Bare jeg som opplever dette? 1. trimester

[Shamgura]

Jeg er supersint. Nesten konstant. Sint på folk og sint på verden og vil bare være i fred. Lunta mi, som ellers er ganske lang, er superkort. Det verste er at det er ikke noe som har skjedd – jeg bare føler det sånn konstant, fra jeg våkner til jeg legger meg. Noen andre som har opplevd det samme i 1. trimester (jeg er 5+5)?

Jeg føler meg så fæl, slem og utrolig ensom.

Ellers har jeg alle de andre symptomene som oppblåst, hovne bryster, trøtt og ligamentsmerter.

Hvilke symptomer hadde du i første trimester?

[Bokdamen]

Har ikke vært så ille denne gang, men sist jeg var gravid gikk jeg rett i sinnamodus omtrent fra positiv test.     Verden var plutselig full av idioter og det var fryktelig slitsomt.

Mener det gikk over når jeg bikket over i 2. trimester... 

[Shamgura]

47 minutter siden, Bokdamen skrev:

Har ikke vært så ille denne gang, men sist jeg var gravid gikk jeg rett i sinnamodus omtrent fra positiv test.     Verden var plutselig full av idioter og det var fryktelig slitsomt.

Mener det gikk over når jeg bikket over i 2. trimester... 

Herregud, takk! Så sykt godt å høre jeg ikke er alene, for jeg føler meg som en dritt 😞 Man skal jo være glad! 

[Kicki_90]

Jeg var også sånn, det begynte ikke fullt så tidlig. Men lunta mi eksisterte ikke frem til uke 14 omtrent. Måtte be en kollega overta en kunde for meg siden jeg ikke taklet oppførselen hans i den perioden tom.  😆

[hotfudge]

Jeg er generelt i godt humør, men av og til kan jeg bli både kravstor og irritert over småting - men ikke noe mer enn det jeg har vært da jeg hadde mensen.

[Shamgura]

6 minutter siden, Kicki_90 skrev:

Jeg var også sånn, det begynte ikke fullt så tidlig. Men lunta mi eksisterte ikke frem til uke 14 omtrent. Måtte be en kollega overta en kunde for meg siden jeg ikke taklet oppførselen hans i den perioden tom.  😆

Haha 🤣Bra du gjorde det da! Jeg er så sint at jeg kan ikke spise lunsj med de andre engang. Må sette meg ute alene, for jeg klikker av alle lydene, luktene og samtaleemnene (som selvsagt går meg på nervene uansett hva).

Endret 21. mai 2019 av Shamgura

[AnonymBruker]

Ja, og det var dessverre ikke bare 1. Trimester. Jeg var sur og sint hele graviditeten. Var rett og slett mannevond på Kollektivtransport🤣

Anonymkode: 5637d...3f1

[AnonymBruker]

Lunta er kortere, men var mer sint under IVFforsøk. Tror hormoner kan kødde litt, ja. 

Anonymkode: bda92...13c

[AnonymBruker]

Oof, høres veldig kjent ut ja 😂 

Kjæresten min kunne komme hjem fra jobb også satt jeg og bare furtet i sofaen. Svarte ham kort og surt. Jeg var flink til å kommunisere dette til ham da, han ble jo litt sånn; «Eeeh, hva skjer...?» så da sa jeg bare rett ut at jeg følte meg skikkelig sur, aner ikke hvorfor, det er ingenting som har gjort meg sur - hverken du eller noe annet, jeg bare ER skikkelig sur! Og da var det liksom greit 😛 Da rygget han litt unna, begynte på middagen (mat kan fort få opp humøret for min del - kan godt hende jeg var litt hangry og 😂). Jeg var ikke sånn konstant da, men jeg hadde mine øyeblikk der jeg bare var pottesur. Kollektiv transport og generelt å gå blant masse folk i byen var en stor prøvelse - for HERREGUD så ubrukelige og idiotiske mennesker kunne være 😂😤

Kunne fort bli lei meg også. Bare helt uprovosert kunne jeg begynne å gråte - med tårer, hulking og hele pakka. Ingenting hadde skjedd - var ikke noe samboeren min hadde sagt eller gjort, så ikke på noe trist, leste ikke noe trist.. Jeg bare kjente at tårene begynte å presse på og så bare kom det. Alltid etterfulgt av latterkrampe, som en reaksjon på hvor tåpelig jeg er som sitter og gråter helt uten grunn 🤣 

Det roet seg kraftig ned i 2. trimester, jeg ble mer meg selv igjen, veldig deilig for både meg og min stakkars samboer 😅 

Anonymkode: b4fe2...c3a

[AnonymBruker]

Elsker denne tråden 🙏

Er 9 uker på vei og har kjent de siste to ukene et instendig ønske om å kjøre knytteneven i tryne på de fleste å rive ut tennene dems... 

Er somregel veldig flink til å bruke tlf tid med venninner og komme meg rundt på besøk.

Men nå orker jeg ikke forholde meg til noen andre enn meg selv.

17 mai var den verste dagen i historien. Barnet mitt sitt klassetrinn hadde i tillegg ansvar for tilstelning. Og min mor hang seg på.. Da kjente jeg at jeg hadde lyst til å sette fyr på henne. For jeg syns hun ikke tok nok plass, hun bare sto der. Da hun snakket var det også feil forøvrig 😂

Har heldigvis klart å undertrykke alt dette sinne med å sove ekstra mye. Også fordi jeg føler jeg lider av narkolepsi for tiden  🤪😂

Nå sitter jeg ganske sint for en eller anna grunn igjen også.. 

Hardt liv

Anonymkode: e587c...bd2