Han håper på å bli sammen med exen igjen..

[AnonymBruker]

Jeg har datet en mann i bortimot 1 år nå. Han er fantastisk på alle måter, og vi har det helt vidunderlig i lag. Han vil være med meg, reise med meg og han klarer ikke holde seg unna meg. Jeg føler meg virkelig satt pris på og elsket på en måte. Men vi kommer liksom ikke videre. 
Han sier han er tiltrukket og betatt av meg, men ikke noe mer. Sexen er fantastisk, og han savner meg. Og at han tenker på meg konstant. 
Men så er det denne exen, som han har barn med. Jeg spurte om hun var grunnen til at han ikke ville gå videre som kjæreste med meg, og det var det. Han håpet at de en dag skulle samle familien igjen, men at han ikke lengre ser på henne på den måten, men for ungenes del så ville det vært det beste. Og jeg føler meg knust. Han er mannen jeg vil ha, og så for meg fremtiden med, og i alt han gjør og sier så fremstår det som han forguder meg og virkelig har dype følelser. Han har aldri vært stygg med meg, og han er ærlig. Han har ikke gjort meg noe vondt med vilje, og jeg merker at det smerter han når jeg har det vondt pga dette og han. Og jeg er så usikker på hva jeg skal gjøre nå. 

For han fortsetter å fortelle hvor glad han er i meg, og legger planer for de neste månedene. Jeg har sagt at jeg er ikke et tidsfordriv og reserveløsning til han finner ut hva han vil, og da sier han at det er jeg ikke heller. Men jeg kan ikke involvere meg enda dypere i en mann som innerst inne håper at han skal finne tilbake til eksen heller? 😞

Anonymkode: fbfc5...b31

[AnonymBruker]

Du...Det er ikke eksen som drar her, men ungene. Og det står det virkelig respekt av. Han er villig å gå fra en han er forelsket i til en han har det ok med for å være pappa på fulltid igjen.

Om du ikke har barn så er det vanskelig å forklare kjærligheten man har for de. Det er vel forelskelse på steroider som er nærmest. Dette kan du ikke konkurrere mot. Og det burde du ikke heller siden barna har det best som samlet enhet.

Men du må ta vare på hjertet ditt. Det er ikke riktig av han å holde på sånn som dette.

Anonymkode: 13186...0e5

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du...Det er ikke eksen som drar her, men ungene. Og det står det virkelig respekt av. Han er villig å gå fra en han er forelsket i til en han har det ok med for å være pappa på fulltid igjen.

Om du ikke har barn så er det vanskelig å forklare kjærligheten man har for de. Det er vel forelskelse på steroider som er nærmest. Dette kan du ikke konkurrere mot. Og det burde du ikke heller siden barna har det best som samlet enhet.

Men du må ta vare på hjertet ditt. Det er ikke riktig av han å holde på sånn som dette.

Anonymkode: 13186...0e5

Ja, jeg forstår han absolutt! Jeg har barn jeg også, og vi begge har en ordning på 50/50. Det jeg ikke forstår er hvordan komme meg videre. Han vil ikke gi slipp på meg, og jeg klarer ikke bare å gå heller når han ikke har gjort meg noe vondt i den forstand. 
Tusen takk for et veldig fint svar! 

TS

Anonymkode: fbfc5...b31

[AnonymBruker]

Han sier jo egentlig til deg at du er en han ønsker å ha og bruke tiden med, frem til eksen vil ta han tilbake. Du er tidsfordrivet. Det er skummelt å fortsette med denne mannen for din egen del. Skal du fortsette med han må du innse at forholdet deres har nådd maks. Du kan være med han noen år til, til han innser at det ikke blir han og eksen igjen, og at du da er en god nummer to. Men fortjener du det? 

Anonymkode: 1157d...27e

[AnonymBruker]

Hvor lenge var han alene før han møtte deg? 

Anonymkode: 23025...000

[AnonymBruker]

At han går og venter på at familien "skal samles igjen" er jo ikke greit. Barnas liv kan fint fungere selv om de er skilt, og det er jo nå gjort. Det er bedre at alle forsones med det. Det virker det ikke som han har gjort. 

Det hadde jeg ikke tolerert et sekund. Et brudd gjør selvsagt vondt der og da, men dette vil du ikke hale ut lenger.

Anonymkode: f2233...2a1

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor lenge var han alene før han møtte deg? 

Anonymkode: 23025...000

2,5 år. Kun en one night stand i den tiden også. 

