Gå til innhold

Burde jeg styre unna vernepleie på grunn av dette?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg har søkt vernepleie, men er usikker på om det egentlig er noe for meg. Jeg brenner for å hjelpe de svake i samfunnet, uansett behov. 

Det var for kort tid siden ledig stilling i bofellesskap for mennesker med psykisk utviklinghemming. En bekjent av meg jobber der, og jeg spurte henne om hvordan det var der. Hun var ærlig og sa at det er flere brukere som kunne være svært voldelige (som samtidig var sterke), derfor oppfordret de menn til å søke. Hørte også historier fra da de ansatte åpnet døren hos en bruker, og det ble kastet en gjenstander ut i full fart mot de.

Er dette vanlig hverdag for vernepleiere? Hvis det står om livet mitt er jeg ikke så sikker på om jeg takler slike situasjoner. Er man alene hos disse brukerne? Er det slik at det er fare for å bli utsatt for vold alle steder en vernepleier jobber? Rus, psykiatri, bofellesskap, osv? Så klart har jeg tenkt på dette før, men jeg lurer på om det er mulig å unngå dette. Lærer man mye om håndtering av dette på studiet, eller må man rett og slett være sterk...?

Anonymkode: c8ac1...7cb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Pastpresent

Må ikke nødvendigvis være så sterk fysisk, men du er helt avhengig av et godt arbeidsteam. Jobber innenfor helse selv og hatt vernepleie kollegaer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil nok variere, tar vernepleierstudiet nå. Er på 2 året. På de 2 praksisplassene jeg har vært (10 uker hvert sted). Har det ikke vært noen voldelige brukere. Var litt på siste praksis jeg hadde. Men det var typen selvskading (slag mot eget hode). Det vil variere fra arbeidspass til arbeidsplass alt etter tjenestemottakerne. Men det er ikke en overveldende andel som er voldelig mot andre.

Anonymkode: 629e5...f7f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får god opplæring (forhåpentligvis). Hos oss lærte vi HAVA, Håndtering av Aggresiv og Voldelig Adferd), personkontakt-avvikling, noen grove grep som kun skulle brukes i nødverge og slag og spark - også aktutt nødverge. Typ. Bruker kommer løpende mot deg med kniv så sparker du han vekk istedenfor å bli stukket typ. 

Mye trening, mye caser før jobb og mellom alle vakter.

Anonymkode: 62602...c02

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har jobbet med psykisk utviklingshemmede men ikke som vernepleier. Trur 1 av 10 var voldelig, og den pasienten hadde altid 2 personer på vakt. Menn vart oppfordreret til å søke men ikke nødvendigvis pga vold. 

Anonymkode: 6d6ba...300

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ti års erfaring som vernepleier, har siden studietiden vært innom totalt 10-12 ulike enheter/arbeidsplasser (noen praksisplasser pluss at jeg var tilkallingsvikar på flere enheter under og like etter studietiden) og har opplevd vold/utagering to ganger. Begge var barn med dyp autisme og uten verbalt språk, og i begge situasjoner var det jeg som burde forutsett deres reaksjon. 

Joda, det finnes tjenestemottakere som kan utagere. Noen av dem kan være store og sterke. Enkelte steder kan det fly stekepanner gjennom vinduet hvis ketchupen står feil. Om man får jobb et sted det bor mennesker som utagerer, får man særskilt opplæring i hvordan man skal håndtere det. Mange har også 2:1 dersom risikoen er svært stor. 

Og så har du alle de mulige arbeidsplassene der det overhodet ikke er sannsynlig at du støter på utagering. 

Å arbeide med mennesker som utagerer, er ikke for alle. Det er ikke for meg. Jeg trives best når jeg får jobbe med barn/unge voksne, gjerne med multifunksjonshemming. Jeg synes sondemating er spennende og at klyx/hjelp til avføring er en veldig givende oppgave. Jeg elsker å bli kjent med mennesker som ikke har verbalt språk og lære meg deres kommunikasjon. Vaske hus sammen med gamlemor som stråler når hun får ros, diskutere spill med ungutten som kan alt om det, danse sammen med henne som ikke gir øyekontakt ellers - og ikke minst sitte med et par bein i fanget og se nytelsen og roen bre seg i kroppen til den jeg masserer.

