil bli bedre og lettere! 

 

 

Så bra å sette det svart på hvitt.  det er alltid en trigger til dårlige perioder, det beste er å jobbe med å finne en annen «belønning» du kan gi deg selv som ikke er spiselig. Ellers er gode rutiner ofte preventativt (kommer ironisk nok fra ei som sliter mye med rutiner). Å holde vekten er jo en seier, det er jo på en måte et mål i seg selv å lære å holde vekten stabil. 

[Gjest RoNo]

Jeg har egentlig veiing i dag på den andre tråden, men jeg nekter å veie meg denne uken. Jeg har gått på sprekk etter sprekk og i tillegg er magen helt i ulage. Veier sikkert 3 kg mer enn i forrige uke. Så for å ikke miste all motivasjon så utsetter jeg meg ikke for det tallet. Men har ryddet i klærne og fant noen bukse som var ryddet bort fordi de var for små og jeg hadde ikke mye tro på at de noen gang skulle passe. De passet perfekt, litt muffintopp, men veldig fine uansett. Jeg var i grunn bare litt misfornøyd med kroppen når jeg brukte de i forrige runde, og da hadde jeg lyst å gå ned max 5 kg. Så kanskje målet må justeres litt. Tenker jeg er tilbake i kroppen min om jeg går ned 5-6 kg. Det føles veldig realistisk. Håper å få det til før nyttår.

Så nytt mantra:

Når de små seierne uteblir, fokuser på framgangen i den store kampen. 

Jeg har egentlig godt av å veie meg en gang i uken, eller velge å la være slik som denne gangen. Grunnen er nok at jeg kjenner på dårlig samvittighet når det sklir for mye ut. Jeg hadde planlagt sprekk denne uken, altså leve som normalt og kose meg. Håper det setter fart på forbrenningen i det minste...

Endret 13. september 2019 av RoNo

[Mayoo]

August - 1 kilo
September - 0 kilo

Endret 13. september 2019 av Mayoo

[Eneri]

Blir med her. Skal ikke ned 12 kg på 12 mnd, men har holdt på med et langvarig og seeeiiigt vektnedgangsprosjent som jeg føler har stagnert litt. Har gått ned ca 13 kg siden juni ifjor. De ti første kg gikk ok, så har ting bare stoppet, bittelitt opp, bittelitt ned.

Nå tror jeg at jeg må forsøke å lirke av ett kg pr mnd og være fornøyd hvis jeg klarer det. Ønsker meg ned ca 6 kg til, og da vil jeg være akkurat innenfor normalområdet på bmi hvis man skal bruke det som mål. Er ikke villig til å ofre nok til å bli noen sylfide 😉

Hverdagene går ganske bra, men helgene er utfordrene med mange fristelser. Så har jeg absolutt noe å hente på å bli mer fysisk aktiv!! Der skorter det endel altså. 

Jobber også med å kutte koblingen belønning/kos = noe godt å spise. 

Henger i denne tråden med dere og henter inspirasjon 😊

[Trolltunge]

Da tippet vi over over til ny måned. Denne måneden har vært litt tung, som jeg delte midt i, og mentalt har jeg vært innstilt på at det var ok om jeg klarte å holde vekten. Derfor er det kanskje ekstra kjekt at jeg klarte kiloet denne måneden også. Det forsvant igrunnen like etter at jeg "furtet" litt, og har holdt seg stabilt borte. 

Så nå er min oversikt :

1juli: - 3 kg

1 august : - 2 kg

1 september : - 1 kg

1 oktober : - 1 kg

Tilsammen 7 kilo, og bare 5 til å bli kvitt til 1 juni 2020.

Får mange kommentarer på at jeg har gått ned i vekt nå, og det er kjekt, selv om "Nå må du ikke gå ned mer!" kommentarer også er begynt å komme. Blir litt småirritert over det, når jeg vet at jeg ikke er noen sylfide ennå, og heller ikke vil være i nærheten av sykelig tynn når resten av de 12 kg er borte. Fakta er at jeg fremdeles er 15 kg tyngre enn det som var min normalvekt i mange år, før barn og sykdom, og jeg var ikke sykelig tynn da heller. Petit ja, men ikke altfor tynn. 