Anonymkode: fbfc5...b31

[AnonymBruker]

Hm, da er du ingen rebound, heller.. Jeg hadde ikke klart å gå rundt med den vissheten (og de har vel sikkert en del kontakt også, med tanke på barna?) Kanskje lurt å be om et pusterom, så han får kjent ordentlig på følelsene han har for deg? 

Anonymkode: 23025...000

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hm, da er du ingen rebound, heller.. Jeg hadde ikke klart å gå rundt med den vissheten (og de har vel sikkert en del kontakt også, med tanke på barna?) Kanskje lurt å be om et pusterom, så han får kjent ordentlig på følelsene han har for deg? 

Anonymkode: 23025...000

Ja, de har en del kontakt. Men det har vært vanskelig sånn som jeg har forstått det. Nå feiret de 17 mai sammen, og han var positiv for første gang og sa at de hadde hatt en veldig fin dag. Jeg har oppmuntret mye til at han må prøve å ha et godt forhold til henne, og la barna få feire slike spesielle dager med begge om det lar seg gjøre. Men visste ikke at han tenkte i disse banene. Jeg har bedt om et pusterom nå etter han fortalte meg det, men han ringer, sender meldinger og sier at han vil holde meg etc. Det er vanskelig. Vil ikke ignorere fullstendig heller, for han har jo ikke ment å såre meg og jeg har ingen grunn til å være sur akkurat. 

Anonymkode: fbfc5...b31

[AnonymBruker]

Huff, jeg skjønner det er vanskelig. Mener ikke at du skal ignorere, men ta en prat med han og si at du ønsker en «pause» på f.eks 14 dager, hvor han virkelig tenker igjennom situasjonen? Meldinger i perioden bør være helt innafor, det er jo ikke noe poeng i å gå under jorda for dét. 

Du må være et langt bedre menneske enn meg, for jeg hadde blitt dritsur og følt meg lurt... Kan det tenkes at han ikke mente det bokstavelig, men at du oppfattet det sånn? At han fremstilte et drømmescenario (for det er det vel utgangspunktet for de fleste) men at det ikke er det han vil nå? 

Anonymkode: 23025...000

[AnonymBruker]

Høres helst ut som han pynter litt på sannheten og fortsatt elsker henne..

Anonymkode: 9ccfd...edf

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Huff, jeg skjønner det er vanskelig. Mener ikke at du skal ignorere, men ta en prat med han og si at du ønsker en «pause» på f.eks 14 dager, hvor han virkelig tenker igjennom situasjonen? Meldinger i perioden bør være helt innafor, det er jo ikke noe poeng i å gå under jorda for dét. 

Du må være et langt bedre menneske enn meg, for jeg hadde blitt dritsur og følt meg lurt... Kan det tenkes at han ikke mente det bokstavelig, men at du oppfattet det sånn? At han fremstilte et drømmescenario (for det er det vel utgangspunktet for de fleste) men at det ikke er det han vil nå? 

Anonymkode: 23025...000

Han er vekkreist 14 dager nå, så det passer egentlig fint. Men det hagler jo med meldinger, og jeg savner han jo noe helt intenst. Føler egentlig at det bør være helt stopp en periode hvor han tenker litt, og kjenner på om han savner meg eller ikke. Men jeg er så livredd for å gi slipp på han også. 
Jeg er litt redd for å gjenfortelle eksakt hvordan samtalen var, med fare for å bli gjenkjent mer enn jeg sikkert allerede er. Men måten han sa det på og la det frem så var det ingenting å mistolke. Han håpte at han kunne samle familien en dag, og at han alltid ville være knyttet til henne på en spesiell måte. Og jeg forstår han, men samtidig ikke. For jeg føler ikke det på den måten ovenfor barnefar her, og vi har gått videre, barna har det helt fint og vi samarbeider godt. Så for meg virker det som om han ikke er ferdig med henne. Jeg føler meg litt lurt, for han har jo jobbet for at jeg skulle bli forelsket i han og ville ha han. Han har virkelig jobbet for å få meg, og lagt innsats i alt han gjør og sier. Men tror ikke situasjonen blir bedre om jeg er bitter. 

