Fy faen depresjonen tar all plassen i livet.

[AnonymBruker]

Jeg forelsker meg bare i oppegående menn og det gjør saken enda verre. 
I menn som ikke vet hva depresjon er og hvordan det er. De bare lever livet. 
Tror jeg kanskje bare må ta en mann som har vært gjennom mye av det samme selv og selv er litt "ødelagt" men disse faller jeg selvfølgelig ikke for. De er liksom ikke menn.
Og jeg kjenner jeg blir verre av å omgås dem.
Jeg har vært oppegående, men langt inni meg har jeg kjent at noe ikke stemmer. Jeg er ikke bra nok på noen som helst måte.
Jeg føler meg underlegen alt og alle. 
Jeg er og har vært nederst på alle områder og det ser ikke ut til at jeg kommer meg vekk fra det. 
"det skal være plass til alle her" , men vi som det skal kreves plass til som ikke kan ta det selv, blir bare "en for mye" på kloden. 
en byrde for alle rundt oss. 
Jeg kommer aldri til å få meg kjæreste, ikke hvis jeg ikke sikter på "taper" menn. Problemet er at jeg finner dem rett og slett ikke spennende.
Men så vil jeg heller ike ha noen som er høyt over meg sosialt, kan ikke ta en lege eller adovkat osv.
Men det finnes ærlig talt ikke morro. Alle som er like meg er kjedelige.  Det er seriøst ingen grunn til å leve..

Anonymkode: eb6d1...9a8