Bør jeg fortelle henne om voldtektene og panikkanfallet?

[AnonymBruker]

Jeg skjønner om folk ikke gidder å lese alt, jeg bare håper at dere kan skjønne at dette er første gang jeg faktisk skriver dette ned, og vil gi hele bildet. Så for å gi notat versjonen til de som ikke vil lese alt: Ble voldtatt som 13 åring, er 28 har opplevd litt kosing siden men har unngått sex pga et panikk anfall når eg var 18, og dama jeg er sammen med nå har vært tålmodig og vi har ikke hatt sex i de seks ukene vi har vært i et forhold nå, men hun kommer hjem i kveld og skal sove over hos meg i morgen og vil vite om jeg bør fortelle henne sannheten eller la henne tro at jeg er jomfru. 

Her det jeg skrev først, og til dere som tar dere tid til å gå igjennom dette "kapittelet" jeg kommer ikke på noen andre ord å si enn takk. 

Er i mitt første forhold akkurat nå (er 28) og har vært venn med kjæresten i ca et halvår før vi startet å date på ordentlig for litt over 6 uker siden. Ting virker å gå veldig bra, jeg ble egentlig betatt av henne samme kvelden som vi møttes jeg ble introdusert av en gammel venninne under en liten vennefest og vi fant tonen så og si med en gang. Men hun hadde nesten nettopp kommet ut av et dårlig forhold med faren til sønnen hennes så hun var ikke klar for å finne seg noe nytt. Jeg syntes egentlig det var veldig greit da jeg var nervøs for å skulle gjøre noe galt om det med det samme hadde vært starten på noe mer enn et vennskap. Det bare også passet meg veldig godt pga en annen ting jeg ikke har fortalt noen annen enn min beste venn, kjæresten hans og venninnen hennes (venninnen som introduserte meg for dama jeg nå er sammen med), foreldrene mine vet det ikke en gang.

Noen uker før jeg ble 13 var jeg på leir, og under hele oppholdet på sommeren hadde jeg både blitt mobbet, slått, blitt kuttet med lange negler om jeg ikke gjorde som de sa men også flørtet med aggressivt av to jenter som var 17. Jeg var veldig tidlig ut i puberteten, når jeg var 12 så jeg ut som jeg var 15. Og når jeg var 13 så kunne jeg lett passere som i 16 utseende messig, men jeg var kort. Når jeg sier at de flørtet aggressivt så mener jeg at når de for eksempel brukte neglene for å kutte inn i meg så tok de også på meg og kunne dytte brystene inn i ansiktet mitt. Jeg vet at for mange så høres dette ut som en fantastisk gutte drøm, men jeg vokste opp i et veldig strengt religiøst hjem. Jeg praktiserer ikke noe idag men på den tiden så trodde jeg selvfølgelig på det foreldrene mine had fortalt meg. Så hadde skyldfølelse og følte det var min feil siden jeg var nervøs når de var i dårlig humør og bare angrep meg fysisk eller verbalt men at det føltes godt de gangene det i deres ord "gjorde opp for seg". Noe de gjorde ved at om de for eksempel slo meg på magen, brystet eller ansiktet, eller der de hadde kuttet meg så kysset de meg der og sa "se der, alt bedre igjen". De unnskyldte seg stadig vekk, og i senere år har jeg mistenkt at hun ene hadde seriøse problemer hjemme, da det ikke var uvanlig at de kunne se at jeg var på tur å gråte de gangene jeg begynte å blø (har blod skrekk så jeg fikk panikk om jeg kjente neglene gikk for dypt) og da brukte hun å ta hode mitt til brystet sitt for å "trøste meg". Turte aldri å dra meg vekk da jeg gjorde det en gang og da ga de meg to blod kutt og sa at jeg ikke skulle løpe fra dem igjen. 

