Gå til innhold

Trening og svangerskap?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Er 3 mnd på vei, før dette var jeg veldig aktiv på treningssenteret. 

Med den seige trøttheten og konstant følelse av å være bilsyk så har det blitt et ikke-tema. 

Nå føles det som om motivasjonen er på bunnen av havet på andre siden av kloden.. 

Hvordan er deres aktive/ikke aktive livsstil i svangerskapet?

Anonymkode: 2be55...962

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Var ikke aktiv, unntatt noen gåturer. Først måneder med kvalme, og så føltes alt for tungt. Gikk fint likevel, raske fødsler og kjapt i form igjen etter fødsel. 

Anonymkode: e2a61...6e6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trente 2-3 dager tung styrke fram til kvalmen slo til, tur med hunden daglig og veldig aktiv jobb. Har ikke klart å ta treningen opp igjen, men har gått daglig på tur med hunden hvor lengden har variert etter dagsformen. Burde nok beveget meg mer, men nå er det så mye vondter og ubehag nå i 3. trimester at jeg egentlig bare gleder meg til  få babyen ut 🙉

Anonymkode: b5a6f...527

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forrige svangerskap var jeg ganske immobil, og det bare økte på egentlig utover svangerskapet.

Det tok lang tid å hente seg inn, og selv om det er 6 år siden jeg ble gravid forrige gang har jeg fortsatt ikke samme styrke som tidligere. Det handler ikke bare om muskelsvinnet under selve graviditeten, men og at jeg hadde ekstrem søvnmangel i ca 1,5-2 år. Dog gikk jeg turer på endel timer hver dag fordi barnet ikke ville sove - så jeg gikk jo masse. 

Så når jeg da forsøkte meg på trening når barnet var 1,5 år-2 år så begynte jeg å gråte av utmattelse selv av helt enkle styrkeøvelser (og da mener jeg veldig lette). Men, straks søvnen kom litt mer på plass så var det lettere - og jeg merket fremgang. 

Nå er jeg gravid igjen etter 3 års prøving og IVF, og jeg har den kombinasjonen du beskriver med manglende motivasjon pga slapp form/svimmelhet+at jeg er livredd for å fremprovosere SA (selv om jeg vet det ikke er mulig). 

Jeg har lyst til å trene målrettet for å forsøke å få mindre plager pga bekkenløsning som var ganske vond sist, og ønsker å fortsette med styrke - men vet av erfaring at det kanskje ikke helt skjer. 

Men min erfaring er ikke at man blir tjukk og får verdens vanskeligste fødsel av å måtte droppe trening i svangerskapet - det er andre ting som spiller inn på helsesituasjonen. 

Anonymkode: ad3e2...459

Lenke til kommentar
Del på andre sider

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Forrige svangerskap var jeg ganske immobil, og det bare økte på egentlig utover svangerskapet.

Det tok lang tid å hente seg inn, og selv om det er 6 år siden jeg ble gravid forrige gang har jeg fortsatt ikke samme styrke som tidligere. Det handler ikke bare om muskelsvinnet under selve graviditeten, men og at jeg hadde ekstrem søvnmangel i ca 1,5-2 år. Dog gikk jeg turer på endel timer hver dag fordi barnet ikke ville sove - så jeg gikk jo masse. 

Så når jeg da forsøkte meg på trening når barnet var 1,5 år-2 år så begynte jeg å gråte av utmattelse selv av helt enkle styrkeøvelser (og da mener jeg veldig lette). Men, straks søvnen kom litt mer på plass så var det lettere - og jeg merket fremgang. 

Nå er jeg gravid igjen etter 3 års prøving og IVF, og jeg har den kombinasjonen du beskriver med manglende motivasjon pga slapp form/svimmelhet+at jeg er livredd for å fremprovosere SA (selv om jeg vet det ikke er mulig). 

Jeg har lyst til å trene målrettet for å forsøke å få mindre plager pga bekkenløsning som var ganske vond sist, og ønsker å fortsette med styrke - men vet av erfaring at det kanskje ikke helt skjer. 

Men min erfaring er ikke at man blir tjukk og får verdens vanskeligste fødsel av å måtte droppe trening i svangerskapet - det er andre ting som spiller inn på helsesituasjonen. 

Anonymkode: ad3e2...459

Gratulerer 😀

skjønner at du er mer forsiktig nå da. 

Tenker som så at jeg gir ganske blaffen i både vekt og fødsel (i den forstand at fødselen blir som den blir)

Men det å bli sliten etter trening fremfor latskap og energien som fyller seg på i et sinn som er full av endorfiner.. For nå er jeg bare ei sur hormonell megge.. Og det blir jeg ikke bare av svangerskapet 😂

TS

Anonymkode: 2be55...962

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er 3 mnd på vei, før dette var jeg veldig aktiv på treningssenteret. 

