"Og vi gjør gruppearbeid hvor jeg har plassert de svakeste elevene sammen med de flinke slik at det blir to middelmådige grupper til sammen"

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Minner meg om barneskolen der jeg var den stille og skoleflinke jenta, som alltid ble plassert mellom to bråkmakergutter for å skille dem, mens de andre jentene fikk sitte sammen med venninnene sine. Jeg gikk ut av barneskolen uten venner. 

Anonymkode: 104ba...370

Ja, den var sikkert den eneste grunnen.

Og la meg gjette; Alle i denne tråden definerer seg selv som den sterkeste eleven i gruppen.

Anonymkode: ad59d...e63

[AnonymBruker]

Jeg er lærer. Jeg har tro på gruppearbeid under disse forutsetningene:

- Jeg velger gruppa.

- Gruppa settes sammen av folk som jobber bra sammen. Ikke ut i fra evnemessig nivå, men om de gidder å gjøre noe, for eksempel. 

- Oppgaven må være slik at alle kan løse den, men at den i utgangspunktet ikke kan løses ved å jobbe alene. 

Anonymkode: 6bc84...659

[Gjest MyzTeri]

Hvorfor kan vi ikke ha skoler som omfavner alle, når vi tross alt bor i verdens beste land? Vi er fredelige, vi har god økonomi, vi er åpne osv.

Det heter seg at skolen skal være for alle og alle skal derfor være på samme nivå. Men jeg vil vite hvorfor.

Hvorfor kan ikke den faglige sterke eleven få utfordringer istede for å kjede seg gjennom skolen. Jeg gikk på skolen med en som syns å regne differensialligninger er det morsomste i verden og har gjort det siden han var 10 år - da andre i klassen omtrent ikke fikses pluss og minus. Hvorfor måtte han holdes tilbake?

I samme klasse gikk det noen som aldri forsto matematikken og som dermed utagerte osv. Hvorfor kunne ikke de elevene fått lære matematikk på andre måter som de kanskje forsto bedre? En av disse er i dag butikksjef med ansvar for 3 butikken, budsjetter og resultater. Han bruker fortsatt nesten bare plusser og minuser og aner ikke hvordan man finner ut av X i ett rektangel.

Det er ikke slik at de som ikke mestrer enkelte fag er fordømt til helvette, de trenger bare andre metoder å lære på.

For å være helt ærlig, er du 12 år og blir satt i grupper for å balansere hverandre ut, så er det en høy sannsynlighet for at man i utgangspunktet ikke er de beste av de beste venner og klarer å kommunisere greit med hverandre. Jeg er all for at man skal lære å SAMARBEIDE og respektere alle mennesker, men det må finnes bedre metoder enn hva dagens skole gir.

Så hvorfor kan vi ikke ha eliteskoler, nivåinndelinger, praktisk-pedagogisk opplæring, arbeidsretta opplæring etc allerede fra 1.klasse?

[AnonymBruker]

Jeg er så glad for at kontaktlæreren jeg hadde i 9. og 10. klasse lot oss velge grupper selv. Jeg samarbeidet alltid med to personer på mitt "nivå", og det var mye bedre enn da jeg ble satt i slike blandede grupper i 8. klasse. Har aldri hatt det så "gøy" på skolen som når jeg samarbeidet med disse to personene som var like motiverte som meg. 😄

Min storesøster lå langt foran resten av klassen på barneskolen (hadde lært seg å lese, skrive og regne før 1. klasse). Foreldrene mine maste og maste om at hun burde få lov til å hoppe rett til andre klasse, men skolen nektet. Hun kjedet seg i de fleste timene gjennom hele barneskolen, og foreldrene mine tok opp temaet flere ganger i løpet av disse årene. Men lærerne sa omtrent rett ut at hun ikke fikk lov til å være flinkere enn resten av klassen..

Nei, jeg liker ikke denne politiske korrektheten! Jeg synes det er greit med den type gruppearbeid når det er mindre prosjekter og når klassen skal bli bedre kjent. Men når det er en karakter som faktisk skal på vitnemålet er det rett og slett ikke greit! Kjipt om man vipper mellom en femmer og sekser, men så drar gruppearbeidet ned karakteren.

Anonymkode: 15376...375

[AnonymBruker]

En annen ting er at å sitte i grupper hele tiden genererte en hel masse bråk i klassen. Du kan ikke sette sammen tenåringer fire og fire og så forvente at de skal klare å holde kjeft. Tenåringshjerter fungerer faktisk ikke sånn! 

