Usunt foreldresamarbeid?

[RoH]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har flere barn, det samme har min samboer. Vi har begge et godt forhold til våre ekser. 

Anonymkode: 1be09...97f

Så bra, men da har du ikke opplevd det motsatte? 

[Vera]

15 minutter siden, RoH skrev:

Absolutt. 

Tja kommer ann på det. Serimonogami og barn funker dårlig, i alle fall i den grad barnet blir en del av prosjektene. 

Enig i at det kan virke som TS forsatt har kjærlighetssorg, men det er like sannsynlig at han er deprimert for tiden uten barnet. 

I en ideell verden ville ikke foreldre gått i fra hverandre. Vi lever dessverre ikke i en ideell verden. Det begynner å bli mer vanlig med samlivsbrudd, enn å holde sammen. Den tapende part vil alltid være barnet. Barnet blir vanvittig sårbart i en slik situasjon, selv om jeg vet at det er mange som hardnakket liker å si «Vårt barn syns det var viktigere at jeg og mor/far hadde det godt, så barnet vårt reagerte ikke på samlivsbruddet» noe som selvsagt er så bullshit som det er mulig å bli. Barnet ønsker at familien holder sammen. Barnet ønsker å ha både mor og far kontinuerlig i livet sitt. Dessverre er ikke virkeligheten slik. Når barnet da får revet grunnlaget og tryggheten bort under føttene sine er det så vanvittig viktig at det i tillegg ikke blir blandet inn i foreldrenes konflikt. Det er derfor jeg sier at dersom man ikke klarer å holde kommunikasjonen på et saklig nivå, må man heller la være å kommunisere - for barnets skyld. 

Du sier at seriemonogami fungerer dårlig for barnet - jeg er enig, i den grad der foreldre introduserer nye stefedre/stemødre annenhver mnd for barna. I tilfellene hvor mor og far har vært skilt i lang tid, og har fått settlet et nytt liv for barnet, og fortsatt har en noenlunde god kommunikasjon - kort sagt, i de tilfellene hvor foreldrene klarer å sette barnet foran seg selv, ser jeg ingen problemer med å introdusere nye mennesker i barnets liv. Men da må det ha gått så lang tid at barnet har funnet roen og tryggheten tilbake i livet sitt. Og det må være en seriøs relasjon, en man har tenkt å satse på. Her er det også særdeles viktig at foreldrene er positivt innstilt overfor den nye relasjonen, i hvert fall klarer å late som overfor barnet. Ellers sender man barnet rett tilbake til en utrygg verden. 

Jeg vet ingenting om eksen til Ts, og kan kun uttale meg ifht det han skriver her. Men, jeg syns det er veldig tidlig å introdusere steforeldre etter 4 mnd..altfor tidlig. Og jeg skjønner ikke hastverket. Men, allikevel har Ts ingenting med eksens kjærlighetsliv..det er hardt og brutalt, men slik er det. Ts må konsentrere seg om barnets ve og vel, og bite tennene sammen over eksens dårlige valg. Ts må sette alle krefter inn på å lage trygge og gode omgivelser for barnet, når barnet er hos Ts. Og det er det. Det er fullt forståelig at Ts blir deprimert over å ikke få tilbringe all tid med barnet - men det er en konsekvens av samlivsbruddet. Det virker som mange tar veldig lett på samlivsbrudd, og får sjokk når det går opp for dem hva samlivsbrudd innebærer. De harde fakta er at man i de fleste tilfeller mister 50% av tiden med barna om man gjennomfører et samlivsbrudd. Det er beinhardt, både for barnet og foreldrene. Da er det ekstremt viktig å være en god forelder! 

[Anonym-gutt]

9 timer siden, Vera skrev:

Som Ts skriver i HI, så har han nok bidratt til at forholdet mellom han og barnets mor har blitt dårlig - ved å blande seg inn i hennes kjærlighetsliv. Det er en balansegang mellom det å være opptatt av barnets ve og vel, og det å være opptatt av eksens kjærlighetsliv. 