 

Å være vernepleier handler om så mye mer enn, og egentlig nesten ikke om, å dukke unna flygende stekepanner. 

Anonymkode: c53d9...bc0

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ti års erfaring som vernepleier, har siden studietiden vært innom totalt 10-12 ulike enheter/arbeidsplasser (noen praksisplasser pluss at jeg var tilkallingsvikar på flere enheter under og like etter studietiden) og har opplevd vold/utagering to ganger. Begge var barn med dyp autisme og uten verbalt språk, og i begge situasjoner var det jeg som burde forutsett deres reaksjon. 

Joda, det finnes tjenestemottakere som kan utagere. Noen av dem kan være store og sterke. Enkelte steder kan det fly stekepanner gjennom vinduet hvis ketchupen står feil. Om man får jobb et sted det bor mennesker som utagerer, får man særskilt opplæring i hvordan man skal håndtere det. Mange har også 2:1 dersom risikoen er svært stor. 

Og så har du alle de mulige arbeidsplassene der det overhodet ikke er sannsynlig at du støter på utagering. 

Å arbeide med mennesker som utagerer, er ikke for alle. Det er ikke for meg. Jeg trives best når jeg får jobbe med barn/unge voksne, gjerne med multifunksjonshemming. Jeg synes sondemating er spennende og at klyx/hjelp til avføring er en veldig givende oppgave. Jeg elsker å bli kjent med mennesker som ikke har verbalt språk og lære meg deres kommunikasjon. Vaske hus sammen med gamlemor som stråler når hun får ros, diskutere spill med ungutten som kan alt om det, danse sammen med henne som ikke gir øyekontakt ellers - og ikke minst sitte med et par bein i fanget og se nytelsen og roen bre seg i kroppen til den jeg masserer.

 

Å være vernepleier handler om så mye mer enn, og egentlig nesten ikke om, å dukke unna flygende stekepanner. 

Anonymkode: c53d9...bc0

Tusen hjertelig takk for veldig godt svar! :)

Har du noen eksempler på mulige arbeidsplasser for vernepleiere hvor man ikke møter på utagering? Eller evt. i svært liten grad (hvor det ikke står fare for liv..) :) 

Anonymkode: c8ac1...7cb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går an å jobbe i skuleverket som vernepleier, men der er det i alle fall ikkje fritt for vold....

Anonymkode: fe4f1...102

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det må du ikke. Men hvis noen er voldelig så må det da være en ordning så en kan være flere sammen med vedkommende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stort sett er det flere på de som er voldelige. Jeg har selv jobbet i bolig, og gikk på vernepleier studiet. Man får jo opplæring, og opplæring i hva som trigger de, hva man skal unngå, og er man da flink og leser situasjonen så vil det stor sett gå bra. 

Nå fant jeg ut at dette ikke passet for meg, har hatt en barndom med mye vold, så det å jobbe med voldelige brukere, det trigget for mye hos meg, og plutselig gikk jeg med den store frykten jeg hadde som barn. Har en venn, som ble slått så hardt i hodet, at han ikke kunne jobbe på 2 år, og første året var han virkelig dårlig. Det og skremte meg litt. 

Men det er mange steder en vernepleier kan jobbe, og noen av de stedene er det jo minimal risiko for vold.

Men vernepleier er utsatt for ca 30% vold på jobb. Politi ca 11%. 

Anonymkode: 0f7ee...af8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke vernepleier, men har jobbet som assistent i en bolig for psykisk utviklingshemmede i åtte år, og mange av kollegene mine er vernepleiere. Vi har det stort sett veldig fredelig og udramatisk på jobb, heldigvis; brukerne er sterkt handikappede og er ikke i stand til å gjøre så mye skade, verken mot seg selv eller andre. Likevel er de harmoniske og har det godt, vi smiler og ler og tøyser sammen, vi drar på turer og finner på spennende ting. Vi kjenner dem godt og vet hva de liker, og selv om vi ikke får svar med ord, så får vi smil og latter, og det betyr mye! :) Selvfølgelig er det tyngre dager med sykdom og medisinsk oppfølging av brukere med mange diagnoser, men som vernepleier er du jo godt forberedt! 

