Gå til innhold

Diskriminering av gravide i arbeidslivet


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke legen som sykemelder deg

Anonymkode: d18bb...c93

Du får ikke noe sykemelding hvis du ikke går til legen og legen faktisk gir deg en.

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 Jeg forstår ledere som sier at svangerskap ikke er noen sykdom. Dessverre tror jeg vi ville sett mange fler gravide i jobb om det hadde en økonomisk konsekvens å være borte fra jobb. 

Anonymkode: d18bb...c93

Hvis folk presser seg for hardt så blir de utbrente. Det gjelder gravide som ikke gravide.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg mistet jobben min grunnet det. De gå den til vikaren min, kalte stillingen noe annet og prøvde å si meg opp siden stillingen opphørte, men at de i første omgang omstille den til en 30%. Var ikke en hyggelig tid...Var der i 9 år..

Kort fortalt, ansatte advokat og var på vei til rettssak siden advokaten min lovet meg seier, men så ble jeg gravid igjen og tenkte over alt stresset det ville medføre. Lommeboka fikk hard medfart siden advokat ikke er billig. Så jeg ga opp. Ba de dra til helvete. Sånn bokstavelig. 

Startet eget firma i graviditeten. Nå har jeg to ansatte.

Anonymkode: fd2fe...88e

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble sparket av sjefen min ;) Sa fra til ledelsen hennes og fikk tilbake jobben. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Videre sier han at han hadde gruet seg til å fortelle dette, men at avgjørelsen ble tatt i høst mens jeg fortsatt var i permisjon. Han sa det var ingenting han kunne gjøre (?) for jeg var jo i permisjon..Jeg tenker det hadde vært enkelt å kontakte meg på telefon og spurt.

Er det mulig å være så kjip?? Det er da vel rett og slett ikke lov å forbigå deg sånn! Har du tatt det opp med noen høyere i systemet?

Jeg har sagt til ene kollegaen min at han må si ifra hvis det blir ledig stilling som jeg kan søke på. Ellers hadde de sikkert ansatt en som passer dem bedre enn meg som har lite barn nå, og som sannsynligvis skal ha flere.

Snakket med ei av de som plutselig tier på min jobb nå. Hun fisket om når jeg kunne ta vakter igjen. Nå må jeg virkelig finne ut hvem jeg tar kontakt med for å få hjelp til å finne ut hva jeg skal gjøre!

Hva gjør man om det blir ord mot ord og ikke kommer noen vei ved hjelp av organisasjon? Er LO riktig samme hvor man jobber nærmest? 

Umulig å bevise noe, så føles ganske håpløst. Er det egentlig særlig sjanse for at man faktisk blir tilbudt stillingen man muntlig ble lovet, etter en runde med organisasjon?

Anonymkode: 7133b...e63

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Sinsiew skrev:

Man sykemelder ikke seg selv. 

Anser legen at jobb er utelukket pga solbrenthet, blir man derfor sykemeldt. 

Selvfølgelig, har du en jobb hvor en brukket for eller solbrenthet ikke er til hinder, blir man heller ikke sykemeldt. 

At du ser på gravide sykemeldte som svake, går ikke ut over noen andre enn deg selv. Det er ikke den gravide som sykemelder seg, det er det legen som gjør. 

Tror de fleste leger synes det er vanskelig med sykemeldinger. Man skal ta vare på pasientene sine og har en relasjon til dem, da er det fryktelig vanskelig å si at den opplevelsen de har ikke er «nok» til å få en sykemelding. Mener ikke at ikke det kan være riktig med sykemelding, men realiteten er at det er mye pasienten sin avgjørelse også. Realiteten er at vi har mye sykemeldinger fordi vi har gode rettigheter. Så kan vi jo være glad vi lever i et land man ikke går konkurs fordi man er syk eller gravid. Enn så lenge. 

Anonymkode: 4d01d...086

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke legen som sykemelder deg. Du formidler til legen hva som er problemet. Du kan i teorien si hva som helst. Legen gir sykemelding på bakgrunn av det pasienten sier. Jeg forstår ledere som sier at svangerskap ikke er noen sykdom. Dessverre tror jeg vi ville sett mange fler gravide i jobb om det hadde en økonomisk konsekvens å være borte fra jobb. 

Anonymkode: d18bb...c93

Graviditet kan føre til mange plager. Tydelig at du er mann og ikke vet hvilken påkjenning en graviditet kan være for noen. Det er en del som blir veldig dårlige. 

