Når visste dere at det var på tide å få barn?

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg er en jente på 25 år som har vært sammen med samboeren min i 6 år. Vi er begge ferdig utdannet og jobber 100%. Vi har en hund og har begynt å bygge hus som skal være klart til høsten.

De siste ukene har jeg blitt veldig babysyk. Sitter og leser på babyforumet og googler alt som har med babyer å gjøre. Dette kom helt plutselig, alltid tenkt jeg vil ha barn, men at jeg skulle være 27-28. Kjæresten min er et par år eldre enn meg og har hintet litt om at han kunne tenke seg å prøve tidligere. Men da har jeg ikke vært klar.

Vi har et trygt og godt forhold og jeg tror vi hadde blitt gode foreldre. Likevel er det noen ting som gjør at jeg ikke er helt sikker. Jeg har bare jobbet et år siden jeg ble ferdig på skolen, og jeg har også klart å dra på meg litt forbruksgjeld i perioden jeg studerte. Dette vil jeg bli kvitt før jeg evt. får barn, da alt jeg har til overs etter betaling av huslån og nødvendige utgifter går til å betale ned på dette. Sitter igjen med 0 hver mnd. Forbrukslånet vil være ferdig betalt innen året er omme. 

Vil også få spart opp penger til møbler/diverse til huset slik at alt er på "stell" til barnet evt. kommer. Vi har jo vært studenter, så vi har ikke fått reist og opplevd så mye sammen tidligere heller. Skulle gjerne ha spart til dette også.

Jeg har veldig lyst å bli gravid NÅ, men føler også at jeg da sier nei til å "leve". Det er litt skummelt å tenke på alle forpliktelsene og gi slipp på friheten. Jeg er så redd for å feile.

Når vet man at man er klar?

Anonymkode: b8b9d...a55

[AnonymBruker]

Jeg kan bare svare for meg selv, naturlig nok. Jeg er gravid nå (31 år), bor i en stor by. Jeg var svært reiselysten, og brukte tyveårene mye til dette, reiste mye i India, Afrika, USA og Europa, og var ofte på flere turer i året, jeg levde det livet jeg ville ha, men når man velger dette kan man heller ikke spare mye til leilighet hus. Derfor har vi nå først kjøpt vår første bolig. Men dette var et bevisst valg, som jeg ikke angrer på. For oss var det viktig å få reise og oppleve verden som unge uten barn, men når jeg nærmet meg 30 kjente jeg mer på et behov for å slå meg til ro hjemme, og ser nå frem til ferier med et barn. Alt handler vel om hva man ønsker ut av livet. Man kan alltids reise med barn, men for min del kunne jeg ikke ha reist på telttur i Afrika i 7 uker med en liten en, og for meg var dette noe jeg virkelig ville gjøre. Står du med flere drømmer, som potensielt kan være vanskelig med barn, så kanskje gå inn for å gjøre noen av disse. Nå føler jeg meg veldig tilfreds med det livet jeg har levd til nå og føler jeg har virkelig levd det livet jeg ønsker, med å besøkt over 50 land, fått høyere utdanning, nå kjøpt leilighet og nå baby på vei. Og jeg er veldig glad jeg ventet. Men er det baby og familie som står øverst, så kjør på med det. Alle må leve det livet man selv ønsker seg:) 

Anonymkode: 40678...130

[AnonymBruker]

Da jeg bikket 30😆

Anonymkode: fc133...d75

[AnonymBruker]

Det er nok helt individuelt Dere har jo ikke dårlig tid, så nyt gjerne hverandre og litt reising først hvis det er det dere ønsker. 

Anonymkode: 333fe...794

[Rucula]

Etter å ha reist masse i flere år, tatt lang utdannelse, giftet meg og ha vært sammen med mannen i 8 år følte vi at at det var på tide med barn  

Jeg var 33 år

[AnonymBruker]

Da jeg ble 30.

