Gå til innhold

Noen som har vært med på avliving av katt (eller andre dyr) hos dyrlege?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Har avlivd en katt av samme grunn som deg. Og en hamster. 

Dei forventer ikke høflighetssnakk eller noe. Du kan gråte så mye du vil, det forstår dei godt. Min dyrlege forklarte meg at det var kramper, og ikke noe smerte da hamsteren hadde noen små rykk. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Var å avlivet vår familiekatt for 1 år siden. 

Jeg og min mor ble med inn og fikk tatt farvel.  Jeg gråt og min mor gråt . Sovnet inn i armene mine.  

Min mening er at de fortjener å få ha sine eiere som trygghet ved sin slutt på livet. Var helt forferdelig , men glad jeg var der , hadde nok angret i ettertid. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 22.5.2019 den 7.00, Nuttery skrev:

Da vi avlivet vår jente (rundt 2010) kom dyrlegen hjem til oss i lunsjen, slik at hun fikk dø hjemme. Vi lå på badet på masse myke dyner og håndklær og koste. Lunt og deilig med varmekabler og dempet belysning. Det var kjempefint (til tross for at det var helt forferdelig).

anbefaler å få det gjort hjemme hvis det er mulighet for det, tror det er best for dyret.

Jeg håper ikke jeg må ta stilling til avling før om mange år da pus kun er 4 år,men kan jeg få stille deg spørsmål ang å avvlive hjemme? Jeg synes det du beskriver høres best ut for pus da jeg har måtte ta valget om avlivning noen ganger og da hos veterinær. Men er redd for at det vil bli ennå tøffere og først seg pus sovne inn og så se veterinæren ta hun med seg. Så lurer på hvordan du taklet dette? 

Anonymkode: b5975...08a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært med flere ganger. :) 

1. Hunden ble avlivet hjemme. Jeg ble plutselig sendt inn og døra ble lukket igjen. Fikk vite i etterkant at hunden vår var såpass gammel at blodårene hans hadde skrumpet seg sammen, så dyrlegen traff ikke. Hun måtte bruke rå kraft og få sprøyten gjennom brystbeinet og direkte inn i hjertet for å kunne avlive han. Jeg husker ikke mye, for jeg var ganske liten, men jeg var ordentlig lei meg.

2. Hunden fikk først en beroligende og en smertestillende sprøyte (han hadde prolaps og var småhissig fordi han hadde ordentlig vondt, så dyrlegen ville være på den helt sikre siden). Da satt vi inne på undersøkelsesrommet, også matet vi han med godbiter da medisinene virket. Så vagget han (herregud, gikk jo som en full mann! Vi måtte bare le midt mellom alle tårene) inn på rommet han skulle få overdosen sin på, og fikk ligge på en god og myk madrass der. Så fikk han sprøyta si, og dyrlegen gikk ut så vi fikk kose på han til han forsvant. Hun var usikker på om det var nok med en, så vi fikk beskjed om å kjenne på pulsen av og til, og si ifra til henne etter 20 minutter om han hadde puls eller ikke. Da skulle vi bare banke på fra innsiden av døra. Hun kom da vi banket, sjekket puls og erklærte han død. Så dro vi hjem mens han fikk ligge der en liten stund til for å være helt på den sikre siden. Vi fikk lov til å bli igjen hvis vi ville, men vi ønsket å dra hjem. Det var helt jævlig, men samtidig veldig fint. Det siste han spiste var favorittgodteriet sitt, og det var fint å se at selv om han begynte å bli litt dopa og hadde vondt, så virket han likevel veldig fornøyd med å få dyrlege-kjeks som vi kalte dem. Det var samtidig litt fint av vi kunne le av at han gikk som en fyllik, og at han snorket da den beroligende medisinen gjorde han skikkelig søvnig. Han hadde aldri snorket så ekstremt før. Det gjorde det enda finere at de ansatte på dyrlegekontoret lo da vi lo, at ikke stemningen var dønn alvorlig og trykket hele tiden. Det var jo trist, men han hadde det ikke bra med så vondt i ryggen. Det var best for han.

3. Kaninen ble rullet inn i et håndkle (kanin-burrito) mens dyrlegen satte sprøyten. Da han begynte å bli sløv brettet vi opp håndkleet, også holdt vi på han og skulle banke på fra innsiden når vi regnet med at han var borte (den samme dyrlegen, hun har det som rutine for å skåne eierne til dyret som avlives litt ❤️). Hun kom, han var død og vi koset litt til med han før vi dro hjem. Det gikk veldig fint og rolig for seg. Han var allerede kjempeslapp fordi han var ordentlig dårlig (testikkelkreft med spredning til endetarmsåpningen). Det var selvfølgelig trist, men han hadde trolig dødd kvelden samme dag om han ikke ble avlivet på formiddagen. Det føltes godt å la han slippe å lide seg gjennom 10-12 timer før kroppen sa stopp.