Endret av princeofithilien
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen utsettes for mer vold på jobben - over halvparten av alle norske vernepleierne sier at de har opplevd vold, trusler eller trakassering på jobb, det viser en analyse fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Jeg er straks ferdigutdannet vernepleier selv. Har jobba med barn og unge med utfordrende atferd i 10 år og trives med det, men det er ikke for alle. Jeg har vært utsatt vold flere ganger, men ikke i den grad at det har vært fare for liv. Det finnes alltid en grunn bak atferden og dette vil du lære mer om på skolen. Det er ikke personer med utfordrende atferd overalt, men det er vanskelig å vite hvor det er og ikke er... 

Anonymkode: 5aeaa...115

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du behøver ikke å arbeide i bofellesskap med kun voldelige brukere. Det kan selvsagt være vanskelig å finne et bofellesskap uten at enkelte brukere kan utøve vold. Alle brukere er ulike  og det er vanskelig å helgradere seg helt. Men dersom det først er en eller flere brukere som kan utøve vold og det er en risiko for det så skal det utarbeides tiltaksplaner, gies opplæring og i flere tilfeller ha et team rundt brukeren, f.eks. 2:1 bemanning. I de fleste tilfeller vil man også lære hva som trigger brukeren og "varseltegn" for når utagering kan skje slik man kan ta forholdsregler. Det finnes jo også bofellesskap med svært pleietrengende brukere hvor det er liten sannsynlighet for utagering pga. funksjonsnedsettelse. 

Som vernepleier behøver du ikke kun å arbeide i bofellesskap. Det kan være behov på psykiatriske sykehus, dagsentre (for ulike brukergrupper), barn, ungdommer, voksne, eldre, sykehjem, skole, div. oppsøkende team som er rettet mot f.eks. rusmisbrukere, ungdommer f.eks. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

På 24.5.2019 den 22.38, AnonymBruker skrev:

Tusen hjertelig takk for veldig godt svar! :)

Har du noen eksempler på mulige arbeidsplasser for vernepleiere hvor man ikke møter på utagering? Eller evt. i svært liten grad (hvor det ikke står fare for liv..) :) 

Anonymkode: c8ac1...7cb

De aller fleste aktuelle arbeidsplasser for en vpl har enheter med og uten risiko for utagering. Der jeg jobbet fast i 7 år, var risikoen tilnærmet null. En samlokalisering med i hovedsak godt voksne mennesker med ulike typer funksjons- og utviklingshemming. Det nærmeste vi kom utagering der, var da en søt liten eldre dement dame med down syndrom følte seg så urettferdig behandlet at hun ga en av de ansatte en knapt følbar smekk på overarmen. Ved andre enheter i samme kommune, er det høyrisikobeboere som har 2:1 døgnkontinuerlig for personalets sikkerhet. Likevel, arbeidsplasser der det er fare for liv er svært sjeldne. Å yte gode tjenester, er å ha kunnskap og rutiner som demper risikoen for utagering. 

Som vernepleier kan man jobbe hvor som helst der man møter mennesker. Rusomsorg, psykiatri, skole, barnehage, eldreomsorg, barnevern, NAV, attføringsbedrifter (det heter vel ikke det lenger, men jeg vet ikke hva samlebetegnelsen er nå), fengsel - og sikkert en halv million muligheter jeg ikke har tenkt på. Og selv i NAV, en lavrisikoarbeidsplass sånn sett, har ansatte opplevd å bli truet av frustrerte og desperate klienter. 

Om hjertet ditt ligger i å bidra til en god hverdag for mennesker som har utfordringer i livet, så bli vernepleier. En arbeidsplass er ikke for evig. Om oppgavene på ett sted ikke fungerer for deg, finnes det alltids noe annet man kan prøve. Og som vernepleier har du veldig mange alternativer. 

Det viktigste er at du brenner for å yte gode tjenester. Da vil du få mer igjen enn du legger inn, og den gode følelsen av å ha bidratt til at et menneske har hatt en god opplevelse vil være like mye verdt som lønna.

Anonymkode: c53d9...bc0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...