Hva er dere menn usikre på i seksuelle settinger?

[AnonymBruker]

Når dere menn er i en seksuell setting som sex eller forspill eller noe, hvis/når det er noe dere er usikre på,, hva er det dere blir usikre på? Spør bare av ren nysgjerrighet 😅 liksom er dere mest usikre på penis størrelsen deres, hvordan dere ser ut, om dere er flinke nok, om dere vet hva dere skal gjøre med dama, eller om dere gjør det riktig? Eller hva? 

Anonymkode: 9534d...197

[AnonymBruker]

Er sjelden usikker tidlig i et forhold der spenningen og begjæret er på topp. Da går ting av seg selv. Det som gjør meg usikker er når forhold har vart en stund og det i større og større grad blir mitt ansvar å opprettholde begjæret. Forholdene mine går ofte inn i en blindgate der jeg tenner på henne, mens hun tenner på det villdyret i meg som var der hele tiden i starten da alt var nytt og spennende, men som mer eller mindre forsvinner og må aktivt hentes frem etterhvert. Det ansvaret der gjør meg usikker. 

Ingen kroppskomplekser, ingen bekymringer om penisstørrelse, ingen angst om å ikke være god nok. Men en seriøs usikkerhet knyttet til at sexlivet avhenger av at jeg fortsetter å spille en rolle. 

Anonymkode: 40183...759

[Gjest Impressa]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er sjelden usikker tidlig i et forhold der spenningen og begjæret er på topp. Da går ting av seg selv. Det som gjør meg usikker er når forhold har vart en stund og det i større og større grad blir mitt ansvar å opprettholde begjæret. Forholdene mine går ofte inn i en blindgate der jeg tenner på henne, mens hun tenner på det villdyret i meg som var der hele tiden i starten da alt var nytt og spennende, men som mer eller mindre forsvinner og må aktivt hentes frem etterhvert. Det ansvaret der gjør meg usikker. 

Ingen kroppskomplekser, ingen bekymringer om penisstørrelse, ingen angst om å ikke være god nok. Men en seriøs usikkerhet knyttet til at sexlivet avhenger av at jeg fortsetter å spille en rolle. 

Anonymkode: 40183...759

Dette kjenner jeg virkelig igjen som kvinne! Jeg er som dine kjærester, elsker den villskapen og råskapen som han har masse av i starten og må virkelig jobbe med meg selv for at det ikke skal bli mitt eneste tenningsmønster. For etterhvert dabber akkurat den biten av, sånn er det bare. Men jeg jobber med det! Lærer meg å bli tent av å være den kåteste noen ganger, av å være den som vil være mest spontan andre ganger. Tar min del av ansvaret, som du sier. Og det funker! Bonusen er at når jeg gjør min del, blir det ikke så lenge mellom hver gang jeg ser råskapen i han likevel.

Så håper du kommuniserer åpent om dette, for det kan nemlig gjøres noe med 😘

[AlkoMann]

Sure kravstore damer

[AnonymBruker]

Størrelsen og (mangel på) utholdenhet

Anonymkode: 19d51...ac4

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ingen kroppskomplekser, ingen bekymringer om penisstørrelse, ingen angst om å ikke være god nok. Men en seriøs usikkerhet knyttet til at sexlivet avhenger av at jeg fortsetter å spille en rolle. 

Må si meg enig i dette her jeg også, det og komme tilbake til den personen jeg var når vi ble kjent er ikke så lett. I starten av forholdet holdt vi på og bli kjent og prøvde oss fram på forskjellige vis, nå kjenner vi hverandre så godt at vi vet hvordan hun eller jeg liker det.

Må også si at om jeg hadde havnet i et nytt forhold så hadde jeg kanskje hatt litt prestasjonsangst, men det er grunnet at sjansen for å møte en ny dame som kommer så lett vaginalt er liten. Jeg er vel nærmest blitt for godt vant med evnene mine til å gi orgasmer til henne.

Anonymkode: 48ebf...4ed

[Gjest Alterego666]

Jeg er stort sett alltid spent usikker, men aldri paralyserende usikker.

Man skal (bokstavelig talt) blottstille seg selv og være svært intim med et annet menneske. Her er det så mange parametre som påvirker hvordan dette blir at det er nesten umulig å trekke frem enkeltdetaljer.

For meg er det dette som gjør sex spennende og alltid interessant. Selv hverdagssex har spenningselementet i seg...

