Er dette her rett eller urimelig?

[tussi84]

Jeg og mannen hadde en liten krangel i går, om det å skulle skjule ting fra partneren sin. Dette gjaldt noe som et familie medlem hadde sagt til han i fortrolighet som absolutt ikke skulle sies videre. Dette som skulle ties om fikk jeg riktignok ikke vite av et annet familie medlem igjen, og jeg synes det var litt merkelig at mannen ikke delte dette med meg. Samtidig er det ikke noe som inngår meg direkte, og det at min mann er en lojal fyr både mot venner og familie er en flott egenskap.

Men vi satt og snakket om dette her, fordi jeg lurte på han kom til å skjule ting som jeg mener jeg har noe med og. Jeg spurte han...hvis du fikk vite at feks moren min hadde en uhelbredelig sykdom, og hun hadde bedt deg om å ikke si noe videre, så hadde du holdt det skjult for meg? Det hadde han gjort sa han, og han kom heller ikke til å endre meningen sin rundt det sa han.

Jeg kjenner meg egentlig litt såret og krenket over svaret hans. Jeg forstår at det er viktig å holde på en hemmelighet, men ikke for enhver pris. Om feks noen i fam var dødssyk så hadde det vært mer moralsk riktig at jeg fikk vite det er nå min mening.

Følesen totalt er vel nå blitt til at kanskje ikke mannen stoler på meg nok, selv om han sier at han gjør Det. Jeg mener at enkelte ting holder enn bare ikke skjult, men han mener at så lenge han har fått beskjed om å ikke si noe videre, så er det viktigst at han ikke bryter det løftet ovenfor den det gjelder samme hva det er. 

Jeg føler meg vel Også litt utafor..fordi nå vet jeg ikke om mannen ville sagt noe til meg, om noen i familien var alvorlige syke. Å skulle få vite at mannen hadde visst dette lenge før evt et dødsfall, men aldri sagt noe til meg hadde jeg sett på som et stort tillitsbrudd, og også kanskje utilgivelig. Følesen jeg har etter denne samtalen eller krangelen er noe uggen, og jeg føler meg såret. 

Han ser ikke ut til å forstå hva jeg mener, og holder på sitt om å ta vare på hemmeligheter uansett hva det er, er riktig uansett hva det gjelder. 

Så hva synes dere om dette? 

[AnonymBruker]

Jeg kjenner, og stoler fullt og helt på min mann. 

Om han vurderte at det var informasjon jeg ikke har rett til å vite (venners hemmeligheter) så holder han det selvfølgelig skjult. Er det ting han vet jeg ville blitt veldig skuffet over å ikke vite, så vet jeg han ville krevd at personen selv sa det, og kjempet for at dette var informasjon jeg skulle ha. Helt til jeg fikk den. Men han ville ikke begått tillitsbrudd, og det respekterer jeg fullt ut. 

Anonymkode: ec685...0fe

[AnonymBruker]

Nei, jeg synes ikke at det er mer moralsk riktig av han å fortelle det til deg selv i det eksempelet du nevner. Det moralsk riktige er å holde løfter man har gitt. 

I tillegg vil jeg påpeke at dette på ingen måte har noe som helst å gjøre om at han ikke stoler nok på deg! Det er en overdramatisering fra din side tror jeg. Han setter rett og slett bare etikk høyere enn lojalitet til sine nærmeste - løfter skal holdes og ikke fortelles til hvem enn som selv mener at de har rett på å vite det.

Din mann høres ut som et fantastisk menneske og jeg skulle ønske det fantes flere slike.

Anonymkode: bd1aa...370

[Gjest Villfisker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, jeg synes ikke at det er mer moralsk riktig av han å fortelle det til deg selv i det eksempelet du nevner. Det moralsk riktige er å holde løfter man har gitt. 

I tillegg vil jeg påpeke at dette på ingen måte har noe som helst å gjøre om at han ikke stoler nok på deg! Det er en overdramatisering fra din side tror jeg. Han setter rett og slett bare etikk høyere enn lojalitet til sine nærmeste - løfter skal holdes og ikke fortelles til hvem enn som selv mener at de har rett på å vite det.

Din mann høres ut som et fantastisk menneske og jeg skulle ønske det fantes flere slike.

Anonymkode: bd1aa...370

Enig.

[Nerine_]

Du tenker at det hadde vært et tillitsbrudd om han hadde holdt et løfte overfor noen andre...? Og at det er riktig at han ødelegger tilliten fra andre, for at du skal vite "alt"? Er du klar over hvor dumt det høres ut...?

[tussi84]

9 minutter siden, Nerine_ skrev:

Du tenker at det hadde vært et tillitsbrudd om han hadde holdt et løfte overfor noen andre...? Og at det er riktig at han ødelegger tilliten fra andre, for at du skal vite "alt"? Er du klar over hvor dumt det høres ut...?