Anonymkode: b20e8...019

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har avlivet mange dyr. Også andres dyr siden jeg jobbet hos en dyrlege. 

Syns det er like tungt hver gang 😢

Hos min dyrlege tilpasser de seg utifra hvordan de oppfatter hvordan eierne ønsker det. Med meg så vet de at jeg vil bare ha det overstått så da betaler jeg, vi setter sprøyta. Venter så til dyret har sovnet helt og setter da den andre sprøyta. Jeg går så fort dyret er erklært død. 

Har sett dyrlegen der bruke mye lengre tid på andre som trenger mye mer tid noe jeg syns er fint. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg håper ikke jeg må ta stilling til avling før om mange år da pus kun er 4 år,men kan jeg få stille deg spørsmål ang å avvlive hjemme? Jeg synes det du beskriver høres best ut for pus da jeg har måtte ta valget om avlivning noen ganger og da hos veterinær. Men er redd for at det vil bli ennå tøffere og først seg pus sovne inn og så se veterinæren ta hun med seg. Så lurer på hvordan du taklet dette? 

Anonymkode: b5975...08a

Det gikk egentlig helt fint. Vi fikk lov å levere henne hos dyrlegen selv før slutten av arbeidsdagen, så vi leverte henne en time eller to senere. Det hjalp litt å ha henne hjemme litt til. Jeg prøvde å tenke at dette er jo ikke for meg, dette var for henne. Det var nok bedre å være hjemme enn på et kontor som hun har vært mye redd i sitt liv.

Gråt mye, da. Men det var forventet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Vi måtte avlive kaninen vår. Det var helt grusomt, jeg grein i dagesvis etterpå. Han var riktignok både godt voksen og syk og kaninkyndige dyreleger hadde anbefalt å la han få slippe, men det føltes helt ærlig som en mager trøst for å bli tvunget til å ta en slik beslutning. Vi fikk en dyrelege til å komme hjem til oss og det hele gikk fredelig for seg og tror ikke han fikk vondt. Huff, dette var for nesten 10 år siden og jeg kan fortsatt ikke tenke på det uten å få tårer i øynene.. håper virkelig de jeg har nå dør i søvnen når deres tid kommer 😢

Anonymkode: 9be55...b52

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 27.5.2019 den 20.27, Nuttery skrev:

Det gikk egentlig helt fint. Vi fikk lov å levere henne hos dyrlegen selv før slutten av arbeidsdagen, så vi leverte henne en time eller to senere. Det hjalp litt å ha henne hjemme litt til. Jeg prøvde å tenke at dette er jo ikke for meg, dette var for henne. Det var nok bedre å være hjemme enn på et kontor som hun har vært mye redd i sitt liv.

Gråt mye, da. Men det var forventet.

Takk for svar :)

Anonymkode: b5975...08a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 år senere...

Vet at denne tråden er gammel. Men det hjalp å lese denne når jeg ikke får sove, måtte avlive katten vår i kveld så er helt knust..samtidig så var det til hennes beste..takk for at dere delte historiene deres❤

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg avlivet pus for noen dager siden . Jeg måtte kjøre han dit og han ble urolig i bilen for jeg tror han måtte tisse . Jeg holdt maska . Katten sovnet inn i løpet av sekunder . Dyrlegen la han i kista . Så dro vi hjem . Hadde laget en veldig vakker begravelse til han , det hjalp mye ! 

Anonymkode: 35485...a5d

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi måtte la Gamlepus vandre heden i fjor og det er den tøffeste avgjørelsen jeg har tatt noensinne.
Hun hadde nyresvikt som ble holdt i sjakk på fjerde året, hun hadde nylig gått fra stadium 2 til stadium 3, hun hadde artrose i ryggen og gikk på smertestillende daglig for det, men til syvende og sist ble det tydelig for oss at hun rett og slett var gammel og at alderdommen hadde tatt henne igjen. Hun var nitten år da vi tok siste tur til veterinæren.