Og som dere sikkert skjønner så skjedde det at de dro det lenger, hvor de holdt meg fast og gjorde sitt før de tok det hele veien og bant armene mine bak meg, den ene satt bakom meg og holdt hendene foran munnen min med trusler om å få 10 kutt om jeg ropte mens hun som jeg mistenker hadde det røffe familielivet voldtok meg. Det skjedde en gang til kvelden før leiren var over, og vil ikke gå inn i detaljer men det ble en lang natt og på morgenen truet de meg med at om jeg sa det til noen skulle de si at jeg hadde voldtatt dem og at de hadde bevis med ene kondommen med sperm som de hadde brukt i starten. De sa også at de kom til å holde kjeft om hva som hadde skjedd ved å ta abort da det var blitt gravide. Jada jeg vet selvfølgelig idag at alt av dette var bare løgn, men jeg var bare 13 det var ikke akkurat som at jeg hadde noe internet jeg kunne sjekke slike ting lett opp på. Fikk ikke lov å kjøpe meg PC en gang før jeg var 18 og skolen krevde at vi hadde laptop. Du lærer liksom ikke om enkel biologi når du vokser opp i et hjem hvor "den hellige ond" skal helst være imellom deg og dansepartner. 

Jeg skriver alt dette for å forklare grunnen til hvorfor jeg ikke har hatt sex siden da. Selv etter jeg ikke lenger var religiøs så tok det tid før jeg begynte å stole på at kvinner ikke var farlige. Eneste grunnen til at jeg fortalte min beste venn hva som hadde skjedd var fordi når jeg var 18 så var vi hjemme til han med kjæresten hans og en venninne for å se film. Venninnen hennes bare spurte meg rett ut om vi kunne ligge i skje og kose litt slik som vennen min og kjæresten hans. Hun ville liksom bare bli holdt rundt under filmen, fikk litt hjertedunk i starten da det ikke gikk lang tid før jeg fikk ereksjon. Heldigvis var hun forståelses full og snudde hode og bare hvisket i øret mitt at hun også syntes det var godt, gav meg et kyss på kinnet og tok armen min rundt magen sin. Vi sovnet en stund før jeg voknet alene, av at hun begynte å stryke på meg, jeg ble nervøs men når hun begynte å kysse meg men jeg tenkte helt ærlig ikke på det andre som hadde skjedd. Jeg syntes hun var en utrolig pen jente og tenkte til meg selv at jeg egentlig hadde planlagt å vente tils jeg var i et forhold med noen jeg var forelsket i. Men at dette kanskje ikke var så dumt, hun hadde jo bare oppført seg vennlig mot meg og hun virket som at hun skjønte at jeg var uerfaren og fortsatt tok initiativ. Tenkte det er verre måter å debutere frivillig slik det hadde blitt med henne. Så får jeg problem med minne om nøyaktig hva som skjedde eller hva det var hun gjorde som trigget det men enkelte klesplagg hadde ihvertfall kommet av før jeg fikk plutselig et skikkelig panikk anfall. Ble svimmel og forvirret før jeg ble mentalt borte en kort stund tils vennen min sto over meg og ristet meg tilbake til virkeligheten før jeg så bare automatisk begynte å skjelve og gråte. 

De var mildt sagt redde og bekymret og skjønte at jeg bare måtte forklare det for ellers hadde de trodd det var noe alvorlig feil med meg. Det lovte å aldri fortelle det til noe og så vidt jeg kan se har de holdt seg til det. Venninna tok det overraskende bra da jeg regner med at hun neppe aldri har blitt avvist på en så kraftig måte, og bare holdt meg i hånden og tørket tårene. Jeg prøvde å beklage at jeg hadde ødelagt kvelden men de tok bare vare på meg i et øyeblikk hvor jeg virkelig trengte å slippe alt ut uten å bli dømt for det. Det ble aldri noe mer enn et vennskap mellom meg og venninna etter det men jeg hadde aldri villet endre på det, vi ble utrolig nok ganske sterke venner og har støttet hverandre under vanskelige perioder, og jeg har fått betale tilbake litt ihvertfall i forhold til det store hun gjorde for meg. De gangene jeg har vært litt på dating markedet så har hun vært litt beskyttende men bestandig støttet meg når det har vært kvinner hun tror ville vært bra for meg. Og dama jeg er med nå har hun virkelig pushet hardt for at det skulle bli oss fordi hun tror vi passer utrolig bra sammen. 

Så tilbake til dama jeg nå faktisk er sammen med, alt i meg sier at dette er rett, hun har ikke opplevd nøyaktig den type mishandling men hun har fortalt meg hva som gikk feil med eksen og jeg skjønner godt at hun ikke var klar for noe forhold etter det når vi møttes. Jeg vil ikke gå for mye inn på det da det er hennes historie men på godt og vondt så forstår vi hverandre godt. Det eneste jeg ikke har fortalt henne er hva som skjedde meg den sommeren og hun tror jeg er jomfru så vi har ventet med sex. Men vi har snakket om det, hun kommer hjem i morgen ettermiddag men vi kan bare treffes noen timer på kvelden så hun foreslo at vi kunne møtes kveld bare for å få se hverandre litt og så komme til meg i morgen etter foreldrene hennes skal passe på sønnen hennes og gi oss litt "alene tid". 