Nei.. ikke det jeg mener. Skal jo ikke vite alt. Men hvis feks noen i min familie hadde vært uhelbredelige syke, og han hadde visst dette men ikke sagt noe så synes jeg det blir helt feil å holde noe sånt skjult ovenfor meg. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, tussi84 said:

Nei.. ikke det jeg mener. Skal jo ikke vite alt. Men hvis feks noen i min familie hadde vært uhelbredelige syke, og han hadde visst dette men ikke sagt noe så synes jeg det blir helt feil å holde noe sånt skjult ovenfor meg. 

Så du er sint, såret og krenket for et oppdiktet scenario? 

Anonymkode: bd1aa...370

[AnonymBruker]

Helt ærlig så synes jeg du overreagerer noe hinsides. Dere har forskjellige verdier og meninger. Nå er du klar over det og da kan du heller gjøre det klinkende klart til alle i nærmeste slekt at dersom scenario Y eller X skjer, vennligst ikke informer han uten å informere meg også. Problem solved. 

Snakk om å lage storm ut av vannglass.

Anonymkode: bd1aa...370

[Bruuker]

Du er urimelig er vel svaret her.

[Trolltunge]

3 minutter siden, tussi84 skrev:

Nei.. ikke det jeg mener. Skal jo ikke vite alt. Men hvis feks noen i min familie hadde vært uhelbredelige syke, og han hadde visst dette men ikke sagt noe så synes jeg det blir helt feil å holde noe sånt skjult ovenfor meg. 

Her skaper du et problem ved å dra dette ut til en ytterkant - problemstilling som antagelig aldri kommer til å skje. 

Jeg synes din mann har helt rett innstilling, og tenker at når han er i stand til å holde fast ved et slik prinsipp er han også i stand til å vurdere om det skulle være nødvendig å vike fra det. 

Jeg har samme prinsipp som din mann, men det har hendt et par ganger at jeg måtte gå til den som ba meg holde på noe og si "Jeg vet at du ba meg holde dette for meg selv, men det kan jeg ikke, fordi...".

Jeg har i de tilfeller fått forståelse fra personen i forhold til at dette ikke kan ties med. Det har vært gode grunner for å ikke tie, som også var til vedkommendes beste, selv om det var litt ubehagelig for ham/henne. 

Jeg vil anta at din kjære er i stand til å vurdere og si ifra om at dette trenger du å få vite, om han settes i den situasjonen du beskriver. Som antagelig aldri kommer til å skje. Du lager derfor et problem av noe potensielt som er ganske urelevant. 

[AnonymBruker]

Du er urimelig.

Å holde det man lover over for et menneske er alltid det viktigste for meg.

Husk, det er mye du ikke får vite i livet pga dette. Det er alltid noen som vet det du ikke vet.

Anonymkode: aef35...42f

[Daria]

18 minutter siden, tussi84 skrev:

Nei.. ikke det jeg mener. Skal jo ikke vite alt. Men hvis feks noen i min familie hadde vært uhelbredelige syke, og han hadde visst dette men ikke sagt noe så synes jeg det blir helt feil å holde noe sånt skjult ovenfor meg. 

Det du sier i HI er at han ville ikke sagt noe hvis den som var syk spesifikt hadde bedt ham å ikke fortelle det - det er noe helt annet enn at han velger å holde noe skjult for deg. At man er gift betyr ikke at man har rett på å få vite alt den andre vet uansett, man er fortsatt separate mennesker som har forpliktelser og lojalitet også ovenfor andre. Hvis jeg betror meg til en annen og ber denne ikke fortelle det til noen, tar jeg det som en selvfølge at det også inkluderer den andes ektefelle. Jeg betror meg til en person, ikke til et par.

[AnonymBruker]

En sten kan ikke fly, mor lille kan ikke fly, ergo mor lille er en sten.

Han holder løftet sitt overfor noen, ergo han stoler ikke på deg er en feilslutning. Med mindre han har sagt at han kan dele denne informasjonen med noen andre, eller sin tidligere kjæreste, men ikke deg. 

Min slutning blir at du liker å krangle, at du skaper mye drama som ikke er nødvendig, samt at du har veldig dårlig selvtillit. 

Anonymkode: c22f4...ef6

[AnonymBruker]

Du har en solid mann. Han har dessverre en smålig og mangelfull kone. Og det er alt jeg gidder å si.

Anonymkode: d8f0a...508

[The Kitten]

55 minutter siden, tussi84 skrev:

Nei.. ikke det jeg mener. Skal jo ikke vite alt. Men hvis feks noen i min familie hadde vært uhelbredelige syke, og han hadde visst dette men ikke sagt noe så synes jeg det blir helt feil å holde noe sånt skjult ovenfor meg. 

