Blir dratt i flere retninger mtp karriere og liv

[AnonymBruker]

Jeg tok en sivilingeniørutdannelse med fordypning i typisk oljeindustri-emne og var uteksaminert i det oljekrisen satt inn. Etter å ha søkt jobb både mens jeg skrev mastergraden og et halvt år etter, i hele Norge og utlandet, måtte jeg krype til korset og flytte til hjembygda og inn til mor og far.

Med litt flaks fikk jeg en ingeniørstilling på en lokal bedrift. Jeg følte meg litt rastløs og første året jeg jobbet her, søkte jeg aktivt jobb, fortsatt hele landet, selv om jeg ville mest tilbake til oljehovedstaden der jeg hadde studert. Ingen hell, ikke et intervju en gang.

Det er 4 år siden jeg gikk ut av skolen. Nå har jeg fått en samboer, vi har kjøpt en boligtomt og er midt i husbygging i hjembygda mi. Og oljebransjen skriker etter folk. Mine venner og bekjente, som jeg savner fra studiebyen, sier "du må komme tilbake, du får jobb nå, hvorfor gidder du å bo der du bor". Det virker som det er så enkelt, men jeg føler jeg blir dratt skikkelig i begge retninger.

Jeg har jo lyst å jobbe med det jeg opprinnelig var utdannet som, bo i byen, drive med hobbyen min som er stor i den byen, treffe venner og gå på byen og på cafe og restauranter, ha en jobb som håver inn flere hundre tusen mer i året...
Men jeg har investert i bolig, jeg har en samboer som har jobb og familie, jeg trives jo i dag med å ha min familie nærme, jeg har en jobb hvor jeg kan få fleksitid og ferie som jeg vil...

Jeg vet ikke... Noen som har vært i lignende situasjon?

Anonymkode: ec26e...b2b

[AnonymBruker]

Om du blir rastløs av å være der du er, er riktig valg å tenke på å flytte. Om du kan trives der du er, blir du. 

Jeg er opptatt av karriere og ville absolutt funnet en mulighet for å komme meg inn i et spennende arbeidsliv. 

Men i din situasjon virker det som om du har det ganske bra på familiefronten. Og om du verdsetter dette, så er det best å prøve og bli. Har du snakket med mannen om det? Han er klar over at du søkte aktivt andre jobber?

Anonymkode: fe52b...e81

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Om du blir rastløs av å være der du er, er riktig valg å tenke på å flytte. Om du kan trives der du er, blir du. 

Jeg er opptatt av karriere og ville absolutt funnet en mulighet for å komme meg inn i et spennende arbeidsliv. 

Men i din situasjon virker det som om du har det ganske bra på familiefronten. Og om du verdsetter dette, så er det best å prøve og bli. Har du snakket med mannen om det? Han er klar over at du søkte aktivt andre jobber?

Anonymkode: fe52b...e81

Jeg har ikke vært rastløs de siste årene... Han visste at jeg søkte, men da var vi så ferske i forholdet.

Jeg har det egentlig ganske fint nå... Føler bare et press fra utsiden, press om å burde ha en oljejobb og det det innebærer på grunn av utdannelsen, og press på fra venner og bekjente i byen med "hvorfor gidder du å bo på bygda"

Anonymkode: ec26e...b2b

[AnonymBruker]

Du må lytte til det om føles rett for deg selv, du skal ikke leve livet til andre mennesker.

Ikke la deg påvirke på den måten at andre skal fortelle deg hva som er rett.

Det er DU som er sjefen i ditt liv, omgås du mennesker som skal styre og fortelle deg hva du skal gjøre? Kutt de helt ut.

Anonymkode: 05c3d...513

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Du må lytte til det om føles rett for deg selv, du skal ikke leve livet til andre mennesker.

Ikke la deg påvirke på den måten at andre skal fortelle deg hva som er rett.

Det er DU som er sjefen i ditt liv, omgås du mennesker som skal styre og fortelle deg hva du skal gjøre? Kutt de helt ut.

Anonymkode: 05c3d...513

 

17 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg tok en sivilingeniørutdannelse med fordypning i typisk oljeindustri-emne og var uteksaminert i det oljekrisen satt inn. Etter å ha søkt jobb både mens jeg skrev mastergraden og et halvt år etter, i hele Norge og utlandet, måtte jeg krype til korset og flytte til hjembygda og inn til mor og far.

Med litt flaks fikk jeg en ingeniørstilling på en lokal bedrift. Jeg følte meg litt rastløs og første året jeg jobbet her, søkte jeg aktivt jobb, fortsatt hele landet, selv om jeg ville mest tilbake til oljehovedstaden der jeg hadde studert. Ingen hell, ikke et intervju en gang.

Det er 4 år siden jeg gikk ut av skolen. Nå har jeg fått en samboer, vi har kjøpt en boligtomt og er midt i husbygging i hjembygda mi. Og oljebransjen skriker etter folk. Mine venner og bekjente, som jeg savner fra studiebyen, sier "du må komme tilbake, du får jobb nå, hvorfor gidder du å bo der du bor". Det virker som det er så enkelt, men jeg føler jeg blir dratt skikkelig i begge retninger.

Jeg har jo lyst å jobbe med det jeg opprinnelig var utdannet som, bo i byen, drive med hobbyen min som er stor i den byen, treffe venner og gå på byen og på cafe og restauranter, ha en jobb som håver inn flere hundre tusen mer i året...
Men jeg har investert i bolig, jeg har en samboer som har jobb og familie, jeg trives jo i dag med å ha min familie nærme, jeg har en jobb hvor jeg kan få fleksitid og ferie som jeg vil...

Jeg vet ikke... Noen som har vært i lignende situasjon?

Anonymkode: ec26e...b2b

Hvilken jobb/utdanning har din samboer? Er hobbien din surfing, og hjemstedet ditt i innlandet?

Anonymkode: 37ec4...a82

[AnonymBruker]

Mange i oljebransjen pendler eller jobber turnus. Er dette noe som går for deg? 

Du får veie opp hvor mye cafeliv og hobby veier opp imot samboer og trygghet mtp bolig. Det er ikke forsent å snu, men du bør høre med samboeren om hen blir med på laget. Du kan håpe på et ja, eller du kan risikere hele forholdet om du velger karriere. Om 20 år fra nå, ville du angre om du ikke prøvde?  Har samboer karrieremuligheter der du vil jobbe? 

Anonymkode: b23a8...416

[AnonymBruker]

Jeg er også siving fra Gløshaugen og jeg vet om mange som ikke driver med akkurat det de var utdannet som. Dette inkluderer også meg. 

Jeg er 32 år må og i fjor fikk jeg mitt første barn. Hvis dere en gang tenker på å formere dere, så skal du vite at jobben plutselig ikke blir så viktig. Det man verdsetter er en fleksibilitet. Det å ha familie i nærheten er også topp. Dere skal også bygge hus. Det er jo noe man som oftest kan glemme i de store byene. 

Trvues du der du er, så hadde jeg blitt der. 

 

Anonymkode: 6b4e2...634

[AnonymBruker]

Hadde fått med samboer og flyttet

Anonymkode: f0830...bf7