Det moralske aspektet rundt utroskap

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som sagt: Det har vært diskutert i mange tråder før til ingen nytte.

Håper dere klarer å fri dere fra disse påtatte lenkene som kalles utroskap og lar folk få gjøre akkurat det de vil.

Med det takker jeg for meg og ønsker en hyggelig aften videre.

Anonymkode: 8ac44...236

Folk gjør som de vil.

Å være i et monogamt forhold kan også være å gjøre som man vil.

Jeg har trivdes i monogame forhold, og trivdes i polyforhold. Kunne sikkert tom trivdes innen relasjonsanarki, men hvis det var med noen litt mindre nedlatende folk enn deg. 

Anonymkode: e8b3a...9f6

[Hartroa]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei. Det er galt å innbille seg at alt er så grusomt om partneren puler noen andre.

Ikke en dritt har skjedd. Ingenting er stjålet, ingenting er brent opp, ingen er død.

Kun din oppfatning om at dette ikke skal forekomme har fått en bulk. Og det må den gjerne få.

Anonymkode: 8ac44...236

Jeg har et spørsmål til deg.

Er følelser vi mennesker har reelle, eller er følelser noe vi dikter opp i eget hode?

[Duftavsommerregn]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

eg vet med meg selv; om jeg hadde vært utro og følt skam og fortvilelse i etterkant, så hadde jeg hatt mer utbytte av å bli møtt ned litt raushet og forståelse, enn å bli fortalt at jeg var et dårlig menneske som ikke fortjente noe godt her i verden. For selv om et menneske har vært utro, er det ikke slik at et menneske ene og alene kan defineres ut i fra et dårlig valg.

Med raushet og forståelse? Du kan bare ikke forvente dette etter et slikt svik. En ny sjanse? Ja kanskje om du angrer dypt, villig til å endre deg og viser det over tid. Ord er pissprat! Det er handling som teller alltid. Det er faktisk du som skal vise en enorm raushet og forståelse ovenfor den du sviker om du får en ny mulighet. Ja alle kan gjøre feil, men det er et engangstilfelle. Alt annet er kalkulert svik, og ikke noe som man gjør i affekt. Uansett forvente eller tro at man blir møtt med raushet og forståelse etter å vært utro er frekkere en flatlusa og tro! Da har man iallefall ikke noe å tape på å hore videre.

Om man får dette om man angrer dypt og vil endre seg? Da er man ekstremt heldig. Mange klarer å brenne dette ganske fort også.

 

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Om menneskeheten ikke hadde laget seg denne toskeskapen i utgangspunktet, ville verden være et mye enklere sted å bo i. Men neida. Her skal man sette i gang himmel og jord for noe puling.

Det er så patetisk at jeg har ikke ord.

Anonymkode: 8ac44...236

Hva er greia med at du alltid idealiserer puling og diskretiterer andre primitive følelser, som sjalusi? Selv bikkja mi blir sjalu bare jeg stryker sønnen min kjapt over armen. Da er han der sporenstreks. Det er en like sterk drivkraft som parring. 

Anonymkode: 4698c...833

[SCW]

Jeg kommer sent inn i diskusjonen, men her er mitt bidrag.

Utroskap kan være alt fra forståelig til utilgivelig. Det blir opp til hver enkelt å vurdere akkurat denne skalaen i sin situasjon. 

Selv var jeg en god ektemann i mange år, og den eneste av oss som aldri hadde hatt en annen seksualpartner. Jeg ønsket med mer sex og mer variert sex, men aksepterte hverdagen da den stort sett var veldig bra. Når jeg avslørte et langvarig utroskap var det ikke bare bare å dumpe. Vi hadde det bra, vi hadde barn sammen og den eneste motivasjonen hennes for utroskapet var spenning. Hun elsket meg fortsatt. (Basert på samtaler og terapi) Etter 6mnd klarte jeg ikke fortsette, og ba om separasjon. 