Timen ble bestilt et par uker i forkant fordi vi begge ville være tilstede, og vi fikk en kveldstime for at det skulle være mest mulig ro på klinikken.
Vi kom inn, fikk gå rett inn på et undersøkelsesrom, pus fikk kanyle og vi fikk noen minutter alene hvor jeg tok henne opp i armene mine og klappet og strøk henne mens hun malte og durte som hun alltid gjorde.
Så fikk hun sovemiddel som gjorde at hun etter hvert sluttet å male, men hun pustet fortsatt, så fikk hun overdosen med anestesi og jeg holdt henne helt til hun sluttet å puste og veterinæren hørte på hjertet hennes og bekreftet at hun hadde gått bort.
Det var en veldig fin stund, men ekstremt emosjonelt og tårene triller mens jeg skriver dette, så det kommer alltid til å være noe som er trist å tenke på, men jeg vet at hun har det bedre på den andre siden av regnbuebroen.
Både jeg og HrMinya gråt, han en skvett, jeg tror jeg var på hulkestadiet til slutt, og veterinæren var utrolig flink og god helt til vi dro.
Selv dyrepleierne som jobbet der gikk rundt med tårer i øya da vi dro, for Gamlepus var litt kjendis på klinikken, alle elsket henne fordi hun var så god og alltid tok imot kos og malte høyt bare du så på henne.
Vi valgte å ikke få urne, men vi fikk poteavtrykket hennes med en fint kort fra klinikken med kondolanse. Poteavtrykket henger på kjøleskapet og skal bli en tatovering når jeg får råd.

Det er den viktigste avgjørelsen du må ta som dyreeier, det er tungt, men veldig viktig og best for dem når det kommer til stykket.

Gamlepus er fortsatt i øyekroken når jeg går rundt på kjøkkenet. Hun står alltid bak min venstre fot når jeg ser henne i sidesynet, men er selvfølgelig ikke der når jeg snur meg for å se.
Hun var veldig spesiell og vi kommer aldri til å glemme henne, hun har satt tydelige potespor i hjertet mitt i hvert fall.

Edit; Vi ble spurt om vi ønsket å betale først, vi gjorde det, men da det hele var over fikk vi klemmer fra hele personalet som hadde tid, sikkert fordi alle kjente Gamlepus så godt.

Endret av Minya
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg måtte avlive hunden min, og samtidig stod den drittsekken av en dyrlege å snakket om fotball. 

Anonymkode: f0034...e32

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avlivet katten hjemme og kommer ikke til å gjøre det med hunden. Er rimelig sikker på at katten skjønte at det var noe i gjære da det plutselig kom en fremmed inn på hennes "eiendom" og skulle ta på henne og få henne til å sitte stille mens jeg gråt og det var merkelig stemning. Så når/om hunden må taes så drar vi til vetten, oppfører oss som om det er en vanlig time, og gjøre det vi kan for å ikke la ham merke at det er noe utover det vanlige på gang. Det aller beste ville vært å gjort som eksen, da jakthunden der ble gammel og syk så gikk de ut for å leke, hunden fikk et bein og mens den var opptatt med det så ble den skutt uten at den oppfattet at noe var anderledes. Høres mere brutalt ut, men opplevdes garantert mindre stressende for hunden enn å få sprøyte 

Anonymkode: cd0d9...304

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg måtte avlive hunden min, og samtidig stod den drittsekken av en dyrlege å snakket om fotball. 

Anonymkode: f0034...e32

Føler med deg,jeg har opplevd begge deler selv. En kald drittsekk ved en avliving og det motsatte i går da dyrlegen lot oss ta den tiden vi trengte. Vi får bare trøste oss med at dyra ikke legger merke til akkurat den biten. Men fy faen man burde ikke ha en slik jobb hvis man ikke klarer å utvise sympati og litt medmenneskelighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 22.5.2019 den 3.42, AnonymBruker skrev:

😭💔 jeg fikk tårer i øynene av dette... jeg har avlivet 2 puser de siste 8 mnd... jeg har skrevet innlegg om det her før... jeg har 2 helt forskjellige opplevelser av avlivningene fordi det var 2 forskhellige vetrinærer. Skulle aldri brukt den første vetrinæren og har nesten lyst til å råde folk ifra å avlive dyret sitt der. Vetrinæren var kald og kynisk og jeg fikk ikke være alene med katten, jeg fikk kose med henne imens jeg hylgråt og knakk sammen på gulvet i sånn 3 minutter før han sa: "sånn, nå må vi nesten bare gjøre det". Han hadde ingen empati.. men jeg fikk sitte på gulvet med henne i fanget imens hun sovnet inn. Det var en ganske traumtisk opplevelse faktisk. Måtte betale alt med en gang han hadde søren meg hastverk med alt. Håper bare av gullet mitt ikke følte det sånn 💔