  • Liker 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tror de fleste leger synes det er vanskelig med sykemeldinger. Man skal ta vare på pasientene sine og har en relasjon til dem, da er det fryktelig vanskelig å si at den opplevelsen de har ikke er «nok» til å få en sykemelding. Mener ikke at ikke det kan være riktig med sykemelding, men realiteten er at det er mye pasienten sin avgjørelse også. Realiteten er at vi har mye sykemeldinger fordi vi har gode rettigheter. Så kan vi jo være glad vi lever i et land man ikke går konkurs fordi man er syk eller gravid. Enn så lenge. 

Anonymkode: 4d01d...086

Det er fortsatt legen som tar en vurdering i hvilken grad man burde sykemeldes. 

Nå gikk dette først og fremst på at sykemelding hos gravide er en svakhet. Så siden man "sykemelder seg selv" betyr det da at sykemelding, uansett grunn, er en svakhet? Eller har gravide mindre rett til å bli sykemeldt, fordi "graviditet er ingen sykdom"' 

Selvfølgelig har vi et høyt sykefravær fordi vi har gode velferdsordninger. Men hvorfor skal dette alltid dras opp mot gravide? Hva er vitsen?  Velferdsordninga er der for de med kreft, depresjon, me, angst, gravide, de som er forskjøla osv. 

Legen gjør en vurdering på om sykemelding trengs utfra de plager pasienten rapporterer. Først og fremst ser man på mulighet for tilrettelegging. Men min erfaring, etter snakk med gravide, er arbeidsgivere mye mer tilbakeholdne med tilrettelegginga og godvilja mot gravide enn mot andre - desverre. 

Er ikke noe rart mange ikke klarer å stå i jobb, med det stigmaet som finnes. "Nei, du er bare gravid, så det gidder jeg ikke hjelpe deg med". 

Endret av Sinsiew
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Maleficenta skrev:

Graviditet kan føre til mange plager. Tydelig at du er mann og ikke vet hvilken påkjenning en graviditet kan være for noen. Det er en del som blir veldig dårlige. 

Jeg er ikke mann og har selv fått to barn. Det ene barnet født 10 uker før termin. Gikk på jobb med hodeverk , hovne fingre og snakket sov i pausen. Ingen skjønte det var svangerskaps forgiftning. Var i jobb til det samme ettermiddag ble oppdaget skyhøyt blodtrykk. Barnet var født innen 30 timer. 

Anonymkode: d18bb...c93

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er ikke mann og har selv fått to barn. Det ene barnet født 10 uker før termin. Gikk på jobb med hodeverk , hovne fingre og snakket sov i pausen. Ingen skjønte det var svangerskaps forgiftning. Var i jobb til det samme ettermiddag ble oppdaget skyhøyt blodtrykk. Barnet var født innen 30 timer. 

Anonymkode: d18bb...c93

Godt eksempel på en gravid som burde ha fått sykemelding men som ikle hadde det.

Anonymkode: 4137a...f5d

  • Liker 21
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Kvalitet skrev:

Håper den holder seg sånn. På min arbeidsplass er det ingen gravide som står løpet ut. Personlig blir jeg irritert. Opplever det som svakhet.

Har du vært gravid selv? 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Sinsiew skrev:

Det er fortsatt legen som tar en vurdering i hvilken grad man burde sykemeldes. 

Nå gikk dette først og fremst på at sykemelding hos gravide er en svakhet. Så siden man "sykemelder seg selv" betyr det da at sykemelding, uansett grunn, er en svakhet? Eller har gravide mindre rett til å bli sykemeldt, fordi "graviditet er ingen sykdom"' 

Selvfølgelig har vi et høyt sykefravær fordi vi har gode velferdsordninger. Men hvorfor skal dette alltid dras opp mot gravide? Hva er vitsen?  Velferdsordninga er der for de med kreft, depresjon, me, angst, gravide, de som er forskjøla osv. 

Legen gjør en vurdering på om sykemelding trengs utfra de plager pasienten rapporterer. Først og fremst ser man på mulighet for tilrettelegging. Men min erfaring, etter snakk med gravide, er arbeidsgivere mye mer tilbakeholdne med tilrettelegginga og godvilja mot gravide enn mot andre - desverre. 

Er ikke noe rart mange ikke klarer å stå i jobb, med det stigmaet som finnes. "Nei, du er bare gravid, så det gidder jeg ikke hjelpe deg med". 

Poenget var bare at det oppfattes iblant som at legen sykmelder og dermed bestemmer alt. I praksis er det mer sammensatt. Både arbeidsgiver og den gravide bestemmer. Tenker ikke at gravide er svake og har ikke grunnlag for å si at det er for mange sykmeldinger hos dem. 

