Når visste dere at det var på tide å få barn?

[bardonken]

virker som mange hadde mye på stell,

 

- tror det var et instinkt som slo inn hos - først hos han så hos meg etter 6 år sammen

vi sluttet på P-piller mens vi lette etter vår første leilighet - som vi tok over 2 måneder før mini kom, det var egentlig helt greit for vi rakk aldri å få mange ting som måtte barnesikre 😄 

 

jeg ble 30 når mini var litt over 2 måneder - sambo er ett år yngre enn meg

sambo måtte ta mesteparten av byrden med flyttinga, vi hadde heller ikke barnerommet klart og ingen av oss har lappen og vi hadde ikke familie i nærheten

dette har gått helt fint, har tatt ting litt som det kommer, vi har begge faste jobber og ok inntekt

[Innflytter]

Samboer og jeg ble sammen i 2014. Bodd sammen i 4 år, hvorpå vi kjøpte enebolig i 2016. Vi har hund, fast inntekt og stasjonsvogner. 2016 satte jeg inn spiral fordi vi var begge sikre på at en barn var uønsket, men november i fjor tok jeg opp samtalen og sa at jeg ønsket å fjerne spiralen på nyåret og la det stå til. 5 års forhold, vi er 26 år gamle og livet er mer enn oss to. Vi må forsegle forholdet 😀 samboer var enig, fjernet spiralen min i februar og er nå i uke 10 💞 

 

 

[GjestSiden2006]

Vi var klare sammen, snakket om det sammen, og lot ingen presse oss. Det tok over 10 år. 

[AnonymBruker]

Ble vel ikke ordentlig klar før jeg som 37 åring fant ut at jeg kanskje ikke ville ha mulighet til å bli gravid pga alder (tester som tydet på dårlig egg kvalitet), da ble det å få barn plutselig utrolig viktig. Hadde det ikke vært for alderen kunne jeg godt ventet 10 år til, kunne gjerne hatt mer tid til å selvrealisering og reise og oppleve enda mer med samboer. Bortsett fra at jeg ikke ville ønsket å bli mor når jeg var 47, jeg skulle på en måte ønske jeg kunne skru tiden 10 år tilbake så jeg hadde mer tid på meg, haha. Men jeg var heldig og fikk barn når jeg var 37 tiltross for dårlig odds og angrer selvfølgelig ikke på det. Men reising blir jo aldri det samme igjen, men det behøver jo ikke være negativt. Jeg er glad jeg har reist mye og opplevd mye med samboer før barn. Sammen i 8 år før barn.

Anonymkode: 3ec34...15b

[AnonymBruker]

Ca 4år ut i forholdet når begge hadde fast jobb, kjøpt enebolig og etter litt overtalelse av samboer. Jeg ville ha første før jeg ble 30, og klarer det med et halvt års margin 😅. Samboer som egentlig kunne ventet lenger har snudd rundt og angrer nesten på at vi ikke begynte tidligere med første. 

Anonymkode: 6a1c0...ade

[Kicki_90]

Jeg tror man aldri blir helt klar, det er alltid noe mer man skulle ha gjort, noe mer som skulle vært klart etc. 

Vi hadde "alt" på stell, bortsett fra full jobb for min del, begynte å prøve mens jeg enda var student etter å ha vært sammen i 6 år, samboere i 5 år og gift i 1 år. Her tok det 4 år før frøkna kom, jeg rakk å bli 29 år og jobbe fullt i over 1 år. Så det er ingen garantier for at alt skjer fort, for mange tar det opp mot 1 år før de blir gravide. 🙂

Hvis du har lyst til å reise på turer som ikke er godt egnet med barn ville jeg nok ventet 1-2 år med prøvingen. Vi har aldri hatt det behovet, men jeg ser for meg at det vil være mye enklere med en del reiser uten barn, eller når de har blitt litt større (10år +). 🙂

[Tøytigern]

Her er det mange som lever luksuslivet...

[Tøytigern]

På 23.5.2019 den 9.30, bardonken skrev:

virker som mange hadde mye på stell,

 

- tror det var et instinkt som slo inn hos - først hos han så hos meg etter 6 år sammen

vi sluttet på P-piller mens vi lette etter vår første leilighet - som vi tok over 2 måneder før mini kom, det var egentlig helt greit for vi rakk aldri å få mange ting som måtte barnesikre 😄 

 

jeg ble 30 når mini var litt over 2 måneder - sambo er ett år yngre enn meg

sambo måtte ta mesteparten av byrden med flyttinga, vi hadde heller ikke barnerommet klart og ingen av oss har lappen og vi hadde ikke familie i nærheten

dette har gått helt fint, har tatt ting litt som det kommer, vi har begge faste jobber og ok inntekt

På meg virker det som det bare er dem som hadde alt på stell og hadde reist til alle steder i verden som skriver i tråden.

[AnonymBruker]

Da jeg var 25 merket jeg at jeg hadde lyst på barn, men han jeg var sammen med var en skikkelig drit, så det passet ikke akkurat.

Nå er jeg med en ny en. 34 år gammel og føler klokka tikker. 