Pga dette dro jeg selvfølgelig ikke dit med pus nr 2. Hos denne vetrinæren så var hun omsorgsfulle og jeg var gråtkvalt igjen, hun kom med støttende ord og tok seg goood tid og virket oppriktig lei seg på mine vegne, men betrygget meg med at dette ikke var min feil og at det er det beste for pusen. Hun satt den første sprøyta og lot meg være alene med han til han sovnet. Så kom hun inn ca 10 minutter senere for å sette den avgjørende sprøyta, da pratet hun igjen en stund med meg før hun gjorde det, så fikk jeg han på fanget mitt på en stol. Når alt var gjort og etter at jeg hadde fått grått ferdig med ansiktet i pelsen hans, så diskuterte vi nøye igjennom om jeg ville gravlegge, kremere osv. Så fikk jeg tilsendt regning på det senere og de ordnet med forsikringer og alt. Dette føltes mye bedre og det var en "lettere" avlivning følelsesmessig enn med hun første pga hvordan vetrinæren var❤

Anonymkode: 74b09...849

Herregud så fælt du må ha gjort det for dyret ditt ved å oppføre deg slik... 

Tror de fleste dyrleger ville hatt problemer med deg da. 

Han hadde nok mest lyst til å kaste deg på dør. 

Det handlet ikke om deg men om katten din! Det var den som skulle dø, ikke du. Ved å oppføre deg slik så viste du alt annet enn omsorg. 

Det er så absurd at jeg har vanskeligheter med å tro at det i det hele tatt er mulig å oppføre seg slik når man må avlive sitt kjæledyr. 

Anonymkode: f32cd...ccc

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Avlivet katten hjemme og kommer ikke til å gjøre det med hunden. Er rimelig sikker på at katten skjønte at det var noe i gjære da det plutselig kom en fremmed inn på hennes "eiendom" og skulle ta på henne og få henne til å sitte stille mens jeg gråt og det var merkelig stemning. Så når/om hunden må taes så drar vi til vetten, oppfører oss som om det er en vanlig time, og gjøre det vi kan for å ikke la ham merke at det er noe utover det vanlige på gang. Det aller beste ville vært å gjort som eksen, da jakthunden der ble gammel og syk så gikk de ut for å leke, hunden fikk et bein og mens den var opptatt med det så ble den skutt uten at den oppfattet at noe var anderledes. Høres mere brutalt ut, men opplevdes garantert mindre stressende for hunden enn å få sprøyte 

Anonymkode: cd0d9...304

Uff så trist at du hadde en slik opplevelse med katten din,men tenker du ikke at det var noe positivt ved det?

Vi avliva katten vår i går hjemme. Jeg har enda delte følelser rundt det. Katten hata å være hos veterinæren og det eneste hun ville var å være hjemme, så etter vi fikk konstantert hos dyrlegen at det var ingen vei tilbake så valgte vi hjemmeavliving.

Det som var ubehagelig var at veterinæren stakk katten så kjapt at hun skvatt og hopte ned på gulvet. Deretter hoppa hun i vinduskarmen å lå der en stund til hun dessverre ville bevege seg igjen og ramla ned på sofaen, sofaen er jo myk men det så veldig brutalt ut for hun sprella og ville opp,hun reiste seg og jeg prøvde å holde hun i ro men hun ville ikke,så la hun i vinduskarmen og passa på at hun ble der. Det var en av plassene hu følte seg trygg og der sovna hun inn til slutt. Så tok vi å la hun på sofaen og hun fikk siste sprøyta mens vi gråt og klappet henne. For meg var det vondt å se at hun kjempa sånn med å flykte etter første sprøyta, jeg er vant til at de dyra vi har avlivet har sittet helt i ro når de fikk den, så fikk litt sjokk der... Samtidig hadde hun vært stressa mye lengre hvis vi gjorde det på klinikken. Allikevel kjenner jeg at jeg kunne unnvært at hun ramla og sånn,skulle ønske veterinæren hadde satt sprøyten når hun var i buret sitt eller noe...men hun har det vertfall ikke vondt nå og hele seansen jeg har beskrevet gikk veldig fort over. Er det vanlig at katter kjemper mer imot?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Herregud så fælt du må ha gjort det for dyret ditt ved å oppføre deg slik... 

Tror de fleste dyrleger ville hatt problemer med deg da. 

Han hadde nok mest lyst til å kaste deg på dør. 

Det handlet ikke om deg men om katten din! Det var den som skulle dø, ikke du. Ved å oppføre deg slik så viste du alt annet enn omsorg. 