All kommunikasjon mellom mor og far skal dreie seg om barnet. Er det slik at partene ikke kan kommunisere uten at det blir konflikter, er det bedre med minimal kommunikasjon. For barnets beste. Et barn er ikke tjent med foreldre som er fiendtlig innstilt til hverandre, det fører til at barnet blir utrygt og mistrives. 

Jeg syns også ideen med kommunikasjon gjennom en bamse feks er veldig bra - der er det barnet, og kun barnet som er i fokus. Ts sier selv at han sliter med sjalusi. Det er svært destruktivt ifht kommunikasjonen mellom dem. Han må klare å legge bort sjalusien - han er ikke lenger en del av barnets mor sitt privatliv, og har overhodet ingenting med å blande seg inn ifht til det - såfremt han ikke er bekymret for at barnets behov blir dekket når barnet er hos mor. Kjærlighetslivet til eksen har han ingenting med! 

Har ikke blandet meg inn i privatlivet. På noen måte. Driter fullstendig i den delen. Har aldri i mitt liv blandet meg inn i kjærlighetslivet hennes, de tankene holder jeg for meg selv.

Hvor i alle dager har du fått for deg at jeg har forstyrret henne og den nye typen? 

Når hun var singel, så var det ufattelig mye mas å styr fra hennes side. Så har fått mer ro nå som hun slepper å dra alle problemene over på meg.

Greit, jeg har noen tanker som jeg har gjort opp angående hennes liv, men det er noe helt annet enn å blande seg? Eller?

Endret 12. juni 2019 av Anonym-gutt

[Anonym-gutt]

1 time siden, RoH skrev:

Hun har en ny familie som du ikke er en del av. Sånn er det blitt, så kan dere sitte der med fårete flir på avslutninger i BH, skoler, konfirmasjoner osv. Ungen som selvfølgelig helst skulle hatt en familie, lobber for dette, men bor og lever i realiteten en splittet tilværelse. 

Neste gang du skaffer deg dame TS får du sjekke ut hva slags verdier hun har før du lager barn, det er faktisk en jævlig bra løsning for de fleste menn

Ikke alle barn som er planlagt vell? Må leve med valgene jeg tar. Er ingenting gale med hun sånn sett. Flink mor. Vil bare skape stabilitet i barnets hverdag, derfor jeg spør om litt veiledning når jeg har en vanskelig tid.

[Anonym-gutt]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor skal du ha så mye kontakt? 

Anonymkode: 1be09...97f

Har ikke sagt jeg vil ha MER kontakt. Prøver å si at måten vi kommuniserer på er ustabil, å har lyst å få til noe mer stabilt der. Visst du skjønner 🙂

[Anonym-gutt]

1 time siden, RoH skrev:

Fordi de har felles barn f.eks.. fordi barnet har to foreldre og bare et liv. Desto større avstand / negativitet mellom mor & far, desto større belastning for barnet. 

Bingo, du sier det kort å enkelt der... Vil ha en slik sammenheng i hverdagen hans at han får (En oppvekst). Å ikke 2 forskjellige, er det jeg frykter som kan skje på sikt. 

[Anonym-gutt]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Man trenger vel ikke å ha noe kontakt utenom det som har med barnet å gjøre. Virker vel som om Ts er sjalu og veldig opptatt av livet til sin eks. At han ikke lever sitt eget liv. Han var kanskje ikke den som ville ut av dette forholdet?

Anonymkode: 1be09...97f

Jeg fokuserer ikke på eksen min, er barnet jeg fokuserer på. Eksen kommer jeg vell ikke foruten.

Å bruddet var gjensidig fra begge parter.

Endret 12. juni 2019 av Anonym-gutt

[AnonymBruker]

Det høres ut som du ikke er over dama. Det er helt sikkert rom for å sende sms eller ringe om det er noe du lurer på.

Anonymkode: eeb27...577

[Vera]

9 minutter siden, Anonym-gutt skrev:

Har ikke blandet meg inn i privatlivet hennes, ikke kjærlighetslivet heller. På noen måte. Driter fullstendig i den delen. Er i forhold til ungen jeg kanskje bærer litt sjalusi.