Nå har jeg ikke tenkt meg ned i den vekta, fordi jeg har mer muskelmasse, er noe eldre og liker å ha litt mer former, men skjønner ikke hvorfor folk må si slikt. Kanskje teit, men jeg får en barnslig lyst til å rekke tunge når folk sier slikt. 

Jeg har en del mer å gå på. Strak kurs videre. 5 til skal bort!

[AnonymBruker]

Slenger meg på her! Har prøvd å gå ned i vekt et år nå, og har allerede klart 7 kg (gått ned noe mer i fettprosent fordi jeg har trent styrke).

Startvekt: 83 kg. Vil ned 13 - 18 kg. Sees om 1 måned 😄 

Anonymkode: d1b5d...b3f

[Kasier]

Hei alle sammen! Slenger meg med her, da 12 kg også er målet mitt.

Begynte i mars, og hadde gått ned 9 kg før sommerferien 😀 Gikk opp ca en kg i løpet av ferietiden, så ligger nå og "vaker" på mellom -8 og -9 kg. De siste 3 - 4 kg er så vanskelig... Når jeg har gått ned 12 kg vil jeg ha en BMI som tilsier at jeg er normalvektig (akkurat innafor). Jeg havner også på et rundt tall og jeg tenker at det er en grei målsetting.

[Trolltunge]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Slenger meg på her! Har prøvd å gå ned i vekt et år nå, og har allerede klart 7 kg (gått ned noe mer i fettprosent fordi jeg har trent styrke).

Startvekt: 83 kg. Vil ned 13 - 18 kg. Sees om 1 måned 😄 

Anonymkode: d1b5d...b3f

Velkommen til deg, @Eneriog @Kasier

[Gjest Plannergirl]

Har stått nesten stille siden september (mistet ca en halvkilo) for det har vært en vanskelig måned. Men, tilsammen har det blitt -4,6 kg siden 10.06.19 og det er jo helt etter planen ☺️

[Trolltunge]

3 timer siden, Plannergirl skrev:

Har stått nesten stille siden september (mistet ca en halvkilo) for det har vært en vanskelig måned. Men, tilsammen har det blitt -4,6 kg siden 10.06.19 og det er jo helt etter planen ☺️

Ja det er helt etter planen, og det vil nok være noen tunge perioder for oss alle, men jeg håper på at tidsperspektiver og det å holde målet overkommelig gjør at vi juni 2020 kan klappe oss fornøyd på skulderen alle sammen. 

September var en noe vanskelig måned for meg også, så jeg er nesten overrasket over at jeg klarte kiloet. Oktober har ikke begynt bedre, men nå har jeg hatt en liten oppvask med meg selv, og rett og slett bestemt meg for å ta ting bedre. Jeg har for mange positive ting i livet til å "furte" over at kroppen ikke fungerer helt som den skal. Slik er det... og likevel betyr det ikke at alt må være svart og uoverkommelig vanskelig. Jeg har hatt perioder der jeg blir dårligere før også, og burde ha lært meg at ting vil bli bedre igjen. Dårlige perioder blir dessuten ikke bedre av at jeg går litt i kjelleren og "furter", så nå skal jeg virkelig forsøke å tenke mer positivt. 

En liten ekstra utfordring denne måneden er at min mann er bortreist noen uker. Han er litt primus motor for at vi skal ha skikkelige middager. Alltid når han er borte tar jeg og ungene det noe enklere, og de bestemmer for det meste menyen. Da blir det en del middager min mann setter i kategorien "tullemat", og som ikke står på noen dietter. 

Når katten er borte...

Jeg synes det er veldig deilig å ha kjappere løsninger enn min mann anser som ordentlige middager, men jeg ser jo at dette kan ha negativ virkning på å gå ned i vekt om jeg ikke passer litt på. 

Krysser fingrene for at ting løsner litt for oss begge fremover nå. Tankens makt, positiv innstilling og alt det der... og å huske på at sjokolade ikke er løsningen på alt, selv om det kan føles slik. 

[Gjest Plannergirl]

1 time siden, Trolltunge skrev:

Ja det er helt etter planen, og det vil nok være noen tunge perioder for oss alle, men jeg håper på at tidsperspektiver og det å holde målet overkommelig gjør at vi juni 2020 kan klappe oss fornøyd på skulderen alle sammen. 

