Jump to content
AnonymBruker

Kjæresten min sier han ikke har det bra uten dattera.

Recommended Posts

AnonymBruker
10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er veldig forståelig at man savner barnet sitt når det ikke er der, men å si ting som at det ikke er noe vits i å feire jul og at han likegodt kan jobbe hele jula - det er jo skrekkelig dårlig gjort overfor TS! Akkurat som hun ikke har noen verdi og at det ikke betyr noe å være sammen med henne! 

Man må nok finne seg i mye når man har stebarn, fordi barna kommer selvsagt alltid først. Men man skal så klart ikke finne seg i at partneren synes det er verdiløst å være sammen med en. De fleste klarer jo å balansere savnet etter stebarna med å gjøre det beste ut av det. Det skylder man den man har valgt å gå inn i et forhold med! Det har tross alt gått tre år. Jeg forstår at savnet ikke forsvinner - men man må jo finne en måte å fungere på! 

Anonymkode: 65e4a...b6a

Tusen takk! Jeg prøver å tenke at det kanskje blir bedre med tiden❤

Anonymkode: bfc24...a4d

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

hind

Han må ta seg sammen. Den kvinnen som holder ut med en mann som gir henne så liten betydning i livet sitt at livet omtrent ikke er verdt å leve når barnet ikke er der, er et unikum. Håper virkelig han klarer å skjule disse følelsene for ungen og ikke klamrer seg til henne og kveler henne med kjærlighet når hun er hos dere. Det er nok dårlig samvittighet som ligger i bunnen her, men han må bare skjerpe seg. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Han høres skikkelig sutrete ut. Det der hadde jeg aldri orka. Han er en voksen mann og bør ta seg sammen.

Jeg er skilt fra faren til mine barn og klarer fint å leve uten å ha barna rundt meg 24/7. Fyren bør tenke over at oppførselen hans lager dårlig samvittighet for barnet hans. Eksmannen min er litt lik (men heldigvis ikke like ille) som TS' kjæreste, og skal love at barna merker det godt! Det er "stakkars pappa" og "pappa er lei seg" stadig vekk, og ser at ungene ofte har dårlig samvittighet overfor faren. Det er IKKE greit! Voksne mennesker bør klare å styre seg, altså. 

Synes også det er rart å ikke kunne glede seg over noe som helst så lenge ikke barnet er der. Det er jo nesten sykelig? Vil råde TS til å finne seg en annen.

 

Anonymkode: 445cf...2ad

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
3 timer siden, kisskissbangbang skrev:

Men det er jo akkurat sånn det er, dersom dere får et barn sammen er hans familie komplett bare 50% av tida. Det må du lære deg å leve med. Høytider og spesielle anledninger vil alltid være preget av en sorg over å ikke kunne være sammen ned barna sine. 

Jeg feirer bare jul med barna mine annethvert år, det er overhodet ingen sorg for meg. Dette er i-landsproblemer på høyt nivå, altså. "Sorg"? Det er å spytte på folk som faktisk opplever sorg!

Anonymkode: 445cf...2ad

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Han høres ut som en god far Ts :)

Anonymkode: ffa14...287

Share this post


Link to post
Share on other sites
kisskissbangbang
Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg feirer bare jul med barna mine annethvert år, det er overhodet ingen sorg for meg. Dette er i-landsproblemer på høyt nivå, altså. "Sorg"? Det er å spytte på folk som faktisk opplever sorg!

