Var ung og dum da jeg fikk første barn, og nå..

[AnonymBruker]

12 år etter er jeg gravid. Voksen, i et godt forhold og alt det der..

Med førstemann så var jeg en hormonell ung «dame» som hadde lært veldig lite om livet.. Jeg elsker barnet mitt over alt på denne jord, men har en så ekstrem dårlig samvittighet fordi jeg vet at dette nye barnet vil få det ganske annerledes iform av stabilitet og voksne trygge foreldre med ressurser. 

Og det føles som hjertet skal revne om mitt eldste barn skal kjenne på at muligens h*n ikke føler seg nok verdsatt siden det ble såpass annerledes..

Eldstemann er et skoleflink, populær og veldig åpent barn som ikke er redd for å diskutere pubertet, følelser osv osv. 

Dette er også noe som har holdt meg fra å få flere barn. For jeg vil ikke skape noe vondt hos barnet jeg allerede har. 

Så spiren jeg har i magen (og ikke fortalt om enda) var ikke planlagt, men kjenner nå på er veldig savnet.

Skal også sies at et småsøsken er høyest på alle ønskelister, og at de som vet om graviditeten uttrykker dette at «nå blir **** glad»

Er ekstremt mye hormoner i kroppen min nå, og jeg føler meg usammenhengende og litt sånn utenpåkroppenopplevelser hele tiden.

Har snakket med samboer om dette og blir godt møtt, men det er noe med det å bare få «pøst ut» helt anonym til mennesker som er helt upartiske..

 

Anonymkode: 5d1aa...1f3

[AnonymBruker]

Det her ville jeg faktisk ikke tenkt på en gang. Bare gjør en så god jobb som mulig med yngste og dersom eldste en dag spør hvorfor du gjør ting annerledes med yngste enn da h*n var liten så forklarer du det som det er: Du var ung da du fikk h*n og med alderen har du lært en ting eller to, også snakker dere litt rundt barndommen til eldste. 

Mest sannsynlig er ikke dette noe eldste kommer til å merke seg en gang. H*n vet jo hvordan du er som mamma nå, og tror vel ikke at du kommer til å endre deg tilbake bare fordi du har fått en ny baby. 

Anonymkode: 9ae53...72a

[Nerine_]

Tilnærmet alle mødre kjenner på følelsen av at de har "mer å tilby" barn nummer to osv. Ikke nødvendigvis bare pga alder, men fordi man har vokst på erfaringer og opplevelser. Alle er nybegynnere når de får første barnet. 

Endret 18. mai 2019 av Nerine_

[AnonymBruker]

Sånn vil det nok alltid være litt tenker jeg.. mine foreldre var unge da de fikk meg og søsteren min, også kom lillebror nesten 12 år senere. Livet dems var helt annerledes økonomisk og de var mer voksne. Dette har jeg aldri tenkt noe på og lillebror er høyt elsket av alle idag. Vi får jo like mye kjærlighet av foreldrene våre og kanskje får vi hjelp med økonomien en måned, mens han får ny sykkel. Vi er på forskjellige steder i livet siden han er noen år yngre. Tenker aldri på dette og det syns jeg ikke du skal heller❤️ Barnet ditt kommer sikkert til å glede seg stort til å få søsken❤️

Anonymkode: 915da...b53

[AnonymBruker]

Uansett alder blir jo nr 1 litt «forsøkskanin». Man er helt ny, nervøs og mange vet ikke noe særlig om babyer eller barn. Veien blir til mens man går. Med nr 2 er man både mer moden og erfaren, og tryggere i rollen  Dette er jo helt vanlig og går helt fint for de fleste!

Anonymkode: 2e049...8ba

[AnonymBruker]

Så gode dere er! Alle som har svart ❤️

Vil jo at dette skal bli preget av glede og ikke kveles av en selvmedliden mor som angrer på sine tidligere «synder» Det gjør jo alt bare verre for de rundt meg uansett.  

Gråt da jeg skrev innlegget, og etter å ha lest deres svar så gråt jeg litt til. Så er mye hormoner som herjer tydeligvis 🙊😂 

Setter så pris på refleksjonene deres 🙌

TS

Anonymkode: 5d1aa...1f3

[kaleidoskop]

Mamma kom til meg i voksen alder og ba om unnskyldning for at hun hadde gjort sånn og sånn i barndommen min. Dette var jeg ikke klar over eller hadde tenkt over. Jeg hadde en toppers barndom. Så ikke tenk så mye på det, du har sikkert gjort andre supre ting 😊

[AnonymBruker]

Som eldste søsken til ei som kom 11 år etter, så kan jeg si at jeg kjenner veldig på forskjellen. Min lillesøster er veldig bortskjemt og får alt hun peker på, samt ukepenger, selvfølge fordi mine foreldre har mye bedre økonomi i dag, men kjenner på en form for sjalusi selv om. Men! Dette er ikke min søsters feil, unner henne dette. Det er mine foreldre som gjør feilen, nå som de har så mye bedre økonomi og alt er på stell, så kunne det godt ha dryppet litt på en mindre velstående student - om det så hadde vært en pose med brød, melk og ost.