Anonymkode: 3712d...f41

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

En annen ting er at å sitte i grupper hele tiden genererte en hel masse bråk i klassen. Du kan ikke sette sammen tenåringer fire og fire og så forvente at de skal klare å holde kjeft. Tenåringshjerter fungerer faktisk ikke sånn! 

Anonymkode: 3712d...f41

Tenåringshjerner, ikke hjerter. Føkk autocorrect. 

Anonymkode: 3712d...f41

[Gjest MyzTeri]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er så glad for at kontaktlæreren jeg hadde i 9. og 10. klasse lot oss velge grupper selv. Jeg samarbeidet alltid med to personer på mitt "nivå", og det var mye bedre enn da jeg ble satt i slike blandede grupper i 8. klasse. Har aldri hatt det så "gøy" på skolen som når jeg samarbeidet med disse to personene som var like motiverte som meg. 😄

Min storesøster lå langt foran resten av klassen på barneskolen (hadde lært seg å lese, skrive og regne før 1. klasse). Foreldrene mine maste og maste om at hun burde få lov til å hoppe rett til andre klasse, men skolen nektet. Hun kjedet seg i de fleste timene gjennom hele barneskolen, og foreldrene mine tok opp temaet flere ganger i løpet av disse årene. Men lærerne sa omtrent rett ut at hun ikke fikk lov til å være flinkere enn resten av klassen..

Nei, jeg liker ikke denne politiske korrektheten! Jeg synes det er greit med den type gruppearbeid når det er mindre prosjekter og når klassen skal bli bedre kjent. Men når det er en karakter som faktisk skal på vitnemålet er det rett og slett ikke greit! Kjipt om man vipper mellom en femmer og sekser, men så drar gruppearbeidet ned karakteren.

Anonymkode: 15376...375

Problemet med å la elevene velge grupper selv, er at de vil konstant velge de samme partnerne, og noen vil konstant henge utenfor. Jeg syns dessverre ikke noe om den pedagogikken heller. Skal man først ha elevene i grupper så får lærerene velge gruppene, ikke elevene. I arbeidslivet vil du svært sjelden få sjansen til å velge helt selv hvilke kollegaer du skal ha.

Det er samme dritten som når elevene skal plukke lagene i gymmen. Er alltid to som blir stående til sist eller til "overs". "MÅ vi ha Per med?" osv.

Endret 8. juni 2019 av MyzTeri

[ajarRun]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er lærerstudent, og jeg har prøvd litt forskjellig når jeg har vært i praksis. Jeg har noen ganger med vilje plassert sterke og svake elever på samme gruppe, med det formålet at de sterke elevene skal strekke seg enda lengre ved å øve på å formidle til de svakere, for man lærer best ved å formidle kunnskap, samtidig som de svake elevene ofte lærer mye da. Det har også sett ut som om enkelte av de sterke elevene opplever stor mestring ved å lære bort til klassekameratene. Man unngår da også at enkelte føler de er på den "dårlige" gruppen. Jeg har også gjort det motsatte ved flere anledninger, altså å sette sterke elever på en gruppe og svake elever på en annen gruppe, da gjerne med tilpasset opplæring som formål. Man kan på denne måten gi gruppene tilpassede oppgaver med forskjellig vanskelighetsgrad. Dette opplever jeg som særlig nyttig for de sterkeste elevene som da virkelig får strukket seg og sett hva de kan klare, samtidig som de svakere elevene gjerne opplever mestring når de føler at de klarer sin oppgave. Definitivt fordeler og ulemper med begge deler. Det er også viktig å huske på at en elev som er kjempesterk i matematikk kan være svak i norsk, og motsatt. 

Anonymkode: 27012...e6f

Uthevet er kunnskapsløst vås uten noe som helst empirisk dekning. Jeg utfordrer deg til å gi meg et snev av empiri på at dette stemmer. 

Og hvis du kommer med den idiotiske "læringspyramiden" (som er uempirisk, ikke handler om læring og ikke er annerkjent) kommer jeg til å miste all tiltro til offentlige skoler. 

Sterke elever opplever allerede mestring, de som trenger å oppleve mestring er de svake. Det du gjør er å booste egoet til sterke elever på bekostning av de svake, idiotisk.

 

[AnonymBruker]

Man lærer best ved å bearbeide/jobbe med stoffet på flere forskjellige måter. Ikke ved å formidle kunnskapen til svakere elever. 