Merkelig..til å drite fullstendig i eksens kjærlighetsliv, nevner du det ufattelig mye:

19 timer siden, Anonym-gutt skrev:

Hei

For snart 2 år siden, ble det slutt mellom meg og barne-mor.
Vi hadde et relativt bra forhold etter bruddet, kommuniserte bra, å godt samarbeid med barnet vårt.  (Første halvåret) Dette begynte å dabbe litt av etterhvert (når hun begynte å date en ny), å ble mye misforståelser og litt dårlig kommunikasjon over hele fjøla. (Tok ca 4måneder for hun begynte å date en ny)
Jeg kalte inn til et meklingsmøte med hun, for å prøve å pusse litt opp på vårt samarbeid. Hun skjønte også at det trengtes, men det varte bare et par uker, så dabba det av igjen.

NÅ, har hun flytta sammen med 'han nye.
Å vårt foreldresamarbeid er mer eller mindre ikke eksisterende. Barnet blir levert/hentet i barnehagen, å det er ikke så mye prat imellom det. Jeg vet ingenting om hverdsgen til barnet mitt når hun har barnet, å omvendt.
Jeg skal ikke legge alt skylda på hun, det blir litt feil.
Vi ses aldri, vi ringes aldri. Er kun en tekstmelding eller 2 i måneden. Å det blir som regel diskutering inni blant.
Jeg sender så lite melding som.mulig til hun, da hun bruker veldig lang tid på å svare (kan gå 3-24timer mellom hver gang.

Slet nokk med at hun hadde fått seg samboer, men synes det er extra tungt slik ting har blitt nå.
Spørsmålet her er, er det slik ting skal være? 
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre egentlig, er ting rett nå?
Jeg sliter litt med å se at det er slikt vårt barn skal vokse opp. 
Jeg er begynt å slite litt med depresjon som følge av dette, å har veldig lite glede i hverdagen min for tiden. Gråter litt av og til i frustrasjon, særlig da barnet er hos barnemor.

Nå er det slik at jeg blir usikker på hva et foreldresamarbeid faktisk er, å hva slags rolle jeg spiller inn i sønnen min sitt liv. Å føler jeg ikke strekker til lengre.

Det jeg PRØVER å gjøre, er å fokusere kun på meg og barnet vårt. Å hva som er best for meg og barnet. Men hva betyr nå det da, dette er da ikke en konkurranse heller. Å ja, jeg skjønner at hun å jeg har separate liv nå.

Noe jeg gjør galt? Forventer jeg for mye? Er det sjalusien som har tatt meg?

Noen som har erfaring/tips å dele?

Barnet er til informasjon 4år.

Det er ikke slik at du bare nevner eksens kjærlighetsliv..du baserer jo hele samarbeidet på eksens kjærlighetsliv; alt gikk galt da hun fant seg en ny. All kommunikasjon ble dårligere fordi hun fant seg en ny osv. 

Er det egentlig sjalusi over det faktum at hennes samboer nå får tilbringe tid med barnet ditt som er det egentlige problemet i denne saken?

Jeg tror du fokuserer på feil ting, og at det har forringet kommunikasjonen. Jeg tror også at eksen føler at du prøver å invadere hennes liv - ved å stille helt urelevante spørsmål eller komme med kritikk om urelevante ting (som feks kjærlighetslivet hennes). 

Jeg tror du må flytte fokus..gi balla i om hun har funnet en ny, og konsentrer deg om forholdet til barnet, og KUN det. Noen foreslo feks en bamse med dagbok tidligere i tråden, hadde det vært en idè?

[Anonym-gutt]

2 timer siden, Vera skrev:

Merkelig..til å drite fullstendig i eksens kjærlighetsliv, nevner du det ufattelig mye:

Det er ikke slik at du bare nevner eksens kjærlighetsliv..du baserer jo hele samarbeidet på eksens kjærlighetsliv; alt gikk galt da hun fant seg en ny. All kommunikasjon ble dårligere fordi hun fant seg en ny osv. 

Er det egentlig sjalusi over det faktum at hennes samboer nå får tilbringe tid med barnet ditt som er det egentlige problemet i denne saken?

