Jump to content
AnonymBruker

Del ditt verste ferieminne! Det har nok nok mange av oss opplevd.

Recommended Posts

AnonymBruker

Selv har jeg gått på en smell å reist med feil mennesker opp til flere ganger, men nå er det helt slutt på det.

1. Venninnetur med 3 andre, hver kveld var det drikking til langt på natt. Etterhvert ble jeg lei av dette, ville heller sove om natta! Dårlig mottatt av venninner såklart....

2. På tur med kjæreste, hadde vært sammen i 5mndr før dette. Turen ble et helvete, vi kranglet hver dag fra vi kom frem om hva vi skulle gjøre, spise etc.....uff. Alt ble feil. Kom hjem, snakket ikke på 1 uke. Møttes for å snakke ut der vi avsluttet alt. 

Listen er lang....kom igjen! Del dine dårlige opplevelser.

Anonymkode: 099bb...606

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Titania

1. Telttur med pappa i Danmark. Oppvokst med teltferier, og syns det er koselig. Den første kvelden startet med at jeg spydde ut både telt og sovepose. Så skulle pappa tenne opp stormkjøkkenet. Flaska med rødsprit lakk, uten at han oppdaget det, så da han tente på, tok litt av ytterteltet + noe inni teltet fyr 😛 Dagen etter oppdaget pappa at han hadde glemt medisinene for magesåret han hadde. Og dagen etter det igjen dro til Tivoli i København, og rett hjem, for da hadde jeg fått halsbetennelse 😛

2. Dette er ikke noe man kunne noe for da, men. Jula i fjor. Jeg hadde gledet meg i 3 år til pappa sin ribbe.

Pappa hentet meg og samboer 22. desember. På vei ned til hhan fikk jeg gallesteinsanfall av middagen vi spiste. Nytt anfall kom lille julaften, og på julaften ble hele dagen tilbragt enten på do med bøtte eller i fosterstilling på sofaen. Sent på kvelden ble vi enige om at NÅ var det på tide å ta seg en tur til akutten. Ble innlagt, og ikke utskrevet enn før 2. nyttårsdag, med akutt bukspyttkjertelinfeksjon. De 4 første dagene på sykehuset husker jeg ikke noe av, og de andre var kjedelige :P Så av en "ferie" på 13 dager, var jeg 5 av de hos pappa 😛 Fikk heldigvis litt permisjon fra sykehuset da formen begynte å bli bedre 😛 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Million
Posted (edited)

Det må være den sommeren da guttungen var 4 år. Han brukte smokk fremdeles, og var totalt avhengig av den. Vi tenkte han var for stor til å bruke den forlengst, og la en plan. Som mange andre barn, likte han Kaptein Sabeltann. Så vi overbeviste han om at vi kunne reise til Kaptein Sabeltann og legge smokkene i hans skattekiste, så kunne han gi dem til andre, mindre barn som trengte dem. Han gikk noe skeptisk med på det, men var ikke spesielt begeistret.

Da vi kom til Kristiansand, brøt helvete løs. Ungen visste at tiden med smokken var nesten ute, og hver gang vi skulle gå et sted, om det så bare var for å kjøpe en is, så kastet han seg på bakken og hylskreik. Helt vill. Vi kunne ikke gå noe sted uten at han fikk en "nedsmeltning" og hylte. Han trodde jo hver gang vi gikk et sted, at NÅ, nå skulle smokken gis vekk, så han utagerte alt han kunne.

Det gikk et par dager med dette, og til slutt måtte vi bare love at vi IKKE skulle gi bort smokken til Kaptein S. Vi skulle gå i dyreparken og SE på dyrene, bare se, og ingen smokk skulle skilles fra han. Han roet seg ned, under tvil (han var fremdeles litt usikker på om han kunne stole på at smokken ikke skulle gis bort), men da kunne vi i det minste gå i parken og leie han og se på dyrene, uten at han kastet seg på asfalten og skreik.

Smokken ble altså med oss hjem igjen. For et mareritt den turen var. Jeg husker vi sto der, fortvilte, og så på en fullstendig krakilsk guttunge, og folk glodde på oss overalt. "For en trassunge de folka har, de er sikkert dårlige foreldre" følte jeg at de tenkte.

Edited by Million

Share this post


Link to post
Share on other sites
Vera
7 minutter siden, Million skrev:

Det må være den sommeren da guttungen var 4 år. Han brukte smokk fremdeles, og var totalt avhengig av den. Vi tenkte han var for stor til å bruke den forlengst, og la en plan. Som mange andre barn, likte han Kaptein Sabeltann. Så vi overbeviste han om at vi kunne reise til Kaptein Sabeltann og legge smokkene i hans skattekiste, så kunne han gi dem til andre, mindre barn som trengte dem. Han gikk noe skeptisk med på det, men var ikke spesielt begeistret.