Anonymkode: 445cf...2ad

Hva vet vel du om hva andre har opplevd av sorg? Vi er jo selvfølgelig ulike, men jeg har grått mange tårer for at jeg bare ser barna mine annahver uke, for meg har det absolutt vært (og er) en sorg. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

AnonymBruker
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Så fint det har gått seg til med årene! Har du noen råd til meg slik som det er nå? Jeg merker jo at det har blitt enklere og enklere for han. I starten var han jo deprimert i 1-2 dager etter at han hadde levert henne. Han fikk jo såklart rom til å føle på Sorgen men etterhvert ble det jo litt tungt for oss begge. Nå er det bare høytider og tiden etter ferier sammen som er vanskelig for han. Eller, iallefall det han uttrykker. Burde jeg bare gi han tid og rom til å føle det han gjør og bare håpe på at det ikke kommer til å gå utover vårt felles barn eller bør jeg ta opp bekymringen over det? I såfall hvordan sier man det på en ålreit måte? Jeg vil jo såklart at han skal få savne henne, det gjør jo jeg også. Men det kommer til å være tungt om annenhver jul er en kjip jul. 

Anonymkode: bfc24...a4d

Prøv å snakke om det. Ikke om hvordan det blir for et evt felles barn, men hvordan det er for datteren hans. At han føler savn når hun drar er helt naturlig, men det er stor forskjell på savn og sorg. Han kan overføre sin sorg til henne, og da må hun bære den. Det er for mye for et barn. Hun har rett til å leve sitt liv uten å være redd for pappaen sin og uten å bekymre seg for hvordan han har det når hun ikke er der. Det er helt feil for henne, og det er helt feil for han å legge bekymringer over på henne. Kanskje han skjønner da at han ikke kan holde på sånn. Det funket for min mann. Jeg ga ham forståelse for at han var lei seg, men samtidig var jeg tydelig på at han skader både barnet sitt og meg ved å reagere som han gjorde. Han skjønte det etterhvert. 

Jeg er like glad i mitt barn som han er i sitt, selv om jeg aldri har følt sorg når mitt barn drar. Savn, ja, men ikke sorg. Det er lov å ha det gøy og leve sitt liv selv om man har barn. 

Anonymkode: 45109...12e

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Prøv å snakke om det. Ikke om hvordan det blir for et evt felles barn, men hvordan det er for datteren hans. At han føler savn når hun drar er helt naturlig, men det er stor forskjell på savn og sorg. Han kan overføre sin sorg til henne, og da må hun bære den. Det er for mye for et barn. Hun har rett til å leve sitt liv uten å være redd for pappaen sin og uten å bekymre seg for hvordan han har det når hun ikke er der. Det er helt feil for henne, og det er helt feil for han å legge bekymringer over på henne. Kanskje han skjønner da at han ikke kan holde på sånn. Det funket for min mann. Jeg ga ham forståelse for at han var lei seg, men samtidig var jeg tydelig på at han skader både barnet sitt og meg ved å reagere som han gjorde. Han skjønte det etterhvert. 

Jeg er like glad i mitt barn som han er i sitt, selv om jeg aldri har følt sorg når mitt barn drar. Savn, ja, men ikke sorg. Det er lov å ha det gøy og leve sitt liv selv om man har barn. 

Anonymkode: 45109...12e

Skal prøve det😊 takk!

Anonymkode: bfc24...a4d

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
5 timer siden, kisskissbangbang skrev:

Hva vet vel du om hva andre har opplevd av sorg? Vi er jo selvfølgelig ulike, men jeg har grått mange tårer for at jeg bare ser barna mine annahver uke, for meg har det absolutt vært (og er) en sorg. 

Forstår selvsagt at det er et savn, jeg savner jo også mine barn når de er hos faren sin. Men sorg, der går grensa for min del, altså. Forutsatt av at barna har det bra hos den andre forelderen, så synes jeg det grenser til sykelig å føle sorg over at man ikke får vært sammen med ungene sine hele tiden.

Men som flere skriver her så er det nok mye dårlig samvittighet som ligger under denne "sorgen". For jeg har aldri hørt om foreldre som bor sammen med ungene sine hele tiden som "sørger" når de drar på jente/guttetur og overlater ungene til mannen/kona... 