Anonymkode: 3712d...f41

[ajarRun]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man lærer best ved å bearbeide/jobbe med stoffet på flere forskjellige måter. Ikke ved å formidle kunnskapen til svakere elever. 

Anonymkode: 3712d...f41

citation needed

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er så glad for at kontaktlæreren jeg hadde i 9. og 10. klasse lot oss velge grupper selv. Jeg samarbeidet alltid med to personer på mitt "nivå", og det var mye bedre enn da jeg ble satt i slike blandede grupper i 8. klasse. Har aldri hatt det så "gøy" på skolen som når jeg samarbeidet med disse to personene som var like motiverte som meg. 😄

Min storesøster lå langt foran resten av klassen på barneskolen (hadde lært seg å lese, skrive og regne før 1. klasse). Foreldrene mine maste og maste om at hun burde få lov til å hoppe rett til andre klasse, men skolen nektet. Hun kjedet seg i de fleste timene gjennom hele barneskolen, og foreldrene mine tok opp temaet flere ganger i løpet av disse årene. Men lærerne sa omtrent rett ut at hun ikke fikk lov til å være flinkere enn resten av klassen..

Nei, jeg liker ikke denne politiske korrektheten! Jeg synes det er greit med den type gruppearbeid når det er mindre prosjekter og når klassen skal bli bedre kjent. Men når det er en karakter som faktisk skal på vitnemålet er det rett og slett ikke greit! Kjipt om man vipper mellom en femmer og sekser, men så drar gruppearbeidet ned karakteren.

Anonymkode: 15376...375

Problemet med at barn / ungdommer går sammen i sine egne gupper hver eneste gabg. Så risikerer man hele tiden at ett par stykker egenrlig ikke har noen som de automatisk kan gå sammen med. Ikke nødvendigvis fordi de er stokk stein DUMME i ett fag, men fordi de ikke har like enkelt for å skaffe seg en "gjeng" å henge sammen med.    

Anonymkode: 4835f...458

[ajarRun]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Problemet med at barn / ungdommer går sammen i sine egne gupper hver eneste gabg. Så risikerer man hele tiden at ett par stykker egenrlig ikke har noen som de automatisk kan gå sammen med. Ikke nødvendigvis fordi de er stokk stein DUMME i ett fag, men fordi de ikke har like enkelt for å skaffe seg en "gjeng" å henge sammen med.    

Anonymkode: 4835f...458

Det å være sosial er også en egenskap de må lære seg. Å lære seg det drittpensummet på grunnskolen er meningsløst. Skolen handler om danning. Og da er det å bygge opp et kontaktnettverk del av det. 

Man klarer seg ikke bra i livet fordi man kan gangetabellen eller vet hvor mange måner man har rundt uranus. Dannelse derimot, det gavner deg uansett hva du gjør.

Trist at tankeløse politikere innbiller seg at det handler om "kunnskap". 

[AnonymBruker]

På 8.6.2019 den 18.50, AnonymBruker skrev:

Dette kan du si så mye du vil, men det er veldig godt dokumentert i forskning at peer instruction er blant det som fører til mest læring for elever. Om "de svake" ikke bryr seg og distraherer, er det det som er utfordringen, ikke at de er faglig svake.

Anonymkode: e0577...4d3

Man lærer selv av å forklare noe til andre, men det bør være til en person som er litt faglig svakere, ikke mye faglig svakere.

Ofte handler det jo heller ikke om hvor faglig flink/svak man er, men motivasjon og vilje til å følge med og gjøre en innsats. Jeg har hatt flere elever som egentlig har lett for å lære, men de må være påkoblet, og det er de da ikke.

Anonymkode: 08474...7c8

[AnonymBruker]

Hos mitt barn blir de bedt om å skrive ned 3-4 navn på hvem de ønsker å jobbe sammen med. Så setter læreren sammen grupper slik at alle er på gruppe med minst en annen elev de selv har valgt. De har også egenvurdering de fyller ut hjemme. Der fyller de ut hvordan de selv syns det har gått ut fra konkrete spørsmål om faglig innhold og samarbeidsmål (målene er delt opp slik at de skal svare på alle spørsmål to ganger. En gang med utgangspunkt i gruppa, og en gang med utgangspunkt i bare seg selv). De skal også oppgi noe de er fornøyd med / som har fungert bra, og noe de kunne gjort bedre / ikke har fungert. 