September var en noe vanskelig måned for meg også, så jeg er nesten overrasket over at jeg klarte kiloet. Oktober har ikke begynt bedre, men nå har jeg hatt en liten oppvask med meg selv, og rett og slett bestemt meg for å ta ting bedre. Jeg har for mange positive ting i livet til å "furte" over at kroppen ikke fungerer helt som den skal. Slik er det... og likevel betyr det ikke at alt må være svart og uoverkommelig vanskelig. Jeg har hatt perioder der jeg blir dårligere før også, og burde ha lært meg at ting vil bli bedre igjen. Dårlige perioder blir dessuten ikke bedre av at jeg går litt i kjelleren og "furter", så nå skal jeg virkelig forsøke å tenke mer positivt. 

En liten ekstra utfordring denne måneden er at min mann er bortreist noen uker. Han er litt primus motor for at vi skal ha skikkelige middager. Alltid når han er borte tar jeg og ungene det noe enklere, og de bestemmer for det meste menyen. Da blir det en del middager min mann setter i kategorien "tullemat", og som ikke står på noen dietter. 

Når katten er borte...

Jeg synes det er veldig deilig å ha kjappere løsninger enn min mann anser som ordentlige middager, men jeg ser jo at dette kan ha negativ virkning på å gå ned i vekt om jeg ikke passer litt på. 

Krysser fingrene for at ting løsner litt for oss begge fremover nå. Tankens makt, positiv innstilling og alt det der... og å huske på at sjokolade ikke er løsningen på alt, selv om det kan føles slik. 

Det siste der er det viktigste her i huset 😅. Her går det bra når jeg er alene og hverdager, men når livet går litt imot blir det verre og det har det vært mye av i september. Burde jo vite at sjokolade ikke hjelper, men vanskelig å stå imot der og da. 

[AnonymBruker]

Mistet 2 kg i Oktober!

Mem det er litt frustrerende når jeg er i underskudd hele uken og når jeg veier meg da har jeg ikke gått ned noe. Vedlikeholdsvekt kan  umulig være 1700 kalorier når jeg veier 81 kg og er 170 høy... jeg har trent 3 ganger denne uka i tillegg. Hva gjør jeg feil? 

Men uansett så er jeg fornøyd med 2 kg ned

Anonymkode: d1b5d...b3f

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mistet 2 kg i Oktober!

Mem det er litt frustrerende når jeg er i underskudd hele uken og når jeg veier meg da har jeg ikke gått ned noe. Vedlikeholdsvekt kan  umulig være 1700 kalorier når jeg veier 81 kg og er 170 høy... jeg har trent 3 ganger denne uka i tillegg. Hva gjør jeg feil? 

Men uansett så er jeg fornøyd med 2 kg ned

Anonymkode: d1b5d...b3f

Jeg syns 1700 er mye

Anonymkode: 4f660...d09

[Gjest Plannergirl]

Jeg har kommet meg ned på 24 i BMI og der har det stoppet opp uansett om jeg spiser under eller over ser det ut som 😅 (har testet litt). Er litt på platå så målet for november er å øke aktivitetsnivå, men veldig fornøyd med at jeg har holdt vekta nede. Tror det ble ca -0.5kg denne mnd. 

[Gjest Plannergirl]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mistet 2 kg i Oktober!

Mem det er litt frustrerende når jeg er i underskudd hele uken og når jeg veier meg da har jeg ikke gått ned noe. Vedlikeholdsvekt kan  umulig være 1700 kalorier når jeg veier 81 kg og er 170 høy... jeg har trent 3 ganger denne uka i tillegg. Hva gjør jeg feil? 

Men uansett så er jeg fornøyd med 2 kg ned

Anonymkode: d1b5d...b3f

Etter en stund går kroppen litt i pausemodus, bare hold ut også kommer det seg som regel. Hvis du trener 3x/ uka så er nok 1700kcal riktig for å gå ned i vekt såfremst du ikke er 50+ og evt sliter med stoffskifte. 

[AnonymBruker]

Jeg slenger meg på. Har gått ned 6 kg siden 1.9. Har 8 kg igjen. Jeg spiser moderat 5-7 uten å telle kalorier, samt sunt de andre dagene uten å stresse så mye.

Luna

Anonymkode: 09e25...ae7

[Gjest Mattie16]

På 15.8.2019 den 18.07, Trolltunge skrev:

Velkommen!