Det er så absurd at jeg har vanskeligheter med å tro at det i det hele tatt er mulig å oppføre seg slik når man må avlive sitt kjæledyr. 

Anonymkode: f32cd...ccc

Æsj fy skam deg 🤮 sånn snakker du ikke til folk som har vært gjennom en vond opplevelse! Hvor i alle dager er folkeskikken din? 

Anonymkode: a3f1f...074

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Herregud så fælt du må ha gjort det for dyret ditt ved å oppføre deg slik... 

Tror de fleste dyrleger ville hatt problemer med deg da. 

Han hadde nok mest lyst til å kaste deg på dør. 

Det handlet ikke om deg men om katten din! Det var den som skulle dø, ikke du. Ved å oppføre deg slik så viste du alt annet enn omsorg. 

Det er så absurd at jeg har vanskeligheter med å tro at det i det hele tatt er mulig å oppføre seg slik når man må avlive sitt kjæledyr. 

Anonymkode: f32cd...ccc

Skjerp deg. Det er ikke unormalt å gråte når ens bestevenn/barn blir avlivet rett foran deg. Er det mulig å komme med en mer usympatisk kommentar. 

 

Anonymkode: 0325f...fec

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 19.9.2020 den 0.27, lille_fiol skrev:

Vet at denne tråden er gammel. Men det hjalp å lese denne når jeg ikke får sove, måtte avlive katten vår i kveld så er helt knust..samtidig så var det til hennes beste..takk for at dere delte historiene deres❤

En stor klem til deg :klem:

Jeg synes det er ekstremt tøft enda, selv om det er et halvt år siden. 

Anonymkode: 53eb4...1f5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Minya skrev:

Vi måtte la Gamlepus vandre heden i fjor og det er den tøffeste avgjørelsen jeg har tatt noensinne.
Hun hadde nyresvikt som ble holdt i sjakk på fjerde året, hun hadde nylig gått fra stadium 2 til stadium 3, hun hadde artrose i ryggen og gikk på smertestillende daglig for det, men til syvende og sist ble det tydelig for oss at hun rett og slett var gammel og at alderdommen hadde tatt henne igjen. Hun var nitten år da vi tok siste tur til veterinæren.

Timen ble bestilt et par uker i forkant fordi vi begge ville være tilstede, og vi fikk en kveldstime for at det skulle være mest mulig ro på klinikken.
Vi kom inn, fikk gå rett inn på et undersøkelsesrom, pus fikk kanyle og vi fikk noen minutter alene hvor jeg tok henne opp i armene mine og klappet og strøk henne mens hun malte og durte som hun alltid gjorde.
Så fikk hun sovemiddel som gjorde at hun etter hvert sluttet å male, men hun pustet fortsatt, så fikk hun overdosen med anestesi og jeg holdt henne helt til hun sluttet å puste og veterinæren hørte på hjertet hennes og bekreftet at hun hadde gått bort.
Det var en veldig fin stund, men ekstremt emosjonelt og tårene triller mens jeg skriver dette, så det kommer alltid til å være noe som er trist å tenke på, men jeg vet at hun har det bedre på den andre siden av regnbuebroen.
Både jeg og HrMinya gråt, han en skvett, jeg tror jeg var på hulkestadiet til slutt, og veterinæren var utrolig flink og god helt til vi dro.
Selv dyrepleierne som jobbet der gikk rundt med tårer i øya da vi dro, for Gamlepus var litt kjendis på klinikken, alle elsket henne fordi hun var så god og alltid tok imot kos og malte høyt bare du så på henne.
Vi valgte å ikke få urne, men vi fikk poteavtrykket hennes med en fint kort fra klinikken med kondolanse. Poteavtrykket henger på kjøleskapet og skal bli en tatovering når jeg får råd.

Det er den viktigste avgjørelsen du må ta som dyreeier, det er tungt, men veldig viktig og best for dem når det kommer til stykket.

Gamlepus er fortsatt i øyekroken når jeg går rundt på kjøkkenet. Hun står alltid bak min venstre fot når jeg ser henne i sidesynet, men er selvfølgelig ikke der når jeg snur meg for å se.
Hun var veldig spesiell og vi kommer aldri til å glemme henne, hun har satt tydelige potespor i hjertet mitt i hvert fall.

Edit; Vi ble spurt om vi ønsket å betale først, vi gjorde det, men da det hele var over fikk vi klemmer fra hele personalet som hadde tid, sikkert fordi alle kjente Gamlepus så godt.

Ååå nå fikk jeg tårer i øynene😔Så fint å ha poteavtrykket hennes som et minne og tatovering😻

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...