Anonymkode: fbfc5...b31

[AnonymBruker]

Ingen som bli sammen igjen kun for barna, det er isåfall idioti. Ingen som vinner på det. Så mor og far skal bo sammen uten å være kjærester, dele seng? Skal han bo på gjesterommet hvis hun tar ham tilbake? Ingen som klarer å bo i et kjærlighetsløst forhold for lenge. Så hvis han ikke tenner på henne lenger, ikke ser på henne "sånn", hva skal poenget så være? Ungene har taklet bruddet. Så skal de liksom bo sammen, som venner.. Vil ikke vare det der, og så blir det brudd igjen, og ungene må takle atter en gang at far flytter ut? Du er tidsfordriv dessverre. Han er ærlig og sier det som det er. Han vil ikke ha deg, men du gir ham det han trenger frem til ekskona tar ham tilbake. Kanskje hun gjør, kanskje ikke. Men å sitte og vente, aldri vite når han kanskje forlater deg... Du er verdt mer enn det der. Kom deg videre. Finn deg en mann som kun har èn dame i tankene, nemlig deg. Livet er for kort til å sløse det bort på en som ikke vil ha deg, en som vil satse livet sitt med deg. 

Anonymkode: be5dd...b81

[AnonymBruker]

Nei, nei, nei... Da sier han jo indirekte at han håper du er en mellomstasjon... Jeg har vært borte i noe av det samme selv, og jeg gikk ikke - men håpet at kjærligheten mellom oss ville vokse seg større enn den de hadde hatt, med tiden. Derfor - siden han etterhvert gikk fra meg og fant seg en tredjeperson (!) - kan jeg med hånda på hjertet si at jeg bare ville gitt opp dette, det skjer i hvert fall ikke med meg igjen. Det er bare å be om ytterligere hjerte-smerte. 

Anonymkode: 23025...000

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja, de har en del kontakt. Men det har vært vanskelig sånn som jeg har forstått det. Nå feiret de 17 mai sammen, og han var positiv for første gang og sa at de hadde hatt en veldig fin dag. Jeg har oppmuntret mye til at han må prøve å ha et godt forhold til henne, og la barna få feire slike spesielle dager med begge om det lar seg gjøre. Men visste ikke at han tenkte i disse banene. Jeg har bedt om et pusterom nå etter han fortalte meg det, men han ringer, sender meldinger og sier at han vil holde meg etc. Det er vanskelig. Vil ikke ignorere fullstendig heller, for han har jo ikke ment å såre meg og jeg har ingen grunn til å være sur akkurat. 

Anonymkode: fbfc5...b31

Du har jo egentlig grunn for å være sur da... Er har du startet en kjærlighetsrelasjon til en person, investert tid og følelser, og så kommer han og forteller deg at så fort eksen snur så er det hadebra til deg... Altså nei.

Anonymkode: d9165...13a

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du...Det er ikke eksen som drar her, men ungene. Og det står det virkelig respekt av. Han er villig å gå fra en han er forelsket i til en han har det ok med for å være pappa på fulltid igjen.

Om du ikke har barn så er det vanskelig å forklare kjærligheten man har for de. Det er vel forelskelse på steroider som er nærmest. Dette kan du ikke konkurrere mot. Og det burde du ikke heller siden barna har det best som samlet enhet.

Men du må ta vare på hjertet ditt. Det er ikke riktig av han å holde på sånn som dette.

Anonymkode: 13186...0e5

For noe tull og tøys. Står null respekt av å holde på sånn hvis man ikke elsker mammaen til barna. Mye bedre å være ryddig da og gå videre med livet hver for seg

Anonymkode: be8d8...abe

[AnonymBruker]

KG får meg alltid til å lure på hva folk i et forhold egentlig snakker om...

Været? Game of Thrones?

Dere har vært en greie i et år. Har dere aldri tidligere snakket om hvorfor det ble slutt mellom han og eksen? Hva han følte rundt det? Hva han tenker og føler om/for henne nå? Om og når dere skal involvere barna i forholdet deres?

Jeg er kanskje i overkant kjapp, men de første to spørsmålene stilte jeg på vår tredje date. De to siste snakket vi også om etter noen få uker. Jeg orker ikke å være noens søndagskjæreste.

Ikke at dette hjertesukket hjelper TS nå. Om jeg hadde vært i hennes situasjon, måtte jeg bare prøvd å være sterk. Sagt at jeg elsker deg, men jeg kan ikke være i et forhold på disse premissene. Jeg kan ikke være din gode nummer to. Så hvis det virkelig er slik du føler det, så vær så snill, ikke kontakt meg noe mer, og la meg gå videre i livet mitt.

For det finnes et hav av menn der ute, og mange slags kjærlighet. Men kjærligheten burde uansett ikke få deg til å føle deg utilstrekkelig og usikker.  

Anonymkode: 3d8f6...afc

[Nooni]

Han skal ha ros for å være ærlig, om ikke annet. 