Anonymkode: 77d26...c3c

[AnonymBruker]

Var over 30, hadde samboer som også ville ha barn, begge ferdig med utdanning, hadde fast, full jobb i yrker som er lett å kombinere med barn, vi hadde kjøpt leilighet, ryddig økonomi og lei av både festing og reising. 

Forbruksgjeld er noe dritt og ikke noe du vil ha hengende over deg, så jeg ville prioritert å betale ned det med lønna di  før du begynner å tenke på reiser og kjøpe møbler osv. 

 

 

Anonymkode: d94ed...02f

[AnonymBruker]

Det var vel ikke noe magisk som skjedde over natten. Men vi hadde vært sammen i 5 år, eid bolig sammen i 4 år og hatt stabile, gode jobber etter studiene i et par år, da vi ble enige om å slutte på prevensjon. Da var jeg 28 (snart 29) og mannen 31. Hadde siden vi blitt sammen vært klare på at begge ønsket barn på et tidspunkt da vi begge var rundt 30. 

Vi er ikke av typen "vi vil reise rundt jorda før vi slår oss til ro". Men følte vi hadde reist på mange fine ferier sammen, vært studenter i mange år og opplevd alt gøy som hører med det, samtidig hatt mange fine år sammen i eid bolig med gode inntekter som gjorde at vi kunne kose oss mye med middager ut/kvelder med venner osv osv. 

Dere får føle litt på selv hva som passer dere, men ser ikke noe grunn til at dere ikke kan prøve, hvis det er det dere ønsker

Anonymkode: da655...a48

[AnonymBruker]

Vi hadde også fast jobb, hund, bil og var nesten ferdige med huset når vi begynte å prøve å få barn. Vi hadde tenkt på det en stund, men ønsket å bli ferdige med "det praktiske". Var 25 året lille kom til. 🙂 Vi hadde også studert og jobbet fram til det punktet, så vi hadde ikke reist stort - men følte kanskje at vi var mer klar for familie enn for å fortsette "ungdomslivet". 

Hadde ikke tenkt så mye på forbruksgjelda di om det er som du sier at den er nedbetalt inne året er omme. Det er ikke sikkert det klaffer for dere på første forsøk, og det tar tross alt 9 måneder å få barn, så den er du nok kvitt før babyen er der. Vi hadde brukt omtrent alle sparepenger på hus, og hadde ikke en buffer stående, men kjøpte mye brukt, og kom godt i mål med utstyr til baby - helt uten !å spise knekkebrød til middag". Det er litt sånn at man bruker penger etter hva man har. Hos oss blir kontoen stort sett tom på slutten av måneden - uansett hvor stor lønna var. 😉

Nå etter lille ble født har vi reist masse - faktisk mer enn før lille. Både med og uten barn! Livet slutter ikke fordi om man får barn, hvertfall ikke om man har familie som stiller opp nå og da. De turene uten lille er riktignok mest langweekends, typ tors-søn, men når den tiden er gått, så kjenner vi begge at det blir godt å komme hjem til unge, hund og hus. Nå er jeg 28 og venter en til.  

Snakk med partner, finn ut hva dere ønsker mest! Som sagt - livet trenger ikke å "slutte" fordi om dere velger å få barn. Vi har aldri angret på tidspunktet. ❤️ 

Anonymkode: c0839...bd8

[AnonymBruker]

Da alt lå til rette for det. 

Fast inntekt, leilighet, ekteskap osv. 

Vi brukte våre 6 år alene på å oppleve verden sammen. Avsluttet det hele med 3 mnd i et annet kontinent, siden der var en drøm begge hadde. Glad vi ventet til vi var ferdige med det ene vi virkelig ønsket å gjøre alene som par. 

Vi var 24 og 26 da ungen kom. 