Anonymkode: 4d01d...086

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke legen som sykemelder deg. Du formidler til legen hva som er problemet. Du kan i teorien si hva som helst. Legen gir sykemelding på bakgrunn av det pasienten sier. Jeg forstår ledere som sier at svangerskap ikke er noen sykdom. Dessverre tror jeg vi ville sett mange fler gravide i jobb om det hadde en økonomisk konsekvens å være borte fra jobb. 

Anonymkode: d18bb...c93

Dette her er jo bare piss! Du burde skamme deg over å skrive slikt tull! Jeg ble sykemeldt fordi morkaken holdt på å svikte, og da den sviktet så ble ungen hentet ut med hastekeisersnitt 11 uker før termin. Ta deg en tur innom landets nyfødtavdelinger før du åpner kjeften din, fortell gjerne disse barnas foreldre at de er svake! Da skal vi se hvor tøff du er. Barnet mitt ble ikke et hjertesykt prematurt barn fordi jeg følte for å fortelle legen dette, kroppen min sviktet. Det er faktum. Og det er mange gravide kropper som svikter de og! 

Anonymkode: ac84e...64b

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slenger inn en solskinnshistorie jeg.

Jeg var noen få uker på vei (type 4-5)og så at det ble lyst ut stillinger for neste skoleår. Nærskolen min som aldri har ledige stillinger (folk trives så godt der at de blir til de er pensjonister) hadde endelig en ledig stilling, så jeg klarte ikke la være å søke. Så ble jeg innkalt på intervju. Da var jeg fortsatt tidlig på vei, kanskje 7-8 uker. Fortsatt var det uaktuelt å takke nei eller si noe om det. Jeg har mistet i uke 12 tidligere, så å ta gleder på forskudd er jeg litt forsiktig med. 

Noen uker senere fikk jeg telefon om at jeg fikk jobben, og da rektoren snakket litt om hvor de vurderte å plassere meg neste skoleår måtte jeg bare si at det hadde seg sånn at jeg skulle i permisjon fra september... Ikke så veldig høy i hatten der nei... Men til min store overraskelse svarte rektor gratulerer og at det bare var hyggelig, og at siden jeg tross alt skulle være der i mange år fremover så gikk det bra med en sånn start. 

Nå ble riktignok babyen min født to måneder for tidlig, så jeg rakk aldri å starte der før permisjonen. Men da jeg var innom der og spiste julelunsj nå i vinter kom rektor med et babyteppe hun hadde strikket til meg. 

Nå har jeg jobbet der i en drøy måned, og duverden for et sted! Gleder meg til å gå på jobb hver dag. Har blitt inkludert og vist tillit til og følt meg nyttig fra første dag, så her er det alt annet enn diskriminering. 

 

(Forøvrig var jeg dessverre sykemeldt de siste månedene av den gamle jobben, men enda godt var det ellers spørs det om jeg og babyen  min hadde vært i live i dag... De som skjærer alle over en kam og påstår at gravide sykeliggjør seg selv kan jo lese seg litt opp om svangerskapsforgiftning,  hellp og premature og dysmature babyer...)

Anonymkode: 4c620...d20

  • Liker 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke mann og har selv fått to barn. Det ene barnet født 10 uker før termin. Gikk på jobb med hodeverk , hovne fingre og snakket sov i pausen. Ingen skjønte det var svangerskaps forgiftning. Var i jobb til det samme ettermiddag ble oppdaget skyhøyt blodtrykk. Barnet var født innen 30 timer. 

Anonymkode: d18bb...c93

Da er du jo rett og slett bare uansvarlig og blind ovenfor egen kropp. Jeg håper du er mer oppmerksom og empatisk ovenfor barna. 

  • Liker 16
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det mulig å være så kjip?? Det er da vel rett og slett ikke lov å forbigå deg sånn! Har du tatt det opp med noen høyere i systemet?

Jeg har sagt til ene kollegaen min at han må si ifra hvis det blir ledig stilling som jeg kan søke på. Ellers hadde de sikkert ansatt en som passer dem bedre enn meg som har lite barn nå, og som sannsynligvis skal ha flere.

Snakket med ei av de som plutselig tier på min jobb nå. Hun fisket om når jeg kunne ta vakter igjen. Nå må jeg virkelig finne ut hvem jeg tar kontakt med for å få hjelp til å finne ut hva jeg skal gjøre!

Hva gjør man om det blir ord mot ord og ikke kommer noen vei ved hjelp av organisasjon? Er LO riktig samme hvor man jobber nærmest? 

