Andre som prøver på en attpåklatt ?

[AnonymBruker]

Vi er ferdige med nattevåk, barnevogn og barnehage, og kjenner at det er herlig med store unger som er selvstendige. Samtidig har mannen fortalt at han ønsker ett barn til før han anser flokken som komplett.

Andre i samme situasjon? Var det du eller mannen som la frem ønsket om et nytt barn? Synes dere valget var vanskelig? Hvor gamle er dere?

Vi er på hver side av 40-tallet, så vi blir «eldre foreldre» sammenlignet med da vi fikk de eldste barna.

Anonymkode: aef7b...aa5

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi er ferdige med nattevåk, barnevogn og barnehage, og kjenner at det er herlig med store unger som er selvstendige. Samtidig har mannen fortalt at han ønsker ett barn til før han anser flokken som komplett.

Andre i samme situasjon? Var det du eller mannen som la frem ønsket om et nytt barn? Synes dere valget var vanskelig? Hvor gamle er dere?

Vi er på hver side av 40-tallet, så vi blir «eldre foreldre» sammenlignet med da vi fikk de eldste barna.

Anonymkode: aef7b...aa5

Hei. 

Vi er 36 og har barn på 10 og 13. Vet ikke helt hva som gjorde så vi ble enige om å prøve på en til, men vi fant vel bare sammen ut at vi ikke er ferdige med den delen av livet og har alt å tilby en liten en - og etter vi bestemte oss for å virkelig gjøre dette har vi liksom blomstret på nytt! Helt fantastisk følelse! Barna er selvstendige og store og flotte, men vi klarer ikke finne noe negativt ved å få en til annet enn den egentiden man mister, men vi føler vi får så utrolig mye mer igjen ved å få en til rett og slett!

Om dere føler på dette så bare gjør det! Man angrer aldri på at man fikk en til, men man kan ende opp med å angre på at man lot være tror jeg?

Man er på en helt annen plass i livet, iallfall vi - en bra plass! En ro vi ikke hadde sa vi fikk de andre, og jeg gleder meg så inderlig!

Håper dere finner ut av det:)

Anonymkode: 66f6a...3c9

[AnonymBruker]

Flere? 😊

Anonymkode: aef7b...aa5

[AnonymBruker]

Hadde to barn på 8 og 14 da ønsket om den siste dukket opp. Var veldig ung da jeg fikk de to eldste og var på et bra sted i livet da tanken om den siste kom. Mannen var den som foreslo det, jeg var ikke veldig vanskelig å overtale. Jeg var da 34 og han 40.

Attpåklatten ble født to år senere, da ungene var 10 og 16.

Hun er et fantastisk lite menneske jeg elsker over alt, hun går nå i småtrinnet på barneskolen og de store ungene er begynt voksenlivene sine. 

Men helt ærlig - om jeg kunne skrudd tiden tilbake ville jeg ikke valgt det samme om igjen. Det første året var helt nydelig, med permisjon og god tid til alle, men etterhvert ble det vel mye med baby og krevende tenåringer, full jobb, hus og hytte og hund og mann som jobbet mye. Jeg mistet mye av tenårene til de store, og den lille fikk noen utfordringer som voldet store bekymringer i perioder. I tillegg har jeg hatt barn i grunnskolen i ett strekk i over tjue år, og jeg har mange år igjen. 

Ville selvsagt ikke vært *henne* foruten, men skulle ønske jeg fikk henne åtte-ti år tidligere.

Anonymkode: ae29a...b19