Når mannen må på ferie fordi han skal bli pappa.

[AnonymBruker]

Vi venter barn nummer to og jeg har prøvd å forklare han at når nummer to kommer kan han ikke leve livet like sosialt som jeg har latt han gjøre så langt. Jeg har prøvd å si at da trenger jeg nok mer hjelp og avlastning.  Han svarte med at han må fortsatt få lov til å trene daglig og være sosial på kveldene. Ungene sover jo da mente han.   I tillegg svarte han med at derfor ønsker han seg en guttetur til sydligere strøk nå før unge nummer 2 kommer. Nettopp for å lade opp. Jeg er i et kritisk svangerskap så får ikke reise noen steder pga avstand til sykehus. Men denne ferien trengte han ja. Om jeg ble forbanna? ... det er nok mest jeg som ville ha barn nummer 2, men hadde da forventet at han skulle trå til? Nå er jeg meget redd for hva fremtiden vil bringe for meg og mektig forbannet over uttalelsen. 

Anonymkode: 1da71...5cc

[AnonymBruker]

Om det er du som best ønsker barnet, og han er lunken til barn nr 2 kan du vel ikke forvente noe annet? 

Anonymkode: 2768d...9fb

[Mr&Ro]

Tuller du????

Joda, ungene sover på kvelden men han må jo bli hjemme om du skal ha et sosialt liv. Høres ut som om han ikke er voksen nok til å se dine behov.

[AnonymBruker]

For en drittsekk! 

Anonymkode: 7e0d0...c4f

[AnonymBruker]

Du visste jo igrunn hva du gikk til. Tror du klarer deg helt fint jeg. Om han blir et irritasjonsmoment og aldri bidrar, så er det faktisk helt ok å være alenemor. Man kan aldri basere seg på at folk skal endre seg dessverre😊

Anonymkode: 6d354...25e

[AnonymBruker]

Det der vil ikke forandre seg. Han blir sur fordi du forventer at han skal bidra til familien AS og dermed ikke får levd som før dere fikk barn og du blir sur og såret over at han viser sitt sanne jeg. 

Anonymkode: 8103e...bd2

[AnonymBruker]

Dette er trist, desverre så lover det ikke godt når det er kun ene parten som ønsker flere barn. Men kudos til deg som innser det! Det værste er egentlig å presse han/være sint, det kan føre til mere motstand fra han

Anonymkode: 3b159...c24

[Gjest Lama_Drama]

Tror jeg hadde blitt alenemor.

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om det er du som best ønsker barnet, og han er lunken til barn nr 2 kan du vel ikke forvente noe annet? 

Anonymkode: 2768d...9fb

Må si meg litt enig her. Om han egentlig ikke ville ha barnet kanske da og føler du presset på så trenger han vel en tid å rase fra seg.. barnslig? Ja! Men noen er bare sånn

Anonymkode: dc3a0...7b3

[AnonymBruker]

Herlighet for noen menn(hvis de i det hele tatt kan kalles det) dere finner dere.. 

Hvordan klarer dere leve med slike? Dere fungerer jo som dørmatter og slaver.. 

Anonymkode: 38590...f6c

[AnonymBruker]

Hvorfor få barn med drittsekker?? Fikk du noe hjelp med første??? 

Anonymkode: db2d2...645

[AnonymBruker]

Du har kanskje gjort ham en bjørnetjeneste ved å la ham «slippe unna» med første, selv om det jo er helt sprøtt at han prioriterer venner og trening over kone og barn i første omgang! Når man blir enige om å få barn sammen så sier det seg jo selv at det er noe man skal gjøre SAMMEN. Han høres jo skrekkelig egoistisk og umoden ut. 

Anonymkode: 0b46d...80f

[Nerine_]

Hvorfor får dere et barn til? Du vet jo åpenbart hvordan mannen din er. 

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Herlighet for noen menn(hvis de i det hele tatt kan kalles det) dere finner dere.. 

Hvordan klarer dere leve med slike? Dere fungerer jo som dørmatter og slaver.. 

Anonymkode: 38590...f6c

Man er ikke slave pga at man må ta vare på egne barn. Må du jaggu gi deg.. 

Anonymkode: 6d354...25e

[Daria]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vi venter barn nummer to og jeg har prøvd å forklare han at når nummer to kommer kan han ikke leve livet like sosialt som jeg har latt han gjøre så langt. Jeg har prøvd å si at da trenger jeg nok mer hjelp og avlastning.  Han svarte med at han må fortsatt få lov til å trene daglig og være sosial på kveldene. Ungene sover jo da mente han.   I tillegg svarte han med at derfor ønsker han seg en guttetur til sydligere strøk nå før unge nummer 2 kommer. Nettopp for å lade opp. Jeg er i et kritisk svangerskap så får ikke reise noen steder pga avstand til sykehus. Men denne ferien trengte han ja. Om jeg ble forbanna? ... det er nok mest jeg som ville ha barn nummer 2, men hadde da forventet at han skulle trå til? Nå er jeg meget redd for hva fremtiden vil bringe for meg og mektig forbannet over uttalelsen. 

Anonymkode: 1da71...5cc

Så det du egentlig sier er at du bestemmer det meste hjemme, du gir ham lov til dette og hint, dere får et barn til fordi du ønsker det og du anser at hans bidrag er hjelp og avlastning for deg. Hvorfor skal han han gidde å engasjere seg i det som åpenbart er ditt prosjekt hvor han er en underordnet assistent? 