Da vi kom til Kristiansand, brøt helvete løs. Ungen visste at tiden med smokken var nesten ute, og hver gang vi skulle gå et sted, om det så bare var for å kjøpe en is, så kastet han seg på bakken og hylskreik. Helt vill. Vi kunne ikke gå noe sted uten at han fikk en "nedsmeltning" og hylte. Han trodde jo hver gang vi gikk et sted, at NÅ, nå skulle smokken gis vekk, så han utagerte alt han kunne.

Det gikk et par dager med dette, og til slutt måtte vi bare love at vi IKKE skulle gi bort smokken til Kaptein S. Vi skulle gå i dyreparken og SE på dyrene, bare se, og ingen smokk skulle skilles fra han. Han roet seg ned, under tvil (han var fremdeles litt usikker på om han kunne stole på at smokken ikke skulle gis bort), men da kunne vi i det minste gå i parken og leie han og se på dyrene, uten at han kastet seg på asfalten og skreik.

Smokken ble altså med oss hjem igjen. For et mareritt den turen var. Jeg husker vi sto der, fortvilte, og så på en fullstendig krakilsk guttunge, og folk glodde på oss overalt. "For en trassunge de folka har, de er sikkert dårlige foreldre" følte jeg at de tenkte.

Nå lo jeg godt! Det burde stått et skilt til skrekk og advarsel utenfor parken - IKKE GI BORT SMOKKEN TIL SABELTANN, DAGEN GÅR TIL HELVETE! For vi er nok mange som har gått på den blemma der..det høres så romantisk flott og fint ut å gi smokken til barnets store helt..helt til det går opp for deg at du skal skille barnet fra det kjæreste han har (utenom deg og far) 😬 

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Hele familien på fem med omgangssyke i tur og orden, på en liten campinghytte i Danmark, timet perfekt fra dagen vi kom til dagen vi dro. 

Min og mannens (den gang kjærestens) første roadtrip. Først ble jeg båtsjuk (ferje), så ble han syk (og måtte kjøre likevel fordi jeg ikke hadde lappen), så var det fantastiske hotellet jeg husket fra barndommen langt fra så flott og spennende som jeg husket, bassenget luktet piss, og vi fikk selvfølgelig rom uten vindu, så ble jeg matforgiftet, så regnet/haglet det resten av ferien. 

Det positive med sistnevnte opplevelse er at vi hjalp og støttet hverandre hele ferien, det var ikke en eneste krangel. 6 måneder sammen, og han tørket spy, skylte klær i vasken, og nærmest bar meg til dusjen, gjennom båtsjuke og matforgiftning.... 15 år senere er vi fortsatt (veldig) lykkelig gift. 

Anonymkode: fb0de...753

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

1. Var på tur med ei venninne av meg og datteren min som da var ca 11 år. Venninna mi var negativ til absolutt alt, at vi måtte gå, hvor vi skulle spise, hva vi spiste, hva vi drakk etc. Ingenting var bra nok noen gang, spillte ingen rolle om det var hun som bestemte hvor vi skulle gå. Hadde heldigvis forskjellige rom så var iallefall en gang vi alle tre skulle slappe av på rommene et par timer, at jeg og datteren min gikk ut i nabolaget og kikket alene, måtte ha pause fra all negativiteten. 

2. En ukes tur til Hellas der vi midt i uken ble matforgiftet. Jeg ble dårlig på stranda og løp febrilsk mot en wc for å ikke spy foran folk. Det holdt akkurat, men så i siste liten at jeg spydde ned hele doen og rommet. Var syk et par døgn, men magesmertene ga seg ikke før vi skulle hjem, klarte heldigvis å drikke ting som sjokomelk med litt næring/kalorier de siste dagene, alt annet kjente det ut som magen brant opp innvendig av. Kjip ferie. 

Anonymkode: 46745...953

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

AnonymBruker

Har skade som gjør det vanskelig å gå for langt. Å hadde bestilt en weekendtur hvor vi skulle unngå nettop dette, ting ble forandret på grunn av ymse omstendigheter så jeg dro på meg overbelastningsskade første dagen, hadde jo ikke tatt med rullestolen nettop fordi vi hadde lagt opp til at jeg skulle slippe å drasse på den. Klarte knapt nok å gå resten av turen. Så skulle vi ta toget hjem, det var feil med linja så det var buss for tog, dama som informerte oss sa at vi måtte ta buss fra oslo til tangen, å bussene gikk fra bussterminalen (sa hun). Dette var helt feil, det var nemlig buss for tog fra tangen og videre, altså omvendt. Så vi måtte vente i x antall timer på oslo s på neste tog. Jeg fikk totalt nedsmelt på grunn av smerter og at jeg var tappet for krefter. Hele turen var grusom 

Anonymkode: 0f42d...209

Share this post


Link to post
Share on other sites
Balto

Streptokokker i Krakow 😂

Høy feber, vondt, fikk ikke i meg noe å spise. Klarte å presse ned litt vann. Presset meg rundt på diverse sightseeing-aktiviteter. Var helt jævlig. Var allerede supervarmt der. Feberen hjalp ikke på.  

