Jump to content
Sign in to follow this  
AnonymBruker

Traumer eller falske minner? (hendelser fra barndommen)

Recommended Posts

AnonymBruker

Hvordan skiller en falske minner fra faktiske hendelser?

Jeg har store deler av livet bært på vonde minner fra barndommen. Jeg har dog ikke vært åpen om dette til noen, men kjenner at det har vært en tung byrde for meg å bære psykisk. En av grunnene til at jeg har latt vær å prate om det er nok fordi jeg ikke vil sette meg selv i en sårbar situasjon der jeg må "gjenoppleve" traumatiske hendelser. En del av meg har også vært overbevist om at dette mest sansynlig er falske minner, og jeg har da brukt den agrumentasjonen overfor meg selv så jeg slipper å måtte evt. bearbeide traumen.

Jeg kan feks. huske en hendelse fra jeg var 3 år, og minnene er ganske detaljerike.. men kan man virkelig huske så langt tilbake?

Er det noen som har opplevd det samme? Hvordan skjønnte du om det var traumer eller bare falske minner?

Prøvde å google det men fant ikke noe godt svar.

(Fant ikke en kategori som tema passer under)

Anonymkode: 6096c...fd1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Kjærlighetsbarn98

Jeg forstår at du er usikker og har mange spørsmål knyttet til fortiden din. Ja, man kan huske hendelser fra man er 3 år. 

Har du vært under barnevernet? Eller er det noen andre instanser som har hentet informasjon om deg da du var barn? Lege? BUP? Skole?

Kanskje du kan finne noen svar? Bare en liten tanke fra meg :klem:

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
4 minutter siden, Kjærlighetsbarn98 skrev:

Jeg forstår at du er usikker og har mange spørsmål knyttet til fortiden din. Ja, man kan huske hendelser fra man er 3 år. 

Har du vært under barnevernet? Eller er det noen andre instanser som har hentet informasjon om deg da du var barn? Lege? BUP? Skole?

Kanskje du kan finne noen svar? Bare en liten tanke fra meg :klem:

:klem:

Nei jeg har aldri vært under BV eller BUP. Foreldrene mine visste/vet ingenting, og jeg har alltid fungert nokså greit mtp skole og livet generelt..så ingen fanget opp noe som helst. Ingen jeg kjenner ville noen gang trodd at jeg har gått gjennom noe fryktelig og bærer på disse følelsene. Jeg har blitt oppdratt til å være en sterk jente/kvinne (ikke la følelser ta overhånd, ikke ha en "svak" psyke ect ect, noe som egentlig bare er BULLSHIT).. problemet ligger kanskje der også.

Jeg har alltid følt at jeg har bært på en blytung ryggsekk, og aldri følt på noe særlig lykke. Jeg har alltid en indre uro som jeg har tenkt kommer av disse hendelsene fordi jeg ikke har fått tatt et oppgjør med det. Men så tviler jeg igjen på meg selv.. er det ekte.. er det falskt?

Jeg vil så gjerne bare bli ferdig med det å legge det bak meg. Men jeg veit ikke om jeg tør.. om det virkelig har skjedd er jeg redd for at det kanskje er mer jeg har fortrengt.

TS

 

Anonymkode: 6096c...fd1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Kjærlighetsbarn98
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

:klem:

Nei jeg har aldri vært under BV eller BUP. Foreldrene mine visste/vet ingenting, og jeg har alltid fungert nokså greit mtp skole og livet generelt..så ingen fanget opp noe som helst. Ingen jeg kjenner ville noen gang trodd at jeg har gått gjennom noe fryktelig og bærer på disse følelsene. Jeg har blitt oppdratt til å være en sterk jente/kvinne (ikke la følelser ta overhånd, ikke ha en "svak" psyke ect ect, noe som egentlig bare er BULLSHIT).. problemet ligger kanskje der også.

Jeg har alltid følt at jeg har bært på en blytung ryggsekk, og aldri følt på noe særlig lykke. Jeg har alltid en indre uro som jeg har tenkt kommer av disse hendelsene fordi jeg ikke har fått tatt et oppgjør med det. Men så tviler jeg igjen på meg selv.. er det ekte.. er det falskt?

Jeg vil så gjerne bare bli ferdig med det å legge det bak meg. Men jeg veit ikke om jeg tør.. om det virkelig har skjedd er jeg redd for at det kanskje er mer jeg har fortrengt.

TS

 

Anonymkode: 6096c...fd1

Jeg forstår ❤️ Må være vondt å ha båret alle disse følelsene så lenge uten å få utløp for dem. Ikke rart du føler du bærer en sekk av bly. Det er smertefullt å bære ting alene, og kanskje verre å ikke vite om de minnene man har er ekte eller ikke. Jeg forstår deg bedre enn du aner. Jeg er i akkurat samme situasjon. Å ikke vite er forferdelig. Det skaper utrygghet, og man frykter sin egen fortid. 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Svar på dette emnet

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Vi setter stor pris på at du deltar i debatten. Unngå personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Husk at du selv er ansvarlig for alt du skriver på nett. Takk for at du bidrar! Her finner du reglene.

Sign in to follow this  

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...