Umulig å bevise noe, så føles ganske håpløst. Er det egentlig særlig sjanse for at man faktisk blir tilbudt stillingen man muntlig ble lovet, etter en runde med organisasjon?

Anonymkode: 7133b...e63

Nei jeg skulle gjort det men lot det ligge. Orket ikke ta den kampen. Dette er en privat bedrift og tror faktisk ikke han har gjort noe ulovlig, bare utrolig dårlig å føre meg bak lyset sånn:( 

Anonymkode: 74fbb...57e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 20.5.2019 den 19.54, AnonymBruker skrev:

Sjefen min sa «det er dette som er meningen med livet - gratulerer!», når jeg fortalte ham det, og det har fortsatt så positivt både i graviditeten, i permisjonen (invitert på alt av interne arrangementer med mulighet til å ta med junior om jeg ville) og nå som jeg er tilbake. Elsker arbeidsplassen min! ❤❤❤

Anonymkode: d34eb...00f

Samme her. 😊

Lederen min ble sååå glad, hun gav klemmer og jublet. Sjefen selv ble like glad. Han sa «jeg har jo 4 barn. Jeg vet graviditet kan være slitsomt. Du sier ifra på sekundet om du trenger tilrettelegging, fri, bedre stoler. Vi har også gravidtrening om du vil jeg skal melde deg på» 😊 baby fikk gaver ved fødsel. Jeg fylte 30 under permisjon, ble invitert på jobben for lunsj med alle kollega og gaver da også. 

Anonymkode: 75fa9...952

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

På 23.5.2019 den 23.21, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke mann og har selv fått to barn. Det ene barnet født 10 uker før termin. Gikk på jobb med hodeverk , hovne fingre og snakket sov i pausen. Ingen skjønte det var svangerskaps forgiftning. Var i jobb til det samme ettermiddag ble oppdaget skyhøyt blodtrykk. Barnet var født innen 30 timer. 

Anonymkode: d18bb...c93

Damer som deg er de som skal være så flinke og brenner ut seg selv helt. Så når man 50-årene, og blir sykemeldt fordi man føler seg litt utbrent og ønsker å bli uføretrygdet fordi nå har man stått på lenge nok og orker ikke mer. Regelverket åpner ikke opp for kvinner som har tatt seg vann over hodet og vært for flinke, dermed havner man mellom barken og veden og må på sosialhjelp. Ta vare på deg selv, søster!

Anonymkode: 12bf1...0da

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Samme her. 😊

Lederen min ble sååå glad, hun gav klemmer og jublet. Sjefen selv ble like glad. Han sa «jeg har jo 4 barn. Jeg vet graviditet kan være slitsomt. Du sier ifra på sekundet om du trenger tilrettelegging, fri, bedre stoler. Vi har også gravidtrening om du vil jeg skal melde deg på» 😊 baby fikk gaver ved fødsel. Jeg fylte 30 under permisjon, ble invitert på jobben for lunsj med alle kollega og gaver da også. 

Anonymkode: 75fa9...952

For en koselig sjef 😀

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg jobber i en stor bedrift med mange avdelinger.

 

Først jobbet jeg som trainee et år på en avdeling, deretter søkte jeg på en fast jobb som konsulent på en annen avdeling. Etter et år ble det lyst ut en senior konsulent stilling der jeg jobbet som trainee. Når denne stillingen kom ut var jeg 12 uker på vei. Jeg sendte da Mail til min tidligere sjef, sa at denne stillingen virket veldig spennende og at jeg var kjempe interessert - og at jeg var gravid. 

 

Jeg fikk jobben!!!🥳🥳 selvom intervjurunden tok et par mnd pga sommerferie, jeg hadde tre mnd oppsigelse på den avdelingen jeg jobbet på og jeg ville ha et år permisjon. Så jeg søkte på jobben, fikk jobben og begynner i jobben om et halvt år (det er 1,5 år etter jeg søkte på stillingen) 😄 Gleder meg 🤗🤗 

All ære til min gamle/nåværende sjef🙌🏼🙌🏼

Anonymkode: a077a...565

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 23. mai 2019 den 23.21, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke mann og har selv fått to barn. Det ene barnet født 10 uker før termin. Gikk på jobb med hodeverk , hovne fingre og snakket sov i pausen. Ingen skjønte det var svangerskaps forgiftning. Var i jobb til det samme ettermiddag ble oppdaget skyhøyt blodtrykk. Barnet var født innen 30 timer. 

Anonymkode: d18bb...c93

Og du er stolt av at "moralen" din er så "fantastisk" at det satte både deg og barnet i fare?

Anonymkode: 9030c...356

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...