Gå til innhold

Til dere som har barn: kan jeg få, uten jobb?


Mia00

Anbefalte innlegg

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det du må huske er at dersom det skulle skje noe med mannen din, eller dere går fra hverandre, hvordan skal du da klare deg? 

Anonymkode: c2855...8aa

i Norge klarer vi oss, men vi har statusjaget og denne firkanten vi skal passe inn i da, så hvordan det blir for dere er noe annet. 

Jeg kjenner flere som fikk barn uten at det var planglat, folk som ikke har fullført videregående også. 
Jeg vet ikke hvordan de har det...kjenner dem ikke lenger. 

Men jeg er temmelig lei denne katastrofetenkingen hele tiden. Det vil ALLTID være flere grunner til å ikke gjøre noe enn å gjøre det.
"Hvis du flytter til et nytt sted, hvordan skal du da bli kjent med folk? det er vanskelig å bli kjent med folk"
"Hvis du venter venter til du er xx år, hvordan skal du da klare det?"
 

Anonymkode: f1b5f...beb

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror at med sunn fornuft får man til det man vil! Nå vet jeg ikke om mannen din tjener 500.000kr i året eller 2 millioner, men prøv å tenk økonomisk med handling av utstyr osv så order det seg :) penger er ikke alt i livet. Så lenge barnet har det den trenger og får nok av kjærlighet blir det bra ❤️

Anonymkode: e5539...370

Tusen takk for fint svar ❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig kan du få barn, bare pass på å ikke møt på sånne mennesker som ts i denne tråden her:

 

 

Anonymkode: 587b8...475

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er 28 år og jobber ikke nå fordi du ikke vil?

Hva med pensjonspoeng?

Hva om det blir brudd? Har du verdier? Er du medeier i bolig så du har noe om han skulle gå fra deg?

Har dere livs og uføre forsikring? Han kan dø eller bli uføre og da forsvinner/reduseres inntekt betraktelig om du ikke er i arbeid.

Joda, vi bor i Norge og vi havner ikke på gaten. Men fy fader det er allikevel tøft å være alene med barn. Å ikke kunne unne seg noe ekstra, reise på ferier og leve fra lønn til lønn og snu på hver krone. Ikke kunne spare til seg eller barnet. 

Det er enkelt å tenke at alt ordner seg, men når man først står oppi en situasjon som man tenker aldri vil skje, så er det mye tøffere enn tanken om det. Spesielt med barn i bildet.

 

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

54 minutter siden, WhisperingWind skrev:

Du er 28 år og jobber ikke nå fordi du ikke vil?

Hva med pensjonspoeng?

Hva om det blir brudd? Har du verdier? Er du medeier i bolig så du har noe om han skulle gå fra deg?

Har dere livs og uføre forsikring? Han kan dø eller bli uføre og da forsvinner/reduseres inntekt betraktelig om du ikke er i arbeid.

Joda, vi bor i Norge og vi havner ikke på gaten. Men fy fader det er allikevel tøft å være alene med barn. Å ikke kunne unne seg noe ekstra, reise på ferier og leve fra lønn til lønn og snu på hver krone. Ikke kunne spare til seg eller barnet. 

Det er enkelt å tenke at alt ordner seg, men når man først står oppi en situasjon som man tenker aldri vil skje, så er det mye tøffere enn tanken om det. Spesielt med barn i bildet.

 

Penger er ikke alt!
 

Anonymkode: c03a1...5aa

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Penger er ikke alt!
 

Anonymkode: c03a1...5aa

Nei, men det er grusomt vondt å ha dårlig råd. Særlig når bilstolen ryker (4 000), eller vinterskoene fikk hull (1 000) eller bursdagssesong (100×4). Vi hadde dårlig råd med førstemann, og det var mange tunge og tøffe måneder. Vi har heldigvis kommet oss godt opp og tjener over snittet begge to. Vi bruker fremdeles ganske lite penger og sparer store deler av lønnen. Vi kjøper klespakker, brukte leker og lite tullete luksus. Men det er fremdeles ikke til å komme unna at barn er dyrt. Relativ fattigdom er fattigdom, selv om barn ikke merker det før de blir større. 

For min del visste jeg at vår fattigdom var kortvarig og heldigvis i babytiden (opp til 2-3 år). Men de årene var enormt tunge! 

Anonymkode: edd38...ce3

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Her er vi to stykker i full jobb, men har allikevel skaffet oss alt av utstyr og masse klær brukt! Mye penger å spare på det 🙂

Sett bort ifra det man må kjøpe av utstyr, så koster ikke babyer stort det første året, spesielt ikke hvis du ammer. 

Anonymkode: 1ea1c...882

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som faktisk kan være en fordel for din del, hvis du får to barn nå relativt tett, er at det kanskje vil bli enda lettere for deg etter hvert å komme inn i arbeidslivet. Forutsatt at du har en god utdannelse, selvsagt.