Jeg tror du fokuserer på feil ting, og at det har forringet kommunikasjonen. Jeg tror også at eksen føler at du prøver å invadere hennes liv - ved å stille helt urelevante spørsmål eller komme med kritikk om urelevante ting (som feks kjærlighetslivet hennes). 

Jeg tror du må flytte fokus..gi balla i om hun har funnet en ny, og konsentrer deg om forholdet til barnet, og KUN det. Noen foreslo feks en bamse med dagbok tidligere i tråden, hadde det vært en idè?

Prøver bare å gi et lite bilde på situasjonen. Å at samarbeidet vårt forandrer seg itakt med "kjærlighetslivet" hennes. Nå har jeg bare skrevet en grov tekst av litt diverse. Er veldig mye jeg kunne tilført her som hadde satt henne i et litt dårligere lys

Mitt hode å fornuft, sier jo at et foreldresamarbeid burde ikke forandre seg iforhold til nye partnere. Da jeg ikke har et samarbeid med hun for å være "snill og behagelig" med hun. Er for ungen vårs sin del. 

Nå er det slik at jeg har slettet henne fra alt av sosiale medier, da hun begynte etterhvert å sende bilder TIL meg, av den nye kjæresten hennes. Det følte jeg ble litt å tråkke over grensen. Er mer jeg kunne tilført her men

[Vera]

1 minutt siden, Anonym-gutt skrev:

Prøver bare å gi et lite bilde på situasjonen. Å at samarbeidet vårt forandrer seg itakt med "kjærlighetslivet" hennes. Nå har jeg bare skrevet en grov tekst av litt diverse. Er veldig mye jeg kunne tilført her som hadde satt henne i et litt dårligere lys

Mitt hode å fornuft, sier jo at et foreldresamarbeid burde ikke forandre seg iforhold til nye partnere. Da jeg ikke har et samarbeid med hun for å være "snill og behagelig" med hun. Er for ungen vårs sin del. 

Nå er det slik at jeg har slettet henne fra alt av sosiale medier, da hun begynte etterhvert å sende bilder TIL meg, av den nye kjæresten hennes. Det følte jeg ble litt å tråkke over grensen. Er mer jeg kunne tilført her men

Jeg skjønner veldig godt at du syns det er ubehagelig ifht ny kjæreste, spesielt om hun sender bilder av han direkte til deg (herregud..hun må jo være blottet for sosiale antenner..), MEN, igjen, gjør det til din jobb å ikke synke ned på hennes nivå. Forhold deg saklig og rolig, og kommuniser KUN ifht barnet. Ikke svar på meldinger som ikke har noe med barnet å gjøre (feks bilder av ny flamme). Tungen beint i munnen og is i magen rett og slett.

Det er heller ingenting i veien for at du på nytt kan innkalle til time på fvk, forklare situasjonen og fortelle at din intensjon med kommunikasjonen er å få vite hvordan barnet har det, og at du ønsker å være mer delaktig i hverdagen til barnet når barnet ikke er hos deg. Spesielt når barnet er så ungt og ikke kan fortelle eller husker så mye av dagene sine selv. Hvor mye samvær har du med barnet? Din jobb er å være en god far. Husk at ingen kan erstatte deg, uansett hvem som kommer og går i hennes liv. Du barnets far alltid.

[AnonymBruker]

4 timer siden, RoH skrev:

Så bra, men da har du ikke opplevd det motsatte? 

Hvis du leser hva jeg svarte på så var greia at selv med bra samarbeid osv så trenger man ikke å feire alle begivenheter sammen eller og ha kontakt utenom det som er nødvendig. 

Anonymkode: 1be09...97f

[Anonym-gutt]

2 timer siden, Vera skrev:

Merkelig..til å drite fullstendig i eksens kjærlighetsliv, nevner du det ufattelig mye:

Det er ikke slik at du bare nevner eksens kjærlighetsliv..du baserer jo hele samarbeidet på eksens kjærlighetsliv; alt gikk galt da hun fant seg en ny. All kommunikasjon ble dårligere fordi hun fant seg en ny osv. 

Er det egentlig sjalusi over det faktum at hennes samboer nå får tilbringe tid med barnet ditt som er det egentlige problemet i denne saken?