Så nyt det nye barnet, bare ikke forskjellsbehandl fra nå

 

Anonymkode: 2fb77...bb4

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som eldste søsken til ei som kom 11 år etter, så kan jeg si at jeg kjenner veldig på forskjellen. Min lillesøster er veldig bortskjemt og får alt hun peker på, samt ukepenger, selvfølge fordi mine foreldre har mye bedre økonomi i dag, men kjenner på en form for sjalusi selv om. Men! Dette er ikke min søsters feil, unner henne dette. Det er mine foreldre som gjør feilen, nå som de har så mye bedre økonomi og alt er på stell, så kunne det godt ha dryppet litt på en mindre velstående student - om det så hadde vært en pose med brød, melk og ost.

Så nyt det nye barnet, bare ikke forskjellsbehandl fra nå

 

Anonymkode: 2fb77...bb4

Det er absolutt ikke greit.. 

Og virkelig viktig å ha i bakhodet. 

Jeg har et søsken, og vi to unner hverandre alt i verden å kunne ikke brydd oss mindre om den andre fikk mer. 

Men min mor har to søsken og de tre er så eitrende sjalu på hverandre at de teller kroner og ører.

Så det er helt klart noe en skal være bevisst på. 

For søsken er verdifullt, og det er veldig fint å lese at du unner din søster, men der igjen så har hun fått noen veldig dårlige egenskaper som ikke lønner seg i det lange løp. Kjenner ikke foreldrene dine, men jeg syns det er sløvt å gi etter for barnet på alt.

Morsomt at du sier dette med «å dryppe på en student» 

Akkurat det sa nettopp mamma. At det er så rart at barn blir overøst med gaver og penger, det er da de i etableringsfasen som er i nøden og trenger støtte. 

Så i mitt stille sinn så håper jeg hennes syn har rubbet over litt på meg  

TS

Anonymkode: 5d1aa...1f3

[AnonymBruker]

Gratulerer med graviditeten ❤️❤️ 

Jeg er eldste av to barn. En lang periode var mine foreldre ekstremt fattige da jeg vokste opp. Så fattige at de ikke hadde råd til nok mat engang. Jeg var veldig liten og hadde ønsket meg et par sko i to år før de hadde klart å spare opp nok penger. De snakker ofte om hvor vondt det var at jeg spurte etter nye sko, klær osv og de ikke kunne gi meg det. Lilkesøster kom 7 år senere da alt var på stell. Når de nå forteller samme ting som du føler og hvordan de føler de sviktet meg, kjenner jeg ikke meg igjen i noe av det. 

Jeg husker jeg fikk de skoene jeg hadde ønsket meg. Jeg husker hvordan vi satte opp laken som telt i stuen og lekte der, eller at mamma alltid lagde min yndlingsmat når enn jeg ønsket. Jeg husker alle gåturene til byen der pappa sa «kun prinsesser klarer hele veien» (vet nå de ikke hadde råd til bussen), eller turene ved sjøen da vi fisket og grillet dem rett etterpå. Dette er få av mange sånne herlige minner. 

Jeg har aldri kjent på forskjell eller følelse av å være mindre elsket eller verdsatt selv om jeg vokste opp uten en eneste leke mens lillesøster badet i leker omtrent. Jeg fikk jo all tiden og oppmerksomheten deres. 

Anonymkode: 540ee...973

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

12 år etter er jeg gravid. Voksen, i et godt forhold og alt det der..

Med førstemann så var jeg en hormonell ung «dame» som hadde lært veldig lite om livet.. Jeg elsker barnet mitt over alt på denne jord, men har en så ekstrem dårlig samvittighet fordi jeg vet at dette nye barnet vil få det ganske annerledes iform av stabilitet og voksne trygge foreldre med ressurser. 

Og det føles som hjertet skal revne om mitt eldste barn skal kjenne på at muligens h*n ikke føler seg nok verdsatt siden det ble såpass annerledes..

Eldstemann er et skoleflink, populær og veldig åpent barn som ikke er redd for å diskutere pubertet, følelser osv osv. 

Dette er også noe som har holdt meg fra å få flere barn. For jeg vil ikke skape noe vondt hos barnet jeg allerede har. 

Så spiren jeg har i magen (og ikke fortalt om enda) var ikke planlagt, men kjenner nå på er veldig savnet.