Jeg har utdannelse, men "kun" 1 barn. Jeg mistenker at svært mange arbeidsgivere bare venter på når neste kommer, men hos oss blir det mest sannsynligvis ikke flere. Jeg antar at det kan være noe av grunnen til at jeg sliter litt med å få meg jobb. 

Får du 1 barn med kun 1 fast jobb i husstanden, så vil det bli trang økonomi. Det vil også bli trangere ved et eventuelt barn nummer 2. Men som jeg skisserer, så tror jeg det kan ha sine fordeler også, dersom dere veldig gjerne ønsker barn.

Bare husk at mannen din sannsynligvis ikke har noe rett på lønnet permisjon etter at barnet er født, da du ikke har fast jobb. Min fikk kun ulønnet permisjon i to uker, og det føles ikke godt når alt er nytt. Økonomisk sett er det også store forskjeller på permisjonstiden på dem som har fast jobb (mødrene) å gå til etterpå, og på dem som ikke har det. Jeg har vært der at de andre i barselgruppen snakket om å dra til en profesjonell fotograf for å ta bilder av hele gjengen med småbarna i barselgruppen. Vi hadde ikke råd, men heldigvis tror jeg hele det forslaget ble avlyst. Men det føles ikke godt å være den ene som ikke har råd til slikt.

Men siden dere så å si har bestemt dere på å få barn, så ville jeg ha satt opp autosøk på finn.no etter hva som gis bort og selges billig av brukte barneklær, barneleker og diverse utstyr. Barn er billigst i drift jo yngre de er.

 

Anonymkode: b9bb4...045

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herreminfred.

Ikke rart at bv er overarbeidet når folk melder bekymring i hytt og gevær som Ts. Selv om jeg egentlig tror hun er et troll ute etter å provosere...

Jeg er enig i at denne dama har en livsstil som jeg ikke ville valgt, men folk er forskjellige. Det høres ut som om barna er ivaretatt av familie, dessuten er det andre instanser rundt som er mye nærmere til å si fra om ev bekymring enn Ts. Hadde det vært snakk om vold el mishandling syns jeg man må ha en lav terskel for å melde, men ikke i en sånn sak som her.

Hvis familiens medlemmer greier å ordne dette seg imellom, er dette etter min mening det beste for barna. Jeg er en ressurssterk mamma sammenlignet med ts venn, og har selv hatt bv på døra. Bakgrunnen ønsker jeg ikke å si noe om, men skal love at det var en stor belastning og føltes som det motsatte av hjelp. Følte at de var ute etter å finne feil. Heldigvis ble saken avsluttet etter flere måneder, da det kun var saksbehandleren i bv og ingen andre rundt barnet som kunne finne feil ved omsorgen. Det gjaldt også spesialpedagoger som var involvert. 

Ser Ts skriver at det blir tilbudt hjelp og det er bare for mor å si nei til hjelp fra bv. Det stemmer ikke , barnevernets hjelpetiltak er basert på «frivillig tvang», dvs at sier man nei har de et ris bak speilet. Fex å gjenåpne saken etter en gitt periode. 

Skjønner etter vårt møte med etaten at mange har en dårlig opplevelse. Greia tror jeg er at det står og faller på den saksbehandleren som blir satt på saken.

Anonymkode: 5bc59...738

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Herreminfred.

Ikke rart at bv er overarbeidet når folk melder bekymring i hytt og gevær som Ts. Selv om jeg egentlig tror hun er et troll ute etter å provosere...

Jeg er enig i at denne dama har en livsstil som jeg ikke ville valgt, men folk er forskjellige. Det høres ut som om barna er ivaretatt av familie, dessuten er det andre instanser rundt som er mye nærmere til å si fra om ev bekymring enn Ts. Hadde det vært snakk om vold el mishandling syns jeg man må ha en lav terskel for å melde, men ikke i en sånn sak som her.

Hvis familiens medlemmer greier å ordne dette seg imellom, er dette etter min mening det beste for barna. Jeg er en ressurssterk mamma sammenlignet med ts venn, og har selv hatt bv på døra. Bakgrunnen ønsker jeg ikke å si noe om, men skal love at det var en stor belastning og føltes som det motsatte av hjelp. Følte at de var ute etter å finne feil. Heldigvis ble saken avsluttet etter flere måneder, da det kun var saksbehandleren i bv og ingen andre rundt barnet som kunne finne feil ved omsorgen. Det gjaldt også spesialpedagoger som var involvert. 

Ser Ts skriver at det blir tilbudt hjelp og det er bare for mor å si nei til hjelp fra bv. Det stemmer ikke , barnevernets hjelpetiltak er basert på «frivillig tvang», dvs at sier man nei har de et ris bak speilet. Fex å gjenåpne saken etter en gitt periode. 