Denne modellen har fungert bra for mitt barn uavhengig av hvem han har hatt på gruppe. De gangene det har vært medelever som ikke har bidratt så har han fått fylt ut at de ikke nådde målet for samarbeid, og han har fått skrevet hvorfor. Jeg opplever at han er mindre frustrert over å være på gruppe med de som ikke yter etter at denne egenvurderingen ble introdusert. Virker som at han syns det er alright å få gi tilbakemelding på hva han mener om det han selv har gjort, og hva han mener om gruppa. Det har også fått han til å se mer tydelig hva som får ei gruppe til å fungere og hva som ødelegger for samarbeidet. Det hjelper også at gruppa får muntlig generell tilbakemelding, og han får skriftlig individuell tilbakemelding ut fra egenvurderingen han selv har gjort. Han ble stolt da gruppa ikke hadde nådd alle målene, men han allikevel fikk tilbakemelding på upåklagelig innsats. Da var det ok at resultatet ikke ble perfekt, for hans tilbakemelding tilsa at han hadde gjort sin del. 

Anonymkode: 2a9f7...71d

[AnonymBruker]

On 6/8/2019 at 6:50 PM, AnonymBruker said:

Dette kan du si så mye du vil, men det er veldig godt dokumentert i forskning at peer instruction er blant det som fører til mest læring for elever. Om "de svake" ikke bryr seg og distraherer, er det det som er utfordringen, ikke at de er faglig svake.

Anonymkode: e0577...4d3

Den forskningen er neppe relevant for disse tilfellene. Peer instruction går ut på at elevene skal lære seg forskjellige ting, og så lære det videre til hverandre. Det blir noe helt annet enn når alle skal ha lært seg det samme, men noen ikke klarer det. De som er sterke må da bruke uforholdsmessig mye tid på å lære bort ting de allerede kan, samtidig som det ikke er noen som lærer dem andre ting de ikke har lest på selv. Det er liten sjanse for at læringsfordelene med peer instruction er store nok til å veie opp for dette.

Anonymkode: d74ab...bee

[AnonymBruker]

På 8.6.2019 den 20.15, AnonymBruker skrev:

Man lærer best ved å bearbeide/jobbe med stoffet på flere forskjellige måter. Ikke ved å formidle kunnskapen til svakere elever. 

Anonymkode: 3712d...f41

Å formidle fagkunnskap til andre er også en måte å bearbeide og lære stoffet på. Det bør dog gjøres til andre på omtrent samme nivå eller like under som ikke kan det aktuelle stoffet.

Å skulle måtte lære bort til noen som er veldig mye svakere (og kanskje også helt uinteressert) gir ikke like mye læring.

Anonymkode: 08474...7c8

[AnonymBruker]

Nå må man skille mellom det å være svak i et fag og det å være en grstispassasjer i et gruppeprosjekt og da..Jeg var svak i matte og hadde store problemer, men en kløpper i de fleste andre fag. 

Som student var jeg vel middelmådig i enkelte av fagene og kjempeflink på andre, fikk ingen karakterer under C.

På gruppene vi hadde så havnet det alltid en eller annen "skjønner ingenting" aka svak elev men sannheten var at han ikke gadd å prøve å skjønne engang men skulle være en gratispassasjer i gruppa.

Anonymkode: 7eb60...d3a

[AnonymBruker]

På 8.6.2019 den 16.51, AnonymBruker skrev:

Det der er gjengs i norsk skole, og jeg er så sterkt imot det at jeg knapt har ord...! Som en sterk elev hatet jeg gruppearbeid. Jeg måtte alltid drasse på de som ikke gadd å bidra, eller bruke tiden min på å hjelpe de som ikke forsto. Det førte til mindre læring for meg, og mer lekser siden jeg ikke fikk tid til å gjøre meg ferdig på skolen. De som måtte bli forklart noe av medelevene sine konstant følte seg ikke så høye i hatten de heller. Mattelæreren vår på ungdomsskolen satte sammen tre klasser på trinnet basert på evner. Han hentet inn tillatelser fra foreldre og skolesjefen, og kalte det et eksperiment. Fast nivådeling, altså. Den ene gruppa var middels minus. Den andre gruppa var middels pluss. Den tredje var «de dumme» og «de smarte». Den gruppa besto nesten utelukkende av et hjelpesystem der de sterke både lagde oppgaver til og hjalp de svake. I et helt år!!! Jeg hatet det. 