Anonymkode: 1040b...4c7

[AnonymBruker]

Vi giftet oss når vi var 24 og 26 og valgte å prøve med en gang. Hadde egentlig tenkt å vente et par år, men vi fant bare ut at det var ingen grunn til å vente. Er nå 28 og fikk akkurat nummer to. Føler ikke at jeg har valgt å gi slipp på friheten etc. Jeg elsker dette livet og kunne aldri tenkt meg noe annet 😊

Anonymkode: 5b509...93a

[AnonymBruker]

Vi er 23 og 26 år og venter vår første  Vi har hus, bil, god økonomi enda jeg er student et par uker til. Jobb er i boks for meg, han har hatt full, fast jobb i årevis. Vært sammen 4 år. Vi begynte i januar å ha sex uten beskyttelse, og tenkte at det tar sikkert noen mnd siden vi ikke var aktive prøvere - men det gjorde det ikke! Nå 19 uker på vei  Vi føler oss klar, synes ikke vi går glipp av noe særlig. Vi er hverken fest- eller reisefolk, hadde antageligvis ikke reist mer enn en sydentur i ny og ne uansett. Har ikke det behovet! Er over ett år siden vi omtrent sluttet å gå på fest. Er jo ute en gang i blant, men setter mer pris på god mat og en film i helgene nå. Gleder oss til å bli tre 🙂 

Anonymkode: 14e17...2c9

[AnonymBruker]

Vi var 24 og 26 da vi følte at det var på tide. Da hadde vi nettopp vunnet budrunde på et hus, og vi hadde hatt solid inntekt i et år etter flere år som studenter. Det tok noen måneder før det klaffet, men nå sitter jeg her et år senere med stor mage. Jeg synes ikke vi mangler noe for å ta i mot en baby og gi hn et godt liv. Vi har kanskje ikke hatt så mye mulighet til å reise, men det har vi heller aldri ønsket. Det er heller ikke noe problem å reise med barn, om vi skulle få lyst senere.

Å vente med å få barn for å få livet mer på stell ser jeg ikke noen grunn til. Det er nå vi er unge og spreke, nå vi har mest energi til å finne på ting med barna og til å takle lange våkenetter. Hvis vi venter 10 år vil jeg være 40 før siste barn er ferdig med bleiene, og kanskje bli pensjonist før yngstemann er ferdig med å studere. Det er ikke noe jeg ønsker, når vi uansett er klare til å ta imot barn nå.

Anonymkode: 2374e...028

[AnonymBruker]

Eg var 30 år og han var 34 år, alt var endelig klart. Fast jobb, høvelig plass å bu. Før det hadde det blitt NAV unge og det var ingen av oss interesert i. Det er velidig fint å væra i permisjon i 9.månader med 80% løn altså. Eingangstønaden vi kunne ha valt på eit tidlegare tidspunkt men det var ikkje fristande nok, eg søkje veldig etter tryggleik. 

Kortare svar det var økonomisk tryggleik som gjorde at vi valte å få barn.

Anonymkode: 407a2...982

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi hadde også fast jobb, hund, bil og var nesten ferdige med huset når vi begynte å prøve å få barn. Vi hadde tenkt på det en stund, men ønsket å bli ferdige med "det praktiske". Var 25 året lille kom til. 🙂 Vi hadde også studert og jobbet fram til det punktet, så vi hadde ikke reist stort - men følte kanskje at vi var mer klar for familie enn for å fortsette "ungdomslivet". 

Hadde ikke tenkt så mye på forbruksgjelda di om det er som du sier at den er nedbetalt inne året er omme. Det er ikke sikkert det klaffer for dere på første forsøk, og det tar tross alt 9 måneder å få barn, så den er du nok kvitt før babyen er der. Vi hadde brukt omtrent alle sparepenger på hus, og hadde ikke en buffer stående, men kjøpte mye brukt, og kom godt i mål med utstyr til baby - helt uten !å spise knekkebrød til middag". Det er litt sånn at man bruker penger etter hva man har. Hos oss blir kontoen stort sett tom på slutten av måneden - uansett hvor stor lønna var. 😉

Nå etter lille ble født har vi reist masse - faktisk mer enn før lille. Både med og uten barn! Livet slutter ikke fordi om man får barn, hvertfall ikke om man har familie som stiller opp nå og da. De turene uten lille er riktignok mest langweekends, typ tors-søn, men når den tiden er gått, så kjenner vi begge at det blir godt å komme hjem til unge, hund og hus. Nå er jeg 28 og venter en til.  