Skal også sies at et småsøsken er høyest på alle ønskelister, og at de som vet om graviditeten uttrykker dette at «nå blir **** glad»

Er ekstremt mye hormoner i kroppen min nå, og jeg føler meg usammenhengende og litt sånn utenpåkroppenopplevelser hele tiden.

Har snakket med samboer om dette og blir godt møtt, men det er noe med det å bare få «pøst ut» helt anonym til mennesker som er helt upartiske..

 

Anonymkode: 5d1aa...1f3

Det høres ut som om du har gjort en veldig god jobb første gang. Gratulerer med graviditeten. ❤️

Anonymkode: 333b1...5f1

[Gjest Solkremen]

Vi mødre får virkelig dårlig samvittighet for alt, og stort sett er det helt ufortjent, sånn som i ditt tilfellet  Høres ut som om førstemann har hatt en fin oppvekst, og et småsøsken blir nok bare en berikelse  Gratulerer med graviditeten 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Gratulerer med graviditeten ❤️❤️ 

Jeg er eldste av to barn. En lang periode var mine foreldre ekstremt fattige da jeg vokste opp. Så fattige at de ikke hadde råd til nok mat engang. Jeg var veldig liten og hadde ønsket meg et par sko i to år før de hadde klart å spare opp nok penger. De snakker ofte om hvor vondt det var at jeg spurte etter nye sko, klær osv og de ikke kunne gi meg det. Lilkesøster kom 7 år senere da alt var på stell. Når de nå forteller samme ting som du føler og hvordan de føler de sviktet meg, kjenner jeg ikke meg igjen i noe av det. 

Jeg husker jeg fikk de skoene jeg hadde ønsket meg. Jeg husker hvordan vi satte opp laken som telt i stuen og lekte der, eller at mamma alltid lagde min yndlingsmat når enn jeg ønsket. Jeg husker alle gåturene til byen der pappa sa «kun prinsesser klarer hele veien» (vet nå de ikke hadde råd til bussen), eller turene ved sjøen da vi fisket og grillet dem rett etterpå. Dette er få av mange sånne herlige minner. 

Jeg har aldri kjent på forskjell eller følelse av å være mindre elsket eller verdsatt selv om jeg vokste opp uten en eneste leke mens lillesøster badet i leker omtrent. Jeg fikk jo all tiden og oppmerksomheten deres. 

Anonymkode: 540ee...973

Dette fikk meg til å bli helt enormt varm langt inni hjerterota. Det må gjøre så vondt å kjenne på følelsen at man ikke har nok når man har barn som spør om ting og dette innlegget ditt viser at det er kjærligheten som er viktigst. Og å få det å ikke ha råd til bussen til å bli en spennende utfordring viser meg hvor flinke de var til å skåne deg fra bekymringene de satt med. Jeg er sikker på at det har formet deg til et flott menneske i dag! 

Anonymkode: fd903...245

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Som eldste søsken til ei som kom 11 år etter, så kan jeg si at jeg kjenner veldig på forskjellen. Min lillesøster er veldig bortskjemt og får alt hun peker på, samt ukepenger, selvfølge fordi mine foreldre har mye bedre økonomi i dag, men kjenner på en form for sjalusi selv om. Men! Dette er ikke min søsters feil, unner henne dette. Det er mine foreldre som gjør feilen, nå som de har så mye bedre økonomi og alt er på stell, så kunne det godt ha dryppet litt på en mindre velstående student - om det så hadde vært en pose med brød, melk og ost.

Så nyt det nye barnet, bare ikke forskjellsbehandl fra nå

 

Anonymkode: 2fb77...bb4

Gjelder jo sikkert ikke alle familier, men min minste bror er bortskjemt som fy - samme er min samboers yngste søster. Hos begge oss er aldersforskjellen normal, ikke noe «attpåklatter». Tror kanskje dette er et minstemann-syndrom  

Anonymkode: 2e049...8ba

[AnonymBruker]

Det er dette som er KG på sitt beste. Gode rause mennesker 🙏

Tusen takk for gratulasjoner. Skal bli godt å bli mamma som voksen kjenner jeg. Tålmodigheten og roen er mer på plass  

Skal på tidlig UL å overraske med bilde og kanskje et plagg..