Jeg tror du fokuserer på feil ting, og at det har forringet kommunikasjonen. Jeg tror også at eksen føler at du prøver å invadere hennes liv - ved å stille helt urelevante spørsmål eller komme med kritikk om urelevante ting (som feks kjærlighetslivet hennes). 

Jeg tror du må flytte fokus..gi balla i om hun har funnet en ny, og konsentrer deg om forholdet til barnet, og KUN det. Noen foreslo feks en bamse med dagbok tidligere i tråden, hadde det vært en idè?

Føler du forstår teksten min godt, å treffer mye av det jeg sliter med her.

jeg har blitt skøvet bort fra ting jeg har hatt med å gjøre tidligere. Det handler generelt lite om at hun er sammen med han. Er mye i det at barnet har han der, istedenfor meg. 

Jeg vet jo at jeg ikke kan ha fingrene i alt nå, når vi ikke lever sammen lenger. Å holder meg unna det.

Jeg har det veeeldig fint når barnet er hos meg, da er det bare velstand. Er når barnet er borte at jeg sliter. Da starter ALT å kverner i hodet mitt.

Når jeg leverer barnet i barnehagen når han skal tilbake til hun, da begynner tårene å trille idet jeg kommer ut i bilen igjen.

Den boka er en veldig god idé, han er ingen kosegutt, så det finnes ingen bamser i livet hanns 😅

[AnonymBruker]

2 timer siden, Anonym-gutt skrev:

Har ikke sagt jeg vil ha MER kontakt. Prøver å si at måten vi kommuniserer på er ustabil, å har lyst å få til noe mer stabilt der. Visst du skjønner 🙂

Men hva slags kontakt er det du føler at du må ha? 

Anonymkode: 1be09...97f

[Anonym-gutt]

3 minutter siden, Vera skrev:

Jeg skjønner veldig godt at du syns det er ubehagelig ifht ny kjæreste, spesielt om hun sender bilder av han direkte til deg (herregud..hun må jo være blottet for sosiale antenner..), MEN, igjen, gjør det til din jobb å ikke synke ned på hennes nivå. Forhold deg saklig og rolig, og kommuniser KUN ifht barnet. Ikke svar på meldinger som ikke har noe med barnet å gjøre (feks bilder av ny flamme). Tungen beint i munnen og is i magen rett og slett.

Det er heller ingenting i veien for at du på nytt kan innkalle til time på fvk, forklare situasjonen og fortelle at din intensjon med kommunikasjonen er å få vite hvordan barnet har det, og at du ønsker å være mer delaktig i hverdagen til barnet når barnet ikke er hos deg. Spesielt når barnet er så ungt og ikke kan fortelle eller husker så mye av dagene sine selv. Hvor mye samvær har du med barnet? Din jobb er å være en god far. Husk at ingen kan erstatte deg, uansett hvem som kommer og går i hennes liv. Du barnets far alltid.

En ny time tror jeg ikke fungerer. Hun gjør ting ettersom det passer hun, å alt annet sklir ganske fort bort. 

Hun er VELDIG sta, å kjenner henne såpass godt at jeg kommer ingen vei med mine innspill. Hun forventer svar på alt hun spørr å grever om, men når jeg spørr, så er det relativt uviktig.

Har 40% samvær med barnet.

[Anonym-gutt]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du leser hva jeg svarte på så var greia at selv med bra samarbeid osv så trenger man ikke å feire alle begivenheter sammen eller og ha kontakt utenom det som er nødvendig. 

Anonymkode: 1be09...97f

Er nå snakk om å være der for barnet når han fyller år da. Sikkert fint for han å ha begge foreldrene sine der da? De 2 som forsørger han å oppdrar han? Må da være fint for han å se at foreldrene går overens i samme rom?

Er slik jeg føler det da, men sikkert ikke alle som er enig.

[Vera]

16 minutter siden, Anonym-gutt skrev:

Føler du forstår teksten min godt, å treffer mye av det jeg sliter med her.

jeg har blitt skøvet bort fra ting jeg har hatt med å gjøre tidligere. Det handler generelt lite om at hun er sammen med han. Er mye i det at barnet har han der, istedenfor meg. 