Skjønner etter vårt møte med etaten at mange har en dårlig opplevelse. Greia tror jeg er at det står og faller på den saksbehandleren som blir satt på saken.

Anonymkode: 5bc59...738

Svart i feil tråd!

Anonymkode: 5bc59...738

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er absolutt overkommelig, men det vil være trangt. Spørsmålet er mer hvordan det vil gå når dere kommer til tid for barnehage og skole. For det er da ungene virkelig begynner å koste penger. Nå kan det være dere kan komme under redusert foreldrebetaling i barnehage og sfo hvis han ikke har sånn veldig høy inntekt, men likevel. Dobbelt av alt utstyr, barnehagen koster, skolen kommer med fritidsaktiviteter osv. Men igjen... Alt går på prioriteringer. Vi har ikke all verdens med råd vi heller siden jeg er ufør, men det går da rundt og ungene mangler absolutt ingenting! 

Anonymkode: 43a42...598

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Mia00 skrev:

Hei! Vi ønsker oss barn (veldig!!), men jeg har ikke jobb. Mannen forsørger oss. Ikke spør hvorfor eller hvorfor ikke, fordi jeg ønsker et genuint svar på KUN overskriften. Til dere som har barn: er det overkommelig å få barn med litt mindre økonomi? Og eventuelle tips til hvordan vi kan få det til å funke, som f.eks. Finn.no osv :) Er såklart på leting etter tips fra dere her, siden vi nesten er bestemt på å få barn. Takk på forhånd! PS: Trenger IKKE å høre at vi ikke burde få barn og hvorfor.

Klart det, om mannen din tjener bra nok til å dekke utgiftene, og du er ei god kone som faktisk gidder å ta deg av ungen og heimen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er absolutt overkommelig, men det vil være trangt. Spørsmålet er mer hvordan det vil gå når dere kommer til tid for barnehage og skole. For det er da ungene virkelig begynner å koste penger. Nå kan det være dere kan komme under redusert foreldrebetaling i barnehage og sfo hvis han ikke har sånn veldig høy inntekt, men likevel. Dobbelt av alt utstyr, barnehagen koster, skolen kommer med fritidsaktiviteter osv. Men igjen... Alt går på prioriteringer. Vi har ikke all verdens med råd vi heller siden jeg er ufør, men det går da rundt og ungene mangler absolutt ingenting! 

Anonymkode: 43a42...598

Dobbelt med utstyr må man da ikke ha...? 

Anonymkode: e7fe1...ab1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

13 timer siden, Mia00 skrev:

Takk for godt svar! Ja, er i fult arbeid når permisjonen er ferdig, så ikke noe problem der. Er kun de neste mnd dette er snakk om- Det blir tøft som du sier, men er helt enig i å få når man virkelig VIL enn å vente. Mannen min er også i 100% jobb, så han tjener mye. Takk igjen for innspill :)

100% jobb er ikke nødvendigvis ensbetydigende med å tjene mye. Der er det litt relevant hva slags jobb det er! :fnise:

Anonymkode: f9d77...1f0

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, AnonymBruker said:

Dobbelt med utstyr må man da ikke ha...? 

Anonymkode: e7fe1...ab1

Jo, når det gjelder yttertøy. Sko bør man også ha ulike par av samtidig: Støvler, joggesko, innesko til skole/barnehage, finsko til høytidsdager, you name it.

Anonymkode: b9bb4...045

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, Mia00 skrev:

Hei! Vi ønsker oss barn (veldig!!), men jeg har ikke jobb. Mannen forsørger oss. Ikke spør hvorfor eller hvorfor ikke, fordi jeg ønsker et genuint svar på KUN overskriften. Til dere som har barn: er det overkommelig å få barn med litt mindre økonomi? Og eventuelle tips til hvordan vi kan få det til å funke, som f.eks. Finn.no osv :) Er såklart på leting etter tips fra dere her, siden vi nesten er bestemt på å få barn. Takk på forhånd! PS: Trenger IKKE å høre at vi ikke burde få barn og hvorfor.

Hvor høy er mannens inntekt eller hvor mye utgifter har dere?.Det avhenger av mye. Billigere å ha barn om dere har stor familie (kan ønske dere klær og leker i gave istedetfor å bruke penger på dette selv) . Jeg kjenner en familie i din situasjon og de sliter fordi de har liten familie og dårlig nettverk. Så alt de trenger må de kjøpe selv. De får heller ikke arvet utstyr, klær eller leker. Kjenner en annen familie med kjempestort nettverk og de får masse arvet av venner og familie. 

Anonymkode: 33545...fe6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Har ikke du hatt en tråd om dette før? 