Tror det er veldig viktig å være bevisst på hvilke faktorer som påvirker uheldig forhold til mat og overvekt. Det tok meg ganske lang tid å innse at jeg måtte begynne i "andre enden" for å få bukt med problemet, som egentlig mer er et symptom på et problem enn det egentlige problemet. 

Nå har jeg jobbet mye med årsaken til at jeg fikk utfordringer med dette, og føler meg derfor mer klar for å håndtere dette "symptomet" også. De psykiske faktorer som fører til overvekt bør ikke undervurderes. Smart å tenke gjennom slikt! 

Jeg forstår at du prioriterer barna og deres nivå og behov, men et lite tips fra en som har lært på den harde måten at det å sette seg selv til side for andre har en kostnad; Pass på at du tar hensyn til deg selv også! At du som mamma har det bra er faktisk vel så viktig som å legge absolutt alt tilrette for barna. 

Jeg synes også at det å tilbringe ferie med storfamilien er noe stressende. Min egen familie går forsåvidt greit, men jeg har tidligere brukt mange ferier med mannens familie, og vært mer sliten etter ferien enn da jeg reiste dit. De bor såpass fra oss at det var forståelig at de ønsker intenst samvær hele tiden når vi er der, men jeg holdt på å rakne i sømmene hver gang vi hadde vært der. Hjalp ikke akkurat på at svigermor er en ekstremt sosial dame, og svært stolt av sine barnebarn (naturligvis). Derfor inviterte hun stadig fullt hus for at så mange som mulig skulle få ta del i hennes glede over å ha oss der. 

Det var veldig ubehagelig, men jeg måtte etterhvert si ifra om at jeg ikke orket dette mer. Til både min mann og min svigermor. 

Nå går jeg meg noen turer alene, får sitte i fred og lese når jeg trenger det, jeg og min mann finner gjerne på noe annet innimellom, eller vi og barn finner på noe. Svigermor er nok ikke helt fornøyd med at vi tilbringer noen dager med å gjøre helt andre ting, men alternativet er at jeg ikke orker å bli med mann og barn dit. Overhodet. Svigermor har også begrenset sitt behov for å invitere alt og alle for å være med oss. 

Nå synes jeg det går helt fint. Jeg gruer meg ikke lenger til å reise dit, og er ikke utslitt når jeg kommer hjem. 

Dine utfordringer med storfamilien er sikkert ikke helt like det mine var, men jeg tror at det er fornuftig å tenke over om det er små justeringer og triks du kan bruke for å ta hensyn til deg selv også, om det er denne typen ferie dere kommer til å ha fremover. Fordelen med slike ferier er jo at det er mange som kan se etter barn en stund, og at de gjerne har noen å leke med. 

Det er lov til å tenke litt på hva man selv trenger. Klokt til og med.

Trener styrke jeg også, men har gjort det i så mange år at jeg ikke går så mye opp eller ned i muskelmasse. Muskler blir bare feriesvake, men holder seg relativt stabilt i masse. Klokt å måle uansett. Utrolig irriterende å ikke ha gjort det. Nå må jeg for evig og alltid lure på hvor mange centimeter vekttapet utgjør. Ser at en venninne får mye inspirasjon av det. Ofte har det vært betydelig endring, selv om vekten står stille. Angrer på at jeg ikke målte! 

 

Takk for svaret ditt, jeg skulle svare men kom aldri så langt.🙂 Ja jeg må si at denne sommeren ble en vekker på mange måter, og jeg kjenner veldig på at det er viktig å ha en god og avslappende ferie som man kan leve på en stund. 
 

Nå har det jammen gått opp og ned med mitt kosthold og trening. Det var dårlig med trening en stund men siste måneden er jeg tilbake og trener hyppig! Dessverre har jeg syndet endel med kostholdet, så det store vekttapet har uteblitt. Men nå skal det endres fremover og jeg mener virkelig skal! Jeg vet at mine svakheter er å finne mye kos i maten, det er en lettvint løsning for velbehag. Også hadde jeg en jentekveld som sporet helt av mtp kostholdet og jeg slet med å spise normalt igjen etter den kvelden. Fråtsing er en svakhet jeg har, og som gjør noe mentalt med meg, og den må jeg prøve hardt å avstå fra. Det føles nesten som et slags misbruk.

Siden beg av oktober har jeg gått ned 0,9 kg, så det er en start.🙂

 

 

Endret 4. november 2019 av Mattie16