Jeg hadde reagert mer på at den som var syk ikke fortalte det til meg. 

[AnonymBruker]

59 minutter siden, tussi84 skrev:

Nei.. ikke det jeg mener. Skal jo ikke vite alt. Men hvis feks noen i min familie hadde vært uhelbredelige syke, og han hadde visst dette men ikke sagt noe så synes jeg det blir helt feil å holde noe sånt skjult ovenfor meg. 

Det er jo ikke, Ts, din mann som har tatt valget å ikke fortelle deg det i ditt oppdiktede scenario. Det er din mor. Og det har hun selvsagt all rett til. 

Og dette med at din mann skal fortelle deg alt han i fortrolighet får vite ... det blir for dumt. Venner som forteller sin partner alt har jeg for lengst kuttet kontakten med. De har nemlig sluttet være individer og blitt en slags tohodet entitet uten fornuft som det er fullstendig uinteressant å snakke med.

Anonymkode: 7f326...864

[Gjest Blondie65]

Hvis man får vite noe som man blir pålagt å tie stille om så skal man ikke fortelle det.

Men la oss dra eksempelet til TS litt videre, for jeg lurer på hvor grensen til TS går. La oss si at TS' mann er håndverker, og han blir utkalt til å arbeide på en fertilitetsklinikk. På venterommet der sitter TS' søster. Mannen blir litt sånn "hakeslepp" - ingen visste at disse var prøvere, og i hvert fall ikke prøvere med problemer! Mener TS at mannen skal fortelle? Eller kan det være at TS respekterer at her trer taushetsplikt inn? 

Under normale omstendigheter der jeg fikk vite noe som angikk en annen person mer enn meg og jeg ble bedt om å ikke fortelle det måtte jeg visst hvorfor, samt at jeg også måtte sagt klart fra dersom jeg ikke kunne holde løftet. Men har jeg gitt et løfte om å ikke si noe så må jeg holde det. 

Så TS, jeg holder med din mann!

[tussi84]

25 minutter siden, Blondie65 skrev:

Hvis man får vite noe som man blir pålagt å tie stille om så skal man ikke fortelle det.

Men la oss dra eksempelet til TS litt videre, for jeg lurer på hvor grensen til TS går. La oss si at TS' mann er håndverker, og han blir utkalt til å arbeide på en fertilitetsklinikk. På venterommet der sitter TS' søster. Mannen blir litt sånn "hakeslepp" - ingen visste at disse var prøvere, og i hvert fall ikke prøvere med problemer! Mener TS at mannen skal fortelle? Eller kan det være at TS respekterer at her trer taushetsplikt inn? 

Under normale omstendigheter der jeg fikk vite noe som angikk en annen person mer enn meg og jeg ble bedt om å ikke fortelle det måtte jeg visst hvorfor, samt at jeg også måtte sagt klart fra dersom jeg ikke kunne holde løftet. Men har jeg gitt et løfte om å ikke si noe så må jeg holde det. 

Så TS, jeg holder med din mann!

Tausetsplikt i yrket sitt blir noe helt annet. Men om feks si hans mamma da, hadde fortalt meg at hun var uhelbredelig syk privat og bedt meg holde den informasjonen fra hennes sønn, så hadde jeg synes det var helt feil å holde denne informasjon skjult for han. Jeg hadde bedt hun si det selv i første omgang, men om hun ikke hadde fortalt det etter en stund hadde jeg ikke hatt samvittigheten til å skjule noe så alvorlig. 

[tussi84]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har en solid mann. Han har dessverre en smålig og mangelfull kone. Og det er alt jeg gidder å si.

Anonymkode: d8f0a...508

Du trenger f.. ikke komme med personangrep. Du vet ikke en dritt om hvordan vi har det sammen. Stort sett har vi det bra, og han er veldig fornøyd med hvordan jeg er som kone.. og lykkelig er han og. 

[Daria]

5 minutter siden, tussi84 skrev:

Tausetsplikt i yrket sitt blir noe helt annet. Men om feks si hans mamma da, hadde fortalt meg at hun var uhelbredelig syk privat og bedt meg holde den informasjonen fra hennes sønn, så hadde jeg synes det var helt feil å holde denne informasjon skjult for han. Jeg hadde bedt hun si det selv i første omgang, men om hun ikke hadde fortalt det etter en stund hadde jeg ikke hatt samvittigheten til å skjule noe så alvorlig. 

Men det er hennes valg - hvilken rett har du til å overstyre hvilken informasjon hun ønsker at hennes sønn skal ha om hennes helsetilstand?