[heipådegsann]

Jeg sitter selv å vurderer nummer to, og er veldig usikker på grunn av akkurat den situasjonen du beskriver her.

Jeg har skikkelig lyst på en større familie, han kan gå med på det for min skyld.

Per nå er han en kjempegod pappa. Og han tar en like stor del av alt med sønnen som det jeg gjør. Men jeg er redd det vil bli sånn som du beskriver hvis jeg velger å stå på for barn nummer to.

Min mann er ikke i arbeid, så jeg er hovedforsørger for familien. Hadde det ikke vært for det hadde jeg valgt barn nummer to uten å nøle. Da kunne jeg funnet meg en ok 8-16 jobb, eventuelt også gått ned til 80% stilling eller noe. For å få overskudd til å ta mesteparten med barna.

Men siden mannen ikke jobber blir jeg på en måte tvunget til å prioritere karriere. Noe som gjør at jeg ser det kan bli kjempetøft å stå i det med hovedansvar for barna mer eller mindre alene.

Jeg tror nok kanskje jeg kommer til å la vær å satse på nummer to på grunn av denne situasjonen. Jeg kan jo ikke tvinge samboeren til å ta sin del hvis han ikke er interessert. Men jeg kan fint innrømme at jeg angrer valget mitt av mann. Det er ikke lett når man har så ulike ønsker for livene sine. Jeg har sterke følelser for han, han er en bra mann, men hadde det ikke vært for sønnen vi allerede har hadde jeg forlatt han.

[AnonymBruker]

Detta hadde eg aldri akseptert. 

Anonymkode: 9168c...458

[AnonymBruker]

Når du likevel blir værende alene mesteparten av tiden med ansvar for både hus og barn så er det like greit å være alenemor. Da slipper du å måtte forholde deg til en person som ikke er til stedet, mulig det også blir mindre husarbeid av det.

Anonymkode: 74b34...2f2

[AnonymBruker]

Familievernkontoret, tenker jeg. Dere er i et usunt mønster, og selv om det høres ut som en enkel problemstilling så er det flere her som har påpekt hvor kompleks den er. En mann som er degradert til assistent for familien, fordi du av en eller annen grunn har tatt 90% av "jobben" og tror at han egentlig ikke vil ha dette livet. Dere skal være en familie, men høres ut som en bedrift.. Han må finne gleden i å være pappa, og du må la han gjøre det. Men man trenger ofte hjelp til slikt. Barna vil skjønne at de blir nedprioritert av pappa, og det er ikke bra, uansett hvordan dere har havnet i denne situasjonen. 

Anonymkode: 03edc...05b

[lille-sjøstjerne]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vi venter barn nummer to og jeg har prøvd å forklare han at når nummer to kommer kan han ikke leve livet like sosialt som jeg har latt han gjøre så langt. Jeg har prøvd å si at da trenger jeg nok mer hjelp og avlastning.  Han svarte med at han må fortsatt få lov til å trene daglig og være sosial på kveldene. Ungene sover jo da mente han.   I tillegg svarte han med at derfor ønsker han seg en guttetur til sydligere strøk nå før unge nummer 2 kommer. Nettopp for å lade opp. Jeg er i et kritisk svangerskap så får ikke reise noen steder pga avstand til sykehus. Men denne ferien trengte han ja. Om jeg ble forbanna? ... det er nok mest jeg som ville ha barn nummer 2, men hadde da forventet at han skulle trå til? Nå er jeg meget redd for hva fremtiden vil bringe for meg og mektig forbannet over uttalelsen. 

Anonymkode: 1da71...5cc

Jeg får helt vondt i meg for noen av svarene du får til dette. Det er ikke rett og rimelig at han ikke bidrar like mye som deg fordi du har gjort mer tidligere og det er heller ikke rimelig at han oppfører seg slik fordi det var du som ønsket barn nr 2. Så lenge han også har gått med på det hele med å stifte familie og generelt er sammen med/gift med deg så bør han jo absolutt se dine og familien sine behov. Og han bør så absolutt prioritere dette før egne behov om å lade batterier. Jeg synes det hele høres helt rart ut, akkurat som om han ikke skjønner realiteten, hvilken situasjon dere faktisk er i og hvilket ansvar han har. 

 

På generell basis kan jeg anbefale mer bevisst ordbruk når dere kommuniserer. Mulig du gjør det allerede, men feks i stedet for å si at du trenger at han skal hjelpe mer så kan du feks bruke ordene som at du har tatt størstedelen av dette felles ansvaret med førstemann, men at han nå må være klar for å i større grad ta sin del. Og gjerne snakke mer tydelig om at dere allerede er oppi det, nestemann er i magen og at du synes det er rart at han trenger og vil ha en pause fra familielivet deres. Håper han klarer få en wake up call på at han både har ansvar og at du stiller forventninger til at han er der for dere fra nå av. Livet stopper ikke selv om man får barn nr 2, men man må jo prioritere mer. 

Hos oss er det viktig at mannen trener hver dag, for hvis ikke blir han humørsyk og til slutt depressiv. Derfor er det viktig for hele familien at han trener. Vi har investert i treningsutstyr hjemme og han legger treningsøktene til når det passer familien. Han er sosial kanskje 2 ganger i måneden med kompiser, hvorav det oftest er i ukedagene. Dette er noe vi har blitt enige om. Kvelder generelt og helger går mest til å pleie forholdet og støtte hverandre. 

Håper dere finner utav det!