Jeg vet helt ærlig ikke hva jeg skal eller burde gjøre, jeg vil ikke ødelegge hele opplevelsen slik jeg gjorde med venninna da jeg har skikkelig følelser for denne dama. Samtidig som jeg er redd for at hun vil få negative følelser om jeg forteller henne det og at jeg burde ha mannet meg opp og tatt tak i dette og fikset det før jeg traff henne og ikke midt i tidlig forelskelsen fasen. For hver tanke hvor jeg tror hun kommer til å forstå det så spiller det 3 dårlige utfall av den samtalen i hodet mitt. Jeg tror fordi at jeg har så sterke følelser for henne og at jeg tror hun har en del sterke følelser for meg også at jeg ikke vil få noe panikkanfall. Det lille som vi har gjort foreløpig har bare gått bra, men siden jeg ikke vet hva som trigget det første gangen så kan jeg jo ikke vite det sikkert. Jeg forteller dette fordi jeg føler at jeg er for nær dette og kan ikke se hva som er rett og galt da begge alternativ føles risikabelt. Trenger objektivitet. 

Anonymkode: 6aa5a...cba

[AnonymBruker]

Jeg har lest alt og jeg skulle ønske jeg kunne gitt deg en klem og sagt at alt vil gå bra. Jeg har aldri opplevd noe i nærheten av det, men hadde en episode knyttet til min første "litt seksuelle" opplevelse, og det satt i meg lenge. Løsnet først da jeg åpnet opp om det til annen partner. Så jeg har tro på at det beste for deg er å være åpen om det, så hun skjønner hvorfor du evt trenger lenger tid, roe ned, ta en pause e.l. Med åpenhet omkring dette kan dere heller skape en god opplevelse omkring dette sammen. Og jeg tror de fleste kvinner kan forstå den sårbarheten man kan oppleve i en seksuell situasjon (vi er normalt den svake part fysisk).

Samtidig forstår jeg den skammen (?) du kanskje føler her, og at det er vanskelig for deg. Så la meg bare si det enkelt: Hvis det var jeg som var dama du hadde jeg villet vite det før vi prøvde ha sex. Både fordi jeg da kunne tatt ekstra hensyn til at det ble en bra, positiv opplevelse for deg hvor du fikk være i føring på hva du trenger for å være trygg så ikke panikken slår inn - men også fordi jeg hadde hatt sykt bra respekt for at du var åpen, sårbar og ærlig og fortalte. For meg hadde du vært mer bra mann av å innrømme enn å skjule. Få ting er mer sexy enn en mann som tør vise sårbarhet ♥️

Anonymkode: f5e94...eea

[AnonymBruker]

Vil bare gi deg en stooooor klem ts ❤️❤️dette er IKKE noe d u skal skamme deg over, skammen ligger his de grusomme jentene som var j.... mot deg. Sikker på at damen din vil vite og tar hensyn, husk der er også hjelp å få om du føler for dette. Lytt til hva er best for deg, ønsker deg inderlig alt vel. Du har min fulle respekt, du høres ut som et fantastisk menneske❤️❤️❤️klem fra dame med lignende opplevelser som du har. 

Anonymkode: 341bd...ac4

[AnonymBruker]

Du må fortelle dette, det er ekstremt ubehagelig og ødeleggende å vite at man har hatt sex med noen som kan ha opplevd det som traumatisk uten at man visste noe selv.

Det blir en utrolig kjip opplevelse for henne og muligens for deg om du ikke forteller essensen først. Du trenger ikke forklare hendelsesforløpet, men bare at det kan hende du viser tegn eller ønsker å avslutte - og hva som er grunnen.

Jeg hadde ikke vært mindre tiltrukket av noen på grunnlag av det, men jeg hadde følt det som et stort overtramp om noen hadde sex med meg når de hadde store ubearbeidede traumer.

Om du derimot hadde et uproblematisk forhold til det og hadde hatt flere sexpartnere uten problemer så hadde jeg ikke reagert på at du ventet med å si noe. Men du er ikke i den kategorien enda. 