Nå er jeg lærer, og føler på et enormt press blant mine kolleger. De ønsker å sette sterke og svake elever sammen hver eneste gang. Læringsvenner er et begrep som blir hyppig brukt. Gruppearbeid og samarbeid er vel og bra det, man skal lære seg å fungere sammen med andre, men mine sterke elever får ikke utviklet seg ved å dra opp svakere elever hver eneste gang. Som noen andre sa er det selvsagt forskjellig fra fag til fag, men enkelte elever er jevnt over svakere enn andre. Andre elever har lav arbeidskapasitet og lav arbeidsmoral. Det er unektelig slik at de drar ned totalen. Dermed nekter jeg å ha gruppearbeid med felles karakter, selv om mange av mine kolleger gjør det. «Det er sånn pes å skrive 25 individuelle tilbakemeldinger, mye lettere å bare skrive 6 gruppeevalueringer» er en setning jeg har hørt ofte. Er det mulig?! 

Selvsagt kan en sterk elev hjelpe en svak innimellom. Jeg har også opplevd å ha dårlig tid i en time, og bedt Per hjelpe Lise siden jeg ikke rakk det, og Per var ferdig med sine oppgaver. Men jeg bruker ikke Per som hjelpelærer av den grunn. Det er så respektløst mot Per. Han må heller få utfordringer på sitt nivå, slik at han kan strekke seg lenger. Per skal sannsynligvis ta høyere utdanning og utvikle sine kunnskaper videre. Det skal ikke Lise. Han bør da rustes for høyere utdanning, og hvorfor skal han ikke få lov til det når han har mulighet og lyst til det? Hvorfor skal han da brukes som en hjelpelærer fordi han er «så flink» og «så fort ferdig»? 

Sorry, dette ble langt, men jeg hater virkelig gruppearbeid og mentaliteten i norsk skole...! 

Anonymkode: 0336a...194

Men kanskje Lise også kunne det hvis skolen gadd å bry seg om Lise? Problemet er jo at disse barna ikke får noe hjelp av skolen og faller derfor bakpå. 

Er man lærer og en stor del av klassen gjør det dårlig, burde man pakke sammen sakene sine og overlate jobben til en som kan den.

Anonymkode: 7eb60...d3a

[AnonymBruker]

På 8.6.2019 den 11.50, AnonymBruker skrev:

Jeg er lærerstudent, og jeg har prøvd litt forskjellig når jeg har vært i praksis. Jeg har noen ganger med vilje plassert sterke og svake elever på samme gruppe, med det formålet at de sterke elevene skal strekke seg enda lengre ved å øve på å formidle til de svakere, for man lærer best ved å formidle kunnskap, samtidig som de svake elevene ofte lærer mye da. Det har også sett ut som om enkelte av de sterke elevene opplever stor mestring ved å lære bort til klassekameratene. Man unngår da også at enkelte føler de er på den "dårlige" gruppen. Jeg har også gjort det motsatte ved flere anledninger, altså å sette sterke elever på en gruppe og svake elever på en annen gruppe, da gjerne med tilpasset opplæring som formål. Man kan på denne måten gi gruppene tilpassede oppgaver med forskjellig vanskelighetsgrad. Dette opplever jeg som særlig nyttig for de sterkeste elevene som da virkelig får strukket seg og sett hva de kan klare, samtidig som de svakere elevene gjerne opplever mestring når de føler at de klarer sin oppgave. Definitivt fordeler og ulemper med begge deler. Det er også viktig å huske på at en elev som er kjempesterk i matematikk kan være svak i norsk, og motsatt. 

Anonymkode: 27012...e6f

Hva er det som får deg til å tru at en skolesterk elev har hverken vilje eller evne til å lære bort ting til skolesvake?

Det finnes mange genier innen realfag som har null evne til å lære bort noe til andre, og å være sammen med idioter finner de både frustrerende, irriterende og ekstremt lite givende.

Anonymkode: 29c70...a8c

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men kanskje Lise også kunne det hvis skolen gadd å bry seg om Lise? Problemet er jo at disse barna ikke får noe hjelp av skolen og faller derfor bakpå. 

Er man lærer og en stor del av klassen gjør det dårlig, burde man pakke sammen sakene sine og overlate jobben til en som kan den.

Anonymkode: 7eb60...d3a

Enkelte ganger er det faktisk ikke læreren som er problemet. Det kan like gjerne være elevsammensetning, klassestørrelse, timeplanorganisering, rom m.m. Tenker da på lærere som normalt er flinke, men som plutselig/innimellom møter en "umulig" klasse der ingenting av det man gjør fungerer.

Anonymkode: 08474...7c8