I dag har det passert en del tid. Nok til at jeg har fått perspektiv. De kvinner jeg har møtt og vært med i ettertid har på sine måter vært bedre for meg enn henne. Jeg/vi hadde det bra, men til sammenlikning blir det labert. 

Jeg har mistet en halv familie og en halv venneflokk. Jeg har mistet halve tiden med barn(et/ene). Jeg har mistet en del av meg selv den tiden jeg sørget over å miste den jeg elsket (selv om jeg valgte det selv). Barn(et/ene) sliter fortsatt med 50/50 -situasjonen, og det er vondt. Jeg har funnet en ny parter, som har sine arr, og kombinert med mine er det ikke alltid så enkelt.

Utroskap kan ha konsekvenser fra null (uoppdaget), til at den som oppdager tar livet av seg selv eller andre. Det er nok forhold der det totalt sett er positiv også. Man kan komme styrket ut av det, eller en part kan få det hen mangler hjemme. 

Jeg tenker fortsatt mye på dette. I forhold til hvordan jeg håndterer barn og eks, og i forhold til min nye kjærlighet. Det okkuperer mye tid i hodet mitt. Fasit finnes ikke. Tidsmaskin finnes ikke. En konklusjon har jeg ikke i dag. Et poeng har jeg ikke i dag. 

Jeg tror utroskap kan skje hos de fleste par. Kun de kan vurdere moraliteten for i forhold til sin situasjon - samt fortsettelsen. 

Nå har jeg ikke mer å si, egentlig.

[Hartroa]

6 minutter siden, SCW skrev:

Jeg kommer sent inn i diskusjonen, men her er mitt bidrag.

Utroskap kan være alt fra forståelig til utilgivelig. Det blir opp til hver enkelt å vurdere akkurat denne skalaen i sin situasjon. 

Selv var jeg en god ektemann i mange år, og den eneste av oss som aldri hadde hatt en annen seksualpartner. Jeg ønsket med mer sex og mer variert sex, men aksepterte hverdagen da den stort sett var veldig bra. Når jeg avslørte et langvarig utroskap var det ikke bare bare å dumpe. Vi hadde det bra, vi hadde barn sammen og den eneste motivasjonen hennes for utroskapet var spenning. Hun elsket meg fortsatt. (Basert på samtaler og terapi) Etter 6mnd klarte jeg ikke fortsette, og ba om separasjon. 

I dag har det passert en del tid. Nok til at jeg har fått perspektiv. De kvinner jeg har møtt og vært med i ettertid har på sine måter vært bedre for meg enn henne. Jeg/vi hadde det bra, men til sammenlikning blir det labert. 

Jeg har mistet en halv familie og en halv venneflokk. Jeg har mistet halve tiden med barn(et/ene). Jeg har mistet en del av meg selv den tiden jeg sørget over å miste den jeg elsket (selv om jeg valgte det selv). Barn(et/ene) sliter fortsatt med 50/50 -situasjonen, og det er vondt. Jeg har funnet en ny parter, som har sine arr, og kombinert med mine er det ikke alltid så enkelt.

Utroskap kan ha konsekvenser fra null (uoppdaget), til at den som oppdager tar livet av seg selv eller andre. Det er nok forhold der det totalt sett er positiv også. Man kan komme styrket ut av det, eller en part kan få det hen mangler hjemme. 

Jeg tenker fortsatt mye på dette. I forhold til hvordan jeg håndterer barn og eks, og i forhold til min nye kjærlighet. Det okkuperer mye tid i hodet mitt. Fasit finnes ikke. Tidsmaskin finnes ikke. En konklusjon har jeg ikke i dag. Et poeng har jeg ikke i dag. 

Jeg tror utroskap kan skje hos de fleste par. Kun de kan vurdere moraliteten for i forhold til sin situasjon - samt fortsettelsen. 

Nå har jeg ikke mer å si, egentlig.

Må bare få si at det vare et meget godt og reflektert svar!!!