Jeg klarer ikke leve i dette forholdet på grunn av barna lenger.

[AnonymBruker]

Min mann og jeg har vært gift i ni år og har to barn, en på skole og en i barnehage. Forholdet vårt har vært dødt i lang tid etter nesten utroskap, alkoholproblemer og fler tillitsbrudd hos min mann. Nå tror jeg ikke jeg klarer det lenger og er drittlei.

Er bare så ufattelig redd for barna mine og hvordan det vil gå for dem. Er selv fra et splittet hjem og vet hvordan det har påvirket meg videre i livet. Økonomisk vil vi klare oss, jeg må bare ta de med og flytte dit jeg kommer fra hvor jeg har hjelp og jobb. Mannen kan ikke flytte etter grunnet jobb. Så de vil kun ha helgesamvær. Under halvannen time unna.

Er det noen som har gjort det samme og hvordan har dette påvirket barna? Jeg er så lei meg for at familiedramaet går i vasken og alt jeg påfører barna våre med å gjennomføre det.

Anonymkode: 9fedd...356

[Mia00]

Jeg ville ha flyttet fra mannen med en gang. Grunnet barna! Ja, de lider "litt" av separasjonen, men det er det beste på lang sikt. Velg barna foran mannen, alltid. Det er hardt, det er jævlig, men vet du, om 10 år er det det beste som kunne skjedd for barna.

[Gjest WhisperingWind]

Gå.

hva barn er lykkelig med foreldre som ikke kan utstå hverandre og hva forbilde er han for dem som er utro, drikker og lyver?

[AnonymBruker]

Er enig med de andre her.

har selv gått fra et forhold som ikke var bra, ungene skal ikke gå gjennom barndom og inn i voksenlivet og tro dette er normalt.

klart de savner pappa! Men jeg ser også barn som spiser bedre, ler mer, er tryggere på alle måter.

lurer på hva som gjør at du mener det er bedre for barna dere holder sammen for enhver pris?

Anonymkode: 1dc7c...cd7

[AnonymBruker]

Hva hadde du rådet barnet din til, om h*n stod i samme situasjon? Ville du sagt at h*n skulle bli for barnebarna dine sin skyld? Eller ville du ønsket at de brøt opp, og at barnet ditt ble lykkeligere? 

Husk, ungene våre gjør som vi gjør, ikke som vi sier. Vær et eksempel for barna dine ❤️ 

Anonymkode: 64f0a...b44

[AnonymBruker]

Har dere prøvd terapi? Jeg ville gitt det et forsøk før du gir opp. Jeg er sikker på at du som mor gjør det du vet er best for ungene dine💗

Ang flytting ville jeg bare si hvordan det påvirket meg og min brors forhold til foreldrene våre. Vi flyttet med vår mor da vi var 7 og 5 år, også rundt halvannen time fra vår far. Det var sårt å begynne på ny skole og få et nytt nettverk. 

Begge foreldrene våre gjorde så godt de kunne for at det skulle fungere, men jeg trivdes ikke og flyttet til min far så snart jeg var gammel nok til å bestemme selv, idag har jeg lite kontakt med min mor. Min bror derimot, han klandret vår far for at det ble som det ble og han ble boende hos mamma og har idag ingen kontakt med vår far. 

Anonymkode: 1ec83...e66