Jeg vet jo at jeg ikke kan ha fingrene i alt nå, når vi ikke lever sammen lenger. Å holder meg unna det.

Jeg har det veeeldig fint når barnet er hos meg, da er det bare velstand. Er når barnet er borte at jeg sliter. Da starter ALT å kverner i hodet mitt.

Når jeg leverer barnet i barnehagen når han skal tilbake til hun, da begynner tårene å trille idet jeg kommer ut i bilen igjen.

Den boka er en veldig god idé, han er ingen kosegutt, så det finnes ingen bamser i livet hanns 😅

Jeg får så ufattelig vondt av deg, og føler så med deg mtp på savnet etter barnet ditt. Det skal du vite. Jeg vet også nøyaktig hvordan det føles, fordi det var slik jeg selv følte det for noen år tilbake, når jeg hadde 50% samvær barnet mitt. Det er så brutalt vondt, at det ikke er mulig å forstå det før man har vært der selv. Jeg gråt i bøttevis de dagene jeg ikke hadde barnet, og følte at jeg var i ferd med å bli gal. Etterhvert måtte jeg rett og slett «skru av», for å kunne fungere. Det virker som du skåner gutten din for følelsene dine, og det er veldig bra. Gutten må aldri få dårlig samvittighet over at han er sammen med moren sin. Han må være trygg på at du har det bra, selv om han ikke er hos deg. Du må aldri si ting som «Uff, hva skal jeg gjøre uten deg når du er hos mamma, jeg har det ikke noe bra uten deg» feks..det legger enorm byrde over på barnet. Det er ikke barnets ansvar eller feil at voksne går i fra hverandre. Jeg kan med hånden på hjertet garantere deg at du kommer til å takle dette bedre og bedre. Noe vil alltid mangle når du ikke har gutten din hos deg, men du kommer til å takle fraværet bedre og bedre. Jeg tror også at hele situasjonen her blir preget og gjør det vanskeligere for deg, når forholdet til mor er konfliktfylt. Da blir du fyllt av utrygghet, som bidrar til at det er enda vanskeligere å rive seg løs når du skal overlevere gutten din. 

Det er viktig det du sier ifht sjalusi og mors nye samboer som nå får dele dagene med sønnen din. Dette tror jeg er veldig tabubelagt! Det er klart man føler sjalusi når noen får tilbringe tid sammen med det kjæreste man har - når man selv ikke får lov. Det er en helt naturlig følelse. Jeg ville ha prøvd å snu tankegangen her, og tenkt at det er bra for gutten din at det finnes en mannlig rolle i livet hans, også når du ikke er der. Hvis denne mannen er en bra mann, vil han bare være en ressurs for gutten din. Det er vanskelig, men du prøve å ikke se på han som en konkurrent for ditt forhold til gutten. For det er han ikke. Du er hans far, og den rollen kan ikke erstattes. 

Tør du å lufte ideen om en dagbok med barnets mor? 

[AnonymBruker]

31 minutter siden, Anonym-gutt skrev:

Er nå snakk om å være der for barnet når han fyller år da. Sikkert fint for han å ha begge foreldrene sine der da? De 2 som forsørger han å oppdrar han? Må da være fint for han å se at foreldrene går overens i samme rom?

Er slik jeg føler det da, men sikkert ikke alle som er enig.

Nei, vi feirer fint hver for oss med hver våres familie. Føles mer naturlig. Barneselskap fikser vi sammen. 

Anonymkode: 1be09...97f

[AnonymBruker]

Og TS, hvorfor har du ikke barnet mer enn 40%? 

Anonymkode: 1be09...97f

[AnonymBruker]

Fokuser på barnet og ikke henne, ring barnet iblandt og spør hvordan det går og hva han/hun gjør på. Barnet er 4år, da kan du gjerne ha FaceTime samtale.  Da viser du både barnet at du er der og hun at du er interessert i barnet og ikke henne. 

Jeg og bf har kun kontakt om nødvendig men har et veldig godt samarbeid og god tone oss mellom selv om det kan gå lang tid før vi prater om mer utfyllende ting utenom samvær. 

Anonymkode: 284ed...793