Lykke til, håper det blir fint for deg etterhvert  

Anonymkode: 3aca9...195

[Oslo92x]

jeg leste alt og vil bare gi deg en klem ❤ ingentint og skamme seg over!! jeg er 27 og startet for litt siden å date en på 33 som har lignene historie som deg. Han åpnet opo etter noen uker og fortalte meg deler av historien som gjorde at jeg forstår meg mye mer på han og selv om det var hardt å høre på og vondt så har vi lært at vi finner ut alt sammen. jeg respekterer de grensene han har fordi jeg vet han sliter med mye, vi har det kjempe fint sammen og jeg vil bare at han skal slappe av og kose seg. det tar tid og tålmodighet men det er verdt det. lykke til 🥰

[SoWhat?]

Jeg vet ikke helt hvilke kvinner som hadde reagert med annet enn forståelse om du fortalte dette. Jeg tror at det er viktig at du gjør for begges skyld. Kan hende at det vil hjelpe deg å "få det ut", og hvor detaljert og mye du sier er opp til deg. Må si at det var fælt å lese om det som har skjedd, og hvor grusomme ting mennesker kan få seg til å gjøre. Du skal ikke ha noen skamfølelsr for det, men det er ganske vanlig at man får det. Men det er altså ingenting du skal skamme deg over. 

Det gjør heller ingenting at du har ventet med å si noe, for enhver skjønner at sånt kan ta tid! Hun vil sikkert forstå det. Når begge vet så er det jo mye lettere å vite hvordan å gå frem. Nå vet jo venninnen som koblet dere hva du har vært igjennom, og siden hun ville det, tenker jeg at du helt sikkert kan stole på kjæresten din. Dere har jo kjent hverandre en stund også, så ville gitt henne tillit. Lykke til. 

[AnonymBruker]

Om jeg datet en mann med en slik historie ville jeg nok satt pris på at han var åpen dersom han selv følte det var greit:) Du trenger jo heller ikke gå i voldsomme detaljer heller, det kjenner du på selv. Du kan jo gjøre det såpass enkelt som at du har opplevd overgrep og at intimitet er vanskelig av den grunn. Kan ikke tenke meg at noen ikke respekterer noe slikt. Om de i såfall ikke gjør det; dodged a bullet.

Anonymkode: ecd9d...a59

[AnonymBruker]

Kjære deg!! Ikke vær redd for å fortelle, en hver kvinne vil ta imot historien din med respekt og omsorg.

Gå med ryggen rak, du har ikke gjort NOE galt! Det som skjedde med deg, var helt forferdelig. Men det er hverken din skyld eller den du er.

Et gammelt ordtak er :» the truth shall set you free».

det er gode ting i vente for deg- som du fortjener❤️

Anonymkode: 95f98...a77

[AnonymBruker]

Klem til deg ts. forstår absolutt at du synes det er tøft.. kansje du skal få deg noe hjelp med å sortere disse tingene som har skjedd? 

Anonymkode: 3203a...086

[AnonymBruker]

Kjære deg ♥️Dette bør du fortelle. I tillegg vil jeg råde deg til å finne en flink terapeut som kan hjelpe deg til å skille fortidens traumer fra nåtiden og dermed leve med det på en grei måte. For det går an♥️ Lykke til! 

Anonymkode: 18e23...3a1

[AnonymBruker]

Du har ingenting å skamme deg over. Det er ikke din feil at du ble voldtatt. Om jeg hadde vært dama di hadde jeg satt stor pris på å vite dette slik at jeg hadde kunne tatt de hensyn du trenger. Det er en styrke å kunne vise sine sårbare sider til mennesker man er glad i, og dette står det stor respekt av. Du høres ut som en flott fyr som fortjener kun det beste. 

Og så er det noe med å få bearbeide vonde følelser gjennom å snakke om de. Helt jævlig i starten, men jo mer en snakker om det, jo lettere går det. Jeg tenker at når dere har snakket om dette kan starte å nærme dere et godt og fungerende sexliv. Du har ikke hatt sjansen til å finne ut av hva du liker, men med den rette partneren, forståelse og god tid, kan du også få dette.