Det som var litt vittig at i går så tok h*n på sånn «babyfails» på YouTube å så på søsken som skulle overraskes og da sa h*n «om du er/blir gravid så MÅ du gjøre en stor greie ut av det» 😂😂

TS

Anonymkode: 5d1aa...1f3

[AnonymBruker]

På 18.5.2019 den 12.06, AnonymBruker skrev:

Dette fikk meg til å bli helt enormt varm langt inni hjerterota. Det må gjøre så vondt å kjenne på følelsen at man ikke har nok når man har barn som spør om ting og dette innlegget ditt viser at det er kjærligheten som er viktigst. Og å få det å ikke ha råd til bussen til å bli en spennende utfordring viser meg hvor flinke de var til å skåne deg fra bekymringene de satt med. Jeg er sikker på at det har formet deg til et flott menneske i dag! 

Anonymkode: fd903...245

Tusen takk! Jeg liker å tro det er derfor jeg ikke er opptatt av materialistiske ting i dag. Jeg verdsetter heller ens tid og selskap. 

Det er absolutt kjærligheten som er viktigst, og alle barn vokst opp i et hjem fylt med kjærlighet husker det fra barndommen, ikke hvilke leker den hadde. Skulle bare ønske flere i dag hadde fokus på mindre leker og stæsj, ipader og telefoner, og heller valgte å være ute og være kreative. Som å gjøre gåturen til byen til en spennende utfordring. Jeg er glad for min barndom. Den har preget hvordan jeg oppdrar mine to, og hva jeg vil de skal ha med seg videre i livet av verdier. 

Anonymkode: 540ee...973

[AnonymBruker]

På 18.5.2019 den 10.07, AnonymBruker skrev:

12 år etter er jeg gravid. Voksen, i et godt forhold og alt det der..

Med førstemann så var jeg en hormonell ung «dame» som hadde lært veldig lite om livet.. Jeg elsker barnet mitt over alt på denne jord, men har en så ekstrem dårlig samvittighet fordi jeg vet at dette nye barnet vil få det ganske annerledes iform av stabilitet og voksne trygge foreldre med ressurser. 

Og det føles som hjertet skal revne om mitt eldste barn skal kjenne på at muligens h*n ikke føler seg nok verdsatt siden det ble såpass annerledes..

Eldstemann er et skoleflink, populær og veldig åpent barn som ikke er redd for å diskutere pubertet, følelser osv osv. 

Dette er også noe som har holdt meg fra å få flere barn. For jeg vil ikke skape noe vondt hos barnet jeg allerede har. 

Så spiren jeg har i magen (og ikke fortalt om enda) var ikke planlagt, men kjenner nå på er veldig savnet.

Skal også sies at et småsøsken er høyest på alle ønskelister, og at de som vet om graviditeten uttrykker dette at «nå blir **** glad»

Er ekstremt mye hormoner i kroppen min nå, og jeg føler meg usammenhengende og litt sånn utenpåkroppenopplevelser hele tiden.

Har snakket med samboer om dette og blir godt møtt, men det er noe med det å bare få «pøst ut» helt anonym til mennesker som er helt upartiske..

 

Anonymkode: 5d1aa...1f3

Det går fint! Du gjorde det beste du kunne når du fikk første, men hadde andre forutsetninger enn i dag. Du gjør det beste du kan nå for din andre samtidig som du gjør ditt beste for å involvere og uttrykke kjærlighet for din første. Dette kan blir en stor berikelse for familien! Så dette høres veldig positivt ut!! 

Anonymkode: a86ba...e4f

[AnonymBruker]

 

Skjønner følelsene dine godt.  Var selv ung og dum når jeg fikk førstemann. Ble gravid 12 år etter med samboer og fikk to tette. Datteren min er nå 14 og har to småsøsken på 2 år og 2 mnd. 

De får en annen oppvekst enn henne. Mer romslig økonomi og foreldre som kanskje er litt mer erfarne. Men gjort er gjort. Passer veldig på at vi får nok tid sammen. For det er det som er viktig for min tenåring nå. 

Ingenting å angre på. Barna vil få stor glede av hverandre. Synes synes det var veldig godt å få søsken i hus. Jeg tenker at du har mange utfordringer i vente med og så mye godt. Det er ikke lett å sjonglere med et stort og et lite barn mtp forskjellige behov. Minsten kommer veldig i fokus nå og det er veldig mye forandringer som skjer fra 12-14 år. Prøv å heng med på det så godt du greier 😊

Anonymkode: 1cad2...04a

[AnonymBruker]

Jeg vet mine foreldre har hatt dårlig samvittighet fordi de hadde mye bedre økonomi da de fikk min bror enn da jeg var liten. Jeg har aldri noen sinne tenkt på det. 

Selv har jeg kjent på dårlig samvittighet fordi eldstemann fikk være helt alene med oss mens lillebror må dele oss med storebror.

jeg tror det er foreldres (kanskje spesielt mødres) lodd i livet å alltid finne noe å få dårlig samvittighet for. Jeg ville prøvd alt jeg kunne å legge det bort  

Anonymkode: 37dfa...0b0