Anonymkode: 445cf...2ad

Share this post


Link to post
Share on other sites
kisskissbangbang
24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Forstår selvsagt at det er et savn, jeg savner jo også mine barn når de er hos faren sin. Men sorg, der går grensa for min del, altså. Forutsatt av at barna har det bra hos den andre forelderen, så synes jeg det grenser til sykelig å føle sorg over at man ikke får vært sammen med ungene sine hele tiden.

Men som flere skriver her så er det nok mye dårlig samvittighet som ligger under denne "sorgen". For jeg har aldri hørt om foreldre som bor sammen med ungene sine hele tiden som "sørger" når de drar på jente/guttetur og overlater ungene til mannen/kona... 

Anonymkode: 445cf...2ad

Dette er jo ikke det samme. Det handler ikke om å ikke være sammen med barna hele tida eller å føle savn og sorg når man er på ferie uten dem, det handler om å føle at man går glipp av 50% av oppveksten deres. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
10 timer siden, AnonymBruker skrev:

En ting er å savne ungene sine, en annen ting er å sutre over det og ødelegge dager og turer for kjæresten sin. Herregud! Jeg har selv barn deltid, og det er vondt ja, men jeg lemper da ikke det over på kjæresten min for det! Min kjæreste begynte med det, ble liksom deppa når barnet dro eller ikke hadde vært her på noen dager, og det gadd jeg rett og slett ikke høre på, så jeg sa fra at det måtte han bare lære seg å takle. Når ting er som de er, så må man bare gjøre det beste ut av det, ikke påføre det videre til alle andre og synes synd på seg selv. 

Anonymkode: 6dea9...e0a

Dette. 

Folk takler naturligvis situasjoner ulikt, men en mann som holdt på sånn hadde jeg ikke orket å være sammen med i lengden.

Anonymkode: b2e8e...97c

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

At du orker. For en sutrekopp. Jeg hadde følt meg svært ubetydelig om dette var min kjæreste. Jeg hadde ikke fått barn med han i alle fall. Du ender opp med at han neglisjerer barnet ditt, og bare bryr seg om det han har med X. Det har jeg sett nok av.

Anonymkode: 8798b...5bd

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
23 timer siden, kisskissbangbang skrev:

Dette er jo ikke det samme. Det handler ikke om å ikke være sammen med barna hele tida eller å føle savn og sorg når man er på ferie uten dem, det handler om å føle at man går glipp av 50% av oppveksten deres. 

Men her handler det jo om en kar som sitat "ikke har det bra uten dattera". Da er det sykelig, rett og slett.

Anonymkode: 445cf...2ad

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Elaine Marley

Tråden er ryddet for brukerangrep og svar til dette. Elaine Marley, mod.

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Jeg tror kanskje han ville hatt godt av å snakke med noen (fagperson altså) om dette og sortere tanker. Det er ikke helt normalt å bli så oppslukt av dette, jeg mener ikke at det ikke er normalt at han savner datteren, men hvordan han håndterer savnet er ikke sunt for noen. Det gjør han ikke til en bedre pappa heller å sitte og sture når hun er hos mamma, siden det er i bunn og grunn å legge ansvaret for sin lykke hos barnet. Mest sannsynlig handler det like mye om dårlig samvittighet som savn, kanskje han føler at hvis han har det bra når barnet er borte vil omverdenen dømme han som en dårlig pappa. Det er litt forventningene i samfunnet, barna skal komme foran alt og alle, ellers er man en dårlig forelder og man skal i hvertfall ikke glede seg til uken uten barna. Det er bare å se på alle de "stakkars barn" kommentarene her inne på KG, så fort noen antyder at de ikke dropper alt og kommer springende med det samme barna skriker opp.. 

Anonymkode: fb13a...9eb

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Svar på dette emnet

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Vi setter stor pris på at du deltar i debatten. Unngå personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Husk at du selv er ansvarlig for alt du skriver på nett. Takk for at du bidrar! Her finner du reglene.


Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...