[AnonymBruker]

Prestasjonspress, presset om å tilfredsstille dama

Anonymkode: 86e3f...d26

[AnonymBruker]

12 timer siden, Impressa skrev:

Dette kjenner jeg virkelig igjen som kvinne! Jeg er som dine kjærester, elsker den villskapen og råskapen som han har masse av i starten og må virkelig jobbe med meg selv for at det ikke skal bli mitt eneste tenningsmønster. For etterhvert dabber akkurat den biten av, sånn er det bare. Men jeg jobber med det! Lærer meg å bli tent av å være den kåteste noen ganger, av å være den som vil være mest spontan andre ganger. Tar min del av ansvaret, som du sier. Og det funker! Bonusen er at når jeg gjør min del, blir det ikke så lenge mellom hver gang jeg ser råskapen i han likevel.

Så håper du kommuniserer åpent om dette, for det kan nemlig gjøres noe med 😘

Ja, det er så absolutt en ting som bør kommuniseres om. Det kan jeg nok selv bli flinkere på, men det krever også at hun er refleksiv om sin egen seksualitet og har et genuint ønske om å bidra til å få et så bra sexliv som mulig. Det har jeg faktisk aldri opplevd, kjærestene mine sitt forhold til sex har vært mer sånn at ting "er som de er", at sex bare er noe man gjør når man har lyst, ikke noe man jobber med og skaper sammen.

Anonymkode: 40183...759

[AnonymBruker]

Tror de fleste menn vil tenke som meg etterhvert.

Det er herlig ufarlig og lite stress med å ta seg en runk til porno i stedet for å stresse med disse damene som helst skal ligge på rygg og bli oppvartet.

Plutselig blir de gravide, og da er helvete løs med småunger, krangling, melkespreng og krav og misnøye. 

Etter en stund så flytter de, og da forventer de at ungene skal bo hos de, og alt du tjener skal de ha i bidrag, selv om de har tatt fra deg ungen din.

Og før noen drar bitter-kortet på meg, så kan jeg meddele at jeg er ikke bitter. Årsaken er trolig at jeg har vært klok nok til å være singel, basere storparten av sexlivet på fuckfriends og ta meg en runk hvis det trengs.

Bitter er vel heller de som må skrive opp og ned på forum om hvor fælt de har det.

Min oppfordring til gutta er, lev livet, vær singel og styr unna styr og stress med kravstore kjerringer.....og kommer du i tanker om forhold, så ta deg en runk så går det over 👏😃

Anonymkode: ef5bc...d5f

[Gjest Paramount]

Når vi først er kommet i en seksuell setting, er det eneste som gjør meg usikker, spørsmålet om vi har nok tid. Stress er ødeleggende. Ikke stress rundt det å bli oppdaget selvsagt  

Endret 22. mai 2019 av Paramount

[Hr. Aktiv]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er sjelden usikker tidlig i et forhold der spenningen og begjæret er på topp. Da går ting av seg selv. Det som gjør meg usikker er når forhold har vart en stund og det i større og større grad blir mitt ansvar å opprettholde begjæret. Forholdene mine går ofte inn i en blindgate der jeg tenner på henne, mens hun tenner på det villdyret i meg som var der hele tiden i starten da alt var nytt og spennende, men som mer eller mindre forsvinner og må aktivt hentes frem etterhvert. Det ansvaret der gjør meg usikker. 

Ingen kroppskomplekser, ingen bekymringer om penisstørrelse, ingen angst om å ikke være god nok. Men en seriøs usikkerhet knyttet til at sexlivet avhenger av at jeg fortsetter å spille en rolle. 

Anonymkode: 40183...759

Traff spikeren på hodet dette. 

[SM30]

15 hours ago, AnonymBruker said:

Er sjelden usikker tidlig i et forhold der spenningen og begjæret er på topp. Da går ting av seg selv. Det som gjør meg usikker er når forhold har vart en stund og det i større og større grad blir mitt ansvar å opprettholde begjæret. Forholdene mine går ofte inn i en blindgate der jeg tenner på henne, mens hun tenner på det villdyret i meg som var der hele tiden i starten da alt var nytt og spennende, men som mer eller mindre forsvinner og må aktivt hentes frem etterhvert. Det ansvaret der gjør meg usikker. 

Ingen kroppskomplekser, ingen bekymringer om penisstørrelse, ingen angst om å ikke være god nok. Men en seriøs usikkerhet knyttet til at sexlivet avhenger av at jeg fortsetter å spille en rolle. 

Anonymkode: 40183...759

Solid innlegg, og faktisk noe jeg har merket selv men ikke helt satt ord på. Dette skjedde faktisk med min forrige eks. Jeg var ikke like spennende lenger, hvor ble det av råskapen og spontaniteten ("overrask meg og ta meg på kjøkkenet") og det var derfor kun jeg som var årsaken til manglende sex. Hun sa også AKKURAT som dine kjærester i quoten under. Hun overrasket ALDRI meg og det var liksom min jobb å få igang sexen, noe som gjorde at jeg ikke gadd.