Med den seige trøttheten og konstant følelse av å være bilsyk så har det blitt et ikke-tema. 

Nå føles det som om motivasjonen er på bunnen av havet på andre siden av kloden.. 

Hvordan er deres aktive/ikke aktive livsstil i svangerskapet?

Anonymkode: 2be55...962

Null trening her. Prøver å gå noen turer på kvelden osv. Men nå i uke 32 så er det svært tungt for føtter og kropp 😅 Så rører meg så mye jeg kjenner som passer for kroppen. Kunne ønske det var mer men. Sånn er det ☺️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Trente fem dager i uka før svangerskapet. Fotball og styrke. Var konstant kvalm hele første trimester og fikk tidlig bekkenløsning, samt den ekstreme trøttheten så her var det full stopp. Har dog to bikkjer å en relativt aktiv jobb så får i det minste gått en del og har heldigvis ikke gått opp all verden i vekt enda. Er i uke 31 nå. Men merker jo at jeg har blitt skikkelig lat 😂 håper det går ann å få tilbake treningsmotivasjon etter fødsel og alt kommer i orden 😊

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trente mye før svangerskapet, og var ekstremt heldig, klarte å trene ca 3 ganger i uken frem til uke 36, da fikk jeg treningsforbud pga vann i kroppen og ønske om å forebygge svangerskapsforgiftning. 

Det var tungt i første trimester, jeg var mye trøtt og ble litt kvalm på trening, men ikke utenom. Trente i hovedsak crossfit og styrke, løpingen ga jeg opp rundt uke 13, ble ekstremt tungpustet og med høy puls. 

Ofte så måtte jeg ta en god hviledag 1-2 dager i uken, og kunne ikke trene 2 dager på rad, det orket jeg ikke. 

Jeg tror at det viktigste man kan gjøre i svangerskapet er å lytte til kroppen, om det er trening, gåturer eller hvile. Men noe hverdagsaktivitet er nok lurt å få til om man klarer det. 😊

 

9 timer siden, Anjatapinjata skrev:

Trente fem dager i uka før svangerskapet. Fotball og styrke. Var konstant kvalm hele første trimester og fikk tidlig bekkenløsning, samt den ekstreme trøttheten så her var det full stopp. Har dog to bikkjer å en relativt aktiv jobb så får i det minste gått en del og har heldigvis ikke gått opp all verden i vekt enda. Er i uke 31 nå. Men merker jo at jeg har blitt skikkelig lat 😂 håper det går ann å få tilbake treningsmotivasjon etter fødsel og alt kommer i orden 😊

Det med treningsmotivasjon etter fødsel er tilbake hos meg, allerede en uke etter fødsel 😅

Ikke at jeg har begynt å trene noe, det er utrolig hvor dårlig kondisen ble, så trilleturer er nok i starten for meg 😆

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid trent en del, men når jeg ble gravid fikk jeg mye "vondter" i bekken/ rygg etter ca 4 mnd. og måtte da droppe den vanlige treningen. Fikk et tips om å begynne å svømme i stedet, og det var helt suverent for kroppen min :)  Daglige turer med hunden + svømming 3 dager i uka fikk meg til å føle at formen var på plass etter fødsel også. Anbefales!

Anonymkode: 23ce1...f76

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trente 5-6 dager i uken før svangerskapet de siste 10-15 årene. Trente jevnlig med førstemann, men har høyrisikosvangerskap pga prematur fødsel sist. Da fikk jeg ikke trent på 10 måneder etter fødsel. Denne gangen trener jeg derfor ikke i det hele tatt. Jeg har veldig stor treningsmotivasjon og ser med lengsel på de som løper forbi meg ute på gaten, men jeg tør bare ikke trene. Gleder meg til å trappe opp igjen etter baby er født.  

Anonymkode: 3b072...6b8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gå til en PT som er spesialisert på trening i svangerskapet. Det er den beste investeringen jeg noensinne har gjort. 😊

Anonymkode: 57bf9...4b6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg vel nok vært veldig heldig i svangerskapet, med lite plager, men tror samtidig at nettopp det at jeg har klart å holde meg i gang har ført til mindre plager og mindre trøtthet også. Så skjønner jeg selvfølgelig at det er lettere som førstegangs når man ikke har en liten hjemme i tillegg. 

Har trent gjennom hele svangerskapet, er nå 36+1 og sitter i skrivende stund og lader opp til en løpetur. 

I første trimester var jeg litt småkvalm, men følte der hjalp å bever seg. Lite/ingen plager i andre trimester og tredje trimester har selvfølgelig vært litt tyngre, men holder meg fortsatt gående 😄.

Ja, jeg har trappet ned på både vekter, lengde og intensitet. Men trener fortsatt ca fire ganger i uken (styrke, løping og yoga) i tillegg til daglige spaserturer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...