Uansett. Det går så absolutt an å få barn når bare en av dere har jobb/inntekt. Likevel kommer det an på hvor mye mannen din tjener. Du som ikke har jobb og evt da ikke vil ha det før fødsel vil kun ha rett på engangsstønad. Den er på 83160kr noe som er mye penger på en gang, men ikke fullt så mye når den skal fordeles på en permisjon samt at utstyr skal kjøpes. En baby krever ikke mye, men noe må dere jo ha. Støtter kjøp på finn og andre kjøp/salg grupper. Mange selger blant annet gode vogner til en billig pris. Vogn er litt ok å ha. Seng kan også kjøpes brukt, men husk å kjøpe ny madrass! Litt klær, noen gulpekluter og et par pledd må du ha. Er baby født på høst/vinter, må du ha vognpose. Kjører dere bil må baby ha bilsete. Jeg vil personlig ikke anbefale å kjøpe det brukt med mindre du kjøper av noen du kjenner og stoler på. Det skal nemlig lite til før en stol ikke lenger er trygg mtp kollisjon. Har dere familie dere kan ønske dere ting av? 

Far vil heller ikke ha rett på permisjon siden du ikke har jobb. Kjipt men sant. Dette må dere ta med i betraktning når det gjelder fordeling av engangsstønad og din manns lønn. Barnehagene har hovedopptak kun en gang i året, selv om det selvsagt er mulig å få plass før og etter også. Men det må også tas med i beregningen. 

Økonomi er ikke alt. En baby koster ikke masse, og derfor vil det gå. Likevel må ting jeg nevnte tas med i beregningen. En ting er at baby ikke koster, men dere skal jo leve og bo dere og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jo, når det gjelder yttertøy. Sko bør man også ha ulike par av samtidig: Støvler, joggesko, innesko til skole/barnehage, finsko til høytidsdager, you name it.

Anonymkode: b9bb4...045

Hatt tre barnehagebarn, aldri hatt to av noe... Man MÅ ikke, men det er sikkert praktisk!

Anonymkode: e7fe1...ab1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å ha barn på kun en inntekt er trangt (hvis den er gjennomsnittlig og ikke uberhøy da såklart). Her er det selverfart. Vi (jeg og min mann) fikk barn tidlig. Ingen av oss hadde verken jobb eller utdannelse. GALSKAP å tenke på at vi tok dette valget. Vi var ikke bekymret i det hele tatt. Jeg skulle studere, han skulle jobbe. Ungen vokser fort, krever nye klær, nye sko, mobil, pc, sykkel, hjelm, skøyter, ski, slalåmski...ja, you name it. Jeg synes det fortsatt er dyrt å ha barn i dag, selv om begge er i fast jobb med helt gjennomsnittlig lønn, og kun 1 barn. 

Men, som flere har påpekt over her; det "passer" aldri å få barn. Bare sørg for å ha en plan på hva som skjer om mannen din skulle bli syk, miste jobben, eller i verste fall gå fra deg (eventuelt du fra han). Har du da råd til å forsørge et barn? Mener ikke å være en gledesdreper altså, men jeg har opplevd en tøff situasjon selv, og vil ikke anbefale den til andre...

Endret av PepsiFlax
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tok oss 17 år å komme ovapå igjen økonomisk da mannen min plutselig ble syk. Og midt oppi hans sykdom så ble arbeidsplassen min nedlagt. Så da satt jeg der da med en syk mann som egentlig trengte meg 24/7, 2 kronisk syke barn som egentlig trengte meg 24/7 og en vanvittig dårlig situasjon mtp jobb.

Ungene manglet ingenting, men de hadde heller aldri noe ekstra. 

Det var ikke en slik barndom jeg ville de skulle ha.

Det har allikevel gått bra og ungene har vært glade og fornøyde. 

Men jeg har hatt mange søvnløse netter, mye tårer og ikke minst kjent på en enorm sorg fordi jeg føler at ungene har gått glipp av ting.

Så mitt råd er å i det minste ha en krisemaksimeringsplan. Ikke fordi ting nødvendigvis går til helvete, men fordi man da har en ting mindre å bekymre seg for om det faktisk gjør det.

Den ene inntekten er ikke nødvendigvis sikker, hva gjør man hvis den ikke er der?

Det vil aldri passe å få barn 100% noen gang, men økonomisk sikkerhet ville vært den ene tingen jeg aldri hadde gamblet på at bare ordnet seg. Nettopp fordi jeg har vært der selv og vet hva det vil si å gå sulten fordi vi ikke har nok mat. Gå ute på vinteren i for små vintersko fordi jeg ikke har råd til andre. Måtte ønske meg frisørtime i bursdagsgave for å i alle fall kunne få klipt meg en gang i året. Når du vurderer å selge deg selv for å dekke regninga på fritidsaktiviteten.

Det å gå å bekymre seg for økonomien tar vekk så mye av tiden som man egentlig bare skulle nyte.

Anonymkode: 30c63...ea4

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...