Det ble slutt, jeg følte meg "ubrukelig", men med engang jeg møtte noen nye ble det full fart igjen og jeg tente på alle plugger - dette har ført til at jeg har holdt meg unna forhold, men heller byttet partner når begge er for "tilfreds"...

 

3 hours ago, AnonymBruker said:

Ja, det er så absolutt en ting som bør kommuniseres om. Det kan jeg nok selv bli flinkere på, men det krever også at hun er refleksiv om sin egen seksualitet og har et genuint ønske om å bidra til å få et så bra sexliv som mulig. Det har jeg faktisk aldri opplevd, kjærestene mine sitt forhold til sex har vært mer sånn at ting "er som de er", at sex bare er noe man gjør når man har lyst, ikke noe man jobber med og skaper sammen.

Anonymkode: 40183...759

 

[SM30]

15 hours ago, Impressa said:

Dette kjenner jeg virkelig igjen som kvinne! Jeg er som dine kjærester, elsker den villskapen og råskapen som han har masse av i starten og må virkelig jobbe med meg selv for at det ikke skal bli mitt eneste tenningsmønster. For etterhvert dabber akkurat den biten av, sånn er det bare. Men jeg jobber med det! Lærer meg å bli tent av å være den kåteste noen ganger, av å være den som vil være mest spontan andre ganger. Tar min del av ansvaret, som du sier. Og det funker! Bonusen er at når jeg gjør min del, blir det ikke så lenge mellom hver gang jeg ser råskapen i han likevel.

Så håper du kommuniserer åpent om dette, for det kan nemlig gjøres noe med 😘

Høres ut som om du har knekt koden.

Her tror jeg mange kvinner har noe å tenke på. For det er ikke alltid lett å holde på råskapen utover i lange forhold, mens mange kvinner kun tenner på denne settingen... Mindre råskap, mindre sex - ond sirkel.

[AnonymBruker]

At hun får vondt, selv med forsiktig og hensynsfull penetrering. Mistet ei som yngre da en tydelig traff livmora, hvor på hun rygget bakover og uttalte at hun ble litt dårlig. Hun er ei flott dame som jeg likte godt, men hun og jeg var ikke seksuelt kompatible. Kjenner at jeg blir dårlig i magen når jeg treffer henne. Savn. Av og til kan 23 cm være for mye, selv med gode forberedelser og gode intensjoner. For å si det litt flåsete; ikke alle garasjer er lager for en semitrailer selv om sjåføren prøver å gjøre alt rett.

Anonymkode: 2616d...944

[AnonymBruker]

Hovedsakelig penis størrelse, selv om jeg visst nok er midt på snittet. Tror kvinneguiden og porno har "fucket" meg opp angående dette. 

 Andre ting er at jeg er redd for å ikke prestere, bli slapp osv. Vet jo at det kan være litt av en jobb å få en kvinne til å slappe av og få orgasme. Nesten så mye jobb at det kan ta vekk litt av nytelsen/gleden innimellom. Men hvis jeg ser at dama nyter det og slapper av, da flyter ting mye lettere😃

Anonymkode: 9a701...046

[Sphere]

Jeg vet at de fleste damer ikke bryr seg om størrelsen, og jeg har hatt mye god sex og mange gode tilbakemeldinger. Likevel kommer den følelsen strømmende gjennom meg første gang jeg kler av meg foran dem. Forspillet går gjerne helt greit. Da tenker jeg lite på det i det hele tatt. Da er jeg der og da. Men jeg fryser litt til når hun skal se min lille for første gang. Det er en stor spenning der, og den er både positiv og negativ. Følelsen av å være liten tenner meg, samtidig som jeg vet det er en liten sjanse der for at jeg blir dumpet nettopp av den grunn. I tillegg gjør denne spenningen gjerne at jeg kommer ganske raskt de første gangene. Vil jeg møte ei som bryr seg om størrelse? Vil hun ha en negativ innstilling? Vil hun være overforsiktig? Vil hun reagere negativt på at jeg kommer raskt, og vil hun tro det er vanlig for min del? Er hun ei som det går an å prate åpent om det? Dersom vi har skrevet litt på forhånd og hun vet, er det mye enklere, men det er likevel en refleks der som gjør meg usikker. Kommer vi godt igang derimot, glemmer jeg det på en måte dersom det ikke er stor størrelsesforskjell på oss, eller at det skjer noe spesielt som gjør meg oppmerksom på det igjen. Jo bedre vi blir kjent, og jo oftere vi har oss, jo mindre usikker blir jeg. Dersom hun da ikke gir signaler om at hun er misfornøyd, eller frustrert. Men da tar jeg det gjerne opp uansett. Vil jo ikke være med ei som er misfornøyd, så da må vi jo se hva vi kan få gjort med det.