Gå til innhold

Når "visste" du at skilsmisse var det riktige for deg..


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Hvor lenge gikk du å grublet. Hilsen voksen dame. 

Anonymkode: 3c471...458

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

For meg tok det en stund. Jeg var liksom ikke helt tilstede i situasjonen der og da, jeg gikk liksom som i en slags døs. Tror jeg hadde bestemt meg lenge før jeg faktisk sa at dette funker ikke lenger, men det tok noen mnd fra jeg hadde tenkt at dette ikke går, til jeg faktisk sa det hjemme. Kanskje en to-tre mnd. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Måneskinn skrev:

For meg tok det en stund. Jeg var liksom ikke helt tilstede i situasjonen der og da, jeg gikk liksom som i en slags døs. Tror jeg hadde bestemt meg lenge før jeg faktisk sa at dette funker ikke lenger, men det tok noen mnd fra jeg hadde tenkt at dette ikke går, til jeg faktisk sa det hjemme. Kanskje en to-tre mnd. 

Hvor lenge var dere sammen, hadde dere barn.. 

Anonymkode: 3c471...458

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg visste det de 10 siste årene, men ventet pga barna. I ettertankens kranke blekhet var dette kanskje i lengste laget å vente, selv om jeg tror det var bra både for barna og min exkone.

Anonymkode: 05a9a...8ba

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg visste det de 10 siste årene, men ventet pga barna. I ettertankens kranke blekhet var dette kanskje i lengste laget å vente, selv om jeg tror det var bra både for barna og min exkone.

Anonymkode: 05a9a...8ba

Gått noen år og lurt jeg også, men vingler d or mye følelsesmessig enda, slitsomt.. Barna er voksne.. 

Anonymkode: 3c471...458

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor lenge var dere sammen, hadde dere barn.. 

Vi hadde vært sammen i åtte år og ingen barn 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Gått noen år og lurt jeg også, men vingler d or mye følelsesmessig enda, slitsomt.. Barna er voksne.. 

Anonymkode: 3c471...458

Ps hvordan gadde du det i disse ti årene, sterkt av deg ❣️

Anonymkode: 3c471...458

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres nok merkelig ut, men jeg visste allerede på bryllupsdagen at dette ikke kom til å vare. Men vi hadde et lite barn, og følte derfor at det var "min plikt" å holde sammen med barnefar så lenge som mulig. Jeg elsket han aldri, han var bare på riktig sted til riktig tid, på et tidspunkt da jeg var lei av alt, og ville slå meg til ro. Kunne vært hvem som helst nesten.

Jeg sverget for meg selv at jeg skulle holde ut til barnet var ferdig på ungdomsskolen, fordi tenåringen da uansett måtte bytte skole (til videregående) og komme i helt ny klasse.

Planla altså mange år i forkant hvilket år jeg skulle be om skilsmisse, og sparte opp penger i hemmelighet til det. Vi hadde ikke felles økonomi uansett på noe tidspunkt, så han ante ikke hva jeg hadde av penger. Hadde han visst det, hadde han bare spurt om å få låne dem, for så å ikke betale dem tilbake...(eksen min i et nøtteskall).

Vi var sammen i totalt 18 år. Det nittende året var separasjonsåret.

Det var en svært lykkelig skilsmisse fra min side. Noen krokodilletårer fra eksen i de første ukene, men han fant seg fort en ny kjæreste, så jeg tror nok skilsmissen var riktig for han også, selv om han ikke innså det med det samme.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Million skrev:

Det høres nok merkelig ut, men jeg visste allerede på bryllupsdagen at dette ikke kom til å vare. Men vi hadde et lite barn, og følte derfor at det var "min plikt" å holde sammen med barnefar så lenge som mulig. Jeg elsket han aldri, han var bare på riktig sted til riktig tid, på et tidspunkt da jeg var lei av alt, og ville slå meg til ro. Kunne vært hvem som helst nesten.

Jeg sverget for meg selv at jeg skulle holde ut til barnet var ferdig på ungdomsskolen, fordi tenåringen da uansett måtte bytte skole (til videregående) og komme i helt ny klasse.

Planla altså mange år i forkant hvilket år jeg skulle be om skilsmisse, og sparte opp penger i hemmelighet til det. Vi hadde ikke felles økonomi uansett på noe tidspunkt, så han ante ikke hva jeg hadde av penger. Hadde han visst det, hadde han bare spurt om å få låne dem, for så å ikke betale dem tilbake...(eksen min i et nøtteskall).