Men du er et tidsfordriv. I motsatt fall ville han introdusert deg for barna og startet med å planlegge livene sammen med deg OG ungene. Høytidsdagene hvor dere noen ganger er sammen med ungene og noen ganger kanskje også med mor til barna. Det er noe med å ha respekt for dine følelser også og ditt behov for å tenke fremover, planlegge og drømme, men det har han ikke. I stedet legger han fra seg en frykt og en uttrygghet hos deg om at han når som helst kan forlate deg til fordel for henne. Han sier det er for barnas skyld, men på meg høres det ut som han aldri har sluttet å elske henne selv om han er glad i deg. 

Så hvorfor holder han i deg? Fordi han er glad i deg og fordi han ikke holder ut tanken på å være alene i tilfelle hun aldri vil ha han tilbake. 

[AnonymBruker]

Kjære ts!

Jeg har vært i omtrent samme situasjon som deg. Jeg møtte ei dame som hadde gått igjennom og gjort seg ferdig med et brudd. Vi datet i 1,5 år og flyttet sammen. Først da vi ble samboere kom sorgen over skilsmissen som kastet på henne. Hun ble trigget av mange ting relatert til meg som samboer. Hun innså at eksen og jeg var veldig ulike, var opptatt av ulike ting i huset og syntes vel helt ærlig at eksen var bedre enn meg. Det var som hun plutselig innså at bruddet ikke var verdt det, at eksen var bra og at hun savnet barna.

Min selvtillit raknet og jeg har aldri i mitt liv følt meg så verdiløs og håpløs som en følge av hennes sorg og ærlighet. I tillegg ble hennes kontakt med eksen veldig utfordrende for meg.

Jeg har hele tiden hatt full forståelse for hennes sorg, men det var uten tvil en vond og vanskelig prosess for meg. Jeg har ingen egne barn heller, så jeg følte at jeg kom til kort på alt. Jeg alene var ikke nok, jeg måtte gjøre egne erfaringer med hennes unger (som ble en ensom prosess), og jeg kunne på ingen måte forstå hennes sorg 100% fordi jeg var barnløs.

Så er det nå denne kjærligheten. Kjærligheten oss imellom var sterk og vi hadde gode dager innimellom bølgene av sorg. Vi gav det tid og jeg hadde selvrespekt nok til å stille et ultimatum. Jeg sa at hun kan gå tilbake til eksen om hun ville eller gjøre det slutt, men at jeg ønsket å bedre situasjonen. Om hun valgte meg måtte hun i såfall velge meg og heller se fremover istedenfor bakover. Hun tenkte seg godt om og gikk etterhvert med på det. Tiden fremover ble bedre og nå har vi vært samme i 8 år. 

Jeg vet ikke om du kan kjenne deg igjen i situasjonen min eller ikke, men jeg tenke at det var fint å dele den.
Jeg vil råde deg til å fortsette å være sterk, ts. Om han går rundt og håper på en familiegjenforening med eksen så gjør det slutt med han. Hvis han skal gå inn i noe nytt med deg så må han faktisk velge deg og satse på det. Såpass med seriøsitet fortjener du, særlig fordi dere begge har barn som skal leve oppi det her.

Jeg elsker min samboer utrolig høyt og jeg angrer ikke et sekund på at det ble oss to og alt det kostet, men samtidig hadde jeg ikke tillatt meg selv å brytes ned igjen av en person som skal elske meg og sette pris på meg. Man kan stå i mye dritt for den personen man elsker, men ikke for mye og ikke for lenge. Det må ikke utvikle seg til å bli destruktivt. 

Personlig syns jeg det er lite gjennomtenkt av han å involvere seg med deg når han hele tiden har håpet på et nytt forsøk med eksen. Jeg syns det heller ikke er så imponerende at han kan leve i et kjærlighetsløst forhold fordi det er best for dem. Det ble vel slutt av en grunn der også, og mangel på kjærlighet kan enkelt lede til et nytt brudd. Er det i dine øyne riktig å være så selvoppofrende og er virkelig et slikt valg det riktige for barna? Hva med han og deg, ts, og alt det kan bli? Er ikke det fint for barna å leve i? 

Lykke til, ts. Jeg håper det ordner seg for dere 🙂 Fremtiden er lys selvom det ikke blir som tenkt!

Anonymkode: 3b300...e56

[AnonymBruker]

Jeg ble litt nysgjerrig på eksen.... Det virker som at de ikke har et spesielt godt forhold.. Er du sikker på at han ikke elsker henne? Hvordan er hennes situasjon og hvorfor ble det slutt? Har hun en ny samboer eller elsker hun også mannen din?

Anonymkode: 36131...4c9