Endte til slutt hos en lege. Vi forstod ikke et ord av hva hverandre sa. Endte opp med en hel bærepose medisiner. Ett eller annet i posen fungerte, for etter hvert ble jeg bedre 😀

Det var jammen deilig å dra hjem. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Ferie til Samos med min første kjæreste. Vi fikk begge diaré, byttet på å springe på do. Og det verste var jo at i Hellas kan man ikke skylle dopapiret i do. Han ble fortere bra enn meg, jeg fikk feber, og når jeg fikk kuldetokter så tok jeg sengeteppet på hotellet oppå dyna. Våknet med loppebitt over hele min veldig solbrente kropp.. så ut som en prikkete opphovna rosa gris. Dette var på dag 5 av en ferie på 14 dager. Ville bare hjem! Ikke akkurat den romantiske ferien jeg hadde sett for meg..

Anonymkode: 80024...a25

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Tror det må være da jeg var ca 12 år og fikk mensen midt i sydenferien. Elsket å bade, hoppe og svømme, men det ble det brått stopp på. Det var hardt for en svømmeglad ungjente - husker jeg satt og grein fordi jeg var så lei meg for å ikke kunne bade! (Tamponger var uaktuelt, og jeg hadde til og med tatt medisiner for å utsette mensen, men det fungerte altså ikke...)  Heldigvis kunne jeg bade igjen de 2-3 siste dagene før vi måtte reise hjem igjen. 

Har ellers stort sett hatt det veldig fint på ferie! 

Anonymkode: 0723b...0b9

Share this post


Link to post
Share on other sites
C8H10N4O2

Jeg var 19 år og på ferie i utlandet for første gang uten foreldre. Fikk vite tre dager inn i turen at et søskenbarn hadde dødd i en ulykke.

 

Tilfeldigheter gjorde at jeg rakk hjem til begravelsen. Søskenbarnet mitt skulle egentlig ha gifta seg noen uker senere.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Mazarini
På 10.6.2019 den 12.31, Million skrev:

Det må være den sommeren da guttungen var 4 år. Han brukte smokk fremdeles, og var totalt avhengig av den. Vi tenkte han var for stor til å bruke den forlengst, og la en plan. Som mange andre barn, likte han Kaptein Sabeltann. Så vi overbeviste han om at vi kunne reise til Kaptein Sabeltann og legge smokkene i hans skattekiste, så kunne han gi dem til andre, mindre barn som trengte dem. Han gikk noe skeptisk med på det, men var ikke spesielt begeistret.

Da vi kom til Kristiansand, brøt helvete løs. Ungen visste at tiden med smokken var nesten ute, og hver gang vi skulle gå et sted, om det så bare var for å kjøpe en is, så kastet han seg på bakken og hylskreik. Helt vill. Vi kunne ikke gå noe sted uten at han fikk en "nedsmeltning" og hylte. Han trodde jo hver gang vi gikk et sted, at NÅ, nå skulle smokken gis vekk, så han utagerte alt han kunne.

Det gikk et par dager med dette, og til slutt måtte vi bare love at vi IKKE skulle gi bort smokken til Kaptein S. Vi skulle gå i dyreparken og SE på dyrene, bare se, og ingen smokk skulle skilles fra han. Han roet seg ned, under tvil (han var fremdeles litt usikker på om han kunne stole på at smokken ikke skulle gis bort), men da kunne vi i det minste gå i parken og leie han og se på dyrene, uten at han kastet seg på asfalten og skreik.

Smokken ble altså med oss hjem igjen. For et mareritt den turen var. Jeg husker vi sto der, fortvilte, og så på en fullstendig krakilsk guttunge, og folk glodde på oss overalt. "For en trassunge de folka har, de er sikkert dårlige foreldre" følte jeg at de tenkte.

Hehehe, for en god historie! Det der kunne vært (/ eventuelt kan bli🙈) min unge som er snart 4, bruker smokk og blir lettere krakilsk rett som det er. 

Men hvordan fikk dere slutta med smokk da, det er jo det store spørsmålet?? 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Million
2 minutter siden, Mazarini skrev:

Hehehe, for en god historie! Det der kunne vært (/ eventuelt kan bli🙈) min unge som er snart 4, bruker smokk og blir lettere krakilsk rett som det er. 

Men hvordan fikk dere slutta med smokk da, det er jo det store spørsmålet?? 

Det skjedde flere måneder etter hjemkomsten fra Kristiansand, og jeg må tilstå at jeg ikke helt husker det. Tror bare vi sa til slutt at nå er det stopp, og kastet dem. Det er 15 år siden, så hukommelsen svikter litt :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Svar på dette emnet

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Vi setter stor pris på at du deltar i debatten. Unngå personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Husk at du selv er ansvarlig for alt du skriver på nett. Takk for at du bidrar! Her finner du reglene.


Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...