Hvordan klarer dere å være glade? Tar innover meg alt vondt

[AnonymBruker]

Synes ikke livet er noe å være glad for i det hele tatt jeg. Jeg legger så vekt på alt som er trist. Tenker at hvorfor skal egentlig jeg være lykkelig?
Hvorfor skal ikke dette skje meg osv? 
Folk forfaller også noe helt ekstremt, nå snakker jeg om alderdom. Får skrekken når jeg ser hvor triste folk blir der de sitter på eldrehjemmet. Mamma har igjen ca 25 år før hun er der selv.. Og da er det jeg som må sitte og være der for henne. Heldigvis har jeg flere søsken. 
Men jeg tenker på de stakkars barn som er alene, hvordan skal de takle å være der for sin forelder? 

Synes også det er så utrolig hva enkelte får til og klarer å få til ut av livet. Men så går for eksmepl slike som jeg og føler jeg er i live bare fordi det hersens hjertet aldri slutter å banke. 

Anonymkode: 39e15...48a

[AnonymBruker]

Noe som hjelper meg, er "gratitude exercises" (google it).

Anonymkode: 05874...9ab

[AnonymBruker]

Folk flest har venner de kan snakke med om ting som er litt tøft. Jeg har en bror som bor i et annet land og kommer til å ringe han den gangen moren min havner på på noe hjem. Hun har både demens og Alzheimer i familien og kan se frem til en av dem. Skulle broren min gå bort før det skjer så har jeg egentlig ingen andre. Kanskje venninna mi om hun slutter med amfetamin.

Dette er dog ikke noe jeg tenker så mye på. Ser frem til Alzheimer, demens, diabetes og hjerte og karsykdommer selv som går i arv og i verste fall kan tarmen min bli så dårlig at jeg må få stomipose. Gleder meg (sarkasme). Også var det miljøet da. Peanøtter blir nesten garantert utryddet i min levetid. Kaffe også.. og mest sannsynlig kan vi si farvel til alt sjølivet også om en 30-40 års tid. Ordentlig optimist her ja... og så var det vaksinemotstanderene da... men jeg skal ikke spore helt av for livet er ikke bare elendighet og depresjon.

Du må se på de små gledene. Tenk hvor glad hunden/katten finner når du kommer hjem. Hvor viktig du er for dem. Jeg har en katt som mener jeg er universets viktigeste person. Samboeren/kona/gubben.. og alle de morsomme tingene h*n gjør og sier. Samboeren min fortalte meg at han spiller et nytt spill, men det er ikke noe bra.. den eneste grunnen til at han spiller det er måselydene i bakgrunnen. Han er nesten 40 <3. Dette er to eksempler som er så ubetydelige i det store bildet, men for meg så betyr de kjempemye. For min del så er det i alle fall de små tingene som gir de største gledene. Jeg finner selv små gleder i musikk, film, natur, hobby... ganske mye egentlig. Bare jeg gidder å være åpen for det.

Anonymkode: 55316...8dd

[AnonymBruker]

men jeg ser uteliggere, og lurer på hvordan de klarer å overleve. hvorfor ble de uteliggere?

Jeg tenker på folk som må rømme hjemmet sitt fra krig, de må finne seg i å bli bosatt på et fremmed sted der folk dømmer dem, det er en annen kultur. De får kanskje ikke engang se igjen familien sin, vennene sine. Og så vanskelig som folk er å komme inn på...

Jeg ser på ensomme mennesker. som ikke har NOEN! Og det er ikke bare bare å få nye bekjentskap. Folk er dømmende og ingen oppfyller kravene folk har. ingen er som andre har sett for seg, så alt ender bare med skuffelser. 

Folk får sykdommer. Folk rekker å bli kanskje 25, men så får de ett eller annet som gjør at de blir pleietrengende. jeg tenker på hvor bittert det må være! Ingen som gidder å besøke deg eller noen ting..kanskje familien din men...Hvorfor skal man leve når man bare skal sitte i en stol på et rom, eller ligge?

Føler livet bare deler ut ulykkeskort til alle, bare at noen får værre enn andre. 

Anonymkode: 39e15...48a

[AnonymBruker]

Hjelper meg å finne glede i små ting i hverdagen. Gjøre ting jeg liker. Som f.eks å dusje. Høre på musikk. Gå ute eller sykle ute og få frisk luft i ansiktet. Eller konsert, museum? Det er ikke sikkert du liker samme tingene. Men noe må du jo like, som ikke er mat. Og når du føler deg nedfor, er det på tida med «påfyll» av små gleder. 

Anonymkode: ec19a...965

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hjelper meg å finne glede i små ting i hverdagen. Gjøre ting jeg liker. Som f.eks å dusje. Høre på musikk. Gå ute eller sykle ute og få frisk luft i ansiktet. Eller konsert, museum? Det er ikke sikkert du liker samme tingene. Men noe må du jo like, som ikke er mat. Og når du føler deg nedfor, er det på tida med «påfyll» av små gleder. 

Anonymkode: ec19a...965

Noen ganger hjelper det ikke med små gleder, ikke når alt bare går i reprise.
Jeg oppfyller ikke kravene til ei på min alder og er nok veldig uinteressant. 
I min alder er man interessant om man har barn. Hva skal verden med meg liksom når jeg går her barnløs?
Jeg føler meg ikke engang voksen. Jeg har aldri hatt kjæreste. 

Anonymkode: 39e15...48a

[AnonymBruker]

En hustavle

Det er en lykke i livet
som ikke kan vendes til lede
Det at du gleder en annen
det er den eneste glede

Det er en sorg i verden
som ingen tårer kan lette
Den at det var forsent
da du skjønte dette

Ingen kan resten av tiden
stå ved en grav og klage
Døgnet har mange timer-
året har mange dage.

Arnulf Øverland

Anonymkode: 53220...d4e

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Noen ganger hjelper det ikke med små gleder, ikke når alt bare går i reprise.
Jeg oppfyller ikke kravene til ei på min alder og er nok veldig uinteressant. 
I min alder er man interessant om man har barn. Hva skal verden med meg liksom når jeg går her barnløs?
Jeg føler meg ikke engang voksen. Jeg har aldri hatt kjæreste. 

Anonymkode: 39e15...48a

Hvor gammel er du? Bor du nært Hamar så kunne vi kanskje truffet hverandre. Tenker at du har behov for å snakke med noen.

Man må ikke ha barn for å se de små gleder i livet. Og du er ikke ubrukelig fordi at du ikke har barn.

Anonymkode: 55316...8dd