Vi var sammen i totalt 18 år. Det nittende året var separasjonsåret.

Det var en svært lykkelig skilsmisse fra min side. Noen krokodilletårer fra eksen i de første ukene, men han fant seg fort en ny kjæreste, så jeg tror nok skilsmissen var riktig for han også, selv om han ikke innså det med det samme.

❤️❤️❤️

Anonymkode: 3c471...458

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg visste det de 10 siste årene, men ventet pga barna. I ettertankens kranke blekhet var dette kanskje i lengste laget å vente, selv om jeg tror det var bra både for barna og min exkone.

Anonymkode: 05a9a...8ba

Din ekskone kunne hatt et 9-10 år langt forhold til en som brydde seg om henne. Istedet fikk hun din halv- eller hulhjertethet.

Anonymkode: c5820...f35

  • Liker 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ps hvordan gadde du det i disse ti årene, sterkt av deg ❣️

Anonymkode: 3c471...458

Jeg hadde det på mange måter greit. Miin ex og jeg var, og er, gode venner, men befinner oss samtidig på ulike planeter. I en periode av livet der mye handlet om å skaffe bolig, drifte en barnefamilie, bygge karriere, osv.  fikk jeg vel egentlig ikke helt tid til å kjenne på savnet av en kjæreste og sjevenn ...

Anonymkode: 05a9a...8ba

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Din ekskone kunne hatt et 9-10 år langt forhold til en som brydde seg om henne. Istedet fikk hun din halv- eller hulhjertethet.

Anonymkode: c5820...f35

Jeg tror ikke det. Det er seks år siden skilsmissen, og senest  i forrige uke kalte hun meg en klippe:)

Anonymkode: 05a9a...8ba

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg visste det det siste halve året. Turte ikke å gjøre det slutt for jeg tenkte at det var ikke et alternativ. Vi hadde det jo fint, men jeg visste at vi egentlig bare var gode venner. Endte med at jeg var utro etter litt mye vin en kveld, noe som for meg var en bekreftelse på at jeg ikke hadde noen følelser, så da dro jeg hjem å pakket sakene mine. Kunne selvfølgelig gjort det i en annen rekkefølge, men sånn er livet. Eksen møtte sin «rette» innen en måned etterpå og jeg har aldri vært lykkeligere som singel, så var nok meningen allikevel:) 

Anonymkode: dd895...73a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Da jeg skjønte at han ikke var glad i meg lenger. Ikke på den måten jeg ønsket. Og da ønsket ikke jeg heller. Det tok oss likevel et par år til før vi kom frem til beslutningen og gikk fra hverandre. Vi hadde 2 tenåringer. Og vi hadde vært et par i mer enn 20 år. 

Anonymkode: 4a1ff...044

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønte det når alt han sa og gjorde irriterte meg, når jeg hadde lyst til å spy når han tok på meg og jeg gledet meg vilt til han skulle ut eller reise bort. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror ikke det. Det er seks år siden skilsmissen, og senest  i forrige uke kalte hun meg en klippe:)

Anonymkode: 05a9a...8ba

Og du har fortalt henne at bruddet var 10 år på overtid? Hun vet sannheta? 

Anonymkode: c5820...f35

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og du har fortalt henne at bruddet var 10 år på overtid? Hun vet sannheta? 

Anonymkode: c5820...f35

Jeg var hele tiden klar på hvordan jeg følte, men var altså villig til å fortsette noen år av hensyn til barna. Hun sto fritt til å gå, men ønsket å bli - kanskje med et urealistisk håp om at ting skulle gå seg til, men det var et fullt informert valg. Og hun har aldri bebreidet meg i ettertid, tvert i mot.

Anonymkode: 05a9a...8ba

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var hele tiden klar på hvordan jeg følte, men var altså villig til å fortsette noen år av hensyn til barna. Hun sto fritt til å gå, men ønsket å bli - kanskje med et urealistisk håp om at ting skulle gå seg til...

Anonymkode: 05a9a...8ba

Så nå har hun slutta å håpe på at du skal elske henne? 

Anonymkode: c5820...f35

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så nå har hun slutta å håpe på at du skal elske henne? 

Anonymkode: c5820...f35

Antakelig aldri

Anonymkode: 05a9a...8ba

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Antakelig aldri

Anonymkode: 05a9a...8ba

Så dere er ikke egentlig gode venner, hun er bare håpløst forelska i deg og klarer ikke å gå videre. 

Anonymkode: c5820...f35

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...