Snakk med partner, finn ut hva dere ønsker mest! Som sagt - livet trenger ikke å "slutte" fordi om dere velger å få barn. Vi har aldri angret på tidspunktet. ❤️ 

Anonymkode: c0839...bd8

Jeg lover deg, du kan ikke sammenligne å være fri, og reise jorden rundt og det å ta en helge tur til london mens du har barnepass

Anonymkode: b5906...437

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg lover deg, du kan ikke sammenligne å være fri, og reise jorden rundt og det å ta en helge tur til london mens du har barnepass

Anonymkode: b5906...437

Men ikke alle ønsker å være fri og reise jorden rundt... Jeg kjenner jeg har mye mer lyst på en helgetur til London enn tre måneder backpacking i Asia! Mange som sliter med å skjønne dette, alle har ikke behov for så voldsom reising 🙂 Brukeren du siterte skriver jo at de ikke reiste noe særlig før de fikk barn heller.

Anonymkode: 14e17...2c9

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men ikke alle ønsker å være fri og reise jorden rundt... Jeg kjenner jeg har mye mer lyst på en helgetur til London enn tre måneder backpacking i Asia! Mange som sliter med å skjønne dette, alle har ikke behov for så voldsom reising 🙂 Brukeren du siterte skriver jo at de ikke reiste noe særlig før de fikk barn heller.

Anonymkode: 14e17...2c9

Enig! Er godt voksen å har aldri kjent på den rastløsheten som mange unge har. Hyggelig for dem som velger. Men merker en trend i at alle «må» på død og liv vært jorda rundt på ei flåte for å ha oppnådd meningen med livet.

Instagram har mye av skylda her tror jeg.. Dette voldsomme ekspoperingsbehovet.

Anonymkode: 2b179...da3

[AnonymBruker]

Jeg hadde hele tiden sagt at jeg ønsket bryllup først, så barn. Mannen min hadde ønsket barn lenge og fridde etter 8 år sammen og bryllup året etter. Vi ble gravide på bryllupsreisen vår og er nå   14 uker på vei. 

Anonymkode: a4127...ac8

[AnonymBruker]

Vi var 20 og 21 da vesla kom (uplanlagt).. Begge er studenter, og vi leier studentbolig. Sånn sett er jo "ingenting" på stell materielt sett, men vi klarer oss vi også 👍😊

Livet stopper ikke opp når du får barn, men d må litt mer planlegging til når du skal ut og reise

Anonymkode: e5d8e...171

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg lover deg, du kan ikke sammenligne å være fri, og reise jorden rundt og det å ta en helge tur til london mens du har barnepass

Anonymkode: b5906...437

Men det har jeg ikke sammenlignet heller. 🙂 Vi liker veldig godt å reise, men har aldri vært "jorda rundt"-kind of people - da trives vi bedre på turer som varer alt fra helg til 2 uker. Dessuten føler vi faktisk at hunden "binder" oss mer hjemme enn hva barnet gjør. Ungen kan vi tross alt ta med oss stort sett overalt, men det kan vi ikke/ønsker vi ikke med hunden. 🙂 

Og bare for å ha det sagt: du kommer deg veldig mye lenger enn London når barna etterhvert er klare for å ha mer enn en langhelg med foreldrefri - og i motsetning til hva mange tror og synes, så er det slettes ikke omsorgssvikt å la barna være med annen familie i en ukes tid, imens du og partner tar litt alenetid. Det har veldig ofte alle parter godt av. 😉 

Anonymkode: c0839...bd8