Anonymkode: 82e4f...6d9

[AnonymBruker]

Da jeg var i midten av 20-åra fikk jeg min første samboer. Etter en 3 års tid tenkte jeg at det var på tide å få barn, vi hadde alt på stell men ønsket å vente aktivt med prøvingen til sommeren etter (da var vi invitert i bryllup utenlands, som skulle bli siste heisatur, men gikk ikke på prevensjon allikevel). Da sommeren kom hadde hele forholdet endret seg, og jeg gikk fra å  hver måned håpe på å være gravid til å hver måned være glad for å IKKE være gravid. Skjønte at det ikke var et forhold som var liv laga, og som ikke burde sette et barn til verden. 

Klarte heldigvis å gjøre det slutt, brukte litt tid på å finne meg en bedre mann, og er nå i midten av 30-åra og venter førstemann. Og er evig takknemlig for at jeg ventet og hadde "uflaks," og aldri rakk å bli gravid med første samboer. 

Anonymkode: 1eae1...07f

[addict]

Valget var nok "lettere" for oss da jeg har en fra før (ung mor, uplanlagt, absolutt ingenting på stell) og jeg visste hva jeg gikk til. Denne gangen så var vi 100% etablert, og helt ærlig så var det samspillet hans med hunden som gjorde at jeg følte meg klar for en til 😂 måten han var på med henne, aldri et problem når hun måtte luftes på natta som valp, så oppmerksom og kjærlig og alle utfordringer på strak arm. Kan jo ikke sammenlignes med å ha baby men han er enda mer tålmodig og ansvarsfull mot babyen så det stemte bra ihvertfall 😂

 

Vi ønsker å dele opplevelsene våre med barna. Rett og slett ta de med på reisene vi ønsker å dra på. Det er noe helt eget når man får barn - i år går turen med telt i Norge og på Color Line til Kiel liksom. Vi gleder oss noe helt sinnsykt, bare for barnas del. Å være sammen, ta utfordringene sammen og å se at de er glade og spente. Gi de opplevelser.

 

Jeg sier ikke at alle trenger å bli campingtur-familier med hunderfossen og color line, men ønsket for turene endrer seg når man har barn. Man finner glede i deres glede. Også kan vi ta både sydenturer og weekends sammen når de blir litt større, det haster ikke 😊

 

Kanskje alle disse tankene og innstillingene er et tegn på at vi var klare. Tar lett en tur til Disney land med ungene  framfor kjærestetur alene i Paris 💕 så kanskje vi har andre behov når de er større. 

[AnonymBruker]

På 25.5.2019 den 9.01, Tøytigern skrev:

Her er det mange som lever luksuslivet...

Luksuslivet?

Anonymkode: c0839...bd8

[AnonymBruker]

Som ung var jeg usikker på om jeg ønsket å få barn. Så opplevde noen i nær familie som slet veldig med å få det til, først med prøverør og siden mange år med venting i adopsjonskø. Det satte nok i gang noen prosesser hos meg, og det gikk opp for meg at dersom jeg ikke fikk barn ville det være en stor sorg for meg også. 

Da jeg var sikker på at jeg var sammen med mannen jeg ville skulle vær far til barna mine, og vi eide egen bolig bestemte vi oss for at det var tid til å prøve. Jeg var 27 år da første ble født, og er glad for at det klaffet for meg å få dem før jeg ble 30 da jeg ønsker å ha mest mulig tid her sammen med dem, og fortsatt være relativt ung når de er voksne. 

Lykke til med valget ditt TS!

Anonymkode: 239ff...ff9

[AnonymBruker]

Nylig fylt 29 å er gravid med førstemann.

Hos meg kom det egentlig litt sånn plutselig. Jeg var frem og tilbake med tanken på om jeg ønsker barn eller ikke. Men plutselig etter 29 års dagen kom det. Nei jeg vil ha barn nå! 😄

Så etter en mnd prøving ble det baby. Hadde gått på p piller i 10 år. Vi har hvert sammen i 10 år. Vi har ikke hatt behov for å reise sånn all verdens. Vi har fått god utdannelse å gode jobber. Kjøpte leilighet nr 2 for 5 år siden. Her er det plass til ett par barn. Vi har ett veldig godt fundament for å få barn. 

Men tiden gikk. Aner ikke hvorfor jeg ikke var klar men er vel bare sånn det er. 

Nå skulle jeg ønske jeg startet før. Men det blir feil å si da ønsket ikke var der før nå. Å få barn trenger ikke nødvendigvis gå hånd i hånd med «hva man har på stell». De fleste har noe de skulle gjort eller strir med hele tiden. Så man er vel aldri 100% klar. Selvfølgelig har dere forbruksgjeld å studielån opp til ørene er det kanskje greit å vente litt. 

Men det virker som dere har mer enn nok på stell så hvis dette er noe du ønsker hadde jeg kjørt på. Men om du vil reise så er det absolutt lurt å gjøre det først da man gjerne ikke ønsker å ta med en baby på safaritur 😁 

Men sett deg noen mål og prøv å gjennomfør det innen så så lenge. Og om ønske om barn er sterkere så må du følge den følelsen. 

Anonymkode: 81bc1...2d3