Ønsker deg masse lykke til❤

Anonymkode: c3662...b4e

[AnonymBruker]

På 21.5.2019 den 18.10, Oslo92x skrev:

jeg leste alt og vil bare gi deg en klem ❤ ingentint og skamme seg over!! jeg er 27 og startet for litt siden å date en på 33 som har lignene historie som deg. Han åpnet opo etter noen uker og fortalte meg deler av historien som gjorde at jeg forstår meg mye mer på han og selv om det var hardt å høre på og vondt så har vi lært at vi finner ut alt sammen. jeg respekterer de grensene han har fordi jeg vet han sliter med mye, vi har det kjempe fint sammen og jeg vil bare at han skal slappe av og kose seg. det tar tid og tålmodighet men det er verdt det. lykke til 🥰

Takk til dere alle, og du hadde rett.

Det var ikke en lett samtale å starte, var utrolig nervøs for at det kom til å bli for mye drama for henne, men jeg hadde knapt fått ut ordene 13 og leir før hun tok meg i hånden og når jeg var ferdig satt vi der begge med tårer. Men merkelig nok kom ikke tårene mine av at det var vondt å snakke om, det kom mer av at jeg følte meg tryggere jo lenger inn jeg kom da hun ikke dro seg vekk og aksepterte meg. Jeg har vært alene så lenge at jeg trodde egentlig ikke at noen kunne ha dype følelser for meg. Hun sa ting jeg hadde forutsett om det skulle gå bra, men en ting jeg ble overasket av var når hun sa at hun hadde blitt forelsket i meg iløpet av dette halv året vi har blitt kjent på. Og om jeg trengte å vente med noe så kom hun fortsatt til å være der for meg. Hun satt mer pris på hvordan jeg hadde vært der for henne, hvordan jeg har vært med sønnen hennes, hun ønsket hun kunne ta det vonde bort fra meg og hadde ønsket at hun hadde møtt meg tidligere i livene våre men at alt som hadde skjedd henne var verdt det om det var det som trengtes for å få være sammen med meg nå. 

Hadde problemer med å snakke, følte meg 10 kilo lettere samtidig som noe tomt i meg hadde blitt fylt opp. Fikk sagt at jeg elsket henne også og om hun lot meg kom jeg til å være der for dem begge. Før jeg fikk et intenst behov av å ville kysse henne, og jeg hadde kunnet fortsette å kysse henne i en halvtime til da det føltes godt å bare holde rundt henne å vite at hun var min. Var redd for at om jeg tok det til neste steg så ville hun bare bli skuffet siden jeg har så lite peiling, og jeg hadde vel delvis rett da jeg ikke akkurat klarte å skape noe fyrverkeri de få minuttene jeg holdt ut. Men følte meg utrolig elsket og tatt vare på, og isteden for å vise skuffelse, viste hun meg bare forståelse. Når jeg prøvde å beklage så avbrøt hun meg og sa enkelt at vi har god tid til å finne ut hva vi begge liker, og imellomtiden kunne hun vise meg noen triks for å hjelpe henne komme seg dit slik at jeg ikke skulle føle noen skyldfølelse eller føle meg egoistisk. 

Så jeg har vært heldig og møtt en utrolig tålmodig, omtenksom og åpen kvinne, og det hun har lært meg har vært til stor hjelp. Å vite at jeg kan tilfredsstille henne emosjonelt, som person, og ja være bra nok som en seksuell nybegynner, partner og mann. Det har vekket noe i meg som jeg har lagt lokk på i mange år nå. Jeg tør å være nysgjerrig og utforskende fordi jeg vet at vi kan stoppe når som helst og hun vil forstå hvorfor. Å være godtatt og elsket betyr mer for meg enn all den forvirring og spenning jeg har følt iløpet av livet. Og det er de to tingene som gjør at jeg føler meg trygg nok til å kan slippe løs den delen av meg. Vi snakker også mye, og hun får meg aldri til å føle meg dum for å stille spørsmål som jeg i min aldre sikkert burde vite. Og vi har snakket om hva som skjedde med meg etterpå, og skal ikke si at jeg er "kurert", men jeg vet nå 100% at det som skjedde meg ikke var "semi" ufrivillig sex men ren voldtekt. Det høres kanskje ut som en tøff realisering, men å vite at det ikke var min feil av at de tvang flere orgasmer ut av meg som føltes godt, og hvordan ordentlig sex med noen som vil dit beste føles har hjulpet meg på veien. 

Anonymkode: 6aa5a...cba