Dagdrømmer om eksmannen

[AnonymBruker]

Av fare for å bli gjenkjent må jeg endre noen av de faktiske detaljene - men det vil ikke påvirke problematikken eller utfordringen min om du vil.

Jeg ble skilt for ca 10 år siden. Det var en forholdsvis udramatisk skilsmisse. Vi hadde vokst fra hverandre - vi klarte ikke å få det beste frem i hverandre.
Vi ble gift veldig tidlig og hadde nesten ikke vært i noen seriøse forhold før vi giftet oss. Vi hadde da barn som var i tenårene og de tok det på en veldig fin måte - vi har hatt en veldig fin ordning hvor barna har bodd 60% hos meg og 40% hos ham. Men med stor mulighet for endringer, siden vi har samarbeidet godt. Vi har også feiret alt av store begivenheter sammen (jul, bursdager 17.mai og så videre)

Jeg har vært i et nytt forhold i ca 6 år - han har nettopp avsluttet et 9 år langt forhold. (det er ikke nye barn inne i bildet hos hverken ham eller meg)

Jeg har et stort ønske om å gifte meg igjen - noe min nåværende kjæreste sier at han ikke ønsker. Han var gift i over 20 år med ei dame som hadde en del "issues". Jeg har dette behovet for å ha noen trygge rammer  selv om jeg har blitt så gammel at jeg økonomisk klarer meg. Det går mer på det følelsesmessige eller det symbolske i å viser verden at vi satser på hverandre. Jeg har begynt å innse at han mener alvor - han ønsker ikke å gifte seg igjen. 
Jeg er usikker på om jeg kan leve med det - og i det siste har jeg begynt å dagdrømme om min eksmann - om hvor mye enklere hadde vært om vi hadde klart å forbli gift - og ikke minst hvor mye enklere det vil være i fortsettelsen om/når vi blir besteforeldre.

Hverdagen er bra med min kjæreste  - han er snill, forteller meg ofte (daglig) at han elsker meg, og det er ingenting som tyder på at han ikke ønsker MEG - han ønsker "bare" ikke å gifte seg.
Jeg grubler og tenker og holder på "klikke" innvendig av  å gå sånn.

Kjenner du deg igjen? Har du vært bort i noe lignende? Innspill til meg?
 

Anonymkode: b69f7...e33

[Emma89]

Hei
Har dere hatt en samtale rundt det å gifte seg? At dere kun har satt dere ned for å snakke om dette? Hva det vil bety for deg? Hva det betyr for han? Hvorfor han ikke ønsker dette? Hvorfor det er så viktig for deg? Kanskje det er det at han ikke vil ha et stort bryllup med masse folk? Kanskje det går an å gifte seg bare dere to? 

Jeg tror det ville vært fint å ta en litt dypere samtale om dette Og kanskje etter hvert så blir han roligere ved tanken på å gifte seg at det til slutt vil bli noe som han også ønsker for deres forhold. Det å gifte seg gir jo forholdet et lite piff videre  

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Emma89 skrev:

Hei
Har dere hatt en samtale rundt det å gifte seg? At dere kun har satt dere ned for å snakke om dette? Hva det vil bety for deg? Hva det betyr for han? Hvorfor han ikke ønsker dette? Hvorfor det er så viktig for deg? Kanskje det er det at han ikke vil ha et stort bryllup med masse folk? Kanskje det går an å gifte seg bare dere to? 

Jeg tror det ville vært fint å ta en litt dypere samtale om dette Og kanskje etter hvert så blir han roligere ved tanken på å gifte seg at det til slutt vil bli noe som han også ønsker for deres forhold. Det å gifte seg gir jo forholdet et lite piff videre  

Takk for gode spørsmål og innspill 😊
Han har lagt så sterke føringer for at han ikke vil gifte seg - at jeg knapt har turdet å ta en seriøs og dyp samtale om det, de senere årene. De første par årene kunne vi snakke om det, for det lå så langt frem i tid om du forstår?
Nå blir han tilkneppet og rar når det har kommet opp i andre sammenhenger, f.eks at venner av oss har spurt om det snart blir bryllup. Han blir litt sånn "passiv-agressiv".
Jeg er skikkelig lei meg for at at han så tydelig ikke vil ta en skikkelig prat om det engang. 
 

Anonymkode: b69f7...e33

[Emma89]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Takk for gode spørsmål og innspill 😊
Han har lagt så sterke føringer for at han ikke vil gifte seg - at jeg knapt har turdet å ta en seriøs og dyp samtale om det, de senere årene. De første par årene kunne vi snakke om det, for det lå så langt frem i tid om du forstår?
Nå blir han tilkneppet og rar når det har kommet opp i andre sammenhenger, f.eks at venner av oss har spurt om det snart blir bryllup. Han blir litt sånn "passiv-agressiv".
Jeg er skikkelig lei meg for at at han så tydelig ikke vil ta en skikkelig prat om det engang. 
 

Anonymkode: b69f7...e33

Så dine følelser ang dette skal ikke få slippe ut? Hvis dere ikke kan henge med på akkurat noe som betyr så utrolig mye for deg, så må du enten finne ut om det er akkurat dette du ønsker å bygge videre på. For hvis hans ønske er så sterkt å bare ha ting slik de er i dag, så er det dessverre du som til slutt må velge hva som betyr mest for deg. Det er dessverre ikke alle som ønsker å ta det skrittet, men for noen så er det veldig viktig igjen ❤️ 
Du må nok bare be han sette seg ned fordi du må få snakke med han  Og det er veldig lurt å starte setninger som "jeg ønsker, jeg føler, jeg føler at du ikke vil høre på meg når jeg tar opp dette temaet som betyr så mye for meg, jeg forstår og jeg hører hva du sier" osv.. Så du ikke angriper han på noen måte  For kanskje det er litt tøft for han å snakke om giftemål? Fordi det forrige ekteskapet ikke varte  

[AnonymBruker]

Jeg har ny kjæreste og er heldig glad i ham, men godt mulig jeg går fra ham om han ikke vil ha ekteskap og barn. Men min blir IKKE sint når noen spør om dette. Han blir veldig glad når noen hinter til bryllup. Barn ville han først ikke ha, men noen år og husmorskills seinere er det plutselig han som hinter til barn, og vil snakke om framtid ...Jeg ville tatt kjærestens oppførsel på alvor hvis snakk om framtida etter flere år gjør ham sint. 

Anonymkode: 6a386...d8d

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Emma89 skrev:

Så dine følelser ang dette skal ikke få slippe ut? Hvis dere ikke kan henge med på akkurat noe som betyr så utrolig mye for deg, så må du enten finne ut om det er akkurat dette du ønsker å bygge videre på. For hvis hans ønske er så sterkt å bare ha ting slik de er i dag, så er det dessverre du som til slutt må velge hva som betyr mest for deg. Det er dessverre ikke alle som ønsker å ta det skrittet, men for noen så er det veldig viktig igjen ❤️ 
Du må nok bare be han sette seg ned fordi du må få snakke med han  Og det er veldig lurt å starte setninger som "jeg ønsker, jeg føler, jeg føler at du ikke vil høre på meg når jeg tar opp dette temaet som betyr så mye for meg, jeg forstår og jeg hører hva du sier" osv.. Så du ikke angriper han på noen måte  For kanskje det er litt tøft for han å snakke om giftemål? Fordi det forrige ekteskapet ikke varte  

Ja, det er vel akkurat slike jeg føler det. At jeg ikke får lov å snakke om det engang....
Igjen: takk for veldig gode innspill. Jeg skal huske på det der med jeg-språk!  
TS

Anonymkode: b69f7...e33

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ny kjæreste og er heldig glad i ham, men godt mulig jeg går fra ham om han ikke vil ha ekteskap og barn. Men min blir IKKE sint når noen spør om dette. Han blir veldig glad når noen hinter til bryllup. Barn ville han først ikke ha, men noen år og husmorskills seinere er det plutselig han som hinter til barn, og vil snakke om framtid ...Jeg ville tatt kjærestens oppførsel på alvor hvis snakk om framtida etter flere år gjør ham sint. 

Anonymkode: 6a386...d8d

Jeg forstår deg godt når du også ønsker barn. Vi er over det stadiet for lenge siden. Vi har to barn hver som alle er voksne!
Han blir forresten ikke sint-sint. Han blir mer - "nå går jeg inn i mitt gode skinn og lukker av og vil ikke snakke om det"
Vi er nok begge konfliktsky - han i litt større grad enn meg. 
Men nå føler  jeg meg som en trykk-koker som kan komme til å eksplodere og gjøre noe dumt uten å være sikker på om det er rett.

Anonymkode: b69f7...e33

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår deg godt når du også ønsker barn. Vi er over det stadiet for lenge siden. Vi har to barn hver som alle er voksne!
Han blir forresten ikke sint-sint. Han blir mer - "nå går jeg inn i mitt gode skinn og lukker av og vil ikke snakke om det"
Vi er nok begge konfliktsky - han i litt større grad enn meg. 
Men nå føler  jeg meg som en trykk-koker som kan komme til å eksplodere og gjøre noe dumt uten å være sikker på om det er rett.

Anonymkode: b69f7...e33

Min kan også være konfliktsky. Jeg er egentlig ikke det, men er nok litt skadeskutt etter bruddet med eksen. Jeg føler jeg trenger noe fra kjæresten- men kanskje like mye fra meg selv? 

Jeg har nesten bestemt meg for å fri til ham når jeg er ferdig med videreutdanning (om et halvt år). For da har jeg råd til barn etc. Hvis han ikke er med da, tror jeg han aldri blir det. 

Anonymkode: 6a386...d8d

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min kan også være konfliktsky. Jeg er egentlig ikke det, men er nok litt skadeskutt etter bruddet med eksen. Jeg føler jeg trenger noe fra kjæresten- men kanskje like mye fra meg selv? 

Jeg har nesten bestemt meg for å fri til ham når jeg er ferdig med videreutdanning (om et halvt år). For da har jeg råd til barn etc. Hvis han ikke er med da, tror jeg han aldri blir det. 

Anonymkode: 6a386...d8d

Er nok lurt å gi beskjed veldig tydelig når du ønsker det bryllup og barn. Lykke til! 😊

Hadde ikke dagene vært så gode med min, så hadde jeg nok gått for lenge siden. Føler ikke at jeg har kastet bort årene på noe dårlig, men lurer på når jeg skal ta meg sammen og ha en skikkelig prat om dette.
Ikke bare i dårlige settinger skapt av andre. 

Anonymkode: b69f7...e33

[AnonymBruker]

Jeg forstår virkelig ikke hvorfor det er så viktig å gifte seg. Forstår han godt. Hvis alt annet er bra så må jo det være bra nok? 

Jeg har vært sammen med min samboer i 14 år og vi trenger ikke å gifte oss for å vise kjærlighet eller vise verden at vi satser på hverandre. Hva vi føler for hverandre og at vi har det bra er langt viktigere. Dere begge er jo også eksempler på at det å gifte seg er noe mer holdbart siden dere begge er skilt. 

 

Anonymkode: fe400...7aa

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår virkelig ikke hvorfor det er så viktig å gifte seg. Forstår han godt. Hvis alt annet er bra så må jo det være bra nok? 

Jeg har vært sammen med min samboer i 14 år og vi trenger ikke å gifte oss for å vise kjærlighet eller vise verden at vi satser på hverandre. Hva vi føler for hverandre og at vi har det bra er langt viktigere. Dere begge er jo også eksempler på at det å gifte seg er noe mer holdbart siden dere begge er skilt. 

 

Anonymkode: fe400...7aa

Innholdet i vårt forhold er bra - det er rammene som mangler. Vi har ingenting felles utenom kjærligheten vår - hverken hus, leilighet, bil, vaskemaskin, sofa etc etc. Alt er hver sitt. Jeg har min bolig. Han har sin. Ingen av dem tilfredsstiller de behovene vi har for å kunne ta imot våre voksne barn f.eks. så det er i grunnen ikke bare giftermål som er "problemet"

Anonymkode: b69f7...e33

[AnonymBruker]

Du glemmer en viktig ting her: vil eksmannen din ha deg?

Nå kommer det frem her at det ikke bare er giftemålet, eller mangel på sådan, som er problemet. Dere har ikke noe annet håndfast sammen heller. Er det egentlig her.problemet ligger? Bør du ikke ta opp fremtidsplaner på ett eller annet tidspunkt? Det trenger ikke å være ekteskap, men "hvor står vi, hvor vil vi?" Om det er viktig for det å ha noen rammer rundt forholdet bør du snakke med ham om det. Så får dere sammen vurdere om å flytte sammen er nok og om giftemål kan man la være, eller om han vil ha det slik som nå og du heller vil finne deg en annen.

Anonymkode: ed5c3...49e

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du glemmer en viktig ting her: vil eksmannen din ha deg?

Nå kommer det frem her at det ikke bare er giftemålet, eller mangel på sådan, som er problemet. Dere har ikke noe annet håndfast sammen heller. Er det egentlig her.problemet ligger? Bør du ikke ta opp fremtidsplaner på ett eller annet tidspunkt? Det trenger ikke å være ekteskap, men "hvor står vi, hvor vil vi?" Om det er viktig for det å ha noen rammer rundt forholdet bør du snakke med ham om det. Så får dere sammen vurdere om å flytte sammen er nok og om giftemål kan man la være, eller om han vil ha det slik som nå og du heller vil finne deg en annen.

Anonymkode: ed5c3...49e

Han hadde nok trodd jeg tullet om jeg foreslå det - så nei, han vil neppe ha meg.
Klart jeg bør ta det opp, men det er så utrolig vanskelig - fordi det er et sånn "no-go" tema som er så betent og vanskelig å ta opp at det unngås. Jeg er så ambivalent og både redd for egne følelser, hans følelser ++ 
Det at han ikke vil ha meg full ut gjør at jeg distanserer meg millimeter for millimeter.
Mulig jeg må be om litt tid for å finne ut hva jeg egentlig vil.
Jeg føler meg forvirret rett og slett.